HR-1997-65 - Rt-1997-1749

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1997-11-04
Publisert:	HR-1997-00065 - Rt-1997-1749 (483-97)
Stikkord:	(Lift-Up-dommen), Patentrett, Patentinngrep
Sammendrag:	Saken gjaldt spørsmål om inngrep i et produktpatent. Spørsmålet var om erverv og bruk av de mærposer saken gjaldt medførte inngrep i Holmefjords produktpatent. Bakgrunnen for saken var at Bergen Fiskemat hadde kjøpt inn og brukt seks mærposer med finmasket bunn fra hjelpeintervenienten, Fiskenett AS, til selskapets oppdrettsanlegg. Bergen Fiskemat har konstruert bunndelen i mærposene som en avfallssamler. Formålet med denne er å bringe død fisk og avfall til overflaten. Høyesterett kom til at Lift Ups påstand om patentinngrep i deres foroppsamler ikke førte frem og stadfestet lagmannsrettens dom. Uttalt at [Bergen Fiskemats] avfallssamler har en helt annen funksjon enn den patenterte foroppsamler, hvor poenget nettopp er å skille forrester fra avfall for eventuelt å muliggjøre gjenbruk. Bruk av større og mindre masker for å sortere ut hva en mære eller en not skal samle opp, er kjent teknikk. Jeg kan etter dette ikke se at anvendelsen av finmasket notlin i en mærbunn for å bringe død fisk og avfall opp til overflaten medfører inngrep i forholdet til Lift Ups patenterte foroppsamler.
Saksgang:	Midhordland herredsrett saknr 1994-00373 - Gulating lagmannsrett LG-1995-244 A - Høyesterett HR-1997-00065, nr 218/1996
Parter:	Lift Up AS (advokat Tor Lars Onarheim - til prøve) mot Bergen Fiskemat AS, Hjelpeintervenienter: 1. Fiskenett AS 2, Sotra Not og Trål AS, 3. Vikingnett AS, 4. Mørenot AS (advokat Gunnar Grette)
Forfatter:	Stang Lund, Schei, Lund, Rieber-Mohn, Skåre
Lovhenvisninger:	Patentloven (1967) §9, §58, §8, Tvistemålsloven (1915) §180

Saken gjelder spørsmålet om inngrep i et produktpatent.

Lift Up AS er et selskap som markedsfører og omsetter produkter til bruk i oppdrettsnæringen. Einar Holmefjord er hovedaksjonær, medlem av styret, daglig leder og produktutvikler i Lift Up.

Einar Holmefjord fikk 7 juli 1993 norsk patent 172322 på en framgangsmåte og et produkt til oppsamling av forrester i partikkelform i oppdrettsanlegg. Oppfinnelsen utøves ifølge patentkravet for framgangsmåten ved at "... det omsluttende rundt og under mærposens bunndel posisjoneres en opp samlingsanordning med en oppsamlingsdel og et bunnutløp hvorfra de partikkelformige forrester gjennom en ledning føres til overflaten for bearbeiding ...".

Produktet er karakterisert ved at hele oppsamlingsdelen i oppsamlingsanordningen "... er fremstilt av et notmateriale med en maskevidde i området fra 0,2 til 1,0 cm, slik at kun partikkelformige forrester over en gitt størrelse fanges opp for å føres til overflaten gjennom ledningen, mens andre mindre partikler samt ekskrementer fra oppdrettsfisken kan skylles ut gjennom maskene i notmaterialet."

Patentet inneholder såkalte uselvstendige krav karakterisert ved at notmaterialet i oppsamlingsdelen "har en maskevidde i området fra ca 0,4 til 0,8 cm, og foretrukket fra ca 0,6 til 0,7 cm". Den patenterte framgangsmåte er også karakterisert ved "at de partikkelformige forrester som føres til overflaten resirkuleres som ordinært for til mærposen", og at

Side:1750

"... de partikkelformige forrester føres til overflaten ved at det til en stigeledning til koplet trykkfluidslange fremføres luft eller vann fra slangen i stigeretningen gjennom stigeledningen for opprettelse av en ejektorvirkning, slik at all pellets effektivt bringes opp til overflaten."

Anvendelse av det patenterte produkt er i eget krav angitt å gjelde "under foring av oppdrettsfisk i en mærpose med medisinholdig for".

