TAHER-2015-17700
| Instans: | Asker og Bærum tingrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2015-11-19 |
| Publisert: | TAHER-2015-17700 |
| Stikkord: | (Cappelen-saken, Oppbevaringssaken), Strafferett, Narkotika, Organisert kriminalitet |
| Sammendrag: | Saken gjelder innførsel, oppbevaring og salg av en betydelig mengde narkotika, samt medvirkning til dette.
Saken danner også deler av grunnlaget for egen tiltale om innførsel av narkotika og grov korrupsjon mot politimannen Eirik Jensen og Gjermund Cappelen, se TOSLO-2015-153804-5 |
| Saksgang: | Asker og Bærum tingrett TAHER-2015-17700 saksnr. 15-017700MED-AHER/2, Borgarting lagmannsrett LB-2015-200845 saksnr. 15-200845AST-BORG/02 |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim Politiadvokat Janne Danielsen) mot Gjermund Erik Cappelen (Advokat Benedict de Vibe, Advokatfullmektig Kaja de Vibe Malling), nr. 2 B (Advokat Vegard Aaløkken), nr. 3 C (Advokat Sol Elden, Advokat John Christian Elden), nr. 4 D (Advokat Inger Lise Sætren), nr. 5 E (Advokat Thor Bache-Wiig), nr. 6 F (Advokat Ingrid Humerfelt Eckhoff), nr. 7 G (Advokat Nils Christian Nordhus) |
| Forfatter: | Tingrettsdommer Cecilie Walnum, Meddommer Gro Sarah Melleby, Meddommer Anders Egede Fossem |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §317, Våpenloven (1961) §33 |
1. Innledning
1.1 Tiltalte i saken
Tiltalte nr 1 Gjermund Erik Cappelen, er født xx.xx.1966 og bor i xxxxveien 197 B, X. Han oppgir å være selvstendig næringsdrivende.
Tiltalte nr 2 B, er født xx.xx.1964 og bor i xxxxveien 38, X. Han er rørlegger.
Tiltalte nr 3 C, er født xx.xx.1952 og bor i xxxxvei 15, X. Han er arbeidsledig.
Tiltalte nr 4 D, er født xxxx1953 og bor i xxxxbakken 7, X. Han arbeider som hjelpepleier.
Tiltalte nr 5 E, er født xx.xx.1970 og bor i xxxxveien 58, X. Han arbeider som treningsinstruktør.
Tiltalte nr 6 F, er født xx.xx.1967 og bor i xxxxvegen 181, X. Han er arbeidsledig.
Tiltalte nr 7 G, er født xx.xx.1978 og bor i xxxx 40 B, X. Han arbeider som servitør.
Tiltalte (nr 8) xxxx møtte ikke og saken hans ble utsatt.
1.2 Tiltalebeslutningene
Ved tiltalebeslutning utferdiget av Oslo statsadvokatembeter 1. juli 2015 er de satt under tiltale ved Asker og Bærum tingrett for overtredelse av
I Straffeloven § 162 første ledd, jf. tredje ledd første punktum, jf. femte ledd, jf. § 60a
for som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, ulovlig å ha oppbevart eller overdratt narkotika, og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
a)
Gjelder nr. 1 Cappelen, nr. 2 B, nr. 3 C og nr. 4 D
I desember 2013 i Oslo og Asker, som deltakere i en samhandlende kriminell gruppe som forestod ulovlig narkotikavirksomhet, oppbevarte de til sammen 476 kg hasjisj, således:
- onsdag 18. desember ca. kl. 0100 i en garasje i xxxxveien 179 i X, 109 kg hasjisj
- fredag 20. desember ca. kl. 1300 i xxxxvei 5 i X, 367 kg hasjisj, eller medvirket til dette.
b)
Side:2
Gjelder nr. 1 Cappelen, nr. 2 B, nr. 3 C og nr. 4 D
I perioden høsten 2011 til høsten 2013 i Oslo-området, som deltakere i den organiserte kriminelle gruppen nevnt under post I a), solgte de til sammen ca. 450 kg hasjisj eller deler av dette til for politiet ukjente personer, eller medvirket til slike salg ved tilrettelegging, overlevering av narkotika, innsamling av penger og/eller annen form for bistand.
