HR-1999-438 - Rt-1999-1263
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-08-25 |
| Publisert: | HR-1999-00438 - Rt-1999-1263 (315-99) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Sivilprosess, Gjenopptakelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt begjæring om gjenopptakelse av kjæremålsutvalgets kjennelse i sak Rt-1999-1061, som opphevet lagmannsrettens beslutning om å avvise As krav om erstatning for uhjemlet sikring. |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett LB-1998-3091 A/02 - Høyesterett HR-1999-00352 - Høyesterett HR-1999-00438, jnr. 273/1999 |
| Parter: | Staten v/Justisdepartementet (regjeringsadvokaten v/ass. regj. adv. Tolle Stabell) mot A (advokat Aasmund O. Sandland) |
| Forfatter: | Aarbakke, Oftedal Broch, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §401, §451, §381, §444, §446, §447, Straffeloven (1902) §233, §39, Tvistemålsloven (1915) §148, §406, §415 |
Saken gjelder begjæring om gjenopptakelse.
Ved stevning av 11. november 1997 til Oslo byrett anla A søksmål mot staten v/Justisdepartementet med krav om dom for at sikringsvilkårene ikke lenger var til stede. Han var ved Eidsivating lagmannsretts dom av 16. november 1992 dømt til fengsel i 8 år for overtredelse av straffeloven §233 første og annet ledd samt sikring for et tidsrom av inntil 5 år i medhold av straffeloven §39 nr. 1 a-f. A var sikret på Ila landsfengsel og sikringsanstalt.
Byretten avsa 13. oktober 1998 dom med slik domsslutning:
«1. Vilkårene for å anvende sikringstiltak overfor A, født xx.xx.1973, er ikke lenger til stede.
2. Staten v/Justisdepartementet erstatter det offentlige saksomkostninger med kr 62.180 -sekstitotusenetthundreogåtti-. Oppfyllelsesfristen er 14 -fjorten- dager.»
Byretten la til grunn at vilkåret om gjentakelsesfare ikke lenger var oppfylt. A ba om å bli løslatt da dommen forelå. Regjeringsadvokaten bemerket at sikringen ville stå ved lag så lenge dommen ikke var rettskraftig. Staten v/Justisdepartementet påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 30. november 1998 kjennelse etter begjæring fra A om foregrepet tvangskraft med slik slutning:
«1. Begjæringen om foregrepet tvangskraft tas ikke til følge.
2. Saksomkostningsspørsmålet utsettes til avgjørelse i ankesaken.»
I ankesaken avsa lagmannsretten 25. januar 1999 dom med slik domsslutning:
«1. Byrettens dom stadfestes.
2. I medhold av tvistemålsloven §148 gis dommen foregrepet tvangskraft og A løslates.
3. Staten v/Justisdepartementet erstatter det offentlige saksomkostninger for lagmannsretten med 34.560 - trettifiretusenfemhundreogseksti - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.»
Den 21. april 1999 fremsatte A begjæring til lagmannsretten om erstatning og oppreisning etter kapittel 31 i straffeprosessloven for frihetsberøvelse i form av sikring i lukket anstalt i tidsrommet 13. oktober 1998 - 26. januar 1999, som etter hans oppfatning var ulovhjemlet.
Lagmannsretten uttalte følgende i brev av 27. april 1999:
«Deres begjæring om erstatning og oppreisning er mottatt. Det rettslige grunnlag er oppgitt å være strpl. §444 og §447.
Jeg finner ikke å kunne fremme begjæringen. Strafforfølgningen overfor A er forlengst avsluttet. Løslatelsen er resultatet av en domstolsprøvning av et forvaltningsvedtak, Justisdepartementets avslag 21. juli 1997 på As søknad om innstilling av sikringsmidlene.
Krav om erstatning og oppreisning må i tilfelle reises som sivilt søksmål på grunnlag av de vanlige reglene herom.»
A påkjærte beslutningen om ikke å ta begjæringen til behandling etter kapittel 31 i straffeprosessloven til Høyesteretts kjæremålsutvalg som 28. juni 1999 avsa kjennelse med slik slutning:
«Lagmannsrettens beslutning oppheves.»
Staten v/Justisdepartementet har den 12. august 1999 begjært kjæremålsutvalgets kjennelse gjenopptatt etter reglene i tvistemålsloven §406, jf. §415, subsidiært etter straffeprosessloven §451, under henvisning til at det kontradiktoriske prinsipp ikke er overholdt. Staten må anses som den reelle motpart enten saken går i sivilprosessuelle eller straffeprosessuelle former. Selv om straffeprosessloven §451 ikke viser til tvistemålsloven §406 må dette innfortolkes. Kjennelsen har fått et utfall som reelt sett avgjør det materielle erstatningsgrunnlaget, og det dreier seg i så fall om en avgjørelse om erstatning, jf. straffeprosessloven §451. Kjennelsen har i sin realitet fått et utfall som ikke bør opprettholdes.
Det er lagt ned slik påstand:
«Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse i sak nr 352 K/1999 (Rt-1999-1061) gjenopptas, og begjæringen om erstatning og oppreisning avvises fra Borgarting lagmannsrett.»
A har vist til at lagmannsretten har oversendt kjæremålserklæringen med sakens dokumenter til Høyesteretts kjæremålsutvalg i samsvar med straffeprosessloven §381. Motparten er gitt melding om kjæremålet i samsvar med bestemmelsens tredje ledd. Staten kunne ha fremkommet med sitt syn på saken på dette stadium av saken, men valgte å avstå fra dette. Det er straffeprosesslovens bestemmelser som er lagt til grunn. Straffeprosessloven §451 gir ingen rett til gjenopptakelse i nærværende sak. Kjæremålsutvalgets kjennelse er ingen materiell avgjørelse om erstatning. At straffeprosessloven §451 ikke har noen henvisning til tvistemålsloven §406 har sin grunn i de saksbehandlingsregler som gjelder kjæremål som følger straffeprosesslovens bestemmelser.
Det er lagt ned slik påstand:
«1. Begjæringen om gjenopptakelse forkastes.
2. Staten tilpliktes å betale sakens omkostninger til A.»
Staten v/Justisdepartementet har i prosesskrift av 19. august 1999 presisert at verken Regjeringsadvokaten, Justisdepartementet eller påtalemyndigheten hadde mottatt noen kopi av kjæremålet før kjæremålsutvalget avsa kjennelsen av 28. juni 1999.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Begjæringen om gjenopptakelse gjelder kjæremålsutvalgets kjennelse av 28. juni 1999, som opphevet lagmannsrettens beslutning om å avvise As krav om erstatning for uhjemlet sikring. Dette kravet var reist med grunnlag i reglene i straffeprosessloven §444 og §446, og ble behandlet som et straffeprosessuelt krav. Også spørsmålet om gjenopptakelse av kjæremålsutvalgets kjennelse må avgjøres etter straffeprosesslovens regler.
Adgangen til å gjenoppta kjennelser er hjemlet i straffeprosessloven §401, og omfatter ikke kjennelser som opphever en avgjørelse. Den særlige gjenopptakelsesadgangen etter §451 gjelder bare «avgjørelse om erstatning til siktede», dvs. realitetsavgjørelser. Realiteten i erstatningssaken vil etter utvalgets tidligere kjennelse bli prøvet for lagmannsretten.
Da det etter dette ikke foreligger adgang til gjenopptakelse, må begjæringen avvises.
Saksomkostninger tilkjennes med kr 2 000.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Begjæringen om gjenopptakelse avvises.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler staten v/Justisdepartementet til A 2.000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.