Rt-1991-91
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-02-06 |
| Publisert: | Rt-1991-91 (29-91) |
| Stikkord: | Legemsbeskadigelse, Lovanvendelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 14B/1991, snr 222/1990 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Pål S Berg mot A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Gussgard, Hellesylt, Holmøy, Aasland, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §232, §257, §258, §49, §62, LOV-1989-06-16-68 |
Dommer Gussgard: Kristiansand byrett avsa 6. november 1990 dom med slik domsslutning:
"A født xx.xx.1954 dømmes for: 1 overtredelse av straffeloven §229 første ledd 1. straffalternativ jfr. §232, 3 overtredelser av straffeloven §258 jfr. §257 og 2 overtredelser av straffeloven §258 jfr. §257 jfr. §49.
Straffeloven §62 første ledd får anvendelse.
Gjerningstidspunkt: 3. juni - 8. august 1990.
Straffen settes til fengsel i 1 år og 8 måneder. Til fradrag går 91 dager for utholdt varetekt.
Saksomkostninger idømmes ikke."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til byrettens domsgrunner.
Domfelte har anket over lovanvendelsen, idet han hevder at vilkårene for å dømme ham etter straffeloven §232 ikke foreligger. Han har videre anket over straffutmålingen som han finner for streng.
Jeg er kommet til at anken ikke kan gis medhold, hverken når det gjelder lovanvendelsen eller straffutmålingen.
Domfelte er dømt for å ha begått innbruddstyveri om natten i en privatbolig. Ekteparet som bodde der, våknet, og mannen forsøkte å hindre at tyven unnslapp med tyvegodset. Domfelte er dømt etter straffeloven §229 første straffalternativ, jf §232 bl a for å ha påført ektemannen stikksår med en skrutrekker, idet domfelte brukte denne til å skyve ham bakover, for selv å kunne unnslippe med tyvegodset.
Domfelte hevder at en skrutrekker brukt på den måten det her er tale om, ikke kan betraktes som et særlig farlig redskap, slik byretten har lagt til grunn. Jeg er ikke enig i det. Domfelte har åpenbart brukt stor kraft på skrutrekkeren, som traff fornærmede både i brystkassen, i skulderen og i armen slik at han fikk flere sår. Et av stikkene gikk inn på venstre side av brystbenet og var så dypt at det oppsto en blodansamling i lungehulen. Slik domfelte brukte skrutrekkeren, finner jeg det ikke tvilsomt at den må karakteriseres som et særlig farlig redskap, og at det dermed var riktig å dømme ham etter straffeloven §232.
Jeg er for øvrig enig med aktor i at overtredelsen av straffeloven §229 må anses foretatt under "andre særdeles skjerpende omstendigheter", slik at straffeloven §232 også av denne grunn kommer til anvendelse. Jeg legger da særlig vekt på at fornærmede, etter at han og hans kone var blitt vekket av innbruddet, ble angrepet i sitt hjem midt på natten av domfelte, som var maskert. Domfelte ga seg heller ikke etter at han hadde stukket fornærmede med skrutrekkeren slik at han falt, men angrep ham i liggende stilling, bl a ved å trykke tommelfingrene mot fornærmedes øyne, slik at overflateblødninger oppsto. Det hele må ha vært en sjokkartet opplevelse for fornærmede og hans kone. Hendelsesforløpet er etter min mening av en slik grovhet at det må gå inn under nevnte alternativ i straffeloven §232.
Når det gjelder straffutmålingen, vil jeg først bemerke at den voldsutøvelse det her gjelder, og som har størst betydning ved straffutmålingen, er begått etter ikrafttreden av endringene som ble foretatt i straffeloven kapittel 22 ved lov av 16. juni 1989 nr 68, da bl a straffeloven §232 ble endret. Forarbeidene til lovendringene gir klare signaler om at man ønsket en skjerpelse i straffen for voldskriminalitet. Dette medfører, slik det er gitt uttrykk for i avgjørelse inntatt i Rt-1990-654, at tidligere rettspraksis på dette området får en noe redusert betydning.
Den voldsutøvelse domfelte har gjort seg skyldig i, er meget grov. Det berodde på tilfeldigheter at skaden ikke ble alvorligere. Jeg er i det vesentlige enig i byrettens straffutmålingsbetraktninger, som jeg viser til. I sine egne hjem må borgerne ha et særlig krav på vern mot vold fra inntrengere. Jeg kan på denne bakgrunn ikke se at en straff av fengsel i ett år og åtte måneder er uforholdsmessig streng.
Domfelte har sittet i varetekt etter byrettens dom og tilkommer varetektfradrag med 184 dager.
Jeg stemmer for denne kjennelse :
Anken forkastes.
I straffen fragår i alt 184 - etthundreogåttifire - dager for varetektsfengsel.