c)
Gjelder nr. 1 Cappelen, nr. 2 B og nr. 4 D
I perioden sommeren 2012 til fredag 20. desember 2013 i Oslo-området, som deltakere i den organiserte kriminelle gruppen nevnt under post I a), solgte de ved flere anledninger til sammen ca. 85 kg hasjisj til E, eller medvirket til slike salg ved tilrettelegging, overlevering av narkotika, innsamling av penger og/eller annen form for bistand.
d)
Gjelder nr. 1 Cappelen, nr. 3. C og nr. 4 D
I perioden sommeren 2012 til fredag 20. desember 2013 i Oslo-området, som deltakere i den organiserte kriminelle gruppen nevnt under post I a), solgte de ved flere anledninger til sammen ca. 200 kg hasjisj til F, eller medvirket til slike salg ved tilrettelegging, overlevering av narkotika, innsamling av penger og/eller annen form for bistand.
e)
Gjelder nr. 1 Cappelen, nr. 2 B og nr. 3 C
I perioden sommeren 2013 til fredag 20. desember 2013 i Oslo-området, som deltakere i den organiserte kriminelle gruppen nevnt under post I a), solgte de ved flere anledninger til sammen ca.113 kg hasjisj til G, eller medvirket til slike salg ved tilrettelegging, overlevering av narkotika, innsamling av penger og/eller annen form for bistand.
II Straffeloven § 162 første ledd jf tredje ledd første punktum
for ulovlig å ha ervervet eller oppbevart narkotika, og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum
a)
Grunnlag: gjelder nr. 6 F:
I perioden sommeren 2012 til ultimo desember 2013 kl. 13.00, mottok/kjøpte han ved flere tilfeller til sammen ca 200 kg hasjisj av C, D og/eller andre som handlet på oppdrag fra Gjermund Cappelen.
b)
Grunnlag: gjelder for nr. 5 E:
I perioden sommeren 2012 til ultimo desember 2013 i Oslo-området, mottok/kjøpte han ved flere tilfeller til sammen ca 85 kg hasjisj av B, D og/eller andre som handlet på oppdrag fra Gjermund Cappelen.
c)
Grunnlag:
Side:3
gjelder nr. 7 G:
I perioden sommeren 2013 til ultimo desember 2013 i Oslo-området, mottok/kjøpte han ved flere tilfeller til sammen ca. 113 kg hasjisj av B, C og/eller andre som handlet på oppdrag fra Gjermund Cappelen.
Subsidiært:
Straffeloven § 317 første, jf. fjerde ledd
for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling (heleri), eller ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen (hvitvasking), og heleriet anses som grovt særlig fordi det legges vekt på hva slags straffbar handling utbyttet stammer fra, verdien av utbyttet og mengden narkotika utbyttet knytter seg til.
Grunnlag gjelder nr. 7 G:
Tirsdag 19. desember 2013 ca kl. 19.00 på Lysaker stasjon i Bærum, overleverte han ca. kr. 930.000,- til Gjermund Cappelen som var utbytte fra straffbare handlinger, herunder narkotikaforbrytelser.
III Straffeloven § 162 første ledd jf annet ledd, jf. § 60a
for som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe ulovlig å ha tilvirket, innført, ervervet, oppbevart eller overdratt narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter
Grunnlag:
a)
Gjelder nr. 1 Cappelen og nr. 2 B.
Ved en eller flere anledninger forut for fredag 20. desember 2013 kl. 13.00, som deltakere i en samhandlende kriminell gruppe som forestod ulovlig narkotikavirksomhet, overleverte/solgte han til sammen ca 8 kg hasj til xxxx.
b)
Gjelder nr. 1 Cappelen og nr. 2 B.
Ved flere anledninger forut for fredag 20. desember 2013 kl. 13.00, som deltakere i den organiserte kriminelle gruppen nevnt under post III a), overleverte/solgte han til sammen ca 5 kg hasj til xxxx.
c)
Gjelder nr. 1 Cappelen, nr. 3 C og nr. 4 D.
Ved en eller flere anledninger forut for 7. februar 2013, som deltakere i den organiserte kriminelle gruppen nevnt under post III a), overleverte/solgte han til sammen ca 45 kg hasj til xxxx og xxxx.
IV Straffeloven § 162 første ledd og annet ledd
for ulovlig å ha ervervet narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på kvantumet
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
a)
Gjelder for nr. 8. xxxx
Ved flere anledninger forut for fredag 20. desember 2013 kl. 13.00, mottok/kjøpte han til sammen ca 8 kg hasj av B og/eller andre etter oppdrag fra Gjermund Cappelen.
