Rt-1988-650
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1988-06-23 |
| Publisert: | Rt-1988-650 (191-88) |
| Stikkord: | Sedelighetsforbrytelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 79B/1988, snr 104/1988. |
| Parter: | Aktor statsadvokat Bente B Roshauw mot A (Forsvarer: advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Endresen, Aasland, Backer, Bugge, Røstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §196, §209, §212, §62, Straffeprosessloven (1981) §149 |
Dommer Endresen: Eidsivating lagmannsrett avsa den 15. april 1988 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1946, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §196 første ledd, §209 og §212 annet ledd, jfr. §62 til en straff av fengsel i 2 - to - år.
2. A dømmes til å betale Margareth Haaseth 50.000,- -femtitusen - kroner i oppreisning innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av lagmannsrettens dom.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger med 10.000,- - titusen - kroner.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens dom.
Domfelte har påanket dommen til Høyesterett. Det anføres i anken at det var en saksbehandlingsfeil at det som sakkyndige ble oppnevnt to psykologer som hadde hatt fornærmede til behandling. Det ankes videre over straffutmålingen, som hevdes å være for streng etter rettspraksis. Det pekes i denne forbindelse på at lagmannsretten gikk ut over påtalemyndighetens påstand.
Jeg er kommet til at anken over saksbehandlingen ikke kan føre frem.
Fornærmede hadde etter at domfeltes forhold var anmeldt og under etterforskning behov for bistand og støtte. Etter at hun var flyttet til Tønsberg henvendte hun seg til Barne- og Ungdompsykiatriske klinikk ved Vestfold fylkessykehus, hvor hun hadde samtaler med psykolog Ketil Østvold. Denne kontakt ble senere overtatt av psykolog Tor Holskil. Begge disse er spesialister i klinisk psykologi.
Fornærmedes bistandsadvokat skrev den 7. november 1987 til statsadvokaten og meddelte at fornærmede gikk til behandling hos psykolog Østvold, og anmodet om at denne ble avhørt av retten. Psykolog Østvold ble derfor medtatt i påtalemyndighetens bevisoppgave av 25. november 1987, som ble sendt domfeltes forsvarer samme dag med dokumentene i saken, hvor også bistandsadvokatens brev vedlå. Forsvareren hadde dokumentene til utlån i tiden 25. november til 8. desember 1987.
Den 18. februar 1988 tilskrev statsadvokaten domfeltes forsvarer med opplysning om at fornærmede nå gikk til behandling hos psykolog Tor Holskil, og at også denne ville bli innstevnt av påtalemyndigheten som sakkyndig under hovedforhandlingen, og hvis han ikke ble oppnevnt som sakkyndig, måtte han av retten avhøres som sakkyndig vitne.
De sakkyndige har i sin erklæring som sitt mandat oppgitt at de ved samtaler med fornærmede skulle søke holdepunkter som kunne sannsynliggjøre om påstanden om incest kunne være riktig eller ikke. De sakkyndiges erklæring ble sendt forsvareren den 7. april og mottatt av ham den 11. april 1988.
Under hovedforhandlingen den 13. april 1988 ble de to psykologer oppnevnt som sakkyndige etter at partene hadde hatt anledning til å uttale seg.
Hverken da forsvareren mottok bevisopppgaven og saksdokumentene med bistandsadvokatens opplysninger, eller da han mottok statsadvokatens brev av 18. februar 1988 ble det reist innsigelser mot de innstevnte sakkyndige. Slik innsigelse ble heller ikke reist under den formelle oppnevnelse under hovedforhandlingen.
Noe krav om oppnevnelse av andre sakkyndige har ikke vært reist under saken.
I utgangspunktet bør man være varsom med å oppnevne sakkyndige som har foretatt behandling av partene i en sak, men jeg kan ikke se at det i denne sak foreligger særlige forhold som taler imot en slik oppnevnelse. Jeg nevner for øvrig at de to psykologer ville kunne bli avhørt som sakkyndige vitner, jf straffeprosessloven §149.
Når det gjelder anken over straffutmålingen antar jeg etter rettspraksis at straffen synes å ligge noe høyere enn vanlig i slike saker, og viser blant annet til Rt-1986-520. Jeg finner således it straffen kan settes ned til fengsel i 1 år og 6 måneder.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder.