Rt-1989-1398 (5)
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1989-10-13 |
| Publisert: | Rt-1989-1398 (481-89) * |
| Stikkord: | Sedelighetsforbrytelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 163B/1989, snr 156/1989 |
| Parter: | aktor: kst. statsadvokat Vidar Helgheim mot A (forsvarer: advokat Ole A. Bachke jr.). |
| Forfatter: | Langvand, Røstad, Philipson, Backer, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §62, §64, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5 |
Dommer Langvand: Agder lagmannsrett avsa 30. mai 1989 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1961, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd første straffalternativ, jfr. straffeloven §62 og §64, til en straff av fengsel i 1 - et - år og 3 - tre - måneder. I straffen fragår 2 - to - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til å betale erstatning for skade av ikke-økonomisk art til B med kr. 20.000,- - tjuetusen - kroner, til C med kr. 20.000,- - tjuetusen - kroner og til D med kr. 20.000,- - tjuetusen - kroner, jfr. skadeserstatningsloven §3-5 sammenholdt med §3-3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra domsavsigelsen.
3. Saksomkostninger ilegges ikke."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til lagmannsrettens dom. Domfelte har anket over straffutmålingen og gjort gjeldende at det er grunnlag for å nedsette straffen og gjøre den helt eller delvis betinget.
Jeg finner at anken må forkastes.
Domfelte har i tidsrommet fra 1977 til 1981 begått hyppige og grove seksuelle overgrep i form av utuktig omgang med tre nieser. Handlingene fant sted da pikene var i alderen 4 - 9 år.
Domfelte har anført at handlingene ligger mer enn 8 år tilbake i tiden og at han ikke var mer enn 16 år da de første overgrepene fant sted. Han har videre vist til at han siden 1986 har vært i fast arbeid etter å ha gått arbeidsledig i 2 år. Dersom han nå må sone en lang fengselsstraff, er han redd for å miste sitt arbeid med de alvorlige konsekvenser dette vil ha for hans muligheter til å skape seg en ordnet tilværelse.
Jeg kan ikke se at de forhold domfelte har anført er tilstrekkelig tungtveiende til at det bør gjøres noen endring i den straff en enstemmig lagmannsrett har fastsatt. Når det særskilt gjelder den tid som er gått siden de straffbare handlinger fant sted, peker jeg på at det av rettspraksis fremgår at tidsforløpet har begrenset vekt i saker av denne art, jfr. således uttalelser i Rt-1986-520.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.