Rt-1988-452
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-04-06 |
| Publisert: | Rt-1988-452 (135-88) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Ankefrist |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 116 K/1988, jnr 17/1988 |
| Parter: | A (advokat Jan Velund) mot B (advokat Edvard T Eide). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Aasland, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §179 |
Etter at det var holdt hovedforhandling 1. juli 1987 i sak mellom A og B om prisavslag ved kjøp av bolig, avsa Kristiansund byrett dom i saken 9. juli 1987. Utskrift av dommen ble sendt partenes prosessfullmektiger samme dag. As prosessfullmektig advokat Jan Velund vedtok forkynning 9. juli 1987, mens Bs prosessfullmektig advokat Edvard T Eide vedtok forkynning 27. juli 1987. Sistnevnte anket dommen på vegne av B ved ankeerklæring datert 17. september 1987, stemplet innkommet til byretten 18. september 1987. I ankeerklæringen opplyste advokat Eide at han hadde hatt feriefravær i utlandet fra 4. til 27. juli 1987, slik at forkynnelse var skjedd sistnevnte dato, jf domstolloven §179. I tilsvar 8. oktober 1987 påstod A anken avvist fordi den var satt frem for sent. Etter at partene hadde uttalt seg om spørsmålet, avsa Frostating lagmannsrett kjennelse - skulle vært betegnet som beslutning - med slik slutning:
" 1. Anken fremmes.
2. A betaler til B ved advokat Eide kr. 700,- -syvhundre- kroner i saksomkostninger. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Saksforholdet går frem av lagmannsrettens beslutning.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Han gjør gjeldende at utgangspunktet for ankefristen etter Høyesteretts praksis løper fra den dagen postforsendelsen er kommet frem til prosessfullmektigens kontor. Fristutgangspunktet forskyves likevel dersom advokaten har reisefravær eller er syk, slik at utgangspunktet for fristen regnes fra den dagen advokaten ved tilbakekomst til kontoret har fått eller burde ha fått kjennskap til forkynnelsesbrevet. Unntaket gjelder likevel ikke når advokaten på grunn av fraværets lengde eller av andre grunner burde ha sørget for at en annen på hans vegne kunne vedta forkynnelse under fraværet, eller hvor han selv burde ha sørget for å bli holdt underrettet om mulig forkynnelse selv om han midlertidig var fraværende fra kontoret. Det er vist til Rt-1983-529 og Rt-1986-756.
Det anføres at advokat Eide i dette tilfellet måtte være forberedt på at dommen kunne bli sendt ham til forkynnelse mens han var fraværende fra kontoret på ferie i mer enn tre uker. Det er en annen advokat og kontorpersonale ved kontoret, og advokat Eide hadde mulighet for å sørge for at en annen advokat vedtok forkynnelse på hans vegne, eller at han ble underrettet av kontoret om at dommen var mottatt.
Det gjøres videre gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den har lagt til grunn at advokat Eide ikke hadde noen på sitt kontor som kunne vedta forkynnelse på hans vegne under fraværet. Etter det den kjærende part kjenner til, har advokat Eide kontor sammen med advokat Øystein Selen enten i kompaniskap eller kontorfellesskap. Videre har den kjærende part forstått det slik at C er ansatt ved advokatkontoret, ikke ved Kreditorforeningen i Møre og Romsdal.
Det anføres at forholdet i saken er likt forholdet i Rt-1986-756. I begge tilfeller gjelder det ordinært feriefravær for advokaten, at advokatens kontor var betjent av andre under fraværet, og at advokaten måtte være forberedt på at dommen ville bli sendt ham for forkynnelse under fraværet. Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
" 1. Frostating lagmannsretts kjennelse av 15/12-87 i ankesak nr. 171/1987 oppheves.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og kjæremålsutvalget med tilsammen kr. 2000,-."
B gjør i tilsvar gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse er riktig. Etablert rettspraksis må, slik lagmannsretten har gjort, forstås slik at ved denne type ordinære fravær regnes fristen fra det tidspunkt prosessfullmektigen tidligst kunne gjøre seg kjent med dommen. Det er bare under ekstraordinære forhold, hvor fraværets lengde har særlig betydning, at denne praksis er fraveket. I Rt-1986-756 var det ekstraordinære forholdet blant annet at den ankende part, en kommune, ved sin ansatte kommuneadvokat beviselig hadde fått dommen i hende på et tidligere tidspunkt enn faktisk forkynnelsesdato. Advokaten som dommen skulle forkynnes for, hadde dessuten fullmektig ved sitt kontor som faktisk hadde tatt imot dommen og videreekspedert den til nevnte representant for klienten.
Byrettens dom ble vedtatt forkynt ca to uker etter det tidspunkt den sannsynligvis kom til advokat Eides kontor, og advokat Eide vedtok forkynnelse så snart han hadde anledning til det. Anke er avsendt 10 dager før fristen løp ut i forhold til vedtakelsesdatoen. Det øvrige personalet er ansatt i Møre og Romsdal Kreditorforening, som advokat Eide ikke har ansettelsesforhold til. Advokat Selen er ansatt som daglig leder av kreditorforforeningen. Særlig etter at kontorsjefen og to av kreditforeningens mest erfarne medarbeidere sluttet 1. juni 1987, var advokat Selens arbeidssituasjon meget vanskelig og konsentrert om kreditorforeningen. Situasjonen ble ytterligere forverret etter at ferieavviklingen var begynt da advokat Eide dro på ferie. Advokat Eide leier kontor i foreningens lokaler, og har ingen ansatte. C er ansatt og betalt av advokat Selen, og utfører også skrivearbeid for advokat Eide, noe advokat Eide betaler et årlig vederlag for. C begynte få dager før ferien, nemlig 22. juni 1987, og var opptatt med opplæring og kreditorforeningens arbeid. Da advokat Eide dro på ferie, var det derfor ingen på kontoret som kunne pålegges å følge opp hans saker. Slik situasjonen var, var det ikke en gang aktuelt å anmode om noe slikt. I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
" 1. Frostating lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. B tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett med tilsammen kr. 1600,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det ikke er tale om et videre kjæremål, og at utvalget således har full kompetanse.
Utvalget er enig med lagmannsretten i at rettsmiddelfristen først begynte å løpe 27. juli 1987, da advokat Eide vedtok forkynnelse. Han var denne dag tilbake på kontoret etter å ha hatt feriefravær fra 4. juli. Etter utvalgets mening ville det i dette tilfelle være urimelig å forlange at advokaten skulle ha fått en annen til å vedta forkynnelse eller at han skulle ha sørget for å bli varslet om dommen mens han var på tre ukers sommerferie.
Utvalget finner at saksforholdet skiller seg fra det som forelå i avgjørelsen i Rt-1986-756.
Lagmannsrettens beslutning blir etter dette å stadfeste. Kjæremotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for utvalget med 900 kroner. Påstanden tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
Lagmannsrettens beslutning stadfestes. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B 900 - nihundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.