HR-1999-556-K - Rt-1999-1595
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-10-20 |
| Publisert: | HR-1999-00556-K - Rt-1999-1595 (386-99) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Konkursrett, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | Kjæremålet gjaldt spørsmål om ansvar for saksomkostninger i forbindelse med opphevelse av kjennelse av skifteretten om tvangsoppløsning av aksjeselskap. |
| Saksgang: | Nord-Troms skifterett 08.06.1999 - Hålogaland lagmannsrett 01.07.1999 - Høyesterett HR-1999-00556K, jnr 301/1999 |
| Parter: | Akervoll Consultants AS (advokat Pål Mitsem) mot Akervoll Consultants AS tvangsavviklingsbo (advokat Arne Albriktsen) |
| Forfatter: | Bugge, Gussgard, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Forvaltningsloven (1967) §36, Aksjeloven (1997) §16-15, §16-17, Tvistemålsloven (1915) §172, §179, §180, §181, §399, Regnskapsloven (1977), Konkursloven (1984) |
Kjæremålet gjelder spørsmål om ansvar for saksomkostninger i forbindelse med opphevelse av kjennelse av skifteretten om tvangsoppløsning av aksjeselskap.
Regnskapsregisteret sendte 9. april 1999 melding til Nord-Troms skifterett om at Akervoll Consultants AS ikke hadde oppfylt innsendelsesplikten etter regnskapsloven for regnskapsåret 1997. Skifteretten avsa 8. juni 1999 kjennelse om at selskapet skulle tvangsoppløses og tas under skifterettens behandling som konkursbo, se aksjeloven §16-15 første ledd nr. 5, jf. §16-17.
Akervoll Consultants AS påkjærte skifterettens kjennelse til Hålogaland lagmannsrett, som ved kjennelse 1. juli 1999 opphevde skifterettens kjennelse.
Begrunnelsen for opphevelsen var at Akervoll Consultants AS hadde oppfylt innsendelsesplikten etter regnskapsloven. Dette var blitt bekreftet av Regnskapsregisteret overfor selskapet ved melding 16. april 1999. Melding om at innsendelsesplikten var oppfylt, var også blitt sendt til skifteretten, men - uvisst av hvilken grunn - var meldingen ikke blitt formidlet til behandlende dommer før skifterettens kjennelse ble avsagt.
I kjæremålet til lagmannsretten nedla Akervoll Consultants AS påstand om tilkjennelse av saksomkostninger, uten at det ble angitt hvem som skulle betale omkostningene. Lagmannsretten kom til at siden skifterettens kjennelse ble opphevd, var det ikke noen adressat for omkostningskravet, og at saksomkostninger derfor ikke kunne tilkjennes.
Lagmannsrettens kjennelse har denne slutning:
«1. Nord-Troms skifteretts kjennelse oppheves.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Akervoll Consultants AS har i rett tid påkjært lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Som kjæremålsgrunn er anført at avgjørelsen ikke kan være i samsvar med loven.
Fra kjæremålet hitsettes:
«Det kan ikke være riktig at et selskap som uriktig begjæres tvangsoppløst skal måtte bære utgiftene til prosessfullmektig og til gebyr for kjæremålet. Regning på dette er alt mottatt.
Jeg har ment at utgifter, i form av saksomkostninger og gebyr, blir medtatt på omkostningsoppgaven til den av retten utpekte prosessfullmektig for tvangsoppløsningen.
En måte å gjøre dette på er å la omkostningsavgjørelsen gå ut på at Akervoll Consultants AS avviklingsbo skal betale saksomkostningene, med presisering av at hensikten er at prosessfullmektigen for dette tar det med som en masseomkostning i oppgjøret med skifteretten.
Et alternativ er å pålegge Nord-Troms skifterett omkostningsansvaret direkte.»
På dette grunnlag ble det i kjæremålet nedlagt påstand om at Akervoll Consultants AS skulle tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg, uten at det ble angitt hvem som skulle betale saksomkostningene.
I et senere prosesskrift har Akervoll Consultants AS under henvisning til Rt-1999-1079 gjort gjeldende at ansvaret for saksomkostningene må pålegges staten. I dette prosesskriftet har Akervoll Consultants AS nedlagt slik påstand:
«Staten betaler saksomkostninger til Akervoll Consultants AS v/advokat Pål Mitsem for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg.»
