Rt-1990-685
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-06-29 |
| Publisert: | Rt-1990-685 (210-90) |
| Stikkord: | Merverdiavgift, Bedrageri |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 83/1990, snr 33/1990 |
| Parter: | aktor: statsadvokat Pål S. Berg mot 1. A (forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen) 2. B (forsvarer: advokat Tor M. Kindem). |
| Forfatter: | Sandene, Skåre, Halvorsen, Stuevold Lassen, Philipson |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §271, §286, §29, Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Regnskapsloven (1977) §11, §23, §52, §60, §62, §64, Skattebetalingsloven (1952) §51, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Straffeprosessloven (1981) §434 |
Dommer Philipson: Oslo byrett avsa 5. januar 1990 dom som for de ankende parter har denne domsslutning:
"1.1 A, født xx.xx.1948, dømmes for overtredelse av merverdiavgiftsloven §72, første og tredje., jfr. straffeloven §271 (2 tilfelle), skattebetalingsloven §51, første ledd, regnskapsloven §23, første straffalternativ, jfr. §11 (2 tilfelle), straffeloven §286, annet straffalternativ, straffeloven §286, første straffalternativ og vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §22 første ledd, jfr. straffeloven §62 og §64 til fengsel i 10 måneder. Av straffen fullbyrdes 120 dager fengsel, mens fullbyrdelsen av reststraffen, 6 måneders fengsel, utstår med en prøvetid på 2 år, jfr. straffeloven §52 flg. Han dømmes videre til å betale en bot til statskassen stor kr. 20.000,- eller om boten ikke betales, fengsel i 20 dager. Ved soning av straffen fragår 23 dager for utholdt varetektsfengsel.
1.2 Han dømmes videre til å betale merverdiavgift til Skattefogden i Oslo med kr. 394.000,-. Oppfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av dommen.
1.3 Han idømmes videre for et tidsrom av 3 år tap av retten til å utøve forretningsdrift med kjøp og salg som selvstendig næringsdrivende eller som daglig leder av eller styremedlem i aksjeselskap.
1.4 Han frifinnes for tiltalebeslutningens poster III a, III b, IV b, IV c, V, VI a, VI b, X b, X c, XI c, XI d, XII a, XII b og XII c.
1.5 Han frifinnes for å betale saksomkostninger.
2.1 B, født xx.xx.52 dømmes for overtredelse av straffeloven §286, første straffalternativ til fengsel i 60 dager. Fullbyrdelsen av straffen utstår med en prøvetid på 2 år, jfr. straffeloven §52, flg. Han dømmes videre til å betale en bot til statskassen stor kr. 20.000,-, eller om boten ikke betales, fengsel i 20 dager. Ved eventuell soning av straffen fragår 23 dager for utholdt varetektsfengsel.
2.2 Han frifinnes for tiltalebeslutningens poster VI c, IX, X a XI a, XI b og XIII b, samt for påstanden om rettighetstap etter straffeloven §29, pkt. 2.
2.3 Han frifinnes for å betale saksomkostninger."
Det er feil i domsslutningens pkt. 2.2 idet henvisningen til tiltalebeslutningens post VI c i stedet skal være VI d. B er videre frifunnet for post IV e uten at dette fremgår av domsslutningen.
Om saksforholdet og de domfeltes personlige forhold vises til domsgrunnene.
A har anket over straffutmålingen, herunder rettighetstapet. Påstanden går ut på at fengselsstraffen bør gjøres helt ut betinget og at rettighetstapet og boten bør bortfalle. Hans anke gjelder også saksbehandlingen. Det gjøres her gjeldende at det for byretten ikke forelå tilstrekkelig grunnlag for pådømmelse av avgiftskravet fra det offentlige.
Jeg er kommet til at As anke må forkastes.
A er dømt for to overtredelser av merverdiavgiftsloven §72 nr. 1 og nr. 3, jfr. straffeloven §271. Byretten har lagt til grunn at han som ansvarlig leder for to aksjeselskap i tekstilbransjen unnlot i omsetningsoppgaver å ta med salg for henholdsvis kr 870.000,- og kr 1.100.000,- slik at til sammen kr 394.000,- i merverdiavgift ble unndratt. Domfelte er videre dømt for forhold som dels er subsumert under straffeloven §286 annet straffalternativ og dels under samme paragrafs første straffalternativ. Førstnevnte forhold gjelder blant annet unnlatt bokføring av omsetning og benyttelse av fiktive fakturaer. De nevnte handlinger er de alvorligste av de pådømte forhold, men A er også dømt for uaktsom overtredelse av regnskapsloven §23, jfr. §11 - bestemmelser om plikt til å oppbevare regnskaper, og overtredelse av skattebetalingsloven §51 første og annet ledd - unnlatt skattetrekk for et mindre beløp. Domfellelsen omfatter også et tilfelle av kjøring i påvirket tilstand.
