Rt-1988-161
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1988-02-12 |
| Publisert: | Rt-1988-161 (40-88) |
| Stikkord: | Odelsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 17B/1988, nr 73/1986 |
| Parter: | Svein Femmen (advokat Even Rønvik - til prøve) mot Kirstine Kruse (advokat Thorer Ytterbøl). |
| Forfatter: | Philipson, Sinding-Larsen, Hellesylt, Schei, Michelsen |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1974) §21, §14, §64, Odelsloven (1974) |
Dommer Philipson: Saken gjelder spørsmål om odelsløsning av eiendommen Opstad Vestre gnr 72 bnr 1 i Tune skal nektes etter bestemmelsen i odelsloven §21 annet ledd. Eiendommen ble ved skjøte, tinglyst 24. juni 1982, overdratt fra Nils Edvard Opstad til den ankende part, Svein Ludvig Femmen. Nils Edvard Opstad hadde som best odelsberettiget overtatt gården på skifte etter sin eldre bror, Torvald Opstad, da denne døde i 1975. Torvald Opstad var eldst av ti søsken, seks gutter og fire piker. Svein Femmen er sønn av Nils Edvard Opstads yngste søster, Else Femmen. Ved stevning av 6. februar 1984 har Kirstine Opstad Kruse reist odelssak mot Svein Femmen. Hun er datter av Else Femmens eldre søster, Inger Opstad og står således foran Svein Femmen i odelsrekken.
Spørsmålet om odelsløsning måtte nektes ble i medhold av odelsloven §64 tatt opp til særskilt behandling. Tune herredsrett avsa den 11. september 1984 dom med denne domsslutning:
"I. Kirstine Opstad Kruse kjennes berettiget til å løse gnr. 72 bnr. 1 Opstad Vestre i Tune fra Svein Femmen.
II. Hver av partene bærer sine omkostninger."
Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for at odelsløsning skulle nektes og saksøkte frifinnes.
Svein Femmen anket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Retten ble satt med to jordbrukskyndige domsmenn. Lagmannsretten avsa 2. desember 1985 dom med slik domsslutning:
"1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Svein Femmen har anket dommen til Høyesterett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.
Om saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere instanser viser jeg til herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner.
Til bruk for Høyesterett er det ved bevisopptak gitt forklaringer av begge parter og av ni vitner, hvorav seks er nye for Høyesterett. To rettsoppnevnte sakkyndige har avgitt uttalelse om ankemotparten, Kirstine Kruse's eiendom Opstad Nordre gnr 72 bnr 2 i Tune. Det er for Høyesterett fremlagt en del nye dokumenter som jeg ikke finner grunn til å nevne.
Den ankende part, Svein Ludvig Femmen, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Han har en helt annen tilknytning til eiendommen enn ankemotparten Kirstine Kruse. Det vil derfor virke "klårt urimeleg" om han må gi fra seg gården. Han har arbeidet og oppholdt seg på gården siden han som 15-åring kom dit i 1960. Kirstine har selv ikke hatt noen faktisk tilknytning til gården, bortsett fra at hun har bodd på naboeiendommen.
Bakgrunnen for at onkelen, Torvald Opstad, ba han komme,var at det trengtes hjelp på gården,og at Svein Femmen var den eneste av slektningene som det da kunne bli tale om. Torvald Opstad og hans brødre var barnløse. Flere av Torvald Opstads brødre bodde på gården, men de var opptatt med annet arbeid. Søstrene hadde barn, men disse var enten ikke interessert i gårdsarbeid eller for unge. Svein Femmen bestrider på denne bakgrunn at det var snakk om noen "utvelgelse" av ham på bekostning av de andre slektningene med hensyn til overtakelsen av eiendommen. Men slik forholdene lå an, regnet både Torvald Opstad og de brødrene som bodde på gården med at han skulle overta. De ga også uttrykk for denne forutsetning overfor den ankende part. Han hadde derfor en berettiget forventning om å kunne overta gården.