Beskrivelsen av patentet inneholder blant annet følgende:

"Omsluttende rundt og under bunndelen av mærposen 10, såsom ved oppheng i form av liner 11 o.l., er det anordnet en traktformet oppsamlingsanordning 12. Ifølge oppfinnelsen utgjøres den traktformete oppsamlingsanordning av en oppsamlingsdel 14 av et vanngjennomstrømmelig notmateriale med en maskevidde i området fra 0,2 til 1 cm, foretrukket ca 0,4 - 0,8 cm. Ifølge en foretrukket utførelse er maskevidden i oppsamlingsdelen 0,6 - 0,7 cm. Mens små "støv"-formete ekskrementrester kan skylles ut gjennom oppsamlingsdelens 14 masker med den naturlige vannstrømning gjennom mærposen/oppsamlingsdelens masker, vil de faste partikkelformige forrester ikke slippe gjennom og vil isteden bunnfelles i den traftformige oppsamlingsdel 14. De faste forrester som faller ned i oppsamlingsdelen 14 fra mærposen 10 føres ut gjennom et bunnutløp 16. Bunnutløpet 16 omfatter en stiv rørstuss som medvirker til å holde den nedre del av oppsamlingsdelen utspilt ved utløpet 16. Til bunnutløpets 16 rørstuss er det tilkoplet en stigeledning 18. Den stive rørstuss hindrer at slangen kan vri seg og stenger åpningen. Ledningen 18 forløper gjennom vannet på utsiden av mærposen 10 og opp til overflaten og leder til et anlegg for behandling av forrester. De bunnfelte forrester føres ved hjelp av en pumpeanordning fra traktens bunn gjennom bunnutløpet 16 og opp til behandlingsanlegget.

Oppsamlingsanordningen 12 er særlig egnet for anvendelse når det tilføres for som inneholder medisiner. I en slik situasjon kan utnyttelsen av foret og medisinen økes ved at foret fra stigeledningen 18 fra overflaten ledes tilbake til eller resirkuleres til mærposen. Ved en slik resirkulering har det vist seg at i en mærpose av vanlig størrelse kan for som ikke er blitt spist bringes tilbake til mærposens overflatedel i løpet av 2 til 3 minutter, og foret har fortsatt samme tilfredsstillende tekniske kvalitet som ved første gangs bruk.

Når oppsamlingsanordningen 12 anvendes over lengre tid slik at den blir stående lenge i sjøen inntil og under mærposen 10, vil maskene i anordningens 12 oppsamlingsdel 14 etterhvert tilstoppes av faststoffer og forrester som setter seg fast. Derfor er ikke en anordning 12 med så lav maskevidde i oppsamlingsdelen 14 særlig egnet for permanent montering for oppsamling av forrester. .......

Oppsamlingsanordningen 12 monteres under en eksisterende mærpose 10 ved at den slippes ned i sjøen tett inntil mærposen 10, fortrinnsvis oppstrøms for mærposen 10. Anordningen 12 inkludert oppsamlingsdelen 14 og stigeledningen 18 til overflaten manøvreres ved hjelp av tauverket 11 og eventuelt den naturlige strøm i sjøen, og løftes oppad ved hjelp av tauverket 11. Blylinen 24 medvirker til at anordningen 12 alltid vil innta korrekt stilling i sjøen. Anordningen er derfor lettvint å plassere. Dimensjonene til oppsamlingsanordningens 12 oppsamlingsdel 14 er slik traktformet at den lettvint kan plasseres omsluttende tett inntil og under den nedre del av mærposen 10, slik det også fremgår av fig. 2, og

Side:1751

således tar det anslagsvis kun 1/2 time å utføre selve montasjen av anordningen under en mærpose."

Lift Up har overtatt rettighetene til produksjon, markedsføring og salg av det patenterte produkt.

