Rt-1987-531
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-04-09 |
| Publisert: | Rt-1987-531 (144-87) |
| Stikkord: | Verneting |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 146 K/1987, jnr. 56/1987 |
| Parter: | Håkull A/S (advokat Jan-Fredrik Rafen) mot A/S Apothekernes Laboratorium for Specialpræparater (advokat Jon Ivar Austad) |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Michelsen, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §36, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §404 |
A/S Apothekernes Laboratorium for Specialpræparater reiste ved stevning 18 mars 1986 til Oslo byrett søksmål mot 1 Håkull A/S og 2 Yangming Marine Transport Corporation, Taiwan med krav om betaling av 113 000 kroner med renter og saksomkostninger. Søksmålet mot saksøkte nr 2 er senere frafalt. Kravet gjelder erstatning for utgifter saksøkeren hevder å være påført på grunn av feil gjort av saksøkte i forbindelse med et transportoppdrag. En container med varer fra saksøkeren til et firma i Japan ble feilsendt, med den følge at saksøkeren fikk utgifter til flyfrakt av et nytt vareparti til kjøperen.
Håkull A/S krevde saken avvist fra Oslo byrett under henvisning til at søksmålet ifølge punkt 29 i det konnossement som var utstedt for transporten, måtte reises ved "the high court in London", og saken avgjøres etter engelsk rett.
Oslo byrett avsa 19 november 1986 kjennelse med slik slutning:
"1. Sak nr 629/86-X-25 avvises fra Oslo byrett.
2. A/S Apothekernes Laboratorium for Specialpræparater dømmes til å betale kr. 3.000,- tretusenkroner - til Håkull A/S og Yangming Marine Transport Corporation innen 2 -to- uker fra denne kjennelse blir forkynt."
Byretten la til grunn at den feilen som ble begått skjedde ved utferdigelsen av konnossementet og at saksøkeren var kjent med konnossementets standard transportvilkår fra tidligere transporter. Retten fant etter dette at klausul 29 i konnossementet måtte legges til grunn, og saken avvises fra byretten.
A/S Apothekernes Laboratorium for Specialpræparater påkjærte byrettens avgjørelse til Eidsivating lagmannsrett, som 10 februar 1987 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Sak nr. 629/86 - X - 25 for Oslo byrett blir å fremme for så vidt søksmålet er rettet mot Håkull A/S.
2. Spørsmålet om saksomkostninger for byretten og lagmannsretten utstår."
Etter lagmannsrettens mening tok byretten, når den hadde funnet at feilen skjedde "ved utferdigelsen av konnossementet, altså etter at varen var overtatt til sjøverts befraktning", for så vidt standpunkt til det påberopte erstatningsgrunnlaget i realiteten. Dette hadde byretten ikke adgang til. Ved avgjørelsen av spørsmålet om en sak skal fremmes eller ikke er det som hovedregel saksøkerens pretensjoner som det skal bygges på. Når saksøkeren pretenderte å ha et erstatningskrav uten tilknytning til konnossementsbestemmelsene, skulle saken etter lagmannsrettens oppfatning vært fremmet av byretten til realitetsavgjørelse. Hvis søksmålet ikke førte fram, ville avgjørelsen måtte gå ut på frifinnelse av Håkull A/S, ikke på at saken avvises.
Saksforholdet for øvrig går fram av byrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Håkull A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennnelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Selskapet er ikke uenig i den hovedregelen som oppstilles av lagmannsretten om at det er saksøkerens pretensjoner om søksmålsbetingelsenes innhold retten skal bygge på. Imidlertid må retten underkaste saksøkerens pretensjoner en prøvelse og avvise søksmålet dersom pretensjonene ikke holder stikk. Byretten har foretatt en slik prøvelse og kommet til at saken må avvises på grunn av jurisdiksjonsklausulen i konnossementet. Det er ikke riktig når lagmannsretten sier at byretten tok realitetsstandpunkt til det erstatningsgrunnlaget som var påberopt. Byretten har ikke tatt standpunkt til ansvar eller ikke, men kun at et ansvar må bedømmes ut fra konnossementets regler, og at byretten ikke har kompetanse til dette. Det er uriktig rettsanvendelse når lagmannsretten ikke foretar noen etterprøvelse av saksøkerens pretensjoner.
Saksøkeren hevder at et mulig ansvar for Håkull A/S skal avgjøres etter "vanlige erstatningsrettslige regler", jfr kjæremålserklæringen til lagmannsretten. Det må her siktes til ulovfestede regler i den spesielle obligasjonsrett. Håkull A/S er ikke uenig i at et mulig ansvar må avgjøres etter kontraktsrettslige regler, men hevder at konnossementet er den kontrakt som dekker transporten, såvel fortransporten som sjøveistransporten, og at konnossementets standardvilkår er bindende for saksøkeren som kjente dem fra tidligere. Ved avgjørelsen av dette subsumsjonsspørsmålet hva angår erstatningsgrunnlaget, står den dømmende rett overfor et enten/eller; det samme enten/eller som må avgjøres for jurisdiksjonsspørsmålets del. Domstolen må her foreta en konkret prøvelse. Når det gjelder anførslene i favør av at det må være konnossementet som er grunnlaget for eventuelt ansvar, gjør Håkull A/S gjeldende de samme anførslene som for byretten og lagmannsretten. Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"Oslo byretts kjennelse i sak nr. 629/86-X-25 stadfestes og Håkull A/S tilkjennes saksomkostninger for Lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
A/S Apothekernes Laboratorium for Specialpræparater har ikke bemerkninger til kjæremålet ut over det som er anført tidligere, og har lagt ned slik påstand:
"1. Sak nr. 629/86-X-25 for Oslo byrett blir å fremme for så vidt søksmålet er rettet mot Håkull A/S.
2. A/S Apothekernes Laboratorium for Specialpræparater tilkjennes saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålsutvalget skal i den foreliggende sak ta standpunkt til lagmannsrettens lovtolking etter reglene i tvistemålslovens §404 nr. 3. Kjæremålet er rettet mot lagmannsrettens tolking av domstollovens §36.
Lagmannsretten har i kjennelsen uttalt at "Ved avgjørelsen av spørsmålet om en sak skal fremmes eller ikke er det som hovedregel saksøkerens pretensjoner det skal bygges på. Når derfor AL pretenderer å ha et erstatningskrav overfor Håkull A/S uten tilknytning til konnossementsbestemmelsene, skulle saken av byretten ha vært fremmet til realitetsavgjørelse." Kjæremålsutvalget finner at dette bygger på en uriktig forståelse av reglene i domstollovens §36. Retten skal, når den tar stilling til sin kompetanse, ikke bare holde seg til saksøkerens pretensjoner, men må ta standpunkt til de faktiske forhold i saken i den utstrekning det er nødvendig for å avgjøre spørsmålet. Man viser til avgjørelsen i Rt-1964-376.
Kjæremålsutvalget finner etter dette at lagmannsrettens kjennelse må oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten.
Den kjærende part har påstått seg tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålsutvalget finner at kravet må tas til følge for så vidt gjelder behandlingen for kjæremålsutvalget, tvistemålslovens §180 annet ledd jfr §172 første ledd, og setter beløpet til kr 1 000. Avgjørelsen av spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten bør utstå.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 10 februar 1987 oppheves, og saken hjemvises til ny behandling ved lagmannsretten.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A/S Apothekernes Laboratorium for Spesialpræparater til Håkull A/S 1 000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
3. Avgjørelsen av spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten utstår. *****