Rt-1989-1046
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-09-14 |
| Publisert: | Rt-1989-1046 (343-89) |
| Stikkord: | Vegtrafikkrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 1386/1989, jnr. 690/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Langvand, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §33, Motorvognloven (1926) §18, Straffeprosessloven (1981) §388 |
Politiinspektøren i Flekkefjord anmodet i påtegning 7. juni 1989 til Flekkefjord forhørsrett om rettens kjennelse for midlertidig beslag av As førerkort.
Statsadvokatene i Agder hadde 12. mai 1989 satt A under tiltale for 5 innbruddstyverier, 4 tyverier, ett bilbrukstyveri med promillekjøring, og for å ha søkt å hindre en politioverkonstabel i å utføre sin tjeneste.
Flekkefjord forhørsrett avsa 13. juni 1989 kjennelse med slik slutning:
"Førerkortet til A, født xx.xx.1070, kan av politiet holdes beslaglagt inntil saken er endelig avgjort, men ikke utover 15. august 1989."
Hovedforhandling i straffesaken ble holdt 16. august 1989, og aktor, politiinspektøren, bad under hovedforhandlingen om rettens kjennelse for fortsatt beslag av As førerkort inntil saken var rettskraftig avgjort.
Flekkefjord herredsrett avsa 18. august 1989 dom hvorved A ble funnet skyldig etter siktelsen og idømt betinget fengselsstraff og ubetinget bot. Samtidig avsa herredsretten kjennelse med slik slutning:
"As førerkort til motorvogn kan av politiet holdes beslaglagt inntil saken er rettskraftig avgjort."
A påkjærte herredsrettens kjennelse til Agder lagmannsrett som 28. august 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
"Politiet tillates ikke å holde førerkortet til A, født xx.xx.1970 beslaglagt inntil saken mot ham er endelig avgjort."
Kjennelsen inneholder en nærmere begrunnelse for avgjørelsen om at beslaget ikke lenger kunne opprettholdes.
Kst politimester i Vest-Agder har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil tolkning av vegtrafikkloven §33 nr 5. Det anføres blant annet at en kjennelse om midlertidig beslag av førerkort ikke har ordinære rettskraftvirkninger, og at retten etter begjæring fra siktede eller politiet må kunne vurdere beslagsspørsmålet på ny og ta hensyn til eventuelle nye opplysninger.
Politiet har nedlagt slik påstand:
Politiet kan holde førerkortet til A, født xx.xx.1970, beslaglagt inntil saken er endelig avgjort.
Siktede er kjent med kjæremålet, men har ikke gitt noen uttalelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at politiets kjæremål er rettet mot lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Ved et slikt videre kjæremål har utvalget begrenset kompetanse, jf reglene i straffeprosessloven §388. Det gjøres i kjæremålet gjeldende at det foreligger feil tolking av lovforskrift, jf regelen i §388 nr 3.
Bestemmelsen om beslag av førerkort - inntatt i vegtrafikkloven §33 nr 5 - fastslår at forhørsretten ved kjennelse kan ta fra føreren førerkort "inntil saken er endelig avgjort".
Det er gjennom rettspraksis blitt godtatt at retten ved meddelelse av samtykke til slikt beslag, kan fastsette tidsfrist for beslaget.
I Rt-1964-1080 tok kjæremålsutvalget stilling til kjæremål fra politiet rettet mot fastsatt tidsbegrensning for førerkortbeslag. I den saken - som gjaldt den tilsvarende bestemmelse i motorvognloven §18 femte ledd - var det fastsatt frist for beslaget inntil 10. oktober 1964. I lagmannsrettens kjennelse var det til bestemmelsen om tidsfrist knyttet denne bemerkning: "Skulle straffesak mot X ikke være endelig avgjort pr 10. oktober d.å., vil politiet kunne be forhørsretten om samtykke til fortsatt foreløpig beslag av førerkortet."
Kjæremålsutvalget sa seg enig i denne lovtolking, som det også fant reelt begrunnet. "Tidsbegrensning av beslaget vil etter omstendighetene kunne bidra til å påskynde etterforskningen og den endelige avgjørelse av saken."
I den sak som her foreligger til avgjørelse, har lagmannsretten fremholdt at i henhold til forhørsrettens kjennelse utløp fristen for beslag 15. august 1989. Politiet hadde ikke påkjært kjennelsen - uttalte lagmannsretten - "og etter 15. august 1989 hadde politiet ikke lenger adgang til å holde siktedes førerkort tilbake." I denne begrunnelse savner man en presisering av den omstendighet at politiet innen fristens utløp kunne ha søkte fristen forlenget. For øvrig gir lagmannsrettens avgjørelse - etter utvalgets oppfatning - uttrykk for en riktig tolking av vedkommende lovregel.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.