Rt-1988-233
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-02-25 |
| Publisert: | Rt-1988-233 (61-88) |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 60 K/1988, jnr 287/1987 |
| Parter: | Grus & Betong A/S (advokat B Jørgensen-Dahl) mot A/S Hulvandskog (advokat Terje Herrem). |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §181, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §2, §180, §404, Tvistemålsloven (1915), §100, §189, §32, §4, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) |
I tvistemål mellom Grus & Betong A/S og A/S Hulvandskog om erstatning som følge av rettsstridig inngripen i et bestående kontraktsforhold avsa Midt-Trøndelag herredsrett den 26. oktober 1984 dom med slik domsslutning:
"1. A/S Hulvannskog ved styrets formann frifinnes.
2. Grus & Betong A/S ved styrets formann dømmes til å betale A/S Hulvannskog ved styrets formann 25.580 - tjuefemtusenfemhundreogåtti - kroner i saksomkostninger senest innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom."
Grus & Betong A/S påanket dommen til Frostating lagmannsrett som den 31 oktober 1986 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Grus & Betong A/S kr 30.300,- kronertrettitusentrehundre - til A/S Hulvandskog innen 2 - to - uker etter at dommen er forkynt."
På vegne av A/S Hulvandskog begjærte advokat Herrem den 5. november 1986 avholdt avsetningsforretning hos Grus & Betong A/S, til sikkerhet for de tilkjente saksomkostninger.
Den 25. februar 1987 avholdt namsmannen i Verran utleggsforretning hos Grus & Betong A/S.
Grus & Betong A/S påklaget utleggsforretningen til Inderøy namsrett den 2 april 1987. Det ble blant annet anført at de gjenstander det var tatt utlegg i, var i tredjemanns eie.
Inderøy namsrett avsa 25 juni 1987 kjennelse med slik slutning:
"1. Utleggsforretning avholdt 25. februar 1987 av namsmannen i Verran med beregningssum kr 30.920,- hos Grus & Betong A/S, Hommelvik for gjeld til A/S Hulvandskog oppheves.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Grus & Betong A/S påkjærte namsrettens omkostningsavgjørelse til Frostating lagmannsrett for så vidt gjelder rettsanvendelsen. Lagmannsretten avsa 13. november 1987 kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Grus & Betong A/S til A/S Hulvandskog kr. 200,- - tohundrekroner - med oppfyllelsesfrist 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse."
Saksforholdet for øvrig fremgår av de avsagte kjennelser.
Grus & Betong A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, idet selskapet hevder at det foreligger feil saksbehandling og feil rettsanvendelse og bevisvurdering ved omkostningsavgjørelsen for så vel namsrett som lagmannsrett.
Den kjærende part mener at lagmannsretten har gjengitt hans anførsler på en ufullstendig måte og at premissene er blitt så ufullstendige at det ikke er mulig å vurdere om lagmannsretten har foretatt en korrekt rettsanvendelse.
Videre anføres det at unntaksregelen i tvistemålsloven §172 annet ledd ikke kan anvendes. Kjæremotpartens prosessfullmektig, advokat Herrem, var allerede før Grus & Betong A/S påklaget utleggsforretningen, klar over at forretningen var ugyldig fordi Frostating lagmannsretts dom av 31. oktober 1986 ikke var rettskraftig. Det pekes på at advokat Herrem bare hadde begjært avsetningsforretning som namsmannen uriktig hadde oppfattet som begjæring om utlegg. Namsmannen kunne da ikke uten videre gjøre utleggsforretningen om til en avsetningsforretning ved bare å krysse av i rubrikken for avsetningsforretning i tillegg til avkryssing i rubrikken for utlegg. Grus & Betong A/S hevder at advokat Herrem etter at utleggsforretningen i virkeligheten var avholdt, men før namsmannen deretter hadde krysset av i rubrikken også for avsetningsforretning, var klar over at det var protestert mot utlegget fordi de utlagte gjenstander tilhørte tredjemann. I denne sammenheng gjør Grus & Betong A/S gjeldende at A/S Hulvandskog uten grunn lot klagen behandles av namsretten uten å opplyse om det rette saksforhold. Det forelå da ikke nye forhold som først ble kjent for prosessfullmektigen for A/S Hulvandskog under klagesaken. Derfor skulle unntaksregelen i tvistemålsloven §172 annet ledd ikke ha vært anvendt.
