Rt-1990-972
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1990-10-12 |
| Publisert: | Rt-1990-972 (341-90) |
| Stikkord: | Fiskerirett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 109/1990, snr 84/1990 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (aktor: statsadvokat Trond Mangseth) mot 1. A 2. B (forsvarer: advokat Ole A. Bachke jr.). |
| Forfatter: | Halvorsen, Gussgard, Backer, Hellesylt, Bugge |
| Lovhenvisninger: | Saltvannsfiskeloven (1983) §53, §54, §8, Saltvannsfiskeloven (1983), Straffeprosessloven (1981) §359, §360 |
Dommer Bugge: Hammerfest herredsrett avsa 26. januar 1990 dom med denne domsslutning:
"1. A født xx.xx.1945 dømmes for overtredelse av saltvannsfiskeloven av 3. juni 1983 nr. 40 §53 jfr. §8 til å betale til statskassen en bot stor kr. 30.000,- -kronertrettitusen 00/100-, subsidiært en straff av fengsel i 45 -førtifemdager.
2. B v/C og D dømmes for overtredelse av saltvannsfiskeloven av 3. juni 1983 nr. 40 §54 jfr. §8 til å tåle inndragning av et beløp stort kr. 150.000,- - kroneretthundreogfemtitusen 00/100-.
3. A og B dømmes til å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr. 2.500,- -kronertotusenfemhundre 00/100- for hver."
Saksforholdet fremgår av herredsrettens domsgrunner.
Dommen er påanket av domfelte A og av rederiet B. Anken gjelder herredsrettens saksbehandling, lovanvendelse og straffutmåling, herunder størrelsen av inndragningen overfor rederiet. Høyesteretts kjæremålsutvalg har nektet ankene over saksbehandlingen fremmet, men for øvrig henvist ankene til Høyesterett.
Ankene over lovanvendelsen er begrunnet blant annet med at herredsretten uriktig synes å ha lagt til grunn at A som skipper kan straffes for overtredelse av saltvannsfiskeloven uten hensyn til personlig skyld, eller at han har et objektivt ansvar for andres uaktsomme handlinger.
Jeg er kommet til at herredsrettens dom i medhold av straffeprosessloven §359 annet ledd nr. 4 jfr. §360 annet ledd nr. 8, må oppheves på grunn av uklare domsgrunner når det gjelder den ankegrunn jeg har nevnt.
Straffansvar etter saltvannsfiskeloven er betinget av at overtredelsen er skjedd med forsett eller uaktsomhet, jfr. §53. Herredsretten har funnet det bevist at fiskefartøyet B, hvor A var skipper, den 2. april 1989 ca kl. 11.00 fisket med trål innenfor den norske 4-milsgrensen, i strid med loven §8. Retten har lagt til grunn at A hadde frivakt og lå og sov da overtredelsen skjedde. Det var styrmannen, vitnet E, som var på vakt. Det er lagt til grunn at fartøyet var utstyrt med instrumenter som skulle være tilstrekkelige til å kunne foreta korrekt navigering, og at det ikke var noen feil ved disse som kunne være årsak til feilnavigeringen. Retten har antatt at grensekrenkelsen likevel skyldtes feilnavigering. Om aktsomhetsspørsmålet i denne forbindelse heter det i dommen: "... Retten påpeker at når man som i dette tilfellet fisker helt innpå 4-mils grensen må det stilles særlige krav til aktsomheten hos utøverne. Ettersom det ikke er noen fornuftig tvil om at instrumentene - dog med unntak for ekkoloddet - fungerte slik de skulle, legger retten til grunn at årsaken til feilnavigeringen ligger hos skipets fører som hadde ansvaret for navigeringen. Om feilnavigeringen skyldes feil avlesning av instrumentene, feil utsetting i kartet eller at alle instrumentene faktisk ikke ble benyttet ved posisjonsfastsettelsen, har retten ikke mulighet for å si noe sikkert om.
Retten finner imidlertid bevist - ved det faktum at båten befant seg i en annen posisjon enn den som er oppført i fangstdagboken - at det er foretatt feilnavigering som skyldtes menneskelig feil, hvordan dette er skjedd kan da etter rettens mening ikke være av betydning for skyldspørsmålet.
Retten finner etter dette bevist at tiltalte handlet uaktsomt da B kom innenfor 4-mils grensen."
Av det som her sies, er det ikke mulig å se på hvilken måte retten har funnet at A - som altså lå og sov - har opptrådt uaktsomt, eller forsømt seg, når det gjelder navigeringen. Bemerkningen om at "årsaken til feilnavigeringen ligger hos skipets fører som hadde ansvaret for navigeringen", er på denne bakgrunn uklar og kan skape tvil om retten har bygget på en riktig forståelse av loven skyldkrav. En slik tvil melder seg også fordi det et annet sted i domsgrunnene uttales at "Høyesterett har ... i en dom i Rt-1966-1431 slått fast at det er skipperen ombord som har ansvaret for at grensen ikke krenkes, selv om han personlig ikke har hatt med navigeringen å gjøre på krenkelsestidspunktet."
Det er selvfølgelig riktig at skipperen på et fiskefartøy, selv om han ikke er på vakt, har et ansvar for navigeringen, i den forstand at han må ha sørget for de instrukser og rutiner og den tilrettelegging av tjenesten ombord ellers, som er påkrevet for å sikre at trålfiskegrensen ikke krenkes. Det gjelder i særlig grad når fisket, som her, foregår tett inn til grensen. Det var slik skipperen hadde forsømt seg i det tilfelle som er referert i Rt-1966-1431, se særlig byrettens bemerkninger på side 1435. Om det også har vært tilfelle i vår sak, gir imidlertid ikke herredsrettens domsgrunner svar på.
Inndragningsansvaret etter saltvannsfiskeloven §54 er betinget av at det er begått en straffbar overtredelse av loven. Herredsrettens dom må derfor oppheves også i forhold til B.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.