Akervoll Consultants AS' tvangsavviklingsbo v/bobestyreren har i tilsvar til kjæremålet gjort gjeldende at den kjærende part bør ha krav på dekning av saksomkostningene i forbindelse med opphevelsen av kjennelsen om tvangsavvikling. Det er imidlertid ikke midler i boet, og etter opphevelseskjennelsen kan boet heller ikke være kjæremålsmotpart. Bostyreren har gitt uttrykk for at kravet bør kunne la seg løse gjennom forhandlinger med Nord-Troms skifterett.
Akervoll Consultants AS' tvangsavviklingsbo v/bobestyreren har lagt ned slik påstand:
«Tvangsavviklingsboet Akervoll Consultants AS frifinnes.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve om lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er i strid med loven, se tvistemålsloven §181 annet ledd.
Høyesteretts kjæremålsutvalg har i flere avgjørelser lagt til grunn at i tilfeller hvor en forvaltningsmessig avgjørelse som er truffet av en domstol, blir omgjort etter kjæremål, kan staten ilegges ansvar for saksomkostninger ved kjæremålet på grunnlag av alminnelige rettsprinsipper etter analogi fra forvaltningsloven §36 første ledd, se Rt-1994-892, Rt-1997-1251 og Rt-1999-1079. De to førstnevnte avgjørelsene gjaldt opphevelse av kjennelse om konkurskarantene, mens den sistnevnte avgjørelse gjaldt opphevelse av kjennelse om tvangsoppløsning av aksjeselskap fordi selskapet ikke i tide hadde sendt melding til Foretaksregisteret om ny revisor etter at selskapets tidligere revisor hadde fratrådt.
Ut fra begrunnelsen for disse avgjørelsene må det være en forutsetning for at staten skal kunne pålegges omkostningsansvar ved opphevelse av en domstolsavgjørelse, at avgjørelsen er av rent forvaltningsmessig karakter. I Rt-1999-1118 har kjæremålsutvalget på denne bakgrunn kommet til at forvaltningsloven §36 første ledd ikke kan anvendes analogisk ved opphevelse av kjennelse om konkursåpning etter reglene i konkursloven.
I vår sak dreier det seg om opphevelse av kjennelse om tvangsoppløsning av selskap fordi innsendelsesplikten etter regnskapsloven ikke har vært overholdt. På samme måte som i det tilfellet som er omhandlet i Rt-1999-1079, må staten i slike tilfeller kunne pålegges ansvar for saksomkostninger etter analogi fra forvaltningsloven §36 første ledd.
Som kjæremålsutvalget fremholder i avgjørelsen i Rt-1999-1079, åpner forvaltningsloven §36 første ledd for en «nyansert bedømmelse i hver enkelt sak». I kjennelsen uttaler utvalget blant annet:
«Retten må ta hensyn til om selskapets omkostninger har vært vesentlige og nødvendige for å få opphevet tvangsoppløsningen. Dersom tvangsoppløsningen skyldes selskapets forhold eller noen selskapet hefter for, eller forhold utenfor det offentliges eller selskapets kontroll, eller andre særlige forhold taler mot å pålegge staten omkostningsansvar, skal omkostninger normalt ikke tilkjennes.»
Lagmannsretten har lagt til grunn at det etter opphevelse av skifterettens kjennelse ikke er noen adressat for omkostningskravet. Som det fremgår av det foranstående, bygger dette på en uriktig forståelse av de regler som gjelder for ansvar for saksomkostninger i saker som denne. Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves og hjemvises til lagmannsretten til fortsatt behandling.
Kjæremålet har ført frem, og den kjærende part har krevd seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Staten har imidlertid ikke vært trukket inn som motpart ved behandlingen av kjæremålet, jf tvistemålsloven §399 annet ledd. På denne bakgrunn finner kjæremålsutvalget at saksomkostningene for utvalget bør avgjøres sammen med saksomkostningene for lagmannsretten, jf. tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum. Saksomkostningene for utvalget må da avgjøres på grunnlag av tvistemålsloven §180 annet ledd, jf. §172.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
1. Lagmannsrettens kjennelse - slutningen punkt 2 - oppheves og hjemvises til lagmannsretten til fortsatt behandling.
2. Avgjørelsen av saksomkostningene for Høyesteretts kjæremålsutvalg utstår til avgjørelsen av saksomkostningene for lagmannsretten.