Ved behandlingen av patentsøknaden ble blant annet NOFI TROMSØ AS patentsøknad 833980 av 1 november 1983 motholdt fordi den viste teknikk som ble ansett for å være nyhetsskadelig. NOFIs søknad gjaldt anordning ved anlegg for oppdrett av fisk og er i sammendraget i søknaden beskrevet slik:

"Et anlegg for oppdrett av fisk omfatter en stort sett ringformet flytemære (1) og en dertil festet notpose (2). For å samle opp slam i form av ekskrementer og forspill som ellers ville kunne samle seg på bunnen under anlegget og virke forurensende, er bunnen av notposen utført som et stort sett traktformet parti (6) av tett materiale. Dette parti er i bunnen forsynt med et stivt overgangsstykke (8), som igjen er forbundet med et rør (9) som fører opp til overflaten og der kan tilkobles en sugepumpe for evakuering av det slam som samler seg i bunnen av trakten. Mellom den øvre del (2) av notposen og det traktformede parti (6) er det anordnet notlinpartier (4, 5) med mindre maskevidde, resp. større innskytning, for å lede det synkende slam mot trakten uten å stoppe gjennomstrømning av vann."

Styret for det industrielle rettsvern avslo søknaden 29 januar 1986. Begrunnelsen for avslaget var slik:

"Det danske utlegningsskrift nr. 117370 viser at det er kjent at trålposer kan utformes med kremmerhusform og med partier med forskjellig maskestørrelse som er avtagende mot trålposens bunnparti. Denne kjente teknikk er benyttet i en notpose for fiskeoppdrett. Imidlertid kan denne fagmessige anvendelse av kjent teknikk ikke betraktes som en patenterbar oppfinnelse."

Einar Holmefjord søkte 26 august 1991 om patent på "Innretning for fjerning av død eller syk fisk i kombinasjon med for og faeses (avføring) under fiskemerd". Oppfinnelsen var i beskrivelsen angitt å gjelde: "... et system som ved anbringelse under mærder i oppdrettsanlegg, effektivt vil kunne samle opp og bringe opp til overflaten både død fisk og forrester. Samtidig kan systemet benyttes til å pumpe vann fra større dyp opp mot mærbunnen, noe som f.eks kan være helt avgjørende under algeangrep mot anlegg.

Systemet er på grunn av den åpne stussen i mærdnota svært fleksibelt, og gir muligheter for å bringe opp til overflaten både død, eller døende fisk, forpellets og faeses, bare forpellets og faeses, eller bare død fisk."

Styret for det industrielle rettsvern motholdt i brev 16 desember 1991 blant annet den "pelletsoppsamler" som Holmefjord på den tid hadde søkt patent på, og som senere resulterte i patent 172322. Deretter uttales:

"Så vidt en kan bedømme er foreliggende søknadens eneste produkttekniske nyhet i forhold til de markedsførte produkter, utformingen av en mærpose med

Side:1752

en nedre stuss som kan åpnes og lukkes ved hjelp av et styretau. Det er noe uklart hva som er tidligere kjent teknikk når det gjelder bunnåpninger i mærposer, og det vil derfor være nyttig om søkeren som fagmann redegjør for teknikkens stilling.

Søknadens patentkrav angir stort sett hva et tidligere kjent produkt kan brukes til. Disse bruksanvisninger representerer neppe patenterbare nyheter."

Søknaden ble ikke videreført av Holmefjord.

Einar Holmefjord hadde også utviklet "dødfiskpumpe" for å ta opp død fisk som samler seg i mærene. Dødfiskpumpen er et ejektorsystem som har en trakt festet til mærbunnen. Systemet transporterer død fisk, forpellets og avfall som samles i trakten opp til anlegget. Dødfiskpumpen er ikke patentert.

Lift Up markedsfører og selger Lift Up Pelletsoppsamler og Lift Up Kombi. Lift UP Kombi består av en mærpose hvor den tradisjonelle mer grovmaskede bunn er erstattet av en finmasket bunn, som har en trakt tilkoplet dødfiskpumpen. Selve mærposen er ikke Lift Ups produkt. Selskapet leverer normalt bunndelen - oppsamleren - og pumpesy stemet. Notdelene sys hos notfabrikantene og trakt og rørsystem kjøpes hos andre leverandører. Lift Up foretar montasjen i oppdrettsanlegget.

Bergen Fiskemat driver blant annet fiskeoppdrett fra fem ulike anlegg i Hordaland og Sogn og Fjordane. Selskapet kjøpte i 1992 en dødfiskpumpe fra Lift Up til sitt anlegg i Rognaldsvåg i Flora kommune. Pumpen ble festet i senteret av bunndelen i en tradisjonell mer grovmasket mærpose. Noe senere i 1992 kjøpte Bergen Fiskemat ytterligere fem dødfiskpumper fra Lift Up og installerte pumpene i andre mærer i samme oppdrettsanlegg.

