Rt-1988-1147
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-05-26 |
| Publisert: | Rt-1988-1147 (376-88) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 224 K/1988, jnr 87/1988. |
| Parter: | Thorleif Sivertsen (advokat Tor Andreas Børseth) mot Jan Helge Lind (advokat Erik Johnsrud). |
| Forfatter: | Christiansen, Sinding-Larsen, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §36, Tvistemålsloven (1915) §315, §344, §349, §386, §403, §404, Tvistemålsloven (1915) |
Jan Helge Lind kjøpte 21. mai 1985 fiskefartøyet "Sivertsen Jr" av Thorleif Sivertsen. Kjøpekontrakten har i punkt 11 bestemmelse om at tvister om forståelsen og oppfyllelsen av kontrakten skal avgjøres ved voldgift.
Jan Helge Lind anla likevel søksmål for Lofoten herredsrett ved stevning 15. april 1987 etter forgjeves forliksmegling for Vågan forliksråd den 6. januar 1987.
Da Thorleif Sivertsen ikke innga tilsvar innen fristen, krevet Jan Helge Lind uteblivelsesdom. Før uteblivelsesdommen ble avsagt, innkom 24. juni 1987 tilsvar fra Thorleif Sivertsen der han prinsipalt påstod saken avvist under henvisning til voldgiftsklausulen, subsidiært frifinnelse mot å betale kr 30.000,-. Tilsvaret ble meddelt saksøkeren, som på rettens forespørsel opprettholdt påstanden om uteblivelsesdom.
Lofoten herredsrett avsa den 30. juli 1987 uteblivelsesdom med slik slutning:
"1. Torleif Sivertsen dømmes til å betale erstatning til Jan Helge Lind med kr. 150.000,- - ethundreogfemtitusen - med tillegg av 18% rente p.a. fra 22. april 86 til betaling skjer.
2. Torleif Sivertsen dømmes til å erstatte Jan Helge Lind saken omkostninger med kr 2 120,- totusenethundreogtjue -. Oppfyllelsesfristen er 2 -touker fra dommens forkynnelse."
Den 7. august 1987 begjærte Thorleif Sivertsen oppfriskning.
Lofoten herredsrett avsa den 14. desember 1987 kjennelse med slik slutning:
"Lofoten herredsretts uteblivelsesdom av 30. juli 1987 oppheves og saken avvises fra herredsretten.
Torleif Sivertsen erstatter Jan Helge Lind sakens omkostninger med kr 3.120,-tretusenethundreogtjue-, heri inkludert omkostningene med uteblivelsesdommen. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse."
Thorleif Sivertsen påkjærte herredsrettens kjennelse til Hålogaland lagmannsrett for så vidt gjaldt herredsrettens omkostningsavgjørelse, i det han hevdet at uteblivelsesdommen var avsagt med urette.
Hålogaland lagmannsrett avsa den 23. februar 1988 kjennelse med slik slutning:
"1. Herredsrettens omkostningsavgjørelse av 14. desember 1987 stadfestes.
2. Thorleif Sivertsen betaler i saksomkostninger for lagmannsretten til Jan Helge Lind kr 1.000,- - ettusenkroner. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse."
Det nærmere saksforhold fremgår av herredsrettens uteblivelsesdom og kjennelse og av lagmannsrettens kjennelse.
Thorleif Sivertsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil lovanvendelse. Han viser til at partenes prosessfullmektiger hadde diskutert spørsmålet om voldgift kontra ordinær domstolsbehandling forut for saksanlegget. Men kjæremålsmotparten unnlot å opplyse Lofoten herredsrett om dens manglende kompetanse idet samtykke til ordinær domstolsbehandling ikke var gitt. Hvis herredsretten hadde hatt kjennskap til voldgiftsklausulen, skulle den ha avklart med partene om slikt samtykke forelå. Herredsretten ble kjent med sin manglende kompetanse da tilsvaret kom inn. Uteblivelsesdommen ble derfor avsagt med urette i og med at retten etter tvistemålsloven §344 må være domsmyndig både i saklig og stedlig henseende.
Den kjærende part viser videre til at lagmannsretten anvender domstolsloven §36 feil. Henvisningen til Alten: "Domstolsloven" (1961) side 37 gjelder andre bestemmelser i tvistemålsloven. I stedet viser den kjærende part til side 38 i samme bok om at stevningen må inneholde opplysning om at saksøktes samtykke er gitt når dette er nødvendig for at retten skal være domsmyndig.
Thorleif Sivertsen har nedlagt slik påstand:
"1. Herredsrettens omkostningsavgjørelse av 14. desember 1987 oppheves.
2. Jan Helge Lind tilpliktes å betale sakens omkostninger for herredsretten med kr 3.500,-, for lagmannsretten med kr 2.370,og for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Jan Helge Lind har tatt til motmæle i kjæremålet. Han gjør gjeldende at lagmannsrettens kjennelse bygger på riktig lovanvendelse, og at herredsrettens uteblivelsesdom er avsagt med rette. Thorleif Sivertsen møtte i forliksrådet, men påberopte ikke da voldgiftsklausulen. Jan Helge Lind måtte da kunne gå ut fra at denne var frafalt.
Jan Helge Lind har nedlagt slik påstand:
"1. Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 23. februar 1988 stadfestes.
2. Thorleif Sivertsen erstatter Jan Helge Lind sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr. 1.500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål om tolking av en lovforskrift, jfr tvistemålsloven §404 nr 3.
