Rt-1989-1062
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-09-28 |
| Publisert: | Rt-1989-1062 (349-89) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Arbeidsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 421 K/1989, jnr 203/1989 |
| Parter: | Tor Alvim (advokat Kai Aagaard) mot Forsheim Forskningsstasjon (advokat Tor J Strand). |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Schei |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61 |
I oppsigelsessak anlagt av Tor Alvim og Stig Gøran Jonsson mot stiftelsen Forsheim Forskningsstasjon fremsatte saksøkte begjæring om at det i medhold av arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 annet ledd skulle avsies kjennelse for at Alvim skulle fratre stillingen under sakens behandling. Narvik byrett avsa 15. februar 1989 dom i saken hvor stiftelsen Forsheim Forskningsstasjon ble frifunnet i søksmålene fra Alvim og Jonsson. Retten hadde ikke før hovedforhandlingen tatt stilling til spørsmålet om Alvim skulle fratre stillingen under sakens gang. Retten tok imidlertid opp spørsmålet i domspremissene. Det heter blant annet:
"Uansett vil retten nå avsi kjennelse for at Alvim skal fratre stillingen under sakens behandling for domstolene. Om en slik avgjørelse nå har tilbakevirkende kraft er noe tvilsomt, men framover heretter avsies det kjennelse for at Alvim ikke kan forbli i stillingen frem til saken måtte være endelig rettskraftig avgjort ved domstolene."
Avgjørelse kom ikke til uttrykk i noen formell kjennelse med slutning.
Alvim påkjærte byrettens kjennelse til Hålogaland lagmansnrett som 18. mai 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens kjennelse om Alvims fratreden under sakens behandling oppheves og begjæringen fra stiftelsen Forsheim Forskningsstasjon om fratreden avvises.
2. Avgjørelse om saksomkostninger utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken."
Lagmannsretten la til grunn at arbeidsgivers utestengelse av Alvim fra arbeidet 10. mai 1988 var urettmessig. Det heter videre:
"At utestengingen var urettmessig kan imidlertid ikke være til hinder for at han fra denne dagen må anses fratrådt fra sin stilling. Avvisningen av Alvim denne dagen synes å ha vært gjennomtenkt, og er konsekvent blitt fulgt opp av arbeidsgiveren. Trass i gjentatte oppfordringer fra Alvims prosessfullmektig om gjeninntreden, er han ikke tatt inn igjen, og det er ikke opplyst at Alvim har mottatt noen lønn etter utløpet av oppsigelsesfristen. Lagmannsretten legger etter dette til grunn at Alvim fratrådte sin stilling 10. mai 1988.
Fra denne dato synes det da heller ikke lenger å ha vært grunnlag for å opprettholde begjæringen om en fratredelseskjennelse. Derved bortfalt også byrettens grunnlag for å fortsette behandlingen av bedriftens begjæring om fratreden jfr. kjennelse inntatt i Rt-1988-783, og begjæringen skulle da ha vært avvist."
Det nærmere saksforhold fremgår av de nevnte avgjørelser.
Tor Alvim har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet angis å gjelde lagmannsrettens lovtolking.
Den kjærende part anfører at lagmannsretten har tatt feil når den bygger på at han fratrådte stillingen 10. mai 1988. Det er ingen tvil om at grunnen til at han ikke fikk fortsette i stillingen var at han urettmessig ble utestengt av bedriften. Det vises også til at han varslet lønnskrav og tok forbehold om politianmeldelse også etter at han var avvist. Det heter videre:
"Ved arbeidsgivers avvisning vil arbeidstaker fortsatt ha krav på lønn, men derav følger også at arbeidsgiver vil ha rettslig interesse i fortsatt å kreve fratredelseskjennelse. .......
Dersom arbeidsgiver ikke oppnår kjennelse om fratredelse, vil lønnskravet fortsatt løpe."
Den kjærende part hevder videre at lagmannsretten må ha tolket arbeidsmiljøloven §61 fjerde ledd feil når den bygger på at en person som urettmessig er utestengt, dermed automatisk har fratrått stillingen. På grunn av lønnskravet som forutsetningsvis følger av arbeidsmiljøloven §61 fjerde ledd må arbeidsgiveren ha rettslig interesse i å kreve fratredelseskjennelse til tross for selvtekten. Det heter videre:
"Også arbeidstaker kan ha interesse av at retten tar stilling til fratredelsesspørsmålet selv om arbeidsgiver avviser/utestenger arbeidstaker i strid med arbeidsmiljøloven §61. 4. Arbeidstaker kan ikke henvises til å begjære midlertidig forføyning når arbeidsgiver har fremsatt en begjæring om fratredelse (som ikke er trukket tilbake)."
Arbeidsmiljøloven §61 fjerde ledd ville bli verdiløs dersom bestemmelsen skulle være uten virkning fordi arbeidsgiver avviser arbeidstaker fra arbeidet.
Den kjærende part har ikke noe å innvende mot at byrettens kjennelse om fratreden under sakens behandling oppheves. Det hevdes imidlertid å være feilaktig når lagmannsretten har avvist begjæringen om fratreden.
Tor Alvim har lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes forsåvidt byrettens kjennelse oppheves.
2. Begjæringen om fratredelse fra stiftelsen Forsheim Forskningsstasjon blir å realitetsbehandle, og saken hjemvises for så vidt til lagmannsretten.
3. Saksomkostningsspørsmålet utsettes til den dom som avslutter hele saken."
Kjæremotparten har ikke inngitt tilsvar.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at kjæremålet må avvises og bemerker:
Begjæringen om at Tor Alvim skulle fratre stillingen under sakens behandling var fremsatt for byretten av stiftelsen Forsheim Forskningsstasjon i henhold til arbeidsmiljøloven §61 nr. 4, tredje punktum. Lagmannsretten har funnet at begjæringen måtte bli å avvise, fordi Alvim etter rettens oppfatning allerede måtte ansees fratrådt sin stilling. I konsekvens av dette har lagmannsretten også opphevet byrettens avgjørelse om Alvims fratreden fra stillingen. Lagmannsrettens avgjørelse går altså ut på å avvise en begjæring fremsatt av motparten i saken. Den kan da ikke påkjæres av Tor Alvim. Den omstendighet at han er uenig i det rettslige syn lagmannsretten har bygget avgjørelsen på og mener å ha en interesse i at retten tar stilling til motpartens begjæring, gir ham ikke prosessuell adgang til å angripe avgjørelsen ved rettsmidler.
Spørsmålet om hvorvidt Alvim vil ha krav på lønn for den tid han var utestengt fra sin stilling er ikke avgjort ved lagmannsrettens kjennelse eller ved utvalgets avvisning av kjæremålet.
Saksomkostninger er ikke påstått.
Slutning.
Kjæremålet avvises.