Våren 1993 bestemte Bergen Fiskemat seg for å skifte ut mærposene i de seks mærer i Rognaldsvåg, hvor dødfiskpumpene var installert. Mærposene skulle erstattes med nye. Bunndelene skulle sys i traktform av finmasket notlin med maskevidde (stolpelengde) 9,75 mm og dødfiskpumpene skulle monteres i sentrene av bunndelene.

Bergen Fiskemat rettet en forespørsel til Lift Up og hjelpeintervenienten Fiskenett AS om levering av bunndelene til mærene. Lift Up ga et tilbud på seks bunner a 10 000 kroner, til sammen 60 000 kroner. Fiskenett AS fikk leveransen til en pris av 5 000 kroner pr bunndel.

Lift Up ble julen 1993 kjent med at Bergen Fiskemat hadde kjøpt bunndelene til mærposene hos en annen leverandør. Selskapets advokat gjorde i brev 20 januar 1994 oppmerksom på at Bergen Fiskemat hadde begått patentinngrep ved å utstyre mærer til bruk i fiskeoppdrett med en finmasket not, slange og pumpeutstyr på en måte som var patentbeskyttet. Bergen Fiskemat bestred dette.

Partene kom ikke til enighet. Lift Up reiste 4 mai 1994 sak for Midhordland herredsrett med krav om fastsettelsesdom for at det var begått patentinngrep, og krav om erstatning etter rettens skjønn begrenset oppad til 704 200 kroner. Erstatningspåstanden ble senere endret til erstatning etter skjønn anslått til 714 200 kroner. Fiskenett AS, Sotra Not og Trål AS, Vikingnett AS og Mørenot AS erklærte hjelpeintervensjon til støtte for Bergen Fiskemat AS.

Midhordland herredsrett avsa 17 oktober 1994 dom med slik domsslutning:

Side:1753

"1. Bergen Fiskemat AS har begått patentinngrep overfor norsk patent NO 172322 gjennom anvendelse av en fremgangsmåte som samler forrester ved å la merden utstyres med finmasket not som bunndel av merdpose og tilknytte denne til en trakt med pumpeanlegg som beskrevet i patentet.

2. Bergen Fiskemat AS dømmes til å betale erstatning med kr 150000,- - kroner etthundreogfemtitusen 00/100 - innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne dom.

3. Hver av partene bærer egne omkostninger."

Bergen Fiskemat anket herredsrettens dom til Gulating lagmannsrett. Lift Up erklærte aksessorisk motanke for så vidt angikk herredsrettens utmåling av erstatningen.

Gulating lagmannsrett avsa 22 mars 1996 dom med slik domsslutning:

"1. Bergen Fiskemat AS frifinnes.

2. I saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten betaler Lift Up AS kr 155563.- - etthundreogfemtitusenfemhundreogsekstitrekroner - til Bergen Fiskemat AS innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."

Saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere instanser framgår av dommene.

Lift Up AS har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.

Til bruk for Høyesterett har to partsrepresentanter og sju vitner, hvorav to patentsakkyndige vitner og to nye vitner, forklart seg i bevisopptak og ved skriftlige uttalelser. Det er framlagt noen nye dokumenter som jeg ikke finner grunn til å spesifisere. Saken står i det vesentlige i samme stilling som for de tidligere instanser.

Den ankende part, Lift Up AS, har for Høyesterett i hovedsak anført:

Norsk patent 172322 gjelder en framgangsmåte og et produkt. Ankesaken for Høyesterett er begrenset til å gjelde om produktpatentet er krenket. Lift Up markedsfører og selger forskjellige produkter basert på patentet - herunder Lift Up Kombi.

Holmefjords patent og Lift Ups produkter bygger på kjente former og bruk av kjent materiale og teknologi. Verken materiale eller form hevdes å være en del av beskyttelsesområdet, og ville heller ikke kunne blitt det ut fra kjent teknikk da søknaden om patent ble inngitt. Det bestrides imidlertid at dette medfører begrensning i patentvernet.

