Rt-1990-146
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-01-30 |
| Publisert: | Rt-1990-146 (38-90) |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 173/1990, jnr 933/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Hellesylt, Philipson |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §146, Straffeprosessloven (1981) §341, §421, §424, §163A |
Oslo byrett avsa 2. oktober 1989 dom i privat straffesak mellom saksøker A og saksøkte B og C, med slik domsslutning:
"1. Følgende utsagn i brev av 1. desember 1987 til X partilag av Z Arbeiderparti v/styret fra B kjennes døde og maktesløse:
a: "Da ovennenvte person, som er medlem av X partilag gjentatte ganger i særdeles stygge ordelag så som "utlendingssvin", "all dritt dras hit til landet" osv. osv. ber jeg om at X partilag av Z Arbeiderparti, tar denne personens medlemskap opp til vurdering. Denne rase/utlendingshetsen er IKKE Æs politikk, og det skader både Æ og X partilags politikk og rennome at medlem driver med slike uhyggelige og strengt ulovlige personhetser ovenfor våre nye landsmenn/kvinner.
b: "Da jeg mener A ikke er representativ for Æ i sin helhet, ber jeg om at hennes medlemsskap tas opp til alvorlig vurdering."
c: "Når denne alvorlige saken også får en enda alvorligere karakter, så er det for at også undertegnede er medlem i samme partilag, og at også A i sitt og mitt bomiljø, driver en intens mistenkeliggjøring og sjikanering av undertegnede, som samtidig går ut over min kone".
2. Følgende utsagn i brev av 1. desember 1987 til styret i X partilag fra C erklæres døde og maktesløse: a: "Jeg personlig er enig i alle Bs konkusjoner: Det A har gjort er for grotesk." b: "Da A ble formann i borettslaget, stilte hun seg i spissen for en mobbeaksjon mot B, i den hensikt å få ham fjernet fra jobben". c: "Dette, samt hennes mobbing av hans polske kone, påfører A en partikollega i samme partilag, en mann som antakelig har slitt ut helsa si i faglig politisk arbeid." d: "Det er dessverre kjent i bomiljøet at partilaget har valgt A inn i vårt lagsstyre. Dette er ikke bare en stor belastning i lokalmiljøet, men korumperer hele partilaget. Dette kan ikke fortsette.
Dette er mildt sagt for jævlig i 1987. For egen, og min kones del vil jeg si at jeg vil vurdere vårt medlemsskap i X Arbeiderpartilag, dersom vi skal risikere å møte A i en hvilken som helst partisammenheng etter at dette forhold er blitt kjent i lokalmiljøet.
3. B og C dømmes til å betale A kr. 10.000, titusen kroner hver i oppreisning innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.
4. B og C tilpliktes å betale A saksomkostninger med tilsammen kr 24.850,- tjuefiretusenåttehundreogfemti kroner."
Da saksøktes advokat Kjell Holden vedtok forkynnelse pr. 6. oktober 1989, og begjærte i rettsmiddelerklæring datert 19. oktober 1989 prinsipalt fornyet behandling av saken for lagmannsrett, subsidiært påanket han dommen til Høyesterett. Erklæringen innkom til byretten 20. oktober 1989.
Etter straffeprosessloven §421 annet ledds annet punktum, jf §424 første ledd må rettsmiddelbegjæringen avgis til forkynnelse for saksøkeren innen fristens utløp. Det forelå ingen henvendelse fra advokaten med anmodning om at byretten måtte forkynne rettsmiddelbegjæringen for saksøker. Advokaten hadde heller ikke dokumentert slik forkynnelse og ble i brev 25. oktober 1989 fra Oslo byrett bedt opplyse om slik forkynnelse hadde funnet sted. Ved byrettens oversendelse av saken til Høyesterett 5. desember 1989 ble det opplyst at byretten ikke hadde mottatt noe svar fra advokaten. I brev til Høyesteretts kjæremålsutvalg fra advokat Holden 11. desember 1989 uttales det imidlertid:
"Jeg viser til brev datert 5. d.m. fra Oslo byrett til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Etter henvendelse fra byretten, tilskrev jeg Oslo byrett som vedlagte kopi av mitt brev datert 15. november d.å. viser.
Det er videre på det rene at anken er kjent i Y borettslag og av A, idet dette er opplyst over borettslagets intern TV.
Anken og begjæringen om fornyet behandling antas derfor forkynt for A i rett tid."
I vedlagt kopi av brev til Oslo byrett 15. november 1989 som advokaten viste til, heter det:
"Jeg viser til rettens brev datert 25. oktober d.å. og kan opplyse at begjæringen er sendt til forkynnelse for saksøker via Oslo byrett."
På bakgrunn av ovennevnte brev ba Høyesteretts kjæremålsutvalg i brev av 14. desember 1989 til advokat Holden om en nærmere redegjørelse. I svarbrev fra advokaten til utvalget 19. desember 1989 heter det:
"Jeg viser til brev datert 14. d.m. i anledning begjæring om fornyet behandling, subsidiært anke, på vegne av B og C, og tillater meg å opplyse:
1. Vedlagt oversendes kopi av brev datert 19. oktober d.å. til Oslo byrett. Jeg må anta at dette brev som er sendt fra mitt kontor på sedvanlig vis via Postverket, er mottatt av byretten.
2. Begjæringen er oversendt Oslo byrett for forkynnelse i medhold av domstolloven §163A annet ledd. Det antas at forkynnelse via stevnevitnet i så henseende ikke er nødvendig, så lenge begjæringen er oversendt den domsstol hvis avgjørelse angripes.
3. Jeg har videre hatt anledning til å konstatere at A er kjent med rettsmiddelbegjæringen.
Dette er opplyst via Borettslagets intern TV, som jeg er i besittelse av video-opptak fra. Begjæringen er ikke sendt fra undertegnede hverken til A direkte eller til hennes advokat, og må derfor nødvendigvis være fremkommet fra Oslo byrett i henhold til domsstollovens regler.
Jeg vil derfor fastholde at rettsmiddelbegjæringen er forkynt for A i tide."
Det brev av 19. oktober 1989 som advokaten henviser til, er hans rettsmiddellbegjæring. Denne inneholder intet om forkynnelsesspørsmålet.
Det fremgår av sakens dokumenter at Oslo byrett 8. november 1989 oversendte kopi av rettsmiddelbegjæringen til saksøkerens prosessfullmektig til orientering.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
For at en rettsmiddelbegjæring fra saksøkte i en ærekrenkelsessak skal være rettidig, må begjæringen være avgitt til forkynnelse for saksøker innen utløpet av rettsmiddelfristen, jf straffeprosessloven §424 første ledd, §421 annet ledd og domstolloven §146, sml straffeprosessloven §341 siste ledd.
Utvalget legger etter det oppplyste til grunn at de domfelte ikke innen fristens utløp har truffet foranstaltninger for å få rettsmiddelbegjæringen forkynt for saksøker i samsvar med de nevnte bestemmelser. Rettsmiddelbegjæringen blir derfor å avvise. sml kjennelsen i Rt-1989-205. For ordens skyld bemerkes at det forhold at saksøkeren eller hennes advokat på annen måte har fått kjennskap til rettsmiddelbegjæringen, ikke opphever kravet om formell forkynnelse.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Begjæringen om fornyet behandling og anken avvises.