HR-1994-10-K - Rt-1994-95
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-01-13 |
| Publisert: | HR-1994-00010-K - Rt-1994-95 (19-94) |
| Stikkord: | Arbeidsrett, Sjøfartsforhold |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Søre Sunnmøre herredsrett - Frostating lagmannsrett LF-1993-00473 K - Høyesterett HR-1994-00010 K, jnr 522/1993 |
| Parter: | Remøy Havfiske AS (Advokat Erling Flisnes) mot Sæmund Helde (Advokat Roald Engeness). |
| Forfatter: | Schei, Gjølstad, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Sjømannsloven (1975) §20, Tvistemålsloven (1915) §404, §57, §5A, §5, Arbeidsmiljøloven (1977) §57, §58, §61, §64 |
Ved skriftlig bekreftelse av 14 januar 1993 til Sæmund Helde erklærte Remøy Havfiske AS at han ikke lenger var ansatt i rederiet. I et annet skriv av samme dato ble Sæmund Helde meddelt sin rett til å kreve forhandling og reise søksmål etter sjømannsloven §20, og om de frister som gjaldt. Ved stevning av 10 juni 1993 til Søre Sunnmøre herredsrett reiste Sæmund Helde søksmål mot Remøy Havfiske AS med krav om at oppsigelsen ble kjent ugyldig, krav om erstatning etter rettens skjønn og om saksomkostninger. Ved prosesskrift av 24 august 1993 frafalt Sæmund Helde kravet på dom for at oppsigelsen skulle kjennes ugyldig, men erstatningskravet som følge av manglende saklig grunn for oppsigelsen ble opprettholdt.
Under saksforberedelsen var det uenighet om oppsigelsen fylte formkravene, og således om det løp søksmålsfrister etter sjømannsloven §20 annet ledd. Det var uenighet om erstatningskravet var fremsatt i rett tid.
Herredsretten avsa 22 september 1993 kjennelse med slik slutning:
"Saken avvises. Saksomksotninger tilkjennes ikke."
Sæmund Helde påkjærte kjennelsen til Frostating lagmannsrett. Han gjorde gjeldende at de to skrivene ikke oppfylte kravene til en formriktig oppsigelse, og at spørsmålet om søksmålsfristen måtte avgjøres for hvert enkelt krav.
Lagmannsretten avsa 17 november 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken fremmes.
2. Saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten utstår til endelig avgjørelse av saken."
Lagmannsretten tok ikke stilling til om formkravene var overholdt, idet det etter lagmannsrettens oppfatning ikke gjaldt noen søksmålsfrist der det ble pretendert at formkravene ikke var overholdt. Bare en dommer vurderte om den separate søksmåls - fristen på seks måneder kunne komme til anvendelse på erstatningskravet i denne sak.
Remøy Havfiske AS har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsrettens tolking av gjeldende lovforskrift er uriktig, jf tvistemålsloven §404 nr 3. Det er anført at det var riktig at herredsretten behandlet alle relevante sider ved avvisnings - spørsmålet. Det er således inkonsekvent når lagmannsretten legger til grunn at saken må fremmes på bakgrunn av Sæmund Heldes pretensjoner.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Søre Sunnmøre herredsretts kjennelse av 22. september d.å stadfestes."
Sæmund Helde har i tilsvaret anført at lagmannsrettens flertall ikke har foretatt noen uriktig tolking av en lovforskrift. Forøvrig fastholdes at kravet om ugyldighet og kravet om erstatning er to selvstendige krav. Overholdelse av søksmålsfristen må i tilfelle vurderes for hvert enkelt krav.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse stadfestes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet er et videre kjæremål og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset etter tvistemålsloven §404. Kjæremålsutvalget kan prøve lagmannsrettens lovtolking.
Sjømannsloven §5A gir regler blant annet om det innhold og den form en oppsigelse skal ha. Det er krav om at oppsigelsen skal være skriftlig, at den skal gi opplysninger om retten til å kreve forhandlinger og reise søksmål samt om de frister det er for dette. Fristene er gitt i sjømannsloven §20 nr. 2. Det er en to-måneders frist regnet fra "forhandlingenes avslutning eller dersom forhandliger ikke har vært holdt, fra tidspunktet for oppsigelsen." Kreves det kun erstatning, er fristen 6 måneder fra det sistnevnte tidspunkt. Men dersom kravene til oppsigelsen i §5A ikke er oppfylt, gjelder ingen søksmålsfrist. Disse bestemmelsene i sjømannsloven svarer til bestemmelser i arbeidsmiljøloven §57 og §61 nr 3.