Den patenterte idé hevdes å være en oppsamler av finmasket notlin istedenfor tett duk, som i NOFIs søknad om patent. Nyheten består i anvendelse av et notmateriale med en maskevidde i området fra 0,2 til 1,0 cm målt mellom sentrene i knutene i en side (stolpelengden) i en kvadratisk maske, hvoretter partikkelformige forrester over en gitt størrelse kan samles opp og føres til overflaten ved hjelp av en rørledning og en ejektorpumpe, mens mindre partikler samt ekskrementer fra oppdrettsfisken skylles ut gjennom maskene.

Lift Up bestrider at patentet bare omfatter en flyttbar pelletsoppsamler.Ved beskrivelse av kjent teknikk angis i patentkravene at anordningen skal anbringes omsluttende rundt og under mærens bunndel. Metoden for innfesting er ikke nærmere angitt, og permanent montering av oppsamleren kan finne sted eksempelvis ved fastsying i blylinen. Det kreves

Side:1754

heller ikke ifølge patentet at mærposene har bunndel. Lift Up Kombi kombinerer pelletsoppsamling og dødfiskoppsamling ved bruk av den patenterte oppsamlingsanordning fastsydd i mærposen og dødfiskpumpen. Lift Up Kombi hevdes derfor å være en videreføring av patentet.

Lagmannsretten har misforstått patentkravene når separasjon av for fra avfall antas å være en del av oppfinnelsen. for og fiskeekskrementer er forskjellige partikler, og bortskylling av ekskrementer oppløst i vann er ikke en separasjon. Det patenterte produkt samler opp partikler over en viss størrelse, og patentet utøves selv om avfall og død fisk følger med opp til overflaten.

Uttrykket "maskevidde" i patentkravene må forstås ut fra patentets løsningsoppgave. Formålet er å samle opp forpartikler, mens ekskrementer og andre mindre partikler skylles ut gjennom maskene. Forpellets har en diameter fra 3 til 12 mm. Maskens størrelse må være slik at forpellets som faller til bunns i mæren fanges opp samtidig som åpningen er tilstrekkelig til gjennomskylling. Nøter brukt ved oppdrett av fisk har normalt kvadratiske åpninger (flaggmasker), og maskevidde kan i patentet bare bety avstanden mellom sentrene av to knuter (stolpelengden) i en maske.

Bunnen i de mærer Bergen Fiskemat bruker er en finmasket (stolpelengde 9,75 mm) traktformet oppsamlingsanordning og med bunnutløp for oppsamling av forrester, avfall og død fisk. Bunndelen utøver det prinsipp som er Holmefjords patent, nemlig bruk av finmasket notlin til oppsamling av blant annet forrester. Dette faller innenfor patentet. Innsying av den patenterte oppsamleren i mærens blyline som en del av mærposen, er en av måtene patentet kan utøves på.

Selv om Bergen Fiskemat anvender en fast innsydd finmasket not til oppsamling av mer enn forpellets, anføres at de vesentlige patenterte detaljer gjenfinnes i mærposens bunndel. Når patentkravets karakteristikk passer på inngrepsgjenstanden, må nødvendigvis et patentinngrep foreligge fordi patentkravene fastlegger omfanget av patentvernet, jf patentloven §39. Det var en feil av lagmannsretten å legge vekt på inngriperens ønske eller formålet med patentinngrepet.

Lift Up krever erstatning fastsatt etter rettens skjønn for patentinngrep for utnyttelse av oppfinnelsen og for ytterligere skader som inngrepet måtte ha medført, jf patentloven §58. Inngrepet hevdes å være skjedd forsettlig eller uaktsomt fordi oppfinnelsen har vært omtalt i aviser, fagpresse og i brosjyrer og under messer. I alle tilfelle gjorde Holmefjord oppmerksom på patentet i forbindelse med innhenting av tilbud på seks bunndeler til mærposer i 1993. Vilkårene for å lempe ansvaret etter §58 første ledd 2. punktum foreligger ikke.

Erstatning for uberettiget utnyttelse må fastsettes til 60 000 kroner som er det vederlag Lift Up ville ha fått om dette selskap hadde levert mærposenes bunndeler. I tillegg kreves den gevinst Bergen Fiskemat måtte ha oppnådd ved den uberettigete bruk av patentet -herunder en besparelse på ca 50 000 kroner pr år fordi utgifter til slamsuging faller bort.