Side:4
b)
Gjelder nr. 6 F:
Tirsdag 13. mai 2014 kl. 09.30 i xxxxvegen 181 på X, oppbevarte han 965 gram hasj og 301 gram marihuana.
V Straffeloven § 162 første ledd
for ulovlig å ha oppbevart narkotika, eller medvirket til dette
Grunnlag:
a)
Gjelder nr. 3 C.
Fredag 20. desember 2013 kl. 10.20 i xxxxvei 15 i X, oppbevarte han 50,84 gram hasj.
b)
Gjelder nr. 1 Cappelen.
Torsdag 19. desember 2013 kl. 23.40 i xxxxxveien 197 b i X, oppbevarte han 532 gram hasj og 114 flasker metadon.
c)
Gjelder nr. 4 D.
Tirsdag 4. februar 2014 kl. 16.30 i xxxx 7 i X, oppbevarte han 351 gram hasj.
d)
Gjelder nr. 4 D.
Onsdag 20. august 2014 kl. 10.00 på hytte i xxxx i X, oppbevarte han ca 8 gram hasj.
e)
Gjelder nr. 5 E:
Onsdag 14. mai 2014 kl. 10.30 i xxxxveien 58 i X, oppbevarte han 224 gram hasj.
VI Straffeloven § 317 første og annet ledd, jf. fjerde ledd
for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling (heleri), eller ytet bistand for å sikre slikt utbytte for en annen (hvitvasking), eller å ha konvertert eller overført formuesgoder eller på annen måte skjult eller tilslørt hvor utbyttet av en straffbar handling han selv har begått, befinner seg, stammer fra, hvem som har rådigheten over det, dets bevegelser og rettigheter knyttet til det. Overtredelsen anses som grov særlig fordi det legges vekt på hva slags straffbar handling utbyttet stammer fra, verdien av utbyttet og mengden narkotika utbyttet knytter seg til.
Grunnlag:
a)
Gjelder nr. 3 C
I tidsrommet januar 2009 til ultimo desember 2013, mottok, oppbevarte og/eller fikk han på annen måte til disposisjon i alt ca. kr. 2 593 000,- som var utbytte fra straffbare handlinger han selv og/eller andre hadde begått, herunder narkotikaforbrytelser.
b)
Gjelder nr. 4 D
Side:5
I tidsrommet januar 2007 til 30. april 2014 i Oslo-området, mottok, oppbevarte og/eller fikk han på annen måte til disposisjon i alt ca. kr 776 000,- som var utbytte fra straffbare handlinger han selv og/eller andre hadde begått, herunder narkotikaforbrytelser.
c)
Grunnlag gjelder nr. 6 F.
I tidsrommet januar 2007 - 14. mai 2014, mottok, oppbevarte og/eller fikk han på annen måte disposisjon til minst kroner 2 395 000,- som var utbytte fra straffbare handlinger, herunder narkotikaforbrytelser.
VII Straffeloven § 317 første ledd første straffalternativ
for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling eller ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen
Grunnlag:
a)
Gjelder nr. 2 Tiltalt B.
Onsdag 18. desember 2013 ca kl. 01.00 i garasje tilknyttet xxxxveien 179 i X, oppbevarte han kroner 67.850,- som var utbytte fra straffbare handlinger, herunder narkotikaforbrytelser.
Grunnlag:
b)
Gjelder nr. 5 E.
Onsdag 14. mai 2014 kl. 10.30 i xxxxveien 58 i X, oppbevarte han kroner 61.050,-, som var utbytte fra straffbare handlinger, herunder narkotikaforbrytelser.
Grunnlag:
c)
Gjelder nr. 4 D.
Onsdag 5. februar 2014 kl. 11.00 hos City Self Storage på Billingstad i Asker, var han i besittelse av en elektrisk jekketralle med lift, til tross for at denne var stjålet fra firmaet xxxx AS.
VIII Våpenloven § 33 første ledd annet punktum jf tredje ledd jf § 8 første ledd
for å ha eiet eller innehatt skytevåpen uten tillatelse fra politimesteren (våpenkort)
Grunnlag:
a)
Gjelder nr. 1 Cappelen.
