Rt-1988-1293
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-11-10 |
| Publisert: | Rt-1988-1293 (413-88) |
| Stikkord: | Rettskraft |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 498 K/1988, jnr 228/1988 |
| Parter: | Magnus Hopland (advokat Hans Grimelund) mot West Marine Trading A/S (advokat Ove Veum). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Aasland, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §163, §179, §404, §69 |
Vinteren 1986 kjøpte Magnus Hopland en motorbåt fra West-Marine Trading A/S. I forbindelse med avtalen påtok West-Marine Trading A/S seg å skaffe kjøper til Hoplands eldre båt. Selskapet formidlet salg av båten til Nils-Peter Haugan, Oslo. Haugan fant klare mangler ved båten. Han hevet kjøpet, og reiste erstatningssøksmål mot Hopland ved Bergen byrett. Hopland, som hevdet at det var West-Marine Trading A/S som reelt stod som selger i forhold til Haugan, trakk selskapet inn i medhold av tvistemålsloven §69. Selskapet avga ikke tilsvar i rett tid, og Bergen byrett avsa 22. mai 1987 uteblivelsesdom med denne domsslutning:
1. West-Marine Trading A/S dømmes til å betale til Magnus Hopland det beløp, med tillegg av renter og mulige saksomkostninger, som Magnus Hopland måtte bli dømt til å betale til Nils Petter Haugan i Bergen byretts sak A 842/1986. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av dom i sak mellom Nils Petter Haugan og Magnus Hopland.
2. West-Marine Trading A/S dømmes til å betale saksomkostninger i forbindelse med nærværende uteblivelsesdom til Magnus Hopland innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom med kr. 3.295,- kronertretusentohundreognittifem.
I hovedsøksmålet mellom Haugan og Hopland avsa Bergen byrett den 14. oktober 1987 dom med følgende domsslutning som var i samsvar med partenes felles nedlagte påstand:
1. Magnus Hopland dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til Nils-Peter Haugan kr. 57.501.- femtisjutusenfemhundreogenkroner med tillegg av loven rente av kr 127.501.- fra 15. juni 1986 til 7. juli 1987 og av kr. 57.501.- fra 7. juli 1987 til betaling skjer.
2. Magnus Hopland dømmes til å betale saksomkostninger, herunder inkassosalær, tilsammen kr. 10.400.- titusenfirehundrekroner."
I prosesskrift 12. januar 1988 begjærte West-Marine Trading A/S oppfriskning av uteblivelsesdommen, og begjærte samtidig oppreisning idet fristen forlengst var utløpt. Begjæringen ble ikke tatt til følge.
Ved stevning til Bergen byrett 29. februar 1988 reiste West-Marine Trading A/S søksmål mot Magnus Hopland med krav om å bli tilkjent et like stort beløp av ham som det Hopland tidligere rettskraftig var tilkjent fra West-Marine Trading A/S ved den nevnte uteblivelsesdom. Det ble anført at etter de tidligere dommer var det lagt til grunn at selskapet var å anse som selger i forhold til Haugan. Dermed måtte selskapet anses som kjøper i forhold til Hopland, som overfor selskapet måtte være ansvarlig for de mangler båten var beheftet med. I stevningen ble nedlagt denne påstand:
1. Magnus Hopland skylder WMT kr. 57.501,- med tillegg av loven rente av kr. 127.501,- fra 15. juni 1986 til 7. juli 1987 og av kr. 57.501,- fra 7. juli 87 til motregning skjer, og kr. 1.250,- + 18 % rente fra 22. februar 1988 til motregning skjer, og kr. 3.295,-.
2. Magnus Hopland skal betale sakens omkostninger.
I tilsvar 14. mars påstod Hopland søksmålet avvist i medhold av tvistemålsloven §163 første ledd i det kravet ble hevdet å være rettskraftig avgjort. Det ble nedlagt denne påstand:
1. Prinsipalt: Saken avvises.
2. Subsidiært: Saksøkte frifinnes.
3. I begge tilfelle: West-Marine Trading A/S ilegges saksomkostninger til Magnus Hopland.
Den 21. april avsa Bergen byrett kjennelse med slik slutning:
1. Saken avvises.
2. I saksomkostninger betaler West-Marine Trading A/S kr. 2.450,- -kronertotusenfirehundreogfemti 00/100 til Magnus Hopland innen 2 - to - uker fra kjennelsen er forkynt.
Saksforholdet og partenes anførsler framgår av kjennelsen.
West-Marine Trading A/S påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett, og la ned denne påstand:
1. Bergen Byrett sak A nr. 200/88 fremmes for realitetsbehandling.
2. Magnus Hopland tilpliktes å betale sakens omkostninger vedrørende spørsmålet om avvisning.
Magnus Hopland avga tilsvar med slik påstand:
1. Avvisningskjennelsen stadfestes.
2. Den kjærende part ilegges saksomkostninger til motparten med kr. 1.200,-.
Gulating lagmannsrett avsa 28. juni 1988 kjennelse med denne slutning:
1. Bergen byretts kjennelse i sak A 200/88 oppheves og saken hjemvises til realitetsbehandling ved Bergen byrett.
2. Magnus Hopland tilpliktes å betale saksomkostninger for lagmannsrett til West-Marine Trading A/S med kr 1.700,- - kronerettusensyvhundre 00/100 -. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse.
