HR-2011-47-A - Rt-2011-7
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2011-01-07 |
| Publisert: | HR-2011-00047-A - Rt-2011-7 |
| Stikkord: | Strafferett, Vold mot politiet, Straffutmåling, Allmennpreventive hensyn |
| Sammendrag: | Saken gjaldt straffutmåling for vold mot politiet.
Bakgrunnen for saken var at [A] hadde drukket og mistet bevisstheten utenfor et utested. En politibetjent som kom for å yte bistand fikk ikke kontakt med ham, men med ett tok [A] tak i håret hennes og lugget. Først ved bruk av pepperspray slapp [A] taket. Tingretten dømte [A] til 30 dager ubetinget fengsel. Lagmannsretten fant, mot fagdommernes stemmer, at fengselsstraffen kunne gjøres betinget med en ubetinget bot på 10 000 kroner. For Høyesterett anførte påtalemyndigheten at fengselsstraffen burde være ubetinget. Høyesterett mente det forelå særlige omstendigheter som tilsa betinget fengsel og forkastet påtalemyndighetens anke. Høyesterett mente at hovedregelen om at vold mot politiet medfører ubetinget fengselsstraff også må gjelde når politiet for eksempel yter hjelp og tjenester i faresituasjoner. Men [A] var bevisstløs da han utøvet vold, handlingen fremstod som atypisk for ham, bar preg av å være en kortvarig forvirringstilstand og utslag av en panikkreaksjon, jf. Rt-1985-1264 og Rt-1987-1521. Det var mulig at [A] trodde at han måtte forsvare seg mot et angrep. [A] var utslitt etter nettopp å ha gjennomført en militærøvelse med lite søvn og mat. Denne særegne kombinasjon av omstendigheter, hvor hans panikkreaksjon ikke bare syntes begrunnet i at han var beruset, medførte at de allmennpreventive hensyn burde vike. |
| Saksgang: | Sør-Trøndelag tingrett 19.04.2010 - Frostating lagmannsrett 12.10.2010 - Høyesterett HR-2011-00047-A (sak nr. 2010/1761), straffesak, anke over dom |
| Parter: | Påtalemyndigheten (statsadvokat Per Morten Schjetne) mot [A-mann] (advokat Erik Keiserud) |
| Forfatter: | Møse, Bruzelius, Øie, Noer, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, Politiloven (1995) §2 |
(1) Dommer Møse: Saken gjelder utmåling av straff for vold mot politiet.
(2) Trøndelag statsadvokatembeter satte 21. januar 2010 A under tiltale for overtredelse av straffeloven § 127 første ledd første straffalternativ om vold mot offentlig tjenestemann. Grunnlaget var:
”Søndag 15. november 2009 ca kl. 02.35 i -------- gate i X lå han utenfor utestedet C. Etter at politiet hadde tilkalt ambulanse forsøkte han å stikke en finger inn i øyet til politibetjent B. Videre lugget han kraftig i håret til B, slik at det løsnet masse hår.”
(3) Sør-Trøndelag tingrett avsa 19. april 2010 dom med slik domsslutning:
”1. A, født xx.xx.1989, dømmes for overtredelse av straffeloven § 127 første ledd første straffalternativ til fengsel i 30 – tredve – dager. Han tilkommer fradrag i straffen med 2 – to – dager for utholdt varetekt.
2. Erstatning for saksomkostninger idømmes ikke.”
(4) A anket over bevisbedømmelsen, subsidiært straffutmålingen til Frostating lagmannsrett, som 12. oktober 2010 avsa dom med slik domsslutning:
”1. A, født xx.xx.1989 dømmes for overtredelse av straffeloven § 127 første ledd, første straffalternativ til en straff av fengsel i 30 – tretti – dager. I medhold av straffeloven §§ 52 flg. utsettes fullbyrdelsen av fengselsstraffen med en prøvetid på 2 – to – år. Ved soning av fengselsstraffen kommer 2 – to – dager til fradrag for utholdt varetekt.
2. I medhold av straffeloven § 52 nr. 3 idømmes A en ubetinget bot på 10 000 – titusen – kroner, subsidiært fengsel i 10 – ti – dager.”
(5) Dommen ble avsagt under dissens, idet de tre juridiske dommerne stemte for ubetinget fengselsstraff.
(6) Påtalemyndigheten har anket over straffutmålingen til Høyesterett og anført at det må anvendes ubetinget fengsel.
(7) Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem.
(8) Saksforholdet er i korte trekk at A etter avtjent førstegangstjeneste meldte seg til tjeneste i Afghanistan. For å teste hans evne til fysisk og psykisk mestring, måtte han høsten 2009 gjennomføre en tre ukers militærøvelse. Den siste uken var han ute i felten med lite søvn og mat.
(9) Lørdag 14. november 2009, dagen etter at han hadde fullført øvelsen, deltok A først på et vorspiel hvor han drakk en sixpack – dvs. tre liter – øl. Omtrent kl. 23.00 dro han og kameratene ned til byen. Noe senere besøkte de en restaurant der han ifølge egne opplysninger drakk tre-fire ”shots”, et par drinker og en halvliter med øl. A forlot restauranten i løpet av natten, men husker så ikke annet enn at han våknet opp i arresten neste morgen.
(10) Ifølge lagmannsrettens dom ble den kvinnelige politibetjenten og hennes kollega, som begge var i en politibil, tilkalt ca. kl. 02.30 natt til søndag 15. november 2009. De fant A liggende på fortauet utenfor et utested. To personer hadde tatt hånd om ham, og han lå i stabilt sideleie. Om det videre hendelsesforløp heter det:
”Politibetjent B forsøkte å få kontakt med tiltalte, uten at han reagerte på dette. Han responderte heller ikke på en test med et fingertrykk bak øret. De besluttet derfor å tilkalle ambulanse, og kollegaen gikk for å hente et teppe i politibilen.