Ved den konkrete rimelighetsvurdering som må foretas, må det også legges vekt på at Svein Femmen har nedlagt et stort arbeid på odelsgården, mens vederlaget for dette har vært svært beskjedent. Situasjonen har således visse likhetstrekk med tilfellet der det yngre barnet "har vore heime og hjelpt til på garden", jf odelsloven §21 første ledd annet punktum.
Svein Femmen arbeidet først som gårdsgutt for onkelen Torvald Opstad. Det han fikk ut over mat og husrom, var lommepenger. Etter at Svein Femmen giftet seg i 1969, fikk han forpakte eiendommen. Da onkelen, Nils Edvard Opstad, overtok eiendommen med bo- og driveplikt, fikk han også en avtale med ham. I realiteten drev han gården selvstendig. Men det ble lite igjen, da renter og avdrag på lånet og påkostninger på husene ble betalt av gårdsdriften, noe som reduserte nettoinntekten.
Dersom Svein Femmen må gi fra seg gården, vil det ha store konsekvenser for ham. Han har i hele sin ungdom og sitt voksne liv arbeidet på gården og har ingen utdannelse ut over folkeskole og framhaldskole. På den annen side står ankemotparten, Kirstine Kruse, som sammen med sin mann driver en gård som utgjør en naturlig og tilstrekkelig driftsenhet, jf de sakkyndiges uttalelse. En analogi fra bestemmelsen i odelsloven §14 kan her være nærliggende. En sammenslåing av gårdene vil medføre at en får å gjøre med en unødig stor enhet. Å slå de to eiendommer sammen vil heller ikke være hensiktsmessig.
Svein Femmen har nedlagt denne påstand:
"1. Svein Femmen frifinnes.
2. Svein Femmen tilkjennes saksomkostninger for herredsretten, lagmannsretten og Høyesterett."
Ankemotparten, Kirstine Opstad Kruse, viser til lagmannsrettens dom som hevdes å være riktig i såvel faktisk som rettslig henseende. De nye bevis som er fremkommet, gjelder således bare detaljer. De vesentlige punkter i det faktum lagmannsretten har lagt til grunn, er fremdeles riktige.
Ankemotparten har ellers i det vesentlige anført:
Det fremgår av odelsloven §21, dens forarbeider og av rettspraksis at odelsøsning bare i helt særegne tilfelle kan nektes. For at en skal kunne si at et odelssøksmål vil virke "klårt urimeleg", må det således foreligge en sterk overvekt av hensyn som taler mot odelsløsning. Ankemotparten viser til uttalelser i Rt-1978-268 og Rt-1985-28. Som bakgrunn for tolkningen av unntaket må en ha for øye at odelsretten er et lovfestet prioritetssystem. Odelsrettens karakter ble ikke endret i 1974, da bestemmelsen i §21 kom inn i loven. Skal systemet kunne opprettholdes, må en ha greie og klare regler. Det må ikke være åpninger for taktiske disposisjoner som skaper usikkerhet. Således må en være på vakt mot at den som sitter med eiendommen,får anledning til å foreta et valg mellom de odelsberettigede. Den foreliggende sak har ikke noen likhetstrekk med de tilfelle som er regulert i odelsloven §21 første ledd annet punktum. Mye taler for at onkelen, Torvald Opstad, "valgte" Svein Femmen da han ba ham komme til gården i 1960. Opplysningene i saken er for sparsomme til at en idag på et reelt grunnlag kan vurdere om det ikke var andre innen slekten som kunne påta seg gårdsarbeidet.
Svein Femmen har, selv om han har bodd og arbeidet lenge på gården, aldri hatt noe reelt faktisk og rettslig grunnlag for en forventning om å kunne overta den. Ankemotparten viser til at bestemmelsen i odelsloven §21 først trådte i kraft ved nyttårsskiftet 1974/75. Og i forbindelse med dødsboskiftet etter Torvald Opstad, som døde i 1975, kom det frem at flere andre av de bedre odelsberettigede kunne være interessert i å overta eiendommen.
