Rt-1990-732
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1990-06-08 |
| Publisert: | Rt-1990-732 (245-90) * |
| Stikkord: | Narkotika, Straffutmåling, Samfunnstjeneste |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 66/1990, snr 70/1990 |
| Parter: | aktor: statsadvokat Trond Mangseth mot A (forsvarer: advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Aarbakke, Gjølstad, Aasland, Halvorsen, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Legemiddelloven (1964) §22, §43, §62 |
Kst. dommer Aarbakke: Bergen forhørsrett avsa 15. desember 1989 dom med slik domsslutning:
"Siktede, A, født xx.xx.1964, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, og legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22, sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 120 -etthundreogtjuedager.
Han tilkommer to dager fradrag i straffen for utholdt varetektsfengsel."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har erklært anke over straffutmålingen. Han gjør gjeldende at fullbyrdelse av fengselsstraffen bør utsettes på den betingelse at han utfører samfunnstjeneste.
Spørsmålet om samfunnstjeneste ble ikke vurdert av forhørsretten. Til bruk for Høyesterett er innhentet en samfunnstjenestevurdering fra Kriminalomsorg i fridom i Hordaland.
Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem.
Innledningsvis finner jeg grunn til å nevne at den samfunnstjenestevurdering som er fremlagt i saken, og som konkluderer med at domfelte er egnet til å utføre samfunnstjeneste, er bygget på et noe spinkelt grunnlag. Den eneste oppgitte kilde til opplysninger om domfeltes forhold i tiden etter 1986, er samtaler med domfelte selv. Jeg finner likevel å kunne bygge på konklusjonen i rapporten, som er at domfelte er egnet til å utføre samfunnstjeneste.
Domfelte er av forhørsretten dømt for ved flere bestemte anledninger i 1989 å ha kjøpt til sammen 300 gram hasjisj, og for gjennom årene 1988 og 1989 jevnlig å ha kjøpt ytterligere - så vidt jeg forstår - små kvanta med hasjisj. Forhørsretten har lagt til grunn at en del av det kjøpte stoffet er solgt videre, men at det meste er brukt av domfelte selv. Forhørsretten har også lagt til grunn at domfelte har røkt hasjisj jevnlig i de siste to år.
I saker som denne gjør almenpreventive hensyn seg gjeldende med betydelig styrke, og taler klart mot dom på samfunnstjeneste. Det dreier seg dessuten her om en betydelig mengde narkotika, som er brukt og omsatt over et ganske langt tidsrom. Domfelte har på denne måten representert en betydelig spredningsrisiko. Jeg nevner ellers at domfelte i 1986 ble idømt en delvis betinget fengselsstraff for overtredelse av blant annet straffeloven §162 første ledd og legemiddelloven §43 annet ledd. Den ubetingede del av denne fengselsstraffen ble sonet i 1987. Men hverken soningen eller den oppmuntring som utsettelsen med fullbyrdelse av en del av fengselsstraffen skulle gi, har avholdt domfelte fra å begå nye tilsvarende lovbrudd.
Skal fengselsstraffen i det foreliggende tilfelle gjøres betinget av at domfelte utfører samfunnstjeneste, må det etter dette foreligge spesielle omstendigheter som taler for denne reaksjon. I rettspraksis er det i første rekke sterke hensyn til domfeltes rehabilitering i det enkelte tilfelle som har dannet grunnlag for dom på samfunnstjeneste ved alvorligere narkotikalovbrudd, jfr. blant annet Rt-1988-1184, Rt-1989-342 og Rt-1990-24. Dermed er selvsagt ikke utelukket at andre spesielle omstendigheter kan tillegges en tilsvarende betydning.
I det foreliggende tilfelle gjør det seg etter min mening ikke gjeldende slike sterke rehabiliteringshensyn som har vært utslagsgivende i tidligere saker, og heller ikke andre spesielle hensyn som kan begrunne en dom på samfunnstjeneste. Domfelte har - etter det som er opplyst - en bra ytre livs- og arbeidssituasjon. Han har således i den aktuelle perioden hatt og har fortsatt stabile familieforhold, gode boligforhold og fast arbeid.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.