Rt-1975-34
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1975-01-18 |
| Publisert: | Rt-1975-34 |
| Stikkord: | Påtalen |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 6B/1975 |
| Parter: | Statsadvokat Magnar Flornes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Bølviken, Michelsen, Schweigaard Selmer, Gundersen, Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §87, Straffeloven (1902) §219, §229, §326, §62 |
Dommer Bølviken: Vesterålen herredsrett avsa den 25. september 1974 dom med denne domsslutning:
«Tiltalte A dømmes for overtredelse av straffelovens §229 første ledd, 1. straffalternativ, straffelovens §219 første ledd, 1. straffalternativ og straffelovens §326 nr. 1 og 2, alt sammenholdt med straffelovens §62 første ledd, til fengsel i 90 - nitti - dager, med fradrag av 26 - tjueseks - dager for utholdt varetektsfengsel.
Han frifinnes etter tiltalens post II og etter tiltalens III a - punktet om mishandling av to av sine barn.
Side:35
Han dømmes til å betale kr. 200,- - tohundrekroner - i saksomkostninger.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til domsgrunnene.
Dommen er av domfelte påanket til Høyesterett på grunn av saksbehandlingen, som angripes på to punkter.
Det anføres for det første at saken skulle ha vært avvist av herredsretten for så vidt angår tiltalens post I - tiltalen etter straffelovens §229 første ledd første straffalternativ for legemsbeskadigelse av hustruen den 12. februar 1974. Den påtalebegjæring fra hustruen som lå til grunn for tiltalen, var trukket tilbake, og det var ikke i tiltalebeslutningen anført at almene hensyn krevde påtale. Aktors muntlige opplysning om at statsadvokaten pr. telefon hadde bemyndiget ham til å meddele retten at statsadvokaten fant at almene hensyn krevde påtale, var etter domfeltes syn en altfor summarisk fremgangsmåte.
Det anføres videre at saken også skulle ha vært avvist for så vidt angår tiltalens post III c - tiltalen etter straffelovens §219 første ledd første straffalternativ for mishandling eller liknende atferd overfor hustruen i januar 1973. Saken var for dette forhold henlagt etter bevisets stilling den 15. juni 1973. Det er - anføres det - under den gjenopptatte forfølgning ikke påberopt noen nye bevis, enn si nye bevis av vekt. Det var da ikke adgang til å gjenoppta forfølgningen, jfr. straffeprosesslovens §87.
Prinsipalt påstår domfelte dommen i sin helhet opphevet, idet det, dersom anken fører frem, blir lite igjen av dommen. Subsidiært påstås opphevelse for så vidt angår de to forhold som anken gjelder. Når det gjelder tiltalens post 111 c, påstås også avvisning fra herredsretten.
Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem for så vidt angår domfellelsen etter tiltalens post I, men at dommen må oppheves for sa vidt angår domfellelsen etter tiltalens post 111 c, og saken for så vidt avvises fra herredsretten.
Jeg behandler først anken over domfellelsen etter tiltalens post I.
Da tiltalebeslutning ble utferdiget, forelå det for denne post påtalebegjæring fra tiltaltes hustru. Erklæring fra statsadvokaten om at almene hensyn krevde påtale, var da ikke nødvendig, fr. straffelovens §229 annet ledd. Ca. 14 dager før hovedforhandlingen mottok politiet et brev fra hustruen hvor hun trakk påtalebegjæringen tilbake, idet hun var kommet til forståelse med mannen, som var sluttet å nyte alkohol. Dette brev ble av aktor forelagt statsadvokaten pr. telefon, og aktor fikk den nevnte bemyndigelse til å meddele retten at statsadvokaten mente at almene hensyn krevde påtale. Forsvareren for herredsretten påstod saken avvist for denne tiltaleposts vedkommende, men retten avsa kjennelse for at saken skulle fremmes.