Ved beregningen av erstatningen må også tas hensyn til tapte markedsføringskostnader 575 036 kroner og tapt salg av Lift Up Pelletsoppsamler og Lift Up Kombi anslått til 480 000 kroner. Det anføres at representantene for Bergen Fiskemat under forhandlingene før rettssaken

Side:1755

truet Lift Up med utestenging fra markedet. Det ble solgt 30 enheter i første kvartal 1994. Etter saksanlegget i mai 1994 er det ikke solgt Lift Up Kombi i Norge selv om produktet har vært markedsført og positivt omtalt. Det er sannsynlig at det plutselige opphør i salget nettopp skyldtes utestenging, og at mærprodusentene nå avventer utfallet av rettssaken.

Lift Up AS har nedlagt slik påstand:

"1. Bergen Fiskemat AS har foretatt patentinngrep overfor Norsk Patent Nr 172322.

2. Bergen Fiskemat AS dømmes til å betale erstatning etter rettens skjønn, anslått til kr 500 000, - av Lift Up AS.

3. Bergen Fiskemat AS dømmes til å erstatte Lift Up AS saksomkostninger for alle retter."

Ankemotparten, Bergen Fiskemat AS, har for Høyesterett i hovedsak anført:Karakteristikken i de selvstendige patentkrav viser at idéen i patent 172322 er oppsamling av partikkelformige forrester over en viss størrelse som synker ned under mærene i oppdrettsanlegg, og separasjon av forpellets fra avfall. Dette underbygges av de angitte konstruktive trekk for å løse patentets idé, nemlig posisjonering av en særskilt oppsamlingsanordning med en oppsamlingsdel og et bunnutløp under mærene for å føre partikkelformige forrester til overflaten for bearbeiding og eventuell resirkulering til mærposene. Patentloven §39 skiller ikke mellom ingress og karakteristikk i kravene, og patentets beskyttelsesomfang bestemmes av kravene 1 og 5 i sin helhet. Det framgår av kravene at patentet gjelder en flyttbar innretning.

Det anføres at Lift Up søker å utvide vernet i patent 172322 til å gjelde en annen idé, og gi de tekniske løsninger i patentet et videre omfang enn patentkravene gir grunnlag for. Patentet omfatter ikke enhver oppsamlingsanordning framstilt av finmasket notlin. Den påståtte inngrepsgjenstand er en finmasket traktformet bunndel i en mærepose som tar sikte på å samle opp død fisk og avfall, mens patentet er en egen innretning for å samle opp forrester og separere disse fra avfall. Den patenterte pelletsoppsamleren skiller seg derfor vesentlig fra Bergen Fiskemats bruk av kjent teknikk.

Lift Up Kombi hevdes ikke å omfattes av patentet fordi dette produkt mangler nyhet og oppfinnelseshøyde i forhold til teknikkens stand på prioritetsdagen, jf blant annet NOFI TROMSØ AS søknad 833980 av 1 november 1983 om patent på anordning ved anlegg for oppdrett av fisk. Lagmannsretten har således korrekt kommet til at Lift Up Kombi ikke er en videreføring av patentet fordi produktet ikke er en underliggende anbrakt anordning for å skille ut og samle opp forrester, men tvert om en oppsamlingsanordning som erstatter den mer grovmaskede bunn, og som anvendes for alle typer avfall fra mærer. De mærposer Bergen Fiskemat bruker er tilnærmet like Lift Up Kombi, og er av samme grunn ikke omfattet av patentet. Lift Up Kombi og Bergen Fiskemats mærer har en annen idé, funksjon og andre tekniske løsninger enn det patentet viser. Beskrivelsen av patentet inneholder intet om en Lift Up Kombi løsning. Bruken av ordet "kun" i patentkravet ekskluderer oppsamling

Side:1756

av avfall, som i patentet forutsettes skyllet ut gjennom maskene i foroppsamleren.

Bergen Fiskemat gjør også gjeldende at uttrykket "maskevidde" i patentet er udefinert, og at denne uklarhet må gå ut over patentinnehaveren. Det mest nærliggende er at maskevidde må forstås som i Fiskeridepartementets forskrift nr 1095, hvilket betyr innvendig mål av masker i samsvar med forskriften. Maskevidden i bunndelen av de omtvistede mærposer hevdes å være dobbelt så stor som i patentet.

