Rt-1991-365 (3)
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1991-03-15 |
| Publisert: | Rt-1991-365 (130-91) |
| Stikkord: | Narkotika, Straffutmåling, Spørsmål om samfunnstjeneste |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 38B/1991, snr 248/1990 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Morten Bjone mot 1. A 2. B (Forsvarer: advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Lund, Holmøy, Bugge, Gussgard, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Legemiddelloven (1964) §22, §43, §52, §53, §54, §62, §63, §62, §63 |
Dommer Lund: Gulating lagmannsrett avsa 1. oktober 1990 dom som for A og B har slik domsslutning:
"... 3. A dømmes for en forbrytelse mot straffeloven §162 første ledd, jfr. annet ledd, og forbrytelser mot legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22, jfr. §62 og §63 til en straff av fengsel i 10 - ti - måneder, med fradrag av 2 - to - dager for utholdt varetektsfengsel. Fullbyrdelsen utstår, jfr. straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år på følgende vilkår:
Han skal i medhold av straffeloven §53 nr., 2 stå under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet.
Han pålegges i medhold av straffeloven §53 nr. 3 å utføre 200 - tohundre - timers samfunnstjeneste etter nærmere bestemmelse av Kriminalomsorg i frihet.
... 5. B dømmes for en forbrytelse mot straffeloven §162 første ledd, jfr. annet ledd, og forbrytelser mot legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22, sammen med Bergen byretts dom av 5. september 1989, jfr. straffeloven §54 nr. 3, §62 og §63, til en samlet straff av fengsel i 1 - ett - år, med fradrag av 3 - tre - dager for utholdt varetektsfengsel. Fullbyrdelsen utstår, jfr. straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år på følgende vilkår:
Han skal i medhold av straffeloven §53 nr. 2 stå under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet.
Han pålegges i medhold av straffeloven §53 nr. 3 å utføre 240 - tohundreogførti - timer samfunnstjeneste etter nærmere bestemmelse av Kriminalomsorg i frihet."
Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene. Hordaland statsadvokatembeter har påanket dommen til skjerpelse av straffen, den burde i sin helhet vært gjort ubetinget og, for Bs vedkommende, også noe lengre.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge for Bs vedkommende, men at det ikke bør skje noen endringer i straffutmålingen for A.
A, som er 35 år gammel, er funnet skyldig i å ha ervervet 46 gram amfetamin og videresolgt en vesentlig del av denne, samt misbrukt hasj over et tidsrom i 1988 til 1989.
B, som er 27 år gammel, er dømt for å ha ervervet og i det vesentlige spredt videre ca 70 gram amfetamin, samt misbrukt diverse narkotiske stoffer i løpet av høsten 1989.
For så alvorlige narkotikaforbrytelser som det her er tale om, er ubetinget fengsel den normale reaksjon. Innenfor de rammer som er trukket opp for bruken av samfunnstjeneste kan imidlertid denne reaksjon velges som alternativ til ubetinget fengsel, hvor dette etter en samlet vurdering fremtrer som mest hensiktsmessig.
For begge de domfelte er det innhentet personundersøkelse med samfunnstjenestevurdering som konkluderer med at de er egnet for slik tjeneste.
Når det gjelder A ligger såvel straffens lengde som det kvantum amfetamin det dreier seg om - 46 gram - innenfor de rammer hvor det etter Høyesteretts praksis kan bli tale om samfunnstjeneste jf Rt-1990-340.
A bør etter min oppfatning få den sjanse samfunnstjeneste innebærer. Det fremgår av personundersøkelsen at de forhold han nå er domfelt for, har sammenheng med en personlig krise, sammenbrudd i ekteskapet og konkurs. Lagmannsretten har lagt vekt på at han i ettertid har flyttet til en annen del av landet hvor han har fast arbeid og dessuten er etablert med en samboer. Det er i Høyesterett opplyst at han venter barn med henne i oktober i år. Lagmannsretten har lagt til grunn at hans muligheter for å lykkes antagelig vil ødelegges om han må sone fengselsstraff. På denne bakgrunn finner jeg at samfunnstjeneste er den mest hensiktsmessige reaksjon.
Når det gjelder B står spørsmålet i en annen stilling. Også for ham ligger straffens lengde i og for seg innenfor den ramme hvor det kan bli tale om samfunnstjeneste. For hans vedkommende dreier det seg imidlertid om ca 70 gram amfetamin, et kvantum som overstiger hva Høyesterett hittil har gitt samfunnstjeneste for erverv og omsetning av.
Rett før B begikk de straffbare forhold han nå er dømt for, fikk han en betinget dom på 60 dager fengsel for narkotikaforbrytelser og innbrudd. Denne advarselen var altså ikke tilstrekkelig til å avholde ham fra umiddelbart å involvere seg i ny alvorlig kriminalitet. At domfeltes situasjon har endret seg i positiv retning, han er under utdannelse og synes å ha etablert et stabilt samboerforhold, kan ikke begrunne samfunnstjeneste. Noen grunn til å endre straffetidens lengde er det etter min oppfatning ikke.
Jeg stemmer for denne dom :
I lagmannsrettens dom vedrørende B, domsslutningens punkt 5, gjøres den endring at bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av straffen går ut.
For A forkastes påtalemyndighetens anke.