Etter ca. fem minutter våknet tiltalte plutselig til. Han tok så tak i armen til en av de sivile som hadde tatt hånd om ham før politiet kom. Politibetjent B ba ham slappe av, sa at politiet var der for å hjelpe og at de hadde tilkalt ambulanse. Han reagerte imidlertid ikke på dette. Hun følte derfor at hun ikke fikk kontakt med ham.
Politibetjent B har forklart at tiltalte tok mot hodet hennes med den ene hånden og rev av henne sambandsutstyret. Han tok deretter tak i håret hennes og holdt dette fast i 2-3 minutter, mens hun forsøkte å løsne grepet. Luggingen medførte at hun ble satt helt ut av spill. Hun opplevde dette som meget smertefullt, og de måtte til slutt bruke pepperspray mot ansiktet hans for å få ham til å slippe.
Tiltalte ble så pågrepet og tatt med bort til politibilen og kjørt til arresten. Under pågripelsen gjorde han ikke noe motstand. Da de kom til politikammeret, gikk han selv inn og oppførte seg ellers adekvat.”
(11) Lagmannsretten fant at A på gjerningstidspunktet hadde en alkoholkonsentrasjon i blodet på over to promille.
(12) Politibetjenten mistet en del hår under luggingen, hadde hodepine en uke, og var fortsatt øm i hodebunnen da hun forklarte seg for lagmannsretten omtrent ett år etter hendelsen.
(13) Ifølge rettspraksis er den klare hovedregel at det ved domfellelse for vold mot politiet skal reageres med ubetinget fengselsstraff, også ved mindre grove overtredelser. Betinget fengsel, eventuelt samfunnsstraff, kan bare idømmes når det foreligger spesielle forhold som med tyngde taler for slik straff. Jeg viser til Rt-2005-728 avsnitt 12, Rt-2005-1210 avsnitt 14 og Rt-2010-1114 avsnitt 8 til 10.
(14) Vår sak gjelder et alvorlig tilfelle av vold, som førte til at politibetjenten på smertefullt vis ble satt ut av spill i to til tre minutter. Episoden fant sted lørdag natt, da det erfaringsmessig er mange mennesker ute, og politiet må kunne utføre sine oppgaver uhindret. Disse forhold taler klart for ubetinget fengselsstraff.
(15) Ifølge forsvareren er saksforholdet i ytterkanten av hva straffeloven § 127 tar sikte på å ramme, siden politiet ikke utøvet myndighet, men gav bistand til en hjelpeløs person i bevisstløs tilstand. Det er jeg ikke enig i. Riktig nok har mange saker om vold mot politiet sin bakgrunn i tiltaltes ønske om å unngå pågripelse eller innbringelse. Men politiet har mange oppgaver, for eksempel å yte hjelp og tjenester i faresituasjoner, samt annen bistand som er påkrevet og naturlig, jf. blant annet politiloven § 2 nr. 4. Også slike tjenestehandlinger må politiet kunne utøve uhindret.
(16) Forsvareren har også vist til domfeltes alder. A var på gjerningstidspunktet 20 år og 10 måneder. Det er slett ikke uvanlig at personer i denne alder kommer i klammeri med politiet på grunn av alkoholpåvirkning. Allmennpreventive hensyn tilsier en ubetinget reaksjon. Det kan heller ikke ha betydning her at slik straff kan påvirke As karrieremuligheter. Dette er en konsekvens av den handling han er dømt for.
(17) Når jeg likevel er blitt stående ved at det er tilstrekkelig med betinget fengsel kombinert med en ubetinget bot i denne saken, har det sammenheng med den særegne foranledning til As voldsanvendelse. Jeg finner støtte for dette i Rt-1985-1264, hvor Høyesterett fant at domfelte hadde handlet impulsivt i en akutt forvirringssituasjon. Også Rt-1987-1521 er av interesse. Høyesterett la der hovedvekten på at domfelte hadde handlet i panikk og forvirringstilstand, selv om også rehabiliteringshensyn spilte inn.
(18) I vår sak la lagmannsretten til grunn at A var helt utslitt etter militærøvelsen, der han den siste uken hadde vært ute i felten med lite søvn og mat. En samlet lagmannsrett fant at han var i en tilstand av bevisstløshet da voldsanvendelsen fant sted, at hans handling fremstod som atypisk for ham og bar preg av å være en kortvarig forvirringstilstand, samt syntes å være utslag av en panikkreaksjon. Lagmannsrettens beskrivelse av hendelsesforløpet, som jeg har gjengitt, underbygger dette. Videre nevner lagmannsrettens flertall muligheten for at A i et kort øyeblikk opplevde at han måtte forsvare seg mot et angrep. I lys av den militærøvelse han nettopp hadde gjennomført, er en slik slutning naturlig. Denne særegne kombinasjon av omstendigheter, hvor hans panikkreaksjon ikke bare synes begrunnet i at han var beruset, medfører etter mitt syn at de allmennpreventive hensyn som taler for ubetinget fengselsstraff, her bør vike.
(19) Jeg stemmer for denne
D O M :
Anken forkastes.
(20) Dommer Bruzelius: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(21) Dommer Øie: Likeså.
(22) Dommer Noer: Likeså.
(23) Dommer Gjølstad: Likeså.
(24) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
Anken forkastes.