Rt-1988-1442 (3)

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1988-12-21
Publisert:	Rt-1988-1442 (485-88) *
Stikkord:	Fartsoverskridelse, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr 163/1988, snr 236/1988
Parter:	Aktor: førstestatsadvokat Anstein Gjengedal mot A (forsvarer: advokat Arne Meltvedt).
Forfatter:	Dolva, Langvand, Sinding-Larsen, Halvorsen, Michelsen
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §52, Veitrafikkloven (1965) §31, §5

Dommer Dolva: Oslo forhørsrett avsa den 27. september 1988 dom med denne domsslutning:

"A, født xx.xx.1968, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 jfr. §5, til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager som gjøres betinget med prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffeloven §52 flg. Han dømmes til å betale en ubetinget bot til statskassen på kr. 5.000,- - femtusen -, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av dommen.

Politimesteren i Ringerike har anket over straffutmålingen og anført at fengselsstraffen burde vært gjort ubetinget.

Jeg finner at anken må tas til følge.

Domfelte har på riksvei 7 ved Torpo i Ål kjørt personbil med en hastighet av ca 135 km/t på en strekning hvor høyeste lovlige hastighet er 80 km/t. Forhørsretten har i formildende retning tatt hensyn til at det var godt føre, klart vær og liten trafikk da kjøringen fant sted. Ved den hastighet som domfelte har kjørt i, kan dette imidlertid ikke begrunne at straffen gjøres betinget. I saker av denne art kan heller ikke domfeltes unge alder føre til dette. Jeg viser blant annet til avgjørelsen i Rt-1987-368.

Jeg finner imidlertid at fengselsstraffen kan gjøres noe kortere enn forhørsretten har gjort, og antar at 16 dager er passende. Når fengselsstraffen gjøres ubetinget, bør boten falle bort.

Jeg stemmer for denne dom:

I forhørsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 16 - seksten - dager.