Rt-1987-98
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1987-01-13 |
| Publisert: | Rt-1987-98 (19-87) |
| Stikkord: | Arbeidsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 10K/1987 |
| Parter: | Håkon Sverre Høst (adv. Harald Stabell) mot 1. Norsk Arbeidsgiverforening og 2. A/S Vinmonopolet (advokat Erik C. Aagaard). |
| Forfatter: | Christiansen, Aasland, Philipson |
| Lovhenvisninger: | Arbeidstvistloven (1927) §26, Arbeidsmiljøloven (1977) §61, §62, §63, §64, §65, §66, Tvistemålsloven (1915) §369, §373, §17, §8, §9, LOV-1966-06-10-8, §57, §58, §59, §60, §67 |
Håkon Sverre Høst, som var fast ansatt som arbeider ved A/S Vinmonopolet og hovedtillitsvalgt for A/S Vinmonopolets Arbeiderforening, tilsluttet Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, ble 8. september 1986 meddelt en skriftlig advarsel for forhold i tjenesten, og ble samtidig meddelt at han var forflyttet fra sin arbeidsplass på tapperiet til bedriftens materiallager. Da Håkon Sverre Høst ikke etterkom forflytningen, ble han 3. oktober 1986 meddelt avskjed fra sin stilling i A/S Vinmonopolet.
Gyldigheten av forflytningen og avskjeden ble brakt inn for Arbeidsretten ved stevninger av henholdsvis 26. september og 3. oktober 1986, og sakene fikk for Arbeidsretten saksnumrene 20/1986 og 21/1986. I den første stevningen var som saksøkere oppført: 1) Landsorganisasjonen i Norge, 2) Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. I stevningen i avskjedssaken var Håkon Sverre Høst oppført som saksøker nr. 3 ved siden av de foran nevnte. Norsk Arbeidsgiverforening og A/S Vinmonopolet A/S var i begge stevninger oppført som saksøkt.
Arbeidsretten forente sakene til felles forhandling og avgjørelse, og avsa 31. oktober 1986 dom med slik domsslutning:
"I sak nr. 20/1986:
De saksøkte frifinnes.
I sak nr. 21/1986:
De saksøkte frifinnes."
Om saksforholdet og anførslene for Arbeidsretten vises til dommen.
I intimasjonen til dommen er partsangivelsen den samme som i stevningene.
Håkon Sverre Høst innga 28. november 1986 ved advokat Harald Stabell ankeerklæring til Høyesterett over dommen. Han krevde også under henvisning til aml. §66 nr. 3 kjennelse for at han skal stå i stillingen inntil saken er rettskraftig avgjort. Som ankemotparter er - etter rettelse av ankeerklæringen - oppført Norsk Arbeidsgiverforening og A/S Vinmonopolet. Det er i anken opplyst at Håkon Sverre Høst også har brakt saken inn for Oslo byrett med påstand om at avskjeden skal kjennes ugyldig.
Høst hevder prinsipalt at Arbeidsrettens dom må oppheves i henhold til arbeidstvistloven §26 nr. 4, annet punktum, idet Arbeidsretten gikk utenfor sin kompetanse ved å anse ham som part i saken. I henhold til arbeidstvistloven §8 er det bare overordnede fagforeninger som har søksmålsrett overfor Arbeidsretten. Bestemmelsen må forstås slik at et medlem ikke har søksmålskompetanse og ikke kan være part i en slik sak. Arbeidstvistloven §9 annet ledd om utvidet rettskraft kommer ikke til anvendelse, idet Arbeidsretten ikke har fastslått en bestemt forståelse av en tariffavtale slik at denne forståelsen også gjelder for enhver arbeidsavtale som er bygd på tariffavtalen.
Subsidiært anker Høst over realiteten i Arbeidsrettens dom. Etter hans mening må Høyesterett kunne overprøve Arbeidsrettens avgjørelse til tross for bestemmelsen i arbeidstvistloven §26 nr. 4 første punktum om at Arbeidsrettens dommer er endelige. Det er blant annet vist til uttalelser i Høyesteretts avgjørelse i Rt-1980-52. Det forhold at LO reiste sak for Arbeidsretten, kan ikke medføre at Håkon Sverre Høst blir avskåret fra ankeadgang og avspist med instansbehandling av sin sak. Da LO reiste sak for Arbeidsretten, ble Høst ikke spurt om hvilken rettslig vei han ønsket å gå. Han hadde ingen innsigelser mot at LO fremmet saken for Arbeidsretten. Dette medfører imidlertid ikke at Høst selv gjorde et valg med hensyn til hvilken prosessordning han ville bruke. Det kan ikke forventes at en arbeidstaker, heller ikke en tillitsvalgt, er kjent med de vanskelige prosessuelle spørsmålene som kan oppstå.
