Rt-1989-495
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-04-13 |
| Publisert: | Rt-1989-495 (142-89) |
| Stikkord: | Husleierett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 185 K/1989, jnr 65/1989 |
| Parter: | Synnøve Johansen (advokat Arve Opdahl) mot Ørland kommune (advokatfirmaet Gjengset, Røstum, Bjerkan & Stav ved advokat Karl Bjørnar Olsen). |
| Forfatter: | Justitiarius Sandene, Hellesylt, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Husleieloven (1939) §10, Tvistemålsloven (1915) §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234, Forvaltningsloven (1967) §28 |
Synnøve Johansen fikk sommeren 1988 tillatelse av Ørland kommune til midlertidig å disponere kommunens bolig i Brages vei 8. Ved endelig tildeling 16. august 1988 ble hun imidlertid ikke tildelt noen bolig, og hun ble samme dag bedt om å flytte fra leiligheten innen 14 dager.
Da hun ikke flyttet frivillig, fremsatte Ørland kommune 28. september 1988 begjæring til Fosen namsrett om at hun skulle kastes ut i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd.
Fosen namsrett avsa 12. oktober 1988 kjennelse med slik slutning:
"1. Synnøve Johansen kan kastes ut fra Brages vei 8 på Brekstad.
2. Synnøve Johansen tilpliktes å erstatte Ørland kommune sakens omkostninger med kr. 4.069,- kronerfiretusenogsekstini 00/100."
Etter kjæremål fra Synnøve Johansen avsa Frostating lagmannsrett 20. desember 1988 kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes Synnøve Johansen å betale kr. 2.000,- - kronertotusen - til Ørland kommune innen 14 - fjorten - dager etter at kjennelsen er forkynt."
Det nærmere saksforhold fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelsesgrunner.
Synnøve Johansen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil lovanvendelse og feil saksbehandling.
Hun har blant annet gjort gjeldende at det foreligger et husleieforhold mellom henne og Ørland kommune, og at hun ved leieforholdets begynnelse ble forespeilet at det ville bli av varig karakter. Det er feil når lagmannsretten har lagt til grunn at det dreier seg om et tidsbestemt leieforhold.
Subsidiært har Synnøve Johansen vist til at hun har en hjemmel for leieforholdet slik at vilkårene i tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd ikke er oppfylt.
Hun fremholder dessuten at lagmannsretten feilaktig ikke har tatt standpunkt til om Ørland kommunes utkastelsesbegjæring var grunnet på et ugyldig kommunalt vedtak, og om den muntlige klage hun hadde fremsatt mot teknisk utvalgs avgjørelse, burde vært behandlet før utkastelse ble besluttet. Hun hevder at vedtaket om å tildele Brages vei 8 til en annen boligsøker, er truffet på galt faktisk grunnlag eller at det er tatt utenforliggende hensyn.
Synnøve Johansen har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Synnøve Johansen frifinnes.
2. Subsidiært:
Frostating lagmannsretts kjennelse av 20. desember 1988 oppheves.
3. I begge tilfelle:
Synnøve Johansen og/eller det offentlige tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Ørland kommune har tatt til motmæle i kjæremålet og vist til at Høyesteretts kjæremålsutvalg etter tvistemålsloven §404 i det foreliggende tilfelle ikke kan prøve om lovforskriften er riktig anvendt. Videre hevdes at lagmannsrettens forståelse av husleieloven §10 og tvangsfullbyrdelsesloven §234 er riktig. Den kjærende parts anførsel om at utkastelsen bygger på et åpenbart ugyldig vedtak er ny, og ble ikke prøvet av lagmannsretten. Forøvrig har Synnøve Johansen heller ikke adgang til å klage over et kommunalt vedtak av denne type, jf forvaltningsloven §28 annet ledd. Subsidiært hevdes det at feilen ikke kan ha virket bestemmende på avgjørelsen i utkastelsessaken.
Ørland kommune har nedlagt slik påstand:
"1. Frostating lagmannsretts kjennelse av 20. desember 1988 stadfestes.
2. Ørland kommune tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr. 2.000,- - totusen - kroner."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at det her er tale om et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset, jf tvistemålsloven §404. Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling, og må legge til grunn det faktum lagmannsretten har bygget på slik dette framgår av lagmannsrettens kjennelse.
I sin kjennelse uttaler lagmannsretten:
"Når det gjelder den nærmere avtale mellom Synnøve Johansen og kommunen, legger lagmannsretten til grunn at Synnøve Johansen fikk tillatelse til å bo i boligen i Brages vei 8 inntil endelig tildeling av denne bolig var avgjort av kommunen. En legger videre til grunn at det på det tidspunkt da Synnøve Johansen ble gitt adgang til å flytte inn i boligen var på det rene at spørsmålet om endelig tildeling skulle behandles meget snart, hvilket også skjedde gjennom vedtaket i hovedutvalget for teknisk sektor den 16. august 1988.
Når situasjonen var at Synnøve Johansen var gitt adgang til å bebo leiligheten i Brages vei 8 inntil vedtak om endelig tildeling var truffet, og det var på det rene at slikt vedtak ville bli truffet nokså omgående, finner lagmannsretten at leieavtalen må ansees som tidsbestemt, slik at den faller inn under husleieloven §10."
Utvalget finner at lagmannsrettens lovanvendelse her bygger på en uriktig tolking av husleieloven §10. I uttrykket "inngått for en viss tid" i denne bestemmelse ligger at avtalen må opphøre på en bestemt dag eller etter et bestemt tidsrom. Det må med andre ord på forhånd være klart for partene når avtalen opphører, jf avgjørelse inntatt i Rt-1967-286, Kobbe: Husleieloven side 27-28, Wyller: Boligrett side 234 og Lilleholt: Oppseiingsvernet i bustadsleigeforhold side 50-51.
Lagmannsrettens kjennelse må etter dette bli å oppheve og den kjærende part må tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Beløpet settes til 5.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.