Ser en på Kirstine Kruses situasjon, har hun aldri markert noen manglende interesse for odelseiendommen. Hun har skaffet seg jordbruksutdannelse og har således aldri "forlatt" jordbruket. Sammen med sin mann har hun drevet sin jordbrukseiendom, og en sammenslåing av de to eiendommene vil være hensiktsmessig. Det vil være uriktig å legge vekt på at hun har gård fra før. Odelsloven §14 regulerer en annen og en helt spesiell situasjon. Det kan ikke trekkes analogislutninger fra denne bestemmelse. Slik saken foreligger, kan de konsekvenser odelsløsning vil få ikke være avgjørende.
Konklusjonen må være at det i saken ikke foreligger den interesseovervekt som må kreves etter odelsloven §21. Kirstine Kruse har nedlagt denne påstand:
"1. Tune Herredsretts dom av 11. september 1984 pkt. 1 stadfestes.
2. Svein Femmen tilpliktes å erstatte Kirstine Kruse sakens omkostninger for herredsretten, lagmannsretten og Høyesterett."
Jeg er kommet til at bestemmelsen i odelsloven §21 annet ledd tilsier at odelsløsning må nektes i dette tilfelle, og at Svein Femmens anke må tas til følge.
Etter lov og rettspraksis skal det sterke grunner til for å nekte odelsløsning. Etter forarbeidene må det være"ei monaleg overvekt av omsyn som talar mot å tillate løysing." Dette må innebære at bestemmelsen får anvendelse når de interesser som odelsløseren fremmer, er så beskjedne etter art og styrke i forhold til hva saksøkte i tilfelle må ofre, at resultatet blir klart urimelig. Jeg viser til dom i Rt-1978-268.
Ved den konkrete vurdering som her må foretas av partenes forhold, er jeg i det vesentlige enig i de betraktninger herredsrettens formann har kommet med i sin dissens. Foranlediget av prosedyren for Høyesterett, skal jeg spesielt bemerke: Begge parter i saken hører til de fjernere odelsberettigede. De var barn av de to yngste i en søskenflokk på ti. Ingen av dem kunne således ha noen rimelig forventning på rettslig grunnlag om å få overta eiendommen.
Det foreligger en markert forskjell for så vidt angår partenes tilknytning til odelseiendommen. For Kirstine Kruses vedkommende dreier det seg bare om hennes mors barndomshjem. Hun har selv vokst opp på nabogården, som hun nå eier og driver. Svein Femmen har på den annen side bodd og arbeidet på odelsgården siden han som 15-åring kom dit i 1960 og til han over tok eiendommen i 1982 - et tidsrom på ca 22 år. Slik saken foreligger opplyst, må jeg legge til grunn at Svein Femmen ble bedt om å komme og hjelpe til på gården fordi onkelen, Torvald Opstad, anså ham som den eneste som var aktuell av slektningene til å hjelpe til med gårdsarbeidet. Svein Femmen arbeidet i ca 10 år som gårdsgutt for onkelen mot et beskjedent vederlag. Forholdet kan for så vidt sies å ha likhetstrekk med situasjonen der den yngre sønn blir på gården for å hjelpe foreldrene, jf §21 første ledd annet punktum.
For Svein Femmen vil en odelsløsning få store konsekvenser ut over det som er den normale følge av en odelsløsning. Han må i en alder av 44 år skaffe seg en ny start i livet. All hans yrkeserfaring knytter seg til denne eiendom. Han har ikke utdannelse ut over folke- og framhaldskole. Kirstine Kruse på sin side driver sammen med sin mann et gårdsbruk som, ifølge de sakkyndige, tilfredsstiller kravet til et familiebruk.
Etter en samlet vurdering er jeg kommet til at det for Svein Femmens vedkommende foreligger den interesseovervekt odelsloven §21 annet ledd krever.
Ankemotparten, Kirstine Kruse, har vunnet saken i herredsrett og lagmannsrett. Jeg finner saken så tvilsom at saksomkostninger ikke bør tilkjennes for noen instans.
Jeg stemmer for denne dom:
1. Svein Femmen frifinnes.
2. Saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett tilkjennes ikke.