Torsdag 19. desember 2013 kl. 23.40 i xxxxveien 197 b i X, oppbevarte han en Browing 22, pistol.
b)
Gjelder nr. 1 Cappelen.
Onsdag 15. januar 2014 kl. 15.30 i bod tilknyttet hans arbeidssted på xxxx 7 i X, oppbevarte han en Buhag Suhl 12-70, hagle.
c)
Gjelder nr. 2 Tiltalt B.
Side:6
Fredag 20. desember 2013 kl. 18.30 i xxxxveien 179 i X, oppbevarte han en pistol, Fabricas Maestranzas Del Ejercou FME 22, en pistol Walther 6.35, en pistol Walther Mod 9, en pistol Hi-Standard 22 Flite-King, en pistol LAM 5,2, en hagle av Fabrique Darmes Qe Guerre Herstal Belgique 12 Acie R-Special, en hagle Winchester 12 Model, en hagle Kongsberg Våpenfabrikk 12, en hagle Gebr. Merkel Suhl 12 Spezial Laufstahl, en rifle av ukjent merke og en revolver av ukjent merke.
IX Våpenloven § 33 første ledd første punktum jf tredje ledd jf § 31 jf Våpenforskriften av 25.06.2009 nr 904 § 79 første ledd
for å ha overtrådt bestemmelsen om at alle registreringspliktige våpen eller en vital del av våpnene skal oppbevares i FG-godkjent sikkerhetsskap eller skap med høyere sikkerhetsnivå
Grunnlag gjelder nr. 6 F:
Til tid og på sted som beskrevet under post IV, oppbevarte han en pistol av merket Bul LTD 9 mm oppå en kommode på soverommet, samt en pistol av merket Browning 22 22 LR bak en sokkellist på kjøkkenet. Begge var ladd med fullt magasin.
IX Våpenloven § 33 første ledd første punktum jf tredje ledd jf § 31 første ledd jf Våpenforskriften av 25.06.2009 nr 904 § 80 første ledd
for å ha overtrådt bestemmelsen om at ammunisjon skal oppbevares nedlåst i særskilt skap, skuff eller tilsvarende låsbare innretninger, atskilt fra våpen
Grunnlag gjelder nr. 6 F:
Til tid og på sted som beskrevet under post III, oppbevarte han 32 stk Luger 9 mm og 150 stk Remington 22 kal bak en sokkellist på kjøkkenet..
Statsadvokaten har 1. september 2015 utferdiget slik tilleggstiltale mot G
Straffeloven § 162 annet ledd jf første ledd
for ulovlig å ha overdratt narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på kvantumet.
Grunnlag:
I tidsperioden fra september 2013 til 17. januar 2014 i Oslo-området, solgte han ca 70 kg hasjisj til for politiet ukjente personer.
Statsadvokaten har 3. september 2015 utferdiget slik tilleggstiltale mot E
Straffeloven § 162 første ledd
for ulovlig å ha oppbevart narkotika, eller medvirket til dette
Grunnlag:
Onsdag 29. juli 2015 kl. 10.30 i xxxxveien 58 i X, oppbevarte han 30,81 gram hasj og 2,47 gram marihuana.
Side:7
1.3 Hovedforhandlingen
Hovedforhandling ble holdt i perioden 14. september til 14. oktober 2015.
Tiltalte nr. 1, Gjermund Erik Cappelen, erkjente seg skyldig etter tiltalebeslutningen.
For post I c, I d, III c og III d erkjenner han salg, men ikke til den personen som er angitt i grunnlaget.
Tiltalte nr. 2 B, erkjente straffskyld for post III b og VI, delvis straffskyld for post I a, b, c, e og for post VIII, men erkjente seg ikke skyldig etter post III a.
Tiltalte nr. 3, C, erkjente seg skyldig etter tiltalebeslutningens post V a. For øvrig erkjente han ikke straffskyld.
Tiltalte nr 4, D, erkjente seg skyldig etter tiltalebeslutningens post V c, V d, VII c . For øvrig erkjente han ikke straffskyld.
Tiltalte nr 5, E, erkjente seg delvis skyldig etter tiltalebeslutningens post II b idet han mener kvantum er feil. Han erkjente således straffskyld for overtredelse av §162 annet ledd. Han erkjente seg skyldig etter tiltalebeslutningens post V e og tilleggstiltalebeslutningen. For øvrig erkjente han ikke straffskyld.
