Rt-1989-1265
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-11-10 |
| Publisert: | Rt-1989-1265 (432-89) |
| Stikkord: | Nødverge |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 1686/1989, jnr. 828/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Halvorsen, Backer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §48, §127, §128, §227, §229, §326, Fremmedloven (1956) §16, Straffeprosessloven (1981) §171, §174, §185, §240, §388 |
Etter avslag på søknad om politisk asyl, besluttet Asker og Bærum politikammer i medhold av fremmedloven §16 at tyrkisk statsborger A skulle pågripes. Under pågripelsen i Larvik satte han seg kraftig til motverge og ble i den forbindelse 20. oktober 1989 av Larvik politikammer siktet for overtredelse av straffeloven §127, §227, §128 og §229 første ledd, første straffalternativ. Det faktiske grunnlag var at han torsdag 19. oktober 1989 utenfor Gjærdalstunet i Larvik under pågripelsen slo den ene polititjenestemannen i nesen og pannen og sparket ham i munnen, og bet den annen i høyre underarm og slo ham i høyre tinning. Dessuten truet han en tredje tjenestemann med en kjøkkenkniv.
Etter begjæring fra Larvik politikammer avsa Larvik forhørsrett 20. oktober 1989 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1964 blir i medhold av straffeprosessloven §171 nr. 1 jfr. §174, §185 og §240 å holde i varetektsfengsel inntil annerledes av retten eller påtalemyndigheten bestemmes, dog ikke ut over 17. november 1989 kl. 1500."
Etter kjæremål fra A avsa Agder lagmannsrett 26. oktober 1989 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av saksbehandlingsfeil. Han har blant annet gjort gjeldende at såvel byrett som lagmannsrett har unnlatt å vurdere gyldigheten av forvaltningsvedtaket om utvisning. De har derfor ikke vurdert om hans handlinger er lovlig nødverge.
A har nedlagt påstand om at Agder lagmannsretts kjennelse av 23. september 1989 oppheves.
Politiet er kjent med kjæremålet og har påstått dette forkastet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset overensstemmende med straffeprosessloven §388. Kjæremålet retter seg mot saksbehandlingen ved lagmannsretten - mangelfulle kjennelsesgrunner - jfr. straffeprosessloven §388 nr. 2.
Det hevdes at lagmannsretten på bakgrunn av det den kjærende part hadde anført om at det forelå en nødvergesituasjon, skulle ha undergitt det forvaltningsvedtak som lå til grunn for pågripelsen, en nærmere vurdering.
Kjæremålsutvalget finner grunn til å peke på at adgangen til nødverge mot offentlige tjenestehandlinger er meget begrenset. I en kjennelse inntatt i Rt-1979-760, som også gjaldt overtredelse av straffeloven §127, bemerkes således: "Det er i teori og praksis lagt til grunn at nødvergerett overfor offentlige tjenestehandlinger bare kan anerkjennes i sterkt begrenset utstrekning. Herredsretten legger til grunn at polititjenestemennene handlet i samsvar med sitt oppdrag, og har funnet at pågripelsen ikke fremstod som noe klart overgrep. Jeg mener at herredsretten her har bygd på en riktig oppfatning.....". I Andenæs: Alminnelig strafferett, 3. utgave side 157 pekes det på at straffeloven §48 ikke er utformet med sikte på nødverge mot offentlige tjenestehandlinger og at uttrykket "rettsstridig angrep" ikke gir særlig veiledning. Det heter videre: "Det gir kanskje et bedre utgangspunkt å se det som et spørsmål om tolkingen av de straffebestemmelser som retter seg mot motstand mot offentlig myndighet, især §127 og §326. Når §127 setter straff for den som "ved vold søker å formå en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller hindre ham under en sådan", er det naturlig å tolke dette som en beskyttelse mot vold også for den tjenestemann som har tatt feil av den faktiske eller rettslige situasjon .....". Det vises også til Bratholm: Strafferett og samfunn side 151 flg. Bratholm mener at rettspraksis i grove trekk kan oppsummeres slik at selv om en offentlig tjenestemann utfører en tjenestehandling som objektivt sett er ulovlig, kan det bare utøves nødverge dersom tjenestemannens handling er grovt uaktsom eller forsettlig, side 154 - 55. Lagmannsrettens premisser må vurderes på denne bakgrunn.
Lagmannsretten har referert den kjærende parts anførsler om at det forelå en nødvergesituasjon. Lagmannsretten har deretter sluttet seg til forhørsrettens premisser hvor det sies at det ikke forelå en situasjon "som tilsier at det var rettmessig av ham å benytte fysisk vold og trusler overfor politiets tjenestemenn". Kjæremålsutvalget kan ikke se at det er rimelig tvil om at den kjærende parts anførsler om nødverge har vært vurdert av lagmannsretten. Kjæremålsutvalget finner ikke at det foreligger saksbehandlingsfeil fra lagmannsrettens side.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.