Rt-1989-830
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1989-08-23 |
| Publisert: | Rt-1989-830 (292-89) |
| Stikkord: | Militærforhold, Rettighetstap, Underslag |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 118B/1989, snr 129/1989 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Harald L Grønlien mot A (Forsvarer: advokat Atle Helljesen). |
| Forfatter: | Holmøy, Hellesylt, Backer, Halvorsen, Michelsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §255, §256, Militære Straffelov (1902) §77, §79, §29, §52, §62, Straffeloven (1902), §12 |
Dommer Holmøy: Stavanger byrett avsa 17. februar 1989 dom med slik domsslutning:
"A født xx.xx.1940 dømmes for overtredelse av straffeloven §256 jfr. §255 første ledd første str. alt. og militær straffeloven §77 første ledd annet straffalternativ jfr. straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 60 -seksti- dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år jfr. straffeloven §52 flg.
A dømmes for overtredelse av militær straffeloven §79 til tap av tjenesten som kommandørkaptein i Sjøforsvaret.
Saksomkostninger idømmes ikke."
Dommen er avsagt under dissens for så vidt angår fradømmelse av stilling etter den militære straffelov §79. En av meddommerne fant at domfeltes forhold ikke var slik at denne bestemmelse får anvendelse.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til domsgrunnene.
Domfelte har nyttet rettsmidler mot dommen for så vidt angår domfellelsen etter den militære straffelov §79 - fradømmelse av stilling. Prinsipalt krevet han fornyet behandling ved lagmannsretten. Subsidiært anket han over lovanvendelsen. Kjæremålsutvalget nektet lagmannsrettsbehandling, men henviste anken til Høyesterett.
Som også byretten har lagt til grunn innebærer den militære straffelov §79 at domfelte skal fradømmes stillingen dersom han har gjort seg uverdig til den tillit eller aktelse som stillingen krever.
Etter min mening er et grovt underslag i tjenesten som domfelte har gjort seg skyldig i, iallfall som utgangspunkt tilstrekkelig til å konstatere at han ikke har den tillit og aktelse som må være en forutsetning for hans stilling som kommandørkaptein. Jeg viser i denne forbindelse til begrunnelsen fra byrettens flertall.
Jeg kan ikke finne at det foreligger slike spesielle forhold ved domfeltes handlemåte som kan gi grunnlag for et annet syn. At domfelte, som hevder at han hele tiden hadde dekning for det underslåtte beløp, først betalte det tilbake over halvannet år etter at han hevet det på den bankkonto han disponerte, og etter at Riksrevisjonen hadde etterlyst regnskapsoversikt og legitimasjoner for uttak fra kontoen, må være et skjerpende moment ved vurderingen.
Etter den militære straffelov §79 er uverdighetsvurderingen gjort til en del av skyldspørsmålet, og det har vært lagt til grunn at domfeltes etterfølgende forhold ikke kan få betydning for straffbarheten, se kjennelse i Rt-1973-24. Under enhver omstendighet foreligger det ikke i denne sak slike spesielle omstendigheter at det er grunnlag for en annen vurdering. Domfelte har riktignok ellers et uplettet rulleblad og et godt skussmål fra sine militære overordnede. Dette og andre personlige forhold som eventuelt kunne hatt betydning ved vurderingen av stillingstap som straffereaksjon etter den alminnelige straffelov §29 nr 1, jf den militære straffelov §12 nr 1, kan imidlertid ikke få betydning i forhold til den militære straffelov §79.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.