Hopp til innhold

Rt-1989-567

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1989-05-26
Publisert: Rt-1989-567 (165-89)
Stikkord: Promillekjøring, Etterfølgende alkoholnytelse, Straffutmåling, Gjentagelse
Sammendrag:
Saksgang: L.nr 68/1989, snr 100/1989
Parter: Aktor: kst. statsadvokat Vidar Helgheim mot A (forsvarer: advokat Ole Jakob Bae).
Forfatter: Schei, Dolva, Holmøy, Skåre, Michelsen
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §22, LOV-1988-06-24-66, Straffeloven (1902) §3, §52, §53, §31


Dommer Schei: Søre Sunnmøre herredsrett avsa 9. desember 1988 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1952, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første og annet ledd, jfr. §22, annet ledd til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager og en bot stor kr 30.000,00 - tretti tusen kroner -, dersom boten ikke betales/inndrives til en straff av fengsel i 30 - tredve - dager.

2. Fullbyrdelsen av fengselstraffen under pkt. 1 utestår med en prøvetid på 2 år uten tilsyn, jfr. straffeloven §52 nr. 1 og §53 nr. 1.

3. A frifinnes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første og annet ledd, jfr. §22 første ledd.

4. A dømmes til å betale kr 1.000,00 - kroner ett tusen - i saksomkostninger til statskassen."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.

Domfelte har anket over straffutmålingen. Han gjør gjeldende at boten er satt altfor høyt. Både sakens spesielle karakter og hans økonomiske forhold tilsier at den reduseres vesentlig.

Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.

7. juni 1988 kjørte domfelte en halvtimes biltur. Det skjedde ikke noe uhell under turen, men en person som kjørte bak ham, mente bilen vinglet noen ganger og varslet politiet om at det kunne være promillekjøring. Herredsretten har lagt til grunn at domfelte begynte å drikke vin og brennevin umiddelbart etter at han kom hjem etter kjøreturen. Politiet oppsøkte ham ca en og en halv time senere, og han var da synlig beruset. Han ble gjort oppmerksom på mistanken om promillekjøring. Politiet forlot midlertidig stedet, og domfelte drakk da ytterligere noe alkohol. Det er dette alkoholkonsumet, foretatt etter at han var gjort oppmerksom på mistanken om promillekjøring, tiltalen etter vegtrafikkloven §22 annet ledd gjelder. Drikkingen etter kjøringen, men før politiet kom til stede, er ikke tatt med i tiltalen, og ut fra det saksforhold herredsretten har lagt til grunn, kan jeg ikke se at denne drikkingen kunne rammes av bestemmelsen.

Jeg tilføyer at selv om saken er spesiell fordi det etterfølgende alkoholkonsumet han dømmes for er foretatt etter at han ble observert beruset av politiet, er det ikke tvilsomt at forholdet rammes av vegtrafikkloven §22 annet ledd. Jeg viser til avgjørelsen i Rt-1970-532.

Herredsretten har lagt til grunn at den nye straffutmålingsregel i vegtrafikkloven §31 tredje ledd må anvendes, fordi denne leder til et gunstigere resultat for domfelte enn de tidligere regler, jfr. straffeloven §3. Jeg er enig i dette. Selv om det ikke er tilsiktet noen generell liberalisering av straffutmålingsnivået ved overtredelser av vegtrafikkloven §22 annet ledd, oppfatter jeg likevel forarbeidene slik at det åpnes for en noe større nyansering av straffutmålingen. Jeg viser til Ot.prp. nr. 65 (1987-88) 40 og Innst. O. nr. 96 (1987-88) 12-13.

I dette tilfellet er det straffskjerpende at domfelte to ganger, i 1973 og 1983, er dømt for promillekjøring. Når jeg likevel finner at det er grunnlag for betinget fengsel pluss bot her, er det ut fra de særegne forhold ved overtredelsen som jeg har redegjort for. Om bøtenivået ved overtredelser av vegtrafikkloven §22 annet ledd er det i Ot.prp. nr 65 (1987-88) 40 uttalt at bøtene "bør tilsvare de bøter som gis ved promillekjøring". Men også ved bøtefastsettelsen må det legges vekt på de konkrete forhold ved overtredelsen, og jeg mener at boten passende kan settes til kr 20.000, subsidiært 15 dager fengsel. Jeg tilføyer at jeg ut fra de opplysninger vi har om domfeltes økonomiske forhold, spesielt hans årsinntekt på kr 250.000, ikke kan se at hans boliggjeld på kr 415.000 kan telle særlig ved bøtefastsettelsen. Jeg peker i denne forbindelse på at også hans kone har inntektsbringende arbeid.

Jeg stemmer for denne dom:

I herredsrettens dom gjøres den endring at boten settes til 20.000 - tjuetusen - kroner, subsidiært 15 - femten - dagers fengsel.