Rt-1990-906
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-09-13 |
| Publisert: | Rt-1990-906 (301-90) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Oppreisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 434 K/1990, jnr 255/1990 |
| Parter: | Henning Carle Hallgren (advokatfirmaet Rødner v/advokat Jan Benjamin Rødner) mot Oslo kommune (kommuneadvokaten v/advokat Tor-Arne Simonsen). |
| Forfatter: | Skåre, Hellesylt, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §154, §153, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Oslo byrett avsa 7. februar 1990 kjennelse i sak mellom Henning Carle Hallgren og Oslo kommune med slik slutning:
"1. Saken avvises forsåvidt gjelder ligningen for inntektsåret 1985.
2. Henning Carle Hallgren tilpliktes innen to uker fra forkynnelsen av kjennelsen å betale kr. 3.000,- i saksomkostninger til Oslo kommune."
Henning Carle Hallgren påkjærte Oslo byretts kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som 13. juni 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Oslo byretts kjennelse av 7. februar 1990 stadfestes.
2. Henning Carle Hallgren skal innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse betale Oslo kommune saksomkostninger for lagmannsretten med 2.000,- - totusenkroner."
For så vidt gjelder sakens faktum og rettens begrunnelse vises det til byrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Hallgren har ved sin prosessfullmektig, advokat Jan B. Rødner, påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Det gjøres gjeldende at det er feil lovforståelse når det legges til grunn at man ved tolkingen av domstolloven §153 og §154 skal identifisere fullmektigen og prinsipalen.
Videre hevdes det at domstolloven §154 må forstås slik, når det gjelder ordet "anledning" at dette ikke bare innebærer "mulighet", men at det også må være grunn for et slikt tiltak.
Forøvrig gåes det i kjæremålet gjennom de faktiske omstendigheter i saken.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Begjæring om oppreisning tas til følge.
2. Henning Hallgren tilkjennes saksomkostninger for Byretten, Lagmannsretten og Høyesteretts Kjæremålsutvalg."
Oslo kommune har inngitt tilsvar. Det gjøres gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig. Når det gjelder anvendelsen av domstolloven §154 pekes særskilt på at kommuneadvokaten ikke kunne ha kompetanse til å binde kommunen med hensyn til ligningen for 1985.
Det er lagt ned slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 13. juni 1990 stadfestes.
2. Oslo kommune tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjærmeål og utvalgets kompetanse er derfor begrenset, jf. tvistemålsloven §404. I det foreliggende tilfelle er kjæremålet angitt å gjelde "lovanvendelsen". Etter tvistemålsloven §404 kan utvalget imidlertid bare prøve om lagmannsretten har bygget på uriktig "lovtolking". Spørsmålet som gjelder den konkrete lovanvendelse - subsumsjon - faller utenfor det utvalget kan ta standpunkt til.
Utvalget er enig med lagmannsretten når det legges til grunn at advokatfullmektig og advokat må identifiseres ved beregning av frister og spørsmål om oppreisning.
Utvalget er enig med den kjærende part i at man ved fastsettingen av fristen for å søke oppreisning etter domstolloven §154 første ledd, etter omstendighetene må legge vekt på om unnlatelsen av å gjøre dette har hatt rimelig grunn, se Rt-1958-634, Rt-1959-1380, Rt-1960-443 og Rt-1967-1131. I det foreliggende tilfelle har lagmannsretten lagt til grunn at den kjærende part ikke kunne forholde seg passiv i påvente av at kommunen skulle bekrefte sitt standpunkt med hensyn til ligningen for 1985. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten her har bygget på en annen tolking av §154 første ledd enn den utvalget foran har gitt uttrykk for.
Kjæremålet må etter dette forkastes og den kjærende part må dekke sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Omkostningsbeløpet settes til 1.500,- kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Henning Carle Hallgren til Oslo kommune 1.500,- - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.