De straffbare handlinger er i hovedsak begått i tidsrommet 1981 - 1983. Domfelte kan ikke lastes for den meget lange tid som er gått før saken er kommet til avgjørelse. Omstendighetene omkring de forhold som domfellelsen gjelder, kan heller ikke unnskylde sendrektigheten. At det har tatt så lang tid før saken er kommet til domstolene er meget beklagelig, og må ha betydning ved straffens fastsettelse. Etter min mening har imidlertid byretten tatt tilstrekkelig hensyn til tidsforløpet ved den deldom som er gitt. Jeg anser saken for alvorlig til at hele fengselsstraffen kan gjøres betinget. For økonomisk kriminalitet av den karakter det dreier seg om i denne sak, kan tidsforløpet i seg selv ikke være avgjørende. Jeg viser til sammenligning til avgjørelser i Rt-1985-640 og Rt-1987-192. Jeg kan heller ikke se at boten bør falle bort.
I byretten ble A fradømt retten til å "utøve forretningsdrift med kjøp og salg som selvstendig næringsdrivende eller som daglig leder av eller styremedlem i aksjeselskap". Jeg er enig med byretten i at det her bør fastsettes et rettighetstap og at tapet etter en samlet vurdering passende kan settes til 3 år. Men jeg finner at rettighetstapets omfang bør fastsettes noe annerledes enn det byretten har gjort.
Ved min avgjørelse bygger jeg på at A har gjort seg skyldig i graverende økonomisk kriminalitet i tilknytning til selskap han har ledet. Tre selskap med tilknytning til denne sak er senere slått konkurs. Også tre selskap domfelte tidligere har ledet, har gått konkurs. Hensett til den økonomiske fare for andre som domfeltes virksomhet har medført, og til det tap domfelte gjennom virksomheten har påført det offentlige og private næringsdrivende, finner jeg at det her er på sin plass å fastsette rettighetstap som en del av straffen for de forhold han nå dømmes for.
Byrettens fastsettelse av rettighetstapet kan etterlate tvil om omfanget. Jeg finner det hensiktsmessig ved fastsettelsen av rettighetstapet å benytte samme formulering som i Høyesteretts avgjørelse av 8. juni 1990, lnr 85B/1990. Rettighetstapet bør gjelde "retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, retten til å være daglig leder eller til å inneha annen ledende stilling i noe selskap og retten til å sitte i noe selskaps styre".
Når det gjelder avgiftskravet, kan jeg ikke se at det knytter seg noen saksbehandlingsfeil til byrettens avgjørelse. Avgjørelsen ble truffet etter at retten hadde hørt uttalelser fra rettsoppnevnte sakkyndige. Det offentliges krav ble vesentlig redusert. Det foreligger ikke opplysninger som gir grunn for å anta at retten har gjort seg skyldig i noen feilberegning, eller at det for øvrig skulle foreligge noen feil. Rettens erstatningsfastsettelse kan Høyesterett i denne sak ikke prøve, jfr. straffeprosessloven §434 annet ledd og §435.
Også B har anket over straffutmålingen. Det gjøres gjeldende at det må være tilstrekkelig at straffen settes til en passende bot.
Jeg er kommet til at hans anke bør tas til følge.
B er dømt for overtredelse av straffeloven §286 første straffalternativ. Byretten har lagt til grunn at B, som daglig leder av X, ikke sørget for at vedkommende regnskapskontor ble betalt slik at regnskapsbilag som ble innlevert til kontoret, kunne bli ført på EDB, hvilket medførte at regnskapet ikke ble holdt a jour. Retten viser ellers til at det er ført kassekladder og delvis reskontri, og at domfelte prøvde å holde orden og oversikt, blant annet for så vidt angår lønns- og avgiftsregnskapet. Overtredelsen fant sted i 1983.
Hensett til forholdets karakter og tidsforløpet finner jeg at det ikke bør idømmes fengselsstraff i tillegg til bot. Domfelte har i forbindelse med saken vært undergitt varetektsfengsel i 23 dager. Under hensyn til dette, jfr. også straffeloven §60, finner jeg således at boten passende kan settes til kr. 5.000,-. Den subsidiære fengselsstraff settes til 5 dager.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres disse endringer:
1. I medhold av straffeloven §29 nr. 2 fradømmes A for et tidsrom av 3 - tre - år retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, retten til å være daglig leder eller til å inneha annen ledende stilling i noe selskap og retten til å sitte i noe selskaps styre.
2. For B settes straffen til en ubetinget bot på 5.000,- - femtusen - kroner, subsidiært fengsel i 5 - fem - dager.