Rt-1987-350
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1987-03-18 |
| Publisert: | Rt-1987-350 (75-87) |
| Stikkord: | Promillekjøring og fartsoverskridelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 32/1987, Snr 26/1987 |
| Parter: | kst statsadvokat Trond Mangseth aktor mot A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen) |
| Forfatter: | Langvand, Halvorsen, Røstad, Endresen, Justitiarius Sandene |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §52, §63, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, §5, §53, §54 |
Dommer Langvand: Asker og Bærum forhørsrett avsa 9 januar 1987 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1965, dømmes for forseelse mot vegtrafikkl. §22, 1. ledd jfr. §31, 1. ledd og mot samme lovs §5, 1. ledd jfr. §31, 1. ledd, smh. med strl. §63, 2. ledd til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av forhørsrettens dom.
Domfelte har påanket dommen på grunn av straffutmålingen, idet han gjør gjeldende at straffen burde ha vært gjort betinget.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge ved at fengselsstraffen gjøres betinget, men med tillegg av en ubetinget bot.
Domfelte ble fredag 26 september 1986 om morgenen under kjøring på E 18 i retning mot Asker, stoppet av politiet etter at det ved fartsmåling var konstatert at han hadde kjørt med en hastighet av 121,7 km/t. Fartsgrensen på denne vegstrekning er 90 km/t. Da det luktet alkohol av domfelte, ble han etter alkotest fremstilt til blodprøve. Prøven, som ble tatt 50 minutter etter kjøringen, viste 0,46 promille etter fradrag av sikkerhetsmargin på 0,10. Domfelte har forklart at han i løpet av kvelden før kjøringen hadde drukket anslagsvis 7-8 halvflasker pils inntil han gikk til sengs ved 23-tiden. Etter domspremissene har domfelte ikke vært klar over at han var alkoholpåvirket under kjøringen. Han har her vist uaktsomhet, men jeg finner på bakgrunn av saksforholdet at uaktsomheten ikke er særlig grov. På dette grunnlag kan det være berettiget å gi betinget dom. Domfeltes fartsoverskridelse bør under de foreliggende omstendigheter ikke være til hinder for dette. Som nevnt mener jeg at det da i tillegg bør idømmes en bot, som passende kan passende kan settes til kr 3 000.
Forhørsretten har etter min mening uriktig satt fengselsstraffen til 21 dager. Jeg må legge til grunn at laveste fengselsstraff ved overtredelse av vegtrafikklovens §22 er 21 dager, jf avgjørelse i Rt-1986-660. Ved konkurrens vil fengselsstraff fastsatt i medhold av straffelovens §63 annet ledd - uten samtidig bøtestraff - ikke kunne settes lavere enn 22 dager.
Jeg finner at det her bør formes en ny konklusjon, og stemmer for denne dom:
1. A, født xx.xx.1965, dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31 første og annet ledd, jf §22 første ledd og §5 første ledd, alt sammenholdt med straffelovens §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 22 - tjueto - dager.
2. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffelovens §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
3. A dømmes til en ubetinget bot på 3 000 - tre tusen - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager, jf straffelovens §52 nr 3.