Jeg er enig med forsvaret i at fremgangsmåten på dette punkt var summarisk, unødvendig summarisk, for så vidt som det
Side:36
var tid til å sende saksdokumentene til statsadvokaten på ny, og iallfall til at denne kunne ha avgitt en skriftlig erklæring 000 han fant at almene hensyn her krevde påtale. Jeg kan imidlertid ikke se at det foreligger noen feil som kan lede til opphevelse av dommen. Det er i rettspraksis funnet tilstrekkelig at statsadvokaten muntlig har erklært at almene hensyn krever påtale Det avgjørende har vært om statsadvokaten har hatt anledning til å vurdere og har vurdert tiltalespørsmålet under denne synsvinkel, jfr. særlig Høyesteretts kjennelse i Rt-1970-833. Jeg må gå ut fra at statsadvokaten i dette tilfelle over telefonen ble meddelt innholdet av hustruens brev til politiet om tilbaketrekning av påtalebegjæringen, at han, selv om han ikke hadde dokumentene for hånden, hadde den nødvendige oversikt over denne spesielle sak, og at han foretok en reell vurdering av påtalespørsmålet ut fra almene hensyn. Jeg nevner for øvrig at statsadvokaten for så vidt angår tiltalens post II, hvor det ikke forelå påtalebegjæring, i tiltalebeslutningen hadde erklært at almene hensyn krevde påtale.
Når det gjelder det annet angrep på dommen - domfellelsen etter straffelovens §219 i det i tiltalens post III c nevnte tilfelle - er forholdet at saken den 15. juni 1973 ble henlagt av statsadvokaten etter bevisets stilling. I forbindelse med utferdigelsen av tiltale etter at nye forhold var kommet opp, erklærte han at han omgjorde henleggelsesbeslutningen og tok det tidligere forhold med som tiltalens post III c. Aktor for Høyesterett er enig med forsvareren i at det ikke er fremkommet noe nytt når det gjelder sakens faktiske side. Men det hevdes at de nye straffbare forhold belyser også tiltaltes tidligere opptreden når det gjelder de subjektive betingelser for straff, og at nye bevis av vekt for så vidt er kommet til. Det vises i denne forbindelse til Høyesteretts kjennelse i Rt-1962-257.
I den nevnte kjennelse ble handlingsmønsteret i en voldtektssak ansett som bevis av vekt i en tilsvarende, tidligere henlagt, voldtektssak. Etter min mening kan det anvendte synspunkt ikke overføres på de forhold man her har å gjøre med. For Øvrig er det erkjent at nytt bevisstoff ikke foreligger. Etter min mening er betingelsene for å gjenoppta forfølgningen etter straffeprosesslovens §87 da ikke til stede, og jeg finner at dommen for så vidt må oppheves og saken avvises fra herredsretten.
Etter dette blir det mitt resultat at dommen må oppheves for så vidt angår domfellelsen etter tiltalens post III c, men opprettholdes for så vidt angår domfellelsen etter tiltalens post I. Domfelte er videre ved herredsrettens dom under tiltalens III a funnet skyldig i overtredelse av straffelovens §219 i det i tiltalens I omhandlede tilfelle og under tiltalens III b i overtredelse av samme bestemmelse ved en anledning i januar 1973 som kom opp etter henleggelsen i juni 1973, samt for overtredelse av straffelovens §326 nr. 1 og nr. 2. For de handlinger som dommen opprettholdes for, antar jeg straffen passende kan settes til fengsel i 75 dager, hvorfra går 26 dager for varetektsfengsel.
Side:37
Jeg stemmer for denne
dom:
I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Dommen oppheves for så vidt A er dømt etter straffelovens §219 første ledd første straffalternativ i det i tiltalens post III c omhandlede tilfelle, og saken avvises for så vidt fra herredsretten.
2. Straffen for de øvrige forhold domfelte er dømt for settes til fengsel i 75 - syttifem - dager med fradrag av 26 - tjueseks - dager for varetektsfengsel.
Dommer Michelsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Schweigaard Selmer, Gundersen og Bendiksby: Likeså.