Rt-1989-1260
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-11-09 |
| Publisert: | Rt-1989-1260 (430-89) |
| Stikkord: | Konkurs |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 511 K/1989, jnr 270/1989. |
| Parter: | Henning Eidnes (advokat Hallvard Nygaard) mot ETA A/S, dets konkursbo (advokat Ole Chr Wærenskjold v/advokat Kjell Morten Daae). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Halvorsen, Backer |
| Lovhenvisninger: | Aksjeloven (1976) §13-17, Konkursloven (1984) §136, Konkurslovgivningens ikrafttredelseslov (1984), Konkursloven (1863) §133, Tvistemålsloven (1915) §404, Foretaksregisterloven (1985) §7-1 |
Det ble åpnet konkurs i boet til ETA A/S ved Oslo skifteretts kjennelse 17. november 1977. Sluttutlodning ble foretatt ved kjennelse 30 oktober 1987. Det var da holdt fem foreløpige utlodninger underveis. Gjennom sluttutlodningen fikk kreditorene utbetalt de siste 3 % dividende og fikk dermed full dekning for sine anmeldte krav.
6. november 1987, før sluttutlodningen ble kunngjort, gjorde Henning Eidnes, som var eneaksjonær og styreformann i ETA A/S, i brev til skifteretten oppmerksom på at boet ville bli krevet tilbakelevert. Dette krav ble siden gjentatt i flere brev.
Da ankefristen for sluttutlodningen var utløpt, sendte skifteretten melding til foretaksregisteret, og aksjeselskapet ble slettet.
4. november 1988 avsa Oslo skifterett kjennelse i spørsmålet om tilbakelevering med slik slutning:
"Anmodning fra advokat Hallvard Nygaard på vegne av eneaksjonær i ETA A/S, Henning Eidnes, om tilbakelevering av ETA A/S, dets konkursbo, tas ikke til følge."
Kjennelsen ble anket av Henning Eidnes til Eidsivating lagmannsrett som avsa kjennelse 25. august 1989 med slik slutning:
"Oslo skifteretts kjennelse av 4. november 1988 oppheves og saken avvises fra skifteretten."
Lagmannsretten begrunnet sin avgjørelse med at utlodningen var rettskraftig, og at en forutsetning for tilbakelevering måtte være at slutningen var påanket. Videre la retten til grunn at konkursboet opphører å eksistere som en juridisk person ved rettskraftig boslutning, og at saksøker derfor ikke har rettslig interesse i å oppnå dom overfor boet.
Saksforholdet for øvrig fremgår av skifterettens og lagmannsrettens kjennelser.
Henning Eidnes har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens rettsanvendelse.
Henning Eidnes har anført at når et konkursbo viser overskudd eller går i balanse, må konsekvensen være at konkursboet etter slutningen enten fortsatt består, eller at boet går tilbake til å bli et solvent aksjeselskap igjen, med andre ord blir tilbake levert. I begge tilfelle fremstår sletting av selskapet ETA A/S som uriktig.
Det vises her til aksjeloven §13-17 som fortsatt må forstås slik at et aksjeselskap ikke skal slettes i handelsregisteret dersom boet gir 100 % dividende, jf NOU 1972 nr 20 side 218 første spalte.
Det vises videre til konkursloven §136 første ledd nr 2 og til kommentaren i NOU 1972 214 annen spalte om at tilbakelevering skal skje hvis det fremlegges bevis for at kreditorenes krav er dekket.
Dersom boet og selskapet begge ble ansett opphørt etter boslutningen, ville det beløp som fortsatt ble disponert av bobestyrer, være "herreløst". Det kan vanskelig oppstilles noe rettslig grunnlag for en utbetaling til selskapets aksjonærer uten nettopp gjennom en forutsetning om at selskapet, eventuelt boet, fortsatt består.
