Rt-1991-362 (3)
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1991-02-01 |
| Publisert: | Rt-1991-362 (113-91) * |
| Stikkord: | Drap, Sikring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 19/1991, snr 224/1990 |
| Parter: | aktor: statsadvokat Bente B. Roshauw mot A (forsvarer: advokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Holmøy, Hellesylt, Dragsten, Langvand, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §233, §39, §162, §228, §257, §258, §291, §317, §318, §49, §62, §63, Legemiddelloven (1964) §22, §43 |
Dommer Holmøy: Gulating lagmannsrett avsa 28. september 1990 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1967, dømmes for en forbrytelse mot straffeloven §233, første og annet ledd, en forbrytelse mot straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd, en forbrytelse mot straffeloven §228 første ledd, to forbrytelser mot straffeloven §258, jfr. §257, en forbrytelse mot straffeloven §258, jfr. §257, jfr. §49, en forbrytelse mot straffeloven §257, en forbrytelse mot straffeloven §318 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. §317, en forbrytelse mot straffeloven §291 og en overtredelse av legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd, under iakttakelse av straffeloven §62 første ledd, og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 14 - fjorten - år, hvorfra går for utholdt varetektsfengsel 262 - tohundreogsekstito - dager. Påtalemyndigheten gis ikke bemyndigelse til å anvende sikringsmidler i medhold av straffeloven §39 nr. 1 a - f."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til domsgrunnene.
Statsadvokatene i Rogaland har påanket dommen til Høyesterett. Det gjøres gjeldende at påtalemyndigheten burde vært gitt bemyndigelse til sikring etter straffeloven §39 nr 1 a-f. Subsidiært gjøres gjeldende at fengselsstraffen bør skjerpes.
Jeg finner at påtalemyndigheten i denne sak bør gis bemyndigelse til sikring.
I likhet med lagmannsretten legger jeg til grunn at loven vilkår for sikring foreligger. Jeg viser i denne forbindelse til den rettspsykiatriske erklæring der det konkluderes med at domfelte både har mangelfullt utviklete og varig svekkete sjelsevner, og at det av den grunn er fare for gjentakelse av straffbare handlinger.
I motsetning til lagmannsretten finner jeg at sikringsbemyndigelse også bør gis.
Domfelte er i denne sak dømt for overlagt drap. Drapet er også for øvrig begått under særdeles skjerpende omstendigheter. Det kan ikke sees å ha foreligget uoverensstemmelse med offeret eller noe annet klart motiv for drapet. Dommen omfatter dessuten en annen voldsforbrytelse, begått et halvt år forut for drapet. Domfelte slo da til en mann med knyttet hånd i ansiktet slik at han falt i bakken. I tre tidligere dommer - fra 1984, 1985 og 1988 - er han dømt for voldsforbrytelser eller trusler.
De rettspsykiatrisk sakkyndige uttaler i sin erklæring blant annet at domfelte i de senere år har vist irritabilitet, aggressivitet og hensynsløshet og manglende evne til å akseptere sosiale normer. De sakkyndige uttaler videre at ved de voldshandlinger som domfelte har vært involvert i, dreier det seg dels om uprovosert vold der han påberoper seg en rett til voldsbruk.
Jeg mener at faren for gjentakelse av straffbare handlinger må vurderes annerledes enn i Høyesteretts dom i Rt-1990-604 som lagmannsretten har vist til. I saken her foreligger det etter min mening en så kvalifisert fare for nye straffbare handlinger, også voldskriminalitet, at påtalemyndigheten bør gis bemyndigelse til sikring etter straffeloven §39 nr 1 a-f for et tidsrom av fem år.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at påtalemyndigheten gis bemyndigelse til å anvende sikringsmidler etter straffeloven §39 nr 1 a-f for et tidsrom av inntil 5 - fem - år.