Videre anfører den kjærende part at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §181 annet ledd feil når den er kommet til at de skjønnsmessige sider ved namsrettens avgjørelse ikke kan overprøves. I denne forbindelse pekes det på at loven her forutsetter at når saksomkostningsspørsmålet er avgjort ved kjennelse og ikke ved dom, kan også bevisvurderingen prøves i sin helhet, "også de skjønnsmessige sider". Desto mer hevdes dette å måtte gjelde "de skjønnsmessige sider ved namsrettens lovanvendelse også utenom subsumsjonen".
Det hevdes også å være feil lovtolking når lagmannsretten - som namsretten - har lagt til grunn at namsrettens avgjørelse er en avsetningsforretning som senere gikk over til å bli en utleggsforretning i det øyeblikk Frostating lagmannsretts dom av 31. oktober 1986 ble rettskraftig.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Grus & Betong A/S tilkjennes saksomkostninger for Inderøy namsrett.
2. Grus & Betong A/S tilkjennes fulle saksomkostninger for Frostating lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg vedrørende klagesaken."
A/S Hulvandskog har i tilsvar vist til at for Høyesteretts kjæremålsutvalg "består bare til avgjørelse kjæremålet over saksbehandlingen ved lagmannsretten, jf tvistemålsloven §404." Kjæremålsmotparten finner ingen grunn til å gå inn på kjæremålet.
Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Frostating lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes med kr. 600,-"
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Ved et slikt videre kjæremål har utvalget etter loven begrenset kompetanse. Det kan bare prøve om det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller dens tolking av en lovforskrift, jf tvistemålsloven §404 nr 2 og 3.
I sine bemerkninger klargjør lagmannsretten innledningsvis de uklarheter som har hersket omkring kjæremotpartens begjæring om avsetningsforretning. Premissene er på dette punkt tilstrekkelige til at kjæremålsutvalget kan prøve lagmannsrettens tolking av en lovforskrift. Utvalget kan ikke se at det hefter noen slik feil ved lagmannsrettens avgjørelse når den uttaler: "Den avholdte forretning betraktes av lagmannsretten som en avsetningsforretning som senere, når Frostating lagmannsretts dom av 31. oktober 1986 ble rettskraftig, fikk samme virkning som en utleggsforretning." Utvalget viser her til tvangsfullbyrdelsesloven §100 jf §4 annet ledd og §189 første ledd.
Når det gjelder namsrettens avgjørelse av omkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §172 jf tvangsfullbyrdelsesloven §2, sammenholdt med prøvelsesretten etter tvistemålsloven §181 annet ledd uttaler lagmannsretten:
"Ansvaret for saksomkostninger som en part pådrar seg under tvangsfullbyrdelse, avgjøres i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven §2 ved at tvistemålsloven saksomkostningsbestemmelser får tilsvarende anvendelse hvis ikke annet er bestemt.
Namsrettens omkostningsavgjørelse gjaldt avgjørelse i en klagesak. Ettersom A/S Hulvandskog tapte klagesaken fullstendig, får tvistemålsloven §172 anvendelse. Hovedregelen etter denne bestemmelse ville føre til at A/S Hulvandskog skulle erstatte Grus & Betong A/S alle omkostninger. Unntagelse kan imidlertid skje hvis et eller flere av de tre alternativer i §172 annet ledd finnes å være til stede. I så fall vil det bero på rettens skjønn om slik unntagelse skal gjøres.
Etter tvistemålsloven §181 kan lagmannsretten ikke prøve de skjønnsmessige sider ved namsrettens avgjørelse. Det er bare spørsmålet om omkostningene er avgjort i strid med loven, som kan prøves. De sentrale betraktninger i namsrettens avgjørelse lyder (s.6):
"Etter dette ser retten det slik at A/S Hulvandskog har forsøkt å fremme et rettmessig krav. Trolig fordi annet utlegg i løsøre ikke har vært å finne er det blitt tatt utlegg i tredjemanns ting, men utleggsforretningen er frafalt så snart dette ble legitimert. Retten kan da ikke se at det er noe grunnlag for å tilkjenne Grus & Betong A/S saksomkostninger. Det vises til tvistemålsloven §172 annet ledd. sammenholdt med tvfbl. §2 første ledd."