Videre er det anført at tilbakelevering skal skje ex officio ved at konkursmerknaden i handelsregisteret strykes. Det kan ikke være en forutsetning at utlodningen er påanket. Under enhver omstendighet må brevet 6. november 1988 være tilstrekkelig krav fra konkursdebitor. Han kan ikke måtte anke over en utlodning han ikke er uenig i for at boet skal kunne tilbakeleveres.
Den kjærende part viser til Andenæs Aksjeselskapsrett side 312 og Rt-1979-375 som støtte for at et aksjeselskaps eksistens som selvstendig rettssubjekt ikke opphører i alle relasjoner etter rettskraftig slutning av boet. Dette må i alle fall gjelde der boet avsluttes med 100 % dividende eller med overskudd.
Foretaksregisterloven §7-1 må antas å gi anledning til å rette den feil som har skjedd ved at aksjeselskapet er slettet i handelsregisteret.
Henning Eidnes har nedlagt slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling av tilbakeleveringsspørsmålet."
Bobestyreren har på vegne av konkursboet ETA A/S anført at lagmannsrettens kjennelse er riktig. Etter rettskraftig boslutning kan boet ikke tilbakeleveres. Boet er opphørt å eksistere og kan ikke saksøkes. Kjæremålet må derfor avvises. En påstand om fortsatt eksistens av aksjeselskapet og en eventuell mulighet for å rette opp igjen registreringsfeil kan ikke rettes mot konkursboet, og ikke under noen omstendighet kan dette skje etter at boet har opphørt å eksistere som juridisk person.
Boet har nedlagt slik påstand: "Eidsivating lagmannsretts kjennelse stadfestes." Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at skifterettens kjennelse faller utenom de kjennelser som etter konkursloven av 1863 §133 første ledd kunne påankes. Rettsmidlet skulle derfor ha vært kjæremål. Kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg er tatt under behandling som et fortsatt kjæremål, jf tvistemålsloven §404. Når et konkursbo sluttes med overskudd, vil overskuddet tilhøre konkursdebitor. Det er allerede av denne grunn klart at når konkursdebitor er et aksjeselskap, og boet viser overskudd, skal selskapet ikke slettes i forbindelse med boslutningen. Tidligere fremgikk dette av aksjeloven §13-17 annet ledd annet punktum. Bestemmelsen ble opphevet i forbindelse med konkurslovrevisjonen, men det fremgår klart av forarbeidene at det ikke var meningen å gjennomføre noen realitetsendring, se NOU 1972 218.
Den omstendighet at ETA A/S ved en feil ble slettet av handelsregisteret i forbindelse med boslutningen, kan etter omstendighetene ikke være til hinder for at selskapet fortsatt anses å eksistere som et eget rettssubjekt. Den kjærende part har utvilsomt rettslig interesse i å kreve booverskuddet utbetalt til selskapet som sådant. Den kjærende part la for lagmannsretten ned påstand om at boet skulle tilbakeleveres. Tilbakelevering er noe som i konkurslovgivningen er forutsatt å skulle skje forut for boslutningen. De konkrete omstendigheter tilsier imidlertid at kjennelse for tilbakelevering må kunne avsies også i et tilfelle som det foreliggende. Utvalget peker på at tilbakeleveringskrav ble fremsatt før utlodningen var blitt rettskraftig, og at selskapet ved en feil er blitt slettet.
Utvalget er heller ikke enig med lagmannsretten i at saken må avvises fordi konkursboet er sluttet. Boslutningen vil riktignok normalt ha som følge at boet ikke lenger er eget rettssubjekt, se Rt-1979-375. Som forutsatt i kjennelsen, må det imidlertid etter forholdende gjøres unntak fra dette utgangspunkt. I dette tilfelle innebærer tvistens art at det bør gjøres et slikt unntak.
Utvalget finner etter dette at skifterettens og lagmannsrettens kjennelser må oppheves og saken hjemvises til ny behandling ved skifteretten.
Slutning:
Lagmannsrettens og skifterettens kjennelser oppheves, og saken hjemvises til ny behandling ved skifteretten.