Subsidiært bestrides at erstatningsvilkårene etter patentloven §58 foreligger, og i alle tilfelle må ansvaret lempes. Det bestrides at Holmefjord gjorde oppmerksom på patentet i forbindelse med tilbudet om levering av mærbunner i 1993. Dersom ansvarsgrunnlag skulle foreligge, kan erstatningen bare fastsettes til tap i forbindelse med at et annet firma fikk leveransen av bunndelene til mæreposene. Dette tap er i anken til Høyesterett anslått til tap av "lisensavgift" 35 700 kroner. De påståtte ytterligere skader er ikke en følge av inngrepet, og tapene er udokumenterte.

Bergen Fiskemat AS har nedlagt slik påstand:

"1. Lagmannsrettens dom stadfestes.

2. Lift Up AS tilpliktes å erstatte Bergen Fiskemat AS sakens omkostninger for Høyesterett innen 2 - to - uker med tillegg av 12 % rente p a fra forfall til betaling skjer."

Jeg finner at anken ikke kan føre fram.

Innledningsvis bemerkes at spørsmålet for Høyesterett er om erverv og bruk av de mærposer saken gjelder medfører et inngrep i Holmefjords produktpatent. Lift Up gjør for Høyesterett ikke gjeldende at patentet på framgangsmåten for oppsamling av partikkelformige forrester er krenket. Jeg bemerker imidlertid at patentkravene for framgangsmåten og produktet er tilnærmet like, og at den patenterte framgangsmåte har betydning for forståelsen av produktpatentet.

Utgangspunktet for fastleggelse av patentets verneområde er selve patentkravet, jf patentloven §39. Patentet omfatter ikke mer enn det som kan utledes av kravet etter en objektiv fortolkning basert på en fagmanns forståelse av ordene og sammenhengen. Veiledning kan hentes i beskrivelsen og i tegninger som det er henvist til i patentkravet. Patentloven §39 utelukker ikke anvendelse av andre tolkningsfaktorer, som korrespon danse mellom søkeren og patentmyndigheten, jf Ot.prp.nr.36 (1965-66) side 42 spalte 2 med videre henvisning til Betenkning angående nordisk patentlovgivning (1964) side 186. Patentkravets formål er imidlertid å få klart fram hva patentet beskytter, og vernet rekker ikke lengre enn hva som følger av selve kravet. Dette følger av at patentsøkeren ikke kan forvente å få enerett for noe han ikke har bestemt angitt i kravene i patentsøknaden som beskyttet i tilfelle patent gis, jf patentloven §8 annet ledd 1. punktum.

Jeg tar etter dette utgangspunkt i patentkravene for produktpatentet for å fastlegge patentets idé og teknisk løsning av oppgaven. Avgjørelsen beror på en skjønnspreget vurdering. Jeg legger ved vurderingen vekt på at patentet gjelder bruk av tidligere kjente former, materiale og teknologi i en ny anvendelse. Da er det etter min mening ikke

Side:1757

grunn til å gi patentet en videre rekkevidde enn patentkravene sett i sammenheng med beskrivelsen og tegningene, gir klar og sikker dekning for, jf Rt-1964-1195 på sidene 1197-1198.

Patentkravene angår et produkt til oppsamling av forrester i partikkelform som synker ned under mærposene i et oppdrettsanlegg. Produktet framstår som et tilleggsutstyr til mærposene ved at det er innrettet til å anbringes omsluttende rundt og under mærposens bunndel. Oppsamleren har et bunnutløp, hvorfra partikkelformige forrester (forpellets) gjennom en ledning kan føres til overflaten for bearbeiding og eventuell gjenbruk. Hele oppsamlingsenheten skal ifølge kravene være framstilt av finmasket notlin med maskevidde i området fra 0,2 cm til 1,0 cm. Bruken av finmasket notlin skal medføre at kun partikkelformige forrester over en gitt størrelse fanges opp for å føres til overflaten gjennom en rørledning, mens andre mindre partikler samt ekskrementer fra oppdrettsfisken kan skylles ut gjennom maskene i notmaterialet. Det er særskilt angitt at produktet kan brukes ved foring av oppdrettsfisk med medisinholdig for, som koster mer enn vanlig for og representerer en miljøfare. Patentkravene for framgangsmåten underbygger at det patenterte produkt er en særskilt oppsamler for forrester ved foring med forpellets.