Høst har i anken nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
1. Arbeidsrettens dom i sak nr. 21/1986 oppheves i forhold til saksøker nr. 3, Håkon Sverre Høst.
Subsidiært:
2. Avskjeden av 3.10.1986 kjennes ugyldig.
3. A/S Vinmonopolet A/S betaler erstatning til A, fastsatt etter rettens skjønn. - - - "
I brev av 29. november 1986 til advokat Stabell pekte Arbeidsrettens formann under henvisning til tvistemålsloven §369 første punktum annet alternativ på spørsmålet om Høst kunne anses for å ha vært part i saken for Arbeidsretten. Det heter i brevet blant annet:
"Arbeidsrettens dom 31. oktober 1986 gjelder både sak nr. 20/1986 og sak nr. 21/1986. Begge saker ble anlagt for Arbeidsretten som tariffsaker av Landsorganisasjonen i Norge, i medhold av §6-11 i hovedavtalen for 1986-89 mellom Landsorganisasjonen i Norge og Norsk Arbeidsgiverforening. I stevningene i de to sakene førte Landsorganisasjonen i Norge opp Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund som "saksøker nr. 2" i begge saker, og Håkon Sverre Høst som "saksøker nr. 3" i sak nr. 21/1986.
Det er - også etter endringen av arbeidstvistlovens §8 ved lov av 10 juni 1966 nr. 8 - alminnelig praksis at den søksmålskompetente organisasjon i en tariffsak i stevningen til Arbeidsretten tar det aktuelle medlemsforbund med i sin saksøkerangivelse. I saker som konkret berører enkeltmedlemmer (arbeidstagere) i vedkommende forbund, forekommer det også at den søksmålskompetente part fører opp dette/disse medlem(mer) i sin saksøkerangivelse. På det siste punkt er imidlertid praksis varierende. Jeg viser forsåvidt til ARD-1985-132 og Arbeidsrettens dommer 15. mars 1986 og 21. november 1986. - - -
Uansett hvilken form som har vært benyttet forsåvidt, har dette ikke vært tillagt betydning for søksmålskompetanse og partsstatus, på grunn av bestemmelsene i arbeidstvistloven §8 første ledd. Representanter for vedkommende medlemsforbund, og eventuelt enkeltmedlemmer, kan imidlertid møte og opptre i Arbeidsretten som representanter for den søksmålskompetente part i samsvar med arbeidstvistloven §17.
Ved behandlingen av Arbeidsrettens saker nr. 20/1986 og nr. 21/1986 ble Håkon S. Høst gitt anledning til å påhøre hovedforhandlingen i sin helhet og til å gi forklaring, og tilleggsforklaring, forsåvidt på tilsvarende måte som om han hadde vært part, i samsvar med alminnelig praksis i Arbeidsretten ved behandling av saker om oppsigelse eller avskjed av tillitsvalgte etter hovedavtalen LO-NAF §6-11 eller tilsvarende bestemmelser. Høst møtte opp og opptrådte imidlertid ikke som part, men som partsrepresentant, slik det også fremgår av advokat Haakon Skaugs prosesskrift av 16. oktober 1986 - dok. nr. 5 i begge saker - og i samsvar med det som er opplyst i foregående avsnitt. Under henvisning til det jeg ovenfor har gjort oppmerksom på, og til bestemmelsene om begrensning av søksmålskompetanse i arbeidstvistloven §8, finner jeg grunn til å be om Deres uttalelse om hvorvidt den innleverte ankeerklæringen fastholdes som anke med Håkon S. Høst som ankende part....."
Advokat Stabell meddelte i brev av 8. desember 1986 til Arbeidsretten at han ved henvendelse til Norsk Arbeidsgiverforening hadde fått opplyst at foreningens standpunkt var at Arbeidsrettens dom innebar en rettskraftig avgjørelse i forhold til Høst. På denne bakgrunn fant han å måtte fastholde Høsts anke.
Ankemotpartene, Norsk Arbeidsgiverforening og A/S Vinmonopolet, har i anketilsvaret prinsipalt påstått anken avvist, subsidiært at Arbeidsrettens dom stadfestes.
Ankemotpartene peker på at Arbeidsrettens dommer ikke kan påankes uten på det grunnlag at retten har gått utenfor sin domsmyndighet, jfr. arbeidstvistloven §26 nr. 4. Det lå åpenbart innenfor Arbeidsrettens domsmyndighet å ta stilling til den påstand som ble nedlagt fra saksøkernes side i de to sakene som ble reist for Arbeidsretten.
Om Høsts partsstilling viser ankemotpartene til det som er uttalt i brevet av 29. november 1986 fra Arbeidsrettens formann. Hvorvidt Arbeidsrettens dommer er rettskraftige overfor Høst, er et spørsmål som Oslo byrett må ta stilling til i den sak Høst har reist for byretten.
Etter ankemotpartenes oppfatning er det ingen grunn til at Høyesterett skal kunne overprøve Arbeidsrettens avgjørelse uten hensyn til begrensningen i arbeidstvistloven §26 nr. 4. Høst hadde full adgang til å bringe spørsmålet om avskjeden inn for de ordinære domstoler med ankeadgang til lagmannsrett og Høyesterett. Når saken i stedet anlegges for Arbeidsretten med de fordeler dette innebærer i form av rask og endelig avgjørelse i en domstol med spesielt kyndige dommere innenfor saksområdet, må han også ta konsekvensen av dette valg.
Ankemotpartene hevder videre at når Høst etter arbeidstvistloven §8 ikke har selvstendig søksmålskompetanse, kan han heller ikke ha kompetanse til å anke uten sammen med den søksmålskompetente hovedorganisasjon.
Ankemotpartene har i anken nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt: Anken avvises.
Subsidiært: Arbeidsrettens dom stadfestes. - - - "
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det hører under utvalget å avgjøre om anken må avvises, jfr. tvistemålsloven §373 første ledd nr. 1 og annet ledd.
Sakene for Arbeidsretten ble reist i medhold av §6-11 i Hovedavtalen mellom LO og N.A.F. Denne bestemmelsen gjelder "Oppsigelse eller avskjed av tillitsvalgte". Det heter i bestemmelsen at oppsigelse eller avskjed av tillitsvalgt ikke kan skje uten saklig grunn. Videre heter det blant annet:
"De bestemmelser som er gitt i arbeidsmiljøloven §57, §58, §59, §60, §61, §62, §63, §64, §65, §66, §67 om oppsigelser og avskjed får tilsvarende anvendelse, dog således at dersom det av LO gjøres gjeldende at en oppsigelse eller avskjed ikke er saklig begrunnet, skal LO bringe saken direkte inn for Arbeidsretten."
Hovedavtalen §6-11 gir således LO adgang til å angripe oppsigelse/avskjed av en tillitsvalgt gjennom søksmål for Arbeidsretten. På et slikt spørsmål må arbeidstvistloven §8 om søksmål i anledning av en tariffavtale få anvendelse. Det følger av §8 første ledd at den enkelte arbeidstaker ikke kan opptre som saksøker for Arbeidsretten. Høst kunne således ikke i eget navn reise søksmål på grunnlag av bestemmelsen i Hovedavtalen §6-11 eller slutte seg til et slik søksmål som part. Nå ble han likevel oppført som saksøker i stevningen i avskjedssaken, og i intimasjonen til Arbeidsrettens dom, uten at dette medførte noen formell avvisning fra rettens side for så vidt. Høyesteretts kjæremålsutvalg legger imidlertid - overensstemmende med brevet av 29. november 1986 fra Arbeidsrettens formann - til grunn at dette bare skyldtes en noe vekslende praksis når det gjelder partsangivelsen i slike søksmål for Arbeidsretten, og at retten ikke har ansett eller behandlet Høst som part. Når Høst ikke kunne være part og heller ikke er blitt behandlet som part for Arbeidsretten, må det medføre at han ikke kan påanke Arbeidsrettens dom. Anken må således avvises på dette grunnlag.
Utvalget finner det imidlertid nødvendig å tilføye at en sak for Arbeidsretten i henhold til Hovedavtalen §6-11 etter utvalgets oppfatning ikke kan føre til at den tillitsvalgte taper sin adgang til å angripe en avskjed eller oppsigelse for domstolene i eget navn. En arbeidstaker som blir avskjediget eller oppsagt, vil etter arbeidsmiljøloven §61, §62, §63, §64, §65, §66 kunne bringe avskjeden eller oppsigelsen inn for herreds- eller byrett. Hovedavtalen §6-11 tar åpenbart sikte på - i fagorganisasjonens interesse - å etablere et særskilt vern for tillitsvalgte. Det ville være lite akseptabelt om det forhold at Hovedavtalen gir fagorganisasjonen adgang til å bringe søksmål om avskjed eller oppsigelse av en tillitsvalgt inn for Arbeidsretten, skulle medføre at den tillitsvalgte derved tapte sin adgang til for egen del å bringe forholdet inn for herreds- eller byrett. Dette gjelder ikke minst fordi det - iallfall innen rammen av de lovregler vi har om dette i arbeidstvistloven - ikke er adgang til å få overprøvd Arbeidsrettens avgjørelse gjennom anke. At den tillitsvalgte har vært innforstått med at fagorganisasjonen reiste søksmål for Arbeidsretten, kan vanskelig medføre at han har avskåret seg fra vanlig domstolsprøving.
Et slikt "dobbeltsporet" system, hvor både fagorganisasjonen og den tillitsvalgte uavhengig av hverandre kan reise sak om avskjed eller oppsigelse, og hvor sakene behandles for forskjellige domstoler, er egnet til å reise betydelige praktiske problemer, som synes å være lite gjennomtenkt. På bakgrunn av de sterke hensyn som taler mot å avskjære den tillitsvalgte fra å reise sak i eget navn etter de regler og med den ankeadgang som gjelder for andre arbeidstakere, kan imidlertid utvalget ikke se at disse praktiske problemer er til å komme utenom.
Når anken til Høyesterett avvises, følger det at heller ikke Høsts krav om å bli stående i stillingen inntil saken er rettskraftig avgjort kan tas under behandling. Det antas unødvendig å uttale dette i slutningen.
Kjennelsen er enstemmig. - - -