Tiltalte nr 6, F, erkjente seg delvis skyldig etter tiltalebeslutningens post II a idet han mener kvantum er feil. Han erkjente således straffskyld for overtredelse av §162 annet ledd. Han erkjente seg skyldig etter tiltalebeslutningens post IV b, IX og X. For øvrig erkjente han ikke straffskyld.
Tiltalte nr 7, G, erkjente seg skyldig etter tiltalebeslutningens post II c og etter tilleggstiltalebeslutningen.
Retten mottok forklaring fra 37 vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken.
1.4 Deling av forhandlingene
Etter anmodning fra aktor besluttet retten 6. oktober 2015 å dele forhandlingene for så vidt gjelder saken mot Gjermund Cappelen, jf. straffeprosessloven § 288, slik at fastsettelse av straff og andre rettsfølger ble utsatt. Bakgrunnen er at Cappelen er siktet av Asker og Bærum politidistrikt for omfattende innførsel av hasj samt av spesialenheten for politisaker for korrupsjon. Etter anmodning fra Spesialenheten er hovedforhandling forhåndberammet til 22. august 2016 i Oslo tingrett. Både aktor og forsvarer var av den oppfatning at det var
Side:8
rimelig at Cappelen fikk fremføre sine argumenter i forhold til tilståelsesrabatt samlet. Sett i lys av at importsaken og denne saken henger så vidt tett sammen er retten enig i dette. Dersom straff ikke blir fastsatt av Oslo tingrett vil hovedforhandlingen for Cappelen fortsette i Asker og Bærum tingrett 3. oktober 2016.
1.5 Påstander
Aktor la ned slik påstand:
1. Gjermund Erik Cappelen, f. xx.xx.1966, dømmes for overtredelse av:
- Straffeloven (1902) § 162 første ledd, jfr. tredje ledd første punktum, jfr. femte ledd, jfr. § 60 a (5 tilfeller)
- Straffeloven (1902) § 162 første ledd, jfr. annet ledd, jfr. § 60 a (3 tilfeller)
- Straffeloven (1902) § 162 første ledd
- Våpenloven § 33 første ledd annet punktum, jfr. tredje ledd, jfr. § 8 første ledd (2 tilfeller)
2. B, f. xx.xx.1964, dømmes for overtredelse av:
- Straffeloven (1902) § 162 første ledd, jfr. tredje ledd første punktum, jfr. femte ledd, jfr. § 60 a (4 tilfeller)
- Straffeloven (1902) § 162 første ledd, jfr. annet ledd, jfr. § 60 a (2 tilfeller)
- Våpenloven § 33 første ledd annet punktum, jfr. tredje ledd, jfr. § 8 første ledd
til en straff av fengsel i 15år, jfr. straffeloven (1902) § 62 første ledd. Varetekt kommer til fradrag med 422 dager.
I medhold av straffeloven (1902) § 34, subsidiært § 34 a, og § 35 inndras hos B:
- kroner 567.850,-, herunder 67.850,- i kontanter og kroner 500.000,- beslaglagt på kontonr. 6051.xx.xxxxxx i Nordea
- Volkswagen Transporter med kjennemerke BR xxxxx
- en pistol Fabricas Maestranzas Del Ejercou FME 22, en pistol Walter 6.35, en pistol Walter mod 9, en pistol Hi-Standard 22 Flite-King, en pistol LAM 5,2, en hagle Fabrique Darmes Qe Guerre Herstal Belgique 12 Acie R-Special, en hagle Winchester 12 Model, en hagle Kongsberg Våpenfabrikk 12, en hagle Gebr. Merkel Suhl 12 Spezial Laufstahl, en rifle av ukjent merke og en revolver av ukjent merke
- en Sony Ericsson Xperia mobiltelefon og en Nokia mobiltelefon
- digitalvekt
3. C, f. xx.xx.1952, dømmes for overtredelse av:
- Straffeloven (1902) § 162 første ledd, jfr. tredje ledd første punktum, jfr. femte ledd, jfr. § 60 a (4 tilfeller)
- Straffeloven (1902) § 162 første ledd, jfr. annet ledd, jfr. § 60 a (2 tilfeller)
- Straffeloven (1902) § 162 første ledd
til en straff av fengsel i 18 år, jfr. straffeloven (1902) § 62 første ledd.
Varetekt kommer til fradrag med 426 dager.
