Rt-1988-663
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1988-06-24 |
| Publisert: | Rt-1988-663 (195-88) |
| Stikkord: | Skadeverk, Saksbehandling, Påtalebegjæring, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 84B/1988, snr 92/1988. |
| Parter: | Aktor konstituert statsadvokat Anne C. Buer mot A (Forsvarer: advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Endresen, Aasland, Backer, Bugge, Røstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §291, §350, §82, Straffeprosessloven (1981) §122, §35, §37, §52, §53, §54, §60, §63, Våpenloven (1961) §33, §8, §252 |
Dommer Endresen: Hardanger herredsrett avsa den 19 februar 1988 dom med slik domsslutning:
"1. A født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av straffeloven §291 og §350, samt lov om skytevåpen og ammunisjon av 9. juni 1961 §33, jfr. §8, tredje ledd, alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd til en straff av fengsel i 30-trettidager. Til fradrag går 1 -en- dag for utholdt varetekt, jfr. straffeloven §60.
2. I medhold av straffeloven §35 og §37d inndras et haglegevær og 12 haglepatroner."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.
Domfelte har påanket dommen til Høyesterett på grunn av saksbehandlingen og straffutmålingen.
Domfelte har to innvendinger mot herredsrettens saksbehandling. For det første hevdes det at det ikke forelå lovlig påtale, idet fornærmede, domfeltes far, hadde trukket sin påtalebegjæring tilbake dagen før hovedforhandlingen. Det kan ikke tilfredsstille loven krav at møtende aktor over telefon innhenter statsadvokatens erklæring om at allmenne hensyn krever påtale.
Dessuten var det en feil at fornærmedes politiforklaring ble lest opp under hovedforhandlingen når denne benyttet seg av sin rett til å la være å møte og forklare seg under hovedforhandlingen.
I denne sak burde det vært gitt en betinget dom.
Jeg er kommet til at anken over saksbehandlingen ikke kan føre frem på noen av de påberopte punkter. Det var i denne sak reist tiltale for overtredelse av straffeloven §291, og tiltalebeslutningen inneholdt bemerkning om at fornærmede hadde begjært påtale, jf straffeprosessloven §252 annet ledd. Dagen før hovedforhandlingen trakk fornærmede påtalebegjæringen tilbake, jf straffeloven §82 annet ledd. Den oppnevnte aktor fant da pr telefon å burde forelegge for statsadvokaten spørsmålet om allmenne hensyn krevet offentlig påtale. Det er i praksis fastslått at dette også kan skje etter utferdigelsen av tiltalebeslutningen på ethvert trinn av straffeforfølgningen, jeg nøyer meg her å vise til Rt-1975-34. Det forutsetter at det skjer etter en selvstendig og veloverveiet beslutning hvor sakens art vil angi grensen for hva som skal til. Forholdet i denne sak var at domfelte med et avsaget haglegevær hadde avfyrt tre skudd mot sin fars bil og påført denne større skader som en hevnakt. Når dette faktum blir forelagt statsadvokaten, vil selve arten av saken ikke nødvendiggjøre særlige grundige overveielser fra påtalemyndighetens side. Jeg tilføyer at den hjelpestatsadvokat som fikk seg spørsmålet forelagt også var den som hadde tatt ut tiltalen i saken og således kjente den.
Denne innsigelse kan således ikke føre frem.
Når det gjelder lovligheten av opplesning av fornærmedes politiforklaring var fornærmede før han forklarte seg for politiet foreholdt sin rett til fritakelse for vitneplikt etter straffeprosessloven §122. Det fremgår av rettspraksis at en politiforklaring fra en som etter å være foreholdt sine rettigheter, men allikevel velger å avgi forklaring, må kunne leses opp under hovedforhandlingen, selv om denne ikke møter eller er villig til å forklare seg.
Heller ikke denne innsigelse kan således føre frem.
Når det derimot gjelder anken over straffutmålingen er jeg kommet til at den bør tas til følge slik at straffen gjøres betinget.
Saken er særegen og springer ut av en familiekonflikt. Da faren trakk tilbake sin påtalebegjæring var det med den begrunnelse at far og sønn nå hadde opparbeidet et godt forhold og at domfelte hadde gjort opp for de skader han hadde påført sin fars bil. Slik saken nå ligger an, kan jeg ikke se at det er nødvendig å reagere med en ubetinget fengselsstraff.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.