Sakens bakgrunn er krav om erstatning etter en kjøpekontrakt. I stevningen er det ikke uttrykkelig opplyst at det forelå noen voldgiftsavtale om avgjørelse av en slik tvist, men i kjøpekontrakten som var vedlagt stevningen som bilag 1, var bestemmelse om dette inntatt som punkt 11.
Tilsvar til stevningen ble først inngitt etter at tilsvarsfristen var utløpt. I tilsvaret ble saken påstått avvist under henvisning til voldgiftsklausulen. Dagen før tilsvaret innkom hadde herredsretten mottatt begjæring om avsigelse av uteblivelsesdom. Slik dom ble avsagt av herredsretten vel en måned senere.
I sin avvisningskjennelse kommer herredsretten også inn på sin begrunnelse for å avsi uteblivelsesdom uten å ta stilling til avvisningsspørsmålet. Den oppsummerer sitt syn slik:
"Når tilsvar ikke var innkommet innen den fastsatte frist hadde saksøkeren krav på at uteblivelsesdom ble avsagt. Det kan ikke ses at retten i denne situasjon hadde plikt til å ta stilling til avvisningspåstanden."
Lagmannsretten uttaler om dette spørsmål:
"Lagmannsretten er enig med herredsretten i at uteblivelsesdommen ikke var avsagt med urette og tiltrer herredsrettens begrunnelse for dette. I kjæremålssaken kan det egentlig ikke sees å være brakt inn nye opplysninger eller momenter av betydning for spørsmålet. Lagmannsretten er således enig med herredsretten i at den i et tilfelle som dette, i og med saksøktes oversittelse av tilsvarsfristen, ikke hadde foranledning til å prøve avisningspåstanden. At herredsretten, da uteblivelsesdommen ble avsagt, var blitt gjort kjent med saksøktes avvisningspåstand og grunnlaget for denne, endrer ikke ved dette, i og med at uteblivelsen da var et faktum. Etter at tilsvarsfristen var oversittet, og etter at uteblivelsesdom var begjært innen den frist herredsretten hadde satt i medhold av tvistemålsloven §315 annet ledd, hadde herredsretten ikke bare rett, men også plikt, til å avsi uteblivelsesdom.
Lagmannsretten understreker at avvisningspåstanden i dette tilfellet ikke knyttet seg til en omstendighet som herredsretten i medhold av domstolloven §36 pliktet å ta standpunkt til av eget tiltak. Avvisningsspørsmålet gjaldt derimot en voldgiftsklausul, som kunne vært fraveket med saksøktes samtykke. Om domstolens prøvingskompetanse etter nevnte lovs §36 vises til Alten: Domstolsloven (1961) side 37, note 1."
Kjæremålsutvalget finner at herredsretten og lagmannsretten har bygget på en uriktig tolking av tvistemålsloven §315 sammenholdt med bestemmelsene i domstolloven §36 om rettens domsmyndighet.
Forutsetningen for avsigelse av uteblivelsesdom må være at vedkommende domstol er domsmyndig i saken. Herredsretten måtte ved prøvelsen av sin saklige domsmyndighet etter domstolsloven §36 ikke bare legge til grunn selve stevningen, men også sakens øvrige dokumenter. Det fremgikk da av kjøpekontrakten at tvisten var underlagt voldgift, og det var ikke angitt i stevningen at samtykke til domstolsbehandling var gitt, jf Alten: Domstolsloven 38 til nevnte §36. Lagmannsretten har her uriktig vist til Altens omtale av en annen situasjon, nemlig der motparten møter eller har avgitt tilsvar uten å reise innsigelser. Som forutsatt av herredsretten, innebar fremmøtet i forliksrådet ikke noe avkall på voldgiftsklausulen, jf Rt-1986-729. Innen herredsretten avsa sin uteblivelsesdom, var den dessuten gjort uttrykkelig oppmerksom på problemet vedrørende domsmyndigheten i tilsvaret.
Klare prosessøkonomiske hensyn tilsier etter utvalgets mening at herredsretten i den konfliktsituasjon som her oppsto, først måtte ta stilling til om retten var domsmyndig. Situasjonen var her en annen enn i avgjørelsen i Rt-1971-1213 om forholdet mellom et krav på uteblivelsesdom og en begjæring om oppreisning mot oversittelse av tilsvarsfristen.
Kjæremålene over herredsrettens og lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelser blir etter dette å ta til følge.
Den kjærende part tilkjennes i samsvar med sin påstand saksomkostninger for lagmannsretten og kjæremålsutvalget med henholdsvis kr 2.370 og kr 2.700. Når det gjelder saksomkostningene for herredsretten, må disse avgjøres etter den tidligere bestemmelse i tvistemålsloven §349 tredje ledd, hvoretter de alminnelige regler om saksomkostninger får anvendelse for behandlingen av uteblivelsesdommen og oppfriskningssaken. Dette spørsmål bør derfor hjemvises til herredsretten til ny pådømmelse i medhold av tvistemålsloven §403 annet ledd, jf §386 annet ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse og lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. I saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Jan Helge Lind henholdsvis kroner 2.370 - totusentrehundreogsytti - og kroner 2.700 - totusensjuhundre - til Thorleif Sivertsen innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
3. Saken hjemvises til Lofoten herredsrett for ny pådømmelse av saksomkostningene for herredsretten.