Rt-1989-1336
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1989-12-20 |
| Publisert: | Rt-1989-1336 (458-89) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Rasediskriminering, Fredsforstyrrelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 196B/1989, snr 161/1989 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Tor-Geir Myhrer mot A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Smith, Halvorsen, Røstad, Aasland, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §135a, §390a, Straffeprosessloven (1981) §38, §291, §359 |
Kst dommer Smith: Mandal byrett avsa 3. april 1989 dom med denne domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1968, frifinnes for pkt. I i tiltalen straffeloven §291.
2. Han domfelles for overtredelser av straffeloven §135a og §390a. Straffen fastsettes til fengsel i 24 - tjuefire - dager som gjøres betinget med 2 - to - års prøvetid. I tillegg fastsettes en bot stor kr. 3.000,- - kronertretusen - subsidiært 15 - femten - dager fengsel. I saksomkostninger til det offentlige betaler domfelte kr. 1.000,- - kronerettusen -."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens domsgrunner.
Domfelte begjærte prinsipalt fornyet behandling for lagmannsrett, subsidiært erklærte han anke. Høyesteretts kjæremålsutvalg traffødt xx.xx.1989 beslutning om å nekte lagmannsrettsbehandling, mens anken ble henvist til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen og straffutmålingen. Forsvareren har utenfor anken i medhold av straffeprosessloven §359 annet ledd nr 3 gjort gjeldende at det foreligger saksbehandlingsfeil for så vidt gjelder domfellelsen etter straffeloven §135a. Det er i den anledning anført at byretten har brukt et annet straffebud enn tiltalebeslutningen uten å følge bestemmelsen i straffeprosessloven §38 tredje ledd, at byretten har gått utenfor det forhold tiltalen gjelder, jf §38 første ledd, og at det er mangelfulle domsgrunner.
Jeg er kommet til at anken delvis må tas til følge.
Domfelte er satt under tiltale etter straffeloven §390a for to forhold.
Når det gjelder det første av disse tiltalepunkter, er domfelte funnet skyldig etter denne bestemmelsen, ved at han kjørte sin moped opp trappen til fornærmedes gatekjøkken og dyttet inn døren med forhjulet, og ved at han samme dag hoppet på et bilpanser utenfor gatekjøkkenet, noe som frembrakte sterk lyd. Jeg er enig i at dette er en fredsforstyrrelse som omfattes av §390a, hensett til at domfelte var kjent med at fornærmede - som er indisk av fødsel - hadde vært plaget av oppvigleri og skadeverk.
Hva angår det andre tiltalepunkt etter §390a, har byretten funnet det bevist at tiltalte i eller ved gatekjøkkenet sa til fornærmede: "Jævla indere, kom dere bort fra X" eller liknende. Byretten fant at dette ble rammet av §390a, men antok videre at handlingen også kunne henføres under §135a, og domfelte etter sistnevnte bestemmelse.
Denne endring av subsumsjonen må etter min mening anses som en feil ved byrettens saksbehandling. Straffeprosessloven §38 første ledd bestemmer at retten ikke kan gå utenfor det forhold tiltalen gjelder. Spørsmålet blir om byretten har vært berettiget til å henføre det nevnte faktiske forhold under straffeloven §135a når tiltalen og for øvrig påtalemyndighetens påstand under hovedforhandlingen utelukkende var basert på straffeloven §390a. Jeg antar at byretten ved dette har fraveket bestemmelsen i straffeprosessloven §38 første ledd, idet retten har dømt tiltalte for et forhold som rettslig sett har en annen karakter enn det tiltalen gjelder. Det henvises i denne sammenheng til Høyesteretts kjennelse inntatt i Rt-1980-360.
Straffeloven §390a retter seg mot den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred. Straffebudet er i straffeloven plassert i kapitlet om forseelser mot person, og det tar sikte på å verne private interesser. Straffeloven §135a retter seg mot den som ved uttalelse eller annen meddelelse som fremsettes offentlig eller på annen måte spres blant allmennheten, truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller en gruppe av personer på grunn av deres trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. Straffebudet er inntatt i straffeloven kapittel om forbrytelser mot den alminnelige orden og fred, og formålet med bestemmelsen er å verne ideelle samfunnsinteresser. Også denne bestemmelsen gir ganske visst vern for en enkelt person, men siktemålet med dette straffebudet er å motvirke diskriminering på grunn av etnisk opprinnelse og andre nevnte oppfat ninger og egenskaper som avviker fra de som er vanlige under våre forhold.
Ut fra en helhetsvurdering, der jeg også tar hensyn til hvilke ulike interesser de to bestemmelser skal beskytte, finner jeg at disse to straffebestemmelser er så forskjellige at byretten må anses å ha gått utenfor sin kompetanse. Det er etter en allmenn vurdering vesensforskjellig å bli dømt for fredsforstyrrelse og for rasediskriminering.
Det er videre grunn til å påpeke at §38 tredje ledd pålegger retten, før den bruker et annet straffebud enn tiltalebeslutningen, å gi partene anledning til å uttale seg om spørsmålet. Av rettsboken fremgår det ikke at partene har vært gitt slik anledning. Det fremgår riktignok av domsgrunnene at spørsmålet om å henføre forholdet under straffeloven §135a ble berørt under forhandlingene, men det kan være uklart om det ble tilstrekkelig tydelig markert overfor partene at retten overveide en subsumsjonsendring.
Byrettens dom blir etter dette å oppheve for så vidt gjelder overtredelse av straffeloven §135a.
Når byrettens dom oppheves for en vesentlig del, må dette få innvirkning på straffutmålingen. Aktor har, både i byretten og i Høyesterett, nedlagt påstand om en bot på kr 3.000, subsidiært 15 dager fengsel. Jeg antar at domfeltes overtredelser av straffeloven §390a er så graverende at de ikke gir foranledning til noen mindre reaksjon.
Jeg stemmer for denne dom:
1. Byrettens dom oppheves for så vidt gjelder overtredelse av straffeloven §135a.
2. A, født xx.xx.1968, dømmes for overtredelser av straffeloven §390a, jf §63 første ledd til en bot på 3.000 - tretusen - kroner, subsidiært 15 - femten - dagers fengsel.