Beskrivelsen og tegninger viser at det patenterte produkt er en flyttbar foroppsamler, jf de deler av beskrivelsen som er gjengitt tidligere. Det angitte bruksområde er å skille forpellets fra ekskrementer og annet avfall for eventuell gjenbruk, og hindre at for som inneholder medisiner blir spist av vill fisk. Det er ikke noe i beskrivelsen som antyder at oppsamleren også var tenkt som bunndelen av en mærpose.

Under forhandlingene for Høyesterett har det vært reist spørsmål om forståelsen og betydningen av uttalelser fra Det Europeiske Patentkontor i München ved behandlingen av den internasjonale patentsøknad. De aktuelle uttalelser er i norsk oversettelse:

"NO-A-833 980 representerer nærmeste tidligere teknikk og viser egenskapene ved forslaget til de uavhengige Kravene 1 og 5.

Dette dokumentet viser en merdpose for oppdrettsfisk. For å hindre at medisin som inneholder foravfall slipper ut i miljøet til villfisken, er bunnen av merden lagd av tett stoff. Det tette stoffet vil imidlertid fungere som seil i strøm og bølger, slik at det kan snus opp ned ved ekstreme værforhold.

I den aktuelle oppfinnelsen er bunnen av merdposene lagd av nett med en bestemt maskestørrelse slik at små ekskrementrester kan spyles ut, samtidig som det er mulig å samle opp fast foravfall. Dessuten blir nettet i mindre grad påvirket av strøm og bølger.

Emnet for kravene 1 og 5 er derfor både en nyhet og en oppfinnsom videreføring av slik teknikk som tidligere har vært tilgjengelig."

Disse uttalelser kan forstås slik at patentkontoret i München har ment at bruk av notlin med en bestemt maskestørrelse i bunnen av mærposen i seg selv kan være omfattet av patentet. En slik rekkevidde av patentet ville etter min mening falle utenfor det patentkravene sett i sammenheng med beskrivelsen og tegningene gir klar og sikker dekning for. Jeg tilføyer at en slik utvidelse ville reist spørsmål om teknikkens stand på søknadstidspunktet.

Side:1758

Det påståtte patentinngrep gjelder Bergen Fiskemats innkjøp og bruk av seks mærposer med finmasket bunn fra hjelpeintervenienten, Fiskenett AS, til selskapets oppdrettsanlegg i Rognaldsvåg i Flora kommune. Mærbunnen er utformet som en trakt, og de tidligere ervervede dødfiskpumper er montert i en åpning i senteret av bunnen. Død fisk, forpellets og avfall føres ved hjelp av en ejektorpumpe til overflaten. Død fisk skilles fra forrester og avfall i en såkalt silkum. forrester og avfall ledes via en ledning ut i sjøen.

Jeg oppfatter forholdet dit hen at Bergen Fiskemat har konstruert bunndelen i mærposene som en avfallssamler. Formålet med denne er å bringe død fisk og avfall til overflaten. Innretningen tar ikke sikte på å sortere ut og eventuelt pumpe tilbake forrester i mærene. Avfallssamleren har en helt annet funksjon enn den patenterte foroppsamler, hvor poenget nettopp er å skille forrester fra avfall for eventuelt å muliggjøre gjenbruk. Etter min mening må det være uten betydning at også forrester fanges opp av avfallssamleren. Bruk av større og mindre masker for å sortere ut hva en mære eller en not skal samle opp, er kjent teknikk. Jeg kan etter dette ikke se at anvendelsen av finmasket notlin i en mærbunn for å bringe død fisk og avfall opp til overflaten medfører inngrep i forholdet til Lift Ups patenterte foroppsamler.

Partene har vært uenige om forståelsen av uttrykket "maskevidde" i patentet. Ut fra mitt syn på patentet er det ikke nødvendig å gå inn på dette.

Anken har ikke ført fram, og saksomkostninger må tilkjennes for Høyesterett, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Ankemotparten har krevd omkostninger for Høyesterett med 171 610 kroner, hvorav reiseutgifter i forbindelse med bevisopptak og kopier utgjør 11 610 kroner og bistand fra patentingeniør 20 000 kroner. Kravet tas til følge.

Jeg stemmer for denne

D O M :

1. Gulating lagmannsretts dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Lift Up AS til Bergen Fiskemat AS 171 610 - etthundreogsyttientusensekshundreogti - kroner med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra 2 - to - uker etter forkynnelsen av denne dom til betaling skjer.