Etter tvangsfullbyrdelsesloven §32 annet ledd var Grus & Betong A/S ikke varslet til utleggsforretningen. Namsmannen fant på egen hånd frem til de gjenstander som det ble tatt avsetning/utlegg i uten nærmere påvisning fra A/S Hulvandskogs side. Grus & Betong A/S har under klagebehandlingen for namsretten legitimert at de utlagte gjenstander kun var utlånt til Grus & Betong A/S, og således tilhørte en annen. Dette ble godtgjort på tilfredsstillende måte ved prosesskrifter 26. mai og 5. juni 1987 og akseptert av A/S Hulvandskog i prosesskrift 23. juni s.å.
Lagmannsretten oppfatter namsretten dit hen at retten har anvendt det annet alternativ i tvangsfullbyrdelsesloven (feilskrift for tvistemålslovens) §172 annet ledd ved omkostningsavgjørelsen. Det kan ikke ses at dette er uriktig rettsanvendelse."
Også her er premissene tilstrekkelige til at kjæremålsutvalget kan prøve lagmannsrettens tolking av de nevnte lovbestemmelser. Lest i sammenheng forstår utvalget premissene derhen at lagmannsretten har funnet at tvistemålsloven §181 annet ledd ikke gir hjemmel for å overprøve namsrettens skjønnsmessige vurdering av de faktiske forhold som ledet frem til anvendelsen av unntaksregelen i tvistemålsloven §172 annet ledds annet alternativ. Dette er ikke uriktig tolking av tvistemålsloven §181 annet ledd. Når det gjelder tolkingen av tvistemålsloven §172 jf tvangsfullbyrdelsesloven §2, har lagmannsretten - som namsretten - tatt utgangspunkt i at hovedregelen etter denne bestemmelse ville føre til at A/S Hulvandskog skulle erstatte Grus & Betong A/S saksomkostningene, men at unntaksregelen i paragrafens annet ledd, andre alternativ kan anvendes på forholdet. Riktignok får denne bestemmelse etter sin ordlyd bare anvendelse hvis de omstendigheter som utfallet berodde på, uten den tapendes egen skyld først er blitt kjent for ham "under hovedforhandlingen". Hvor klagen til namsretten ikke blir overført til søksmåls former, finner det ikke sted noen hovedforhandling. Det fremgår av lovforarbeidene at Justiskomiteen i Indst. O I 1914 mente at den part som under saksforberedelsen får rede på omstendigheter som stiller hans sak dårlig, ikke bør la den gå videre til hovedforhandling. Ut fra bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven §2 og formålet med regelen i tvistemålsloven §172 annet ledd kan det ikke sees at lagmannsretten har tolket disse lovbestemmelser feil når den finner unntaksregelen anvendelig i det tilfelle at utleggsforretningen er frafalt så snart det er blitt tilfredsstillende legitimert at utlegget var tatt i tredjemanns ting. Det vises her til kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg inntatt i Rt-1985-1018. Nevnte unntaksregel i tvistemålsloven §172 ble der anvendt ved opphevelse av en konkursåpningskjennelse. Opphevelsen skyldtes forhold som lå utenfor konkursrekvirentens kontroll og som det ble uttalt at det ikke var naturlig at han bar risikoen for.
Kjæremålsutvalget kan etter dette ikke se at lagmannsretten i sin kjennelse har tolket noen lovforskrift uriktig eller har begått noen feil under sin saksbehandling. Det ligger utenfor utvalgets kompetanse å prøve om den konkrete anvendelse lagmannsretten har gjort av loven, er riktig, eller om det er begått saksbehandlingsfeil av namsmannen eller av namsretten. Kjæremålet blir etter dette å forkaste, idet utvalget også kan tiltre avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten.
Kjæremålet har ikke ført frem. Kjæremålsutvalget finner at kjæremotparten bør tilkjennes saksomkostninger for utvalget i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd jf tvangsfullbyrdelsesloven §2. Overensstemmende med innsendt oppgave fastsettes saksomkostningene til kr 600.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Grus & Betong A/S til A/S Hulvandskog 600 - sekshundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.