Utvalget tilføyer at dersom det etter utløpet av 2 måneders fristen, men innen 6 måneders fristen, anlegges sak med krav både om at oppsigelsen skal kjennes ugyldig og om erstatning, er det bare kravet om ugyldighet som skal avvises. Sjømannsloven §20 nr 2 tredje punktum er språklig sett ikke heldig utformet. Tatt på ordet kunne bestemmelsen forstås slik at også erstatningskravet må avvises om det etter utløpet av 2 måneders fristen også kreves dom for ugyldighet. Men blant annet reelle hensyn taler i avgjørende grad mot en slik forståelse.
Når det kommer inn et søksmål etter sjømannsloven §20 nr 2, må retten ta stilling til om søksmålet er anlagt i tide. Den må ta stilling til om det foreligger en oppsigelse, om oppsigelsen fyller kravene i §5A og det derfor løper en frist, og om denne fristen er overholdt. Dette er vilkår for å få realitetsprøvet om det foreligger en gyldig oppsigelse og et erstatningskrav grunnet på at oppsigelsen er ugyldig . Dersom vilkårene ikke er til stede, må søksmålet avvises. Ved vurderingen av om disse søksmålsvilkårene er oppfylt, skal retten ikke uten videre legge saksøkers pretensjoner til grunn - f eks hans pretensjon om at oppsigelsen ikke fyller formkravene i sjømannsloven §5A. Retten må prøve om vilkårene er til stede.
Lagmannsretten har om prøvingen av søksmålsvilkårene blant annet uttalt:
"Herredsrettens kjennelse er begrenset til det prosessuelle spørsmål om avvisning pga fristoversittelse. Retten må da legge Heldes pretensjoner til grunn mht søksmålgrunnlaget. Det er først under en eventuell påfølgende realitetsbehandling av saken at retten skal ta standpunkt til holdbarheten av pretensjonene. Hvis retten etter hovedforhandling finner at søksmålsfrist ikke er overholdt, skal bedriften frifinnes."
Dette er konkretisert slik i forhold til nærværende sak:
"Helde påstår i stevningen at formkravene i sjømannsloven §5 ikke er overholdt. Når denne pretensjonen legges til grunn prosessuelt, følger det av §20 nr 2 at det ikke løper noen søksmålsfrist. Det gjelder enten påstanden omfatter både ugyldig oppsigelse og erstatningskrav, eller bare det sistnevnte. Ut fra Heldes pretensjon må således erstatningssaken fremmes."
Lagmannsretten har altså lagt til grunn at saksøkers pretensjon om at søksmålet er anlagt i tide er avgjørende for at saken skal fremmes. Det følger av det utvalget har sagt innledningsvis om prøvingen av søksmålsvilkårene at dette er uriktig tolking av sjømannsloven §20 nr .2
Lagmannsretten har til støtte for sitt syn vist til Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 16 september 1993, lnr 564K/1993 og til utvalgets kjennelse inntatt i Rt-1990-1179. I den første avgjørelsen var det i saken et materielt spørsmål om arbeidstakeren var vernet mot oppsigelse etter arbeidsmiljøloven §64 nr 1. Svarte man ja på dette, ville det få konsekvenser for fristen til å anlegge søksmål, jf §64 nr 4 siste alternativ. I dette tilfelle ville søksmålfristen altså være en konsekvens av det materielle grunnlaget for kravet. I en slik situasjon må saksøkers pretensjon om det materielle grunnlaget også legges til grunn ved avgjørelsen om søksmålsvilkåret var oppfylt.
I kjennelsen i Rt-1990-1179 kom utvalget på grunnlag av uttalelser i lovforarbeidene til at spørsmålet om et arbeidsforhold var brakt til opphør i strid med arbeidsmiljøloven §58 nr 7, måtte likestilles med en tvist om hvorvidt en avskjed var lovlig eller ulovlig. Forarbeidene ga altså holdepunkter for at dette spørsmålet skulle avgjøres som ledd i den materielle avgjørelse. Avgjørelsen kan ikke sees å ha betydning i forhold til nærværende sak.
Etter dette må lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til lagmannsretten til ny avgjørelse.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til lagmannsretten til ny avgjørelse.