Saksforholdet og partenes anførsler framgår av kjennelsen.
Magnus Hopland har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
I kjæremålserklæringen anføres: Det må bero på en feiltolkning av tvistemålsloven §163, annet ledd, når lagmannsretten har funnet denne anvendelig.
Bestemmelsen forutsetter at der foreligger et krav som kan bringes i motregning. Men det må være et selvstendig krav, d.e. et motkrav som kan gjøres gjeldende uavhengig av hovedkravets skjebne.
Men motparten har ikke noe krav som kan motregnes mot den kjærendes krav: Hvis ikke West-Marine Trading A/S var blitt dømt i Hoplands regressøksmål hadde WMT heller ikke hatt noe å kreve hos Hopland. Ikke en gang motparten selv har påstått å ha krav som kunne bringes i motregning.
De anførsler motparten gjør gjeldende i sak A 200/88 er innsigelser mot Hoplands krav og skulle evt. vært gjort gjeldende til frifinnelse i sak A 842/86 - ikke selvstendige krav som, uavhengig av Hoplands krav, kunne vært fremmet mot Hopland. Det er ikke tilstrekkelig til anvendelse av tvistemålsloven §163, annet ledd, å kalle innsigelsene for «motkrav».
Det synes således åpenbart at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §163, annet ledd, feil ved sin utvidede forståelse av uttrykket «krav som .... påståes bragt i motregning».
Magnus Hopland har nedlagt slik påstand:
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. Magnus Hopland tilkjennes saksomkostninger hos West-Marine Trading A/S for lagmannsrett og kjæremålsutvalg.
West-Marine Trading A/S har avgitt tilsvar hvor det pekes på kjæremålsutvalgets begrensede kompetanse og deretter anføres:
I alle tilfelle har Lagmannsretten rett når tvistemålsloven §163, 2 anvendes.
Hvis West Marine Trading A/S bare hadde gjort gjeldende eksempelvis prisavslag, ville dette bare vært en innsigelse til Hoplands krav. Men i dette tilfelle gjør West Marine Trading A/S gjeldende et erstatningskrav mot Hopland. Et slikt krav har selvstendig grunnlag og er dermed et eget krav.
Vi viser her til Eckoff rettskraft, 1945 0 «erstatningskrav er derimot virkelige motkrav selv om de utspringer av samme rettsforhold som hovedfordringen». Vi viser også til Bratholm/Hov, sivil rettergang, side 422 og Rt-1966-505, som det der blir vist til.
Forøvrig henviser vi til hva som tidligere er anført og gjør dermed gjeldende at Lagmannsrettens kjennelse er riktig.
Det er nedlagt slik påstand:
1. Prinsipalt: Kjæremålet avvises.
2. Subsidiært: Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
3. I begge tilfelle: West Marine Trading A/S tilkjennes saksomkostninger på kr 5.145,- for behandling i Kjæremålsutvalget.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at det er tale om et videre kjæremål og utvalgets kompetanse er således begrenset slik som fastsatt i tvistemålsloven §404. Kjæremålet angir at det retter seg mot lagmannsrettens tolking av tvistemålsloven §163 annet ledd, og tolkingen av denne bestemmelse kan utvalget prøve.
Lagmannsretten uttaler i sin begrunnelse: ....at de tidligere dommer i nærværende sak gjaldt Hoplands påstand om at det var den kjærende part som sto som selger i forhold til Haugan, slik at den saken egentlig var Hopland uvedkommende, og det var dette Hopland vant frem med i forhold til Bergen byrett. I forholdet mellom Hopland og den kjærende part er problemstillingen en noe annen, idet avgjørende her vil være tolkning av kontraktsgrunnlaget mellom disse to da båten ble levert til den kjærende part. Dette ble ikke prøvet for Bergen byrett, selv om dette er nevnt som mulig innsigelse i stevningen mot den kjærende part. Når dette motkrav ikke er prøvet rettslig, følger efter lagmannsrettens mening av tvistemålsloven §163 annet ledd motsetningsvis at dette må kunne prøves i ny sak." Det lagmannsretten her uttaler gir ikke uttrykk for en uriktig tolking av tvistemålsloven §163 annet ledd. Spørsmålet om det erstatningskrav som West-Marine Trading A/S har reist, er å anse som et slikt "krav" som §163 annet ledd omhandler, gjelder et konkret subsumsjonsspørsmål som utvalget ikke har kompetanse til å overprøve.
Kjæremålet må etter dette bli å forkaste.
Spørsmålet om saksomkostninger antar utvalget bør utstå til hovedsaken, jfr. tvistemålsloven §179.
Kjennelsen er enstemmig.