Rt-1987-242
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-02-05 |
| Publisert: | Rt-1987-242 (48-87) |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse, Midlertidig forføyning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 57 K/1987, jnr. 255/1986 |
| Parter: | Terje Hansen (advokat Gunnar Nerdrum) mot Agnar Romset (advokat Børre Sørdal) |
| Forfatter: | Christiansen, Aasland, Philipson |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §262, Tvistemålsloven (1915) §402, §404 |
Agnar Romset og Terje Hansen dannet i februar 1985 firmaet "King Fisher" som skulle produsere en juksamaskin som Hansen hadde laget elektronikken til. Det oppstod uenighet mellom partene, og ved prosesskriv 2 mai 1986 til Vesterålen namsrett begjærte Agnar Romset midlertidig forføyning overfor Terje Hansen med påstand om at Hansen skulle dømmes til å utlevere til firmaet King Fisher ved Agnar Romset elektronikk-kort og deler tilsvarende produksjonen av ca 50 juksamaskiner.
Etter at det var holdt muntlige forhandlinger om begjæringen, avsa namsretten 9 juni 1986 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge."
Agnar Romset påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett, som 15 oktober 1986 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Terje Hansen dømmes til å utlevere til Agnar Romseth elektronikk-kort og deler tilsvarende produksjon av ca. 50 juksemaskiner.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Saksforholdet går frem av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Terje Hansen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har senere fått prosdessfullmektig, som har utdypet kjæremålserklæringen og sendt ytterligere ett prosesskriv.
Den kjærende part redegjør i prosesskrivene for en rekke faktiske forhold, men er oppmerksom på kjæremålsutvalgets begrensede kompetanse i saken etter tvistemålslovens §404, og anfører i denne sammenheng følgende:
Det foreligger en saksbehandlingsfeil ved at lagmannsretten i dette tilfellet ikke innhentet en uttalelse fra Terje Hansen i anledning Romsets kjæremål til lagmannsretten. Hansen ble oppfordret av namsretten om å gi uttalelse i saken, men lagmannsretten sendte ingen ytterligere oppfordring. Lagmannsretten kan heller ikke sees å ha oppfordret Hansen til å søke juridisk bistand, noe som i dette tilfellet burde vært gjort. Det vises også til tvistemålslovens §402 om adgangen til å innhente nye opplysninger. Lagmannsretten gir i sin kjennelse uttrykk for at det var "omfattende uklarheter" som preget forholdet mellom partene, og retten pliktet å søke bedre avklaring.
Det er også uklart om lagmannsretten har vurdert saken etter tvangsfullbyrdelseslovens §262 nr 1 eller nr 2. Lagmannsrettens formuleringer kan tyde på at retten har hatt for øye alternativ nr 2. Lagmannsrettens kjennelse innebærer at omtvistet materiale blir pålagt utlevert til den ene part til fri benyttelse. Dette vil i realiteten innebære en foregrepet fullbyrdelse av et omtvistet rettsforhold, mens §262 primært skal gi tiltak for å sikre fullbyrdelsen, jfr Rt-1969-1402. Denne kjennelsen er senere modifisert gjennom Rt-1973-767, men på dette punkt plikter lagmannsretten å foreta en klargjøring av sin begrunnelse. Det vises til Rt-1981-910, og til Rt-1984-418, som også inneholder synspunkter av interesse.
Lagmannsretten har også funnet at eierforholdet til prokuksjonshetene ikke hindrer utlevering. Også dette må være en uriktig tolking av §262. Oppsigelsen av samarbeidet fra Hansens side er åpenbart berettiget. Han har ikke overdratt produksjonsrettighetene verken til firmaet eller til Agnar Romset, og han vil derfor kunne nekte Romset å produsere maskiner når samarbeidet er opphørt. Hvis Romset skulle få rett til utlevering, vil dette gi Hansen grunnlag for erstatningskrav for uberettiget bruk. Dette kan ikke være i samsvar med §262.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Terje Hansen tilkjennes saksomkostninger for kjæremålet."
Agnar Romset har i tilsvar og i et senere prosesskriv gjort gjeldende at lagmannsretten avgjørelse er riktig. Han gjør rede for en rekke av sakens faktiske omstendigheter.
Det foreligger ingen saksbehandlingsfeil. Hansen fikk på vanlig måte forkynt kjæremålet til lagmannsretten med anmodning om å gi tilsvar. Hansen har øyensynlig ikke sett saken så viktig at han har funnet det formålstjenlig å gi noen uttalelse til lagmannsretten. Det er heller ikke lagmannsrettens oppgave å oppfordre Hansen til å søke juridisk bistand. Agnar Romset har lagt ned slik påstand:
"1. Hålogaland lagmannsretts beslutning i sak nr. 53/86 B stadfestes.
2. Terje Hansen erstatter Agnar Romseth sakens omkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det er her tale om lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er dermed begrenset overensstemmende med tvistemålslovens §404. Kjæremålet er begrunnet med at det foreligger saksbehandlingsfeil og at lagmannsrettens avgjørelse dessuten bygger på en uriktig lovftolkning, jfr. §404 nr 2 og nr 3.
Den kjærende part har anført at lagmannsretten - hensett til de uklarheter som har preget forholdet - burde ha sørget for en uttalelse fra den kjærende part samt oppfordret ham til å søke juridisk bistand. Utvalget finner ikke at det foreligger noen slik saksbehandlingsfeil. Agnar Romsets kjæremålserklæring til lagmannsretten ble forkynt for Terje Hansen 21 juli 1986 med frist for merknader til 25 juli 1986. Lagmannsretten traff sin avgjørelse 15 oktober 1986, uten at Hansen hadde latt høre fra seg. Det gjaldt en sak hvor partene hadde fri rådighet, og etter utvalgets oppfatning kunne det ikke i denne situasjon påligge lagmannsretten å innhente nærmere opplysninger fra Hansen eller oppfordre ham til å søke juridisk bistand.
Utvalget kan heller ikke se at lagmannsretten har bygd på en uriktig lovtolkning. Lagmannsretten har åpenbart basert sin avgjørelse på lovens §262 nr 2, og det foreligger ikke noen uriktig tolkning av denne bestemmelse. Ved midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelseslovens §262 nr 2 er det ikke noe i veien for at forføyningen faller sammen med saksøkerens påståtte krav i det omtvistede rettsforhold, jfr. avgjørelsen i Rt-1973-767. Lagmannsrettens bedømmelse av kontraktsforholdet mellom partene kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet må etter dette forkastes og utvalget finner at kjæremotparten må tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Omkostningsbeløpet settes til 1 500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Terje Hansen til Agnar Romset 1 500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.