Rt-1989-1401
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1989-12-07 |
| Publisert: | Rt-1989-1401 (496-89) * |
| Stikkord: | Sikring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 142/1989, snr 273/1989 |
| Parter: | aktor: statsadvokat Lars Frønsdal mot A (forsvarer: advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Skåre, Halvorsen, Borchsenius, Dolva, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §127, §228, §229, §232, §291, §292, §390a, §39, §49, §62, §63 |
Dommer Skåre: Trondheim byrett avsa 6. september 1989 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1928, dømmes for overtredelse av straffeloven §292, jfr. §291, jfr. §49, 2 overtredelser av straffeloven §291, overtredelse av straffeloven §229, første straffalternativ, jfr. straffeloven §232, 2 overtredelser av straffeloven §228 første ledd, 3 overtredelser av straffeloven §127, overtredelse av straffeloven §390a og 3 overtredelser av drukkenskapsloven §17, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder, med fradrag av 69 dager for utholdt varetekt.
2. Tiltalte frifinnes for tilleggstiltalens post II b.
3. Påtalemyndigheten gis bemyndigelse til å anvende de i straffeloven §39, nr. 1 a - f nevnte sikringsmidler i et tidsrom av inntil 5 - fem - år overfor tiltalte.
4. Tiltalte dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale erstatning til - B med kr. 6.000,-. - C ved X med kr. 750,-. - D med kr. 500,-.
5. Saksomkostninger idømmes ikke."
Om saksforholdet og den domfeltes personlige forhold viser jeg til byrettens domsgrunner.
Domfelte har anket over sikringsbemyndigelsen.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
Byretten synes å ha lagt til grunn at siden grunnvilkårene for anvendelse av sikring var til stede, og det var fare for nye lovbrudd av den art som nevnt i straffeloven §39 nr 2, måtte det i medhold av sistnevnte bestemmelse idømmes sikring. Som påpekt i Rt-1988-811, er imidlertid dette ikke riktig. Også i disse tilfeller skal det foretas ny vurdering av, om det ut fra de hensyn §39 bygger på, er rimelig å anvende sikring.
Domfelte er i dag i begynnelsen av 60-årene. Etter å ha vært yrkesaktiv i ca 30 år, ble hun for ca 10 år siden sykmeldt og senere uføretrygdet. Hun synes deretter å ha utviklet et alkoholmisbruk som ifølge de sakkyndige har ført til kronisk alkoholisme med atferdsavvik og karakterforandringer. Som følge av alkoholmisbruket mener de sakkyndige at hun nå har varig svekkede sjelsevner. Hun har i mange år hatt tilhold i uteliggermiljø - først i Oslo og senere i Trondheim.
De straffbare forhold hun nå dømmes for, ble begått dels i 1988, dels i 1989. De forhold som ble begått i 1988 - og som var grunnlaget for at krav om sikring ble reist av påtalemyndigheten - har i det alt vesentlige sammenheng med at det var oppstått et konfliktfylt forhold mellom domfelte og en søster som hadde forsøkt å hjelpe henne. Dette førte blant annet til det forsøk på brannstiftelse hun er dømt for, jfr. henvisningen i dommen til straffeloven §292, jfr. §291 og §49. Byretten legger til grunn at brannen kunne ha fått et alvorlig forløp, og legger stor vekt på forholdet ved vurderingen av gjentakelsesfaren: Truslene om ildspåsettelse og realiseringen av disse skaper etter byrettens mening et kvalifisert grunnlag for å frykte gjentakelse, "ikke minst hos søsteren".
Jeg ser annerledes på dette enn byretten. Som allerede påpekt er de her nevnte forhold begått i 1988. Det foreligger ikke opplysninger som viser at domfelte fremdeles er aggressiv i forhold til sin søster, og man kan ikke legge til grunn at det i denne relasjon er slik fare for nye og alvorlige konfrontasjoner at det bør anvendes sikring.
De forhold som er begått i 1989 og som blant annet omfatter overtredelsen av straffeloven §229 og de tre tilfeller av overtredelse av §127, synes alle å ha sammenheng med hennes alkoholmisbruk og ustrukturerte livsførsel - så vidt skjønnes er overtredelsen av §229 knyttet til uteliggermiljøet. Om domfelte ikke blir tatt hånd om av det sosiale hjelpeapparat, er det fare for at hennes forhold til alkohol ikke vil endre seg, og man må regne med fare for lovbrudd som er typiske for det miljø hun ferdes i. Men jeg kan ikke se at det er fare for slike grove lovbrudd at det er grunn til å anvende sikring.
Etter dommen i byretten har domfelte sittet ytterligere 90 dager i varetektsfengsel. Det samlede varetektsfradrag er der for 159 dager.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres den endring at bemyndigelsen til å anvende sikringsmidler går ut.
I straffen fragår i alt 159 - etthundreogfemtini - dager for varetektsfengsel.