Side:9
I medhold av straffeloven (1902) § 34 og § 35 inndras hos C:
- kroner 2.262.849,-, herunder 493.000,- i kontanter og kroner 120.000 beslaglagt på kontonr. 5130.xx.xxxxx i DNB
- en Nokia mobiltelefon
- 4 stk taperuller
- Vakuumpakkemaskin og vakuumposer
- Nike ryggsekk
4. D, f. xx.xx.1953, dømmes for overtredelse av:
- Straffeloven (1902) § 162 første ledd, jfr. tredje ledd første punktum, jfr. femte ledd, jfr. § 60 a (4 tilfeller)
- Straffeloven (1902) § 162 første ledd, jfr. annet ledd, jfr. § 60 a
- Straffeloven (1902) § 162 første ledd (2 tilfeller)
- Straffeloven (1902) § 317 første ledd første straffalternativ
- Legemiddelloven § 31 annet ledd, jfr. § 24 første ledd
til en straff av fengsel i 17 år, jfr. straffeloven (1902) § 62 første ledd og § 63 annet ledd.
Varetekt kommer til fradrag med 168 dager.
I medhold av straffeloven (1902) § 34 og § 35 inndras hos D:
- kroner 776.000,-, herunder kroner 116.646,- beslaglagt på kontonr. 9008.xx.xxxxx i Sparebank 1, kroner 140.921,50 beslaglagt på kontonr. 4609.xx.xxxxx i xxxx sparebank, kroner 35.649,19 beslaglagt på kontonr. 4609.xx.xxxxx i xxxx sparebank, kroner 38.805,56 beslaglagt på kontonr. 1627.xx.xxxxx i DNB, kroner 131.130,59 beslaglagt på kontonr. 1602.xx.xxxxx i DNB og kroner 17.500,- i kontanter
- en elektrisk jekketralle
- en Nokia mobiltelefon, en Sony Ericsson mobiltelefon og et nederlandsk sim-kort
- 112 stk engangshansker
- 17 stk brune taperuller
- 132 stk vakuumposer
5. E, f. xx.xx.1970, dømmes for overtredelse av:
- Straffeloven (1902) § 162 første ledd, jfr. tredje ledd første punktum
- Straffeloven (1902) § 162 første ledd
- Straffeloven § 317 første ledd første straffalternativ
til en straff av fengsel i 6 år, jfr. straffeloven (1902) § 62 første ledd.
Varetekt kommer til fradrag med 5 dager.
I medhold av straffeloven (1902) § 34, subsidiært § 34 a, og § 35 inndras hos E:
- kroner 146.000,-, herunder 61.050,- i kontanter</
- en Biltemabag
- en Samsung galaxy mobiltelefon
- hasjmaker
- pesolavekt
Side:10
- 162 stk lynlåsposer
- 11 stk engangshansker
- 2 stk piper
6. F, f. xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av:
- Straffeloven (1902) § 162 første ledd, jfr. tredje ledd første punktum
- Straffeloven (1902) § 162 første og annet ledd
- Straffeloven § 317 første og annet ledd, jfr. fjerde ledd
- Våpenloven § 33 første ledd første punktum, jfr. tredje ledd, jfr. § 31, jfr. våpenforskriften av 25.06.2009 nr. 904 § 79 første ledd
- Våpenloven § 33 første ledd første punktum, jfr. tredje ledd, jfr. § 31 første ledd, jfr. våpenforskriften av 25.06.2009 nr. 904 § 80 første ledd annet punktum
til en straff av fengsel i 10 år, jfr. straffeloven (1902) § 62 første ledd. Varetekt kommer til fradrag med 5 dager.
I medhold av straffeloven (1902) § 34 og § 35 inndras hos F:
- kroner 2.395.000,-, herunder 1.355.600,- i kontanter
- Toyota landcruiser med kjennemerke BR xxxxx
- En pistol av merket Bul LTD 9 mm og en pistol av merket Browning 22 LR
- 32 stk Luger 9 mm og 150 stk Remington 22 kal
- Våpenkort tilhørende xxxx
- Fagforbundet sekk
- 2 stk Sony Ericsson cybershot mobiltelefoner
7. G, f. xx.xx.1978, dømmes for overtredelse av:
- Straffeloven (1902) § 162 første ledd, jfr. tredje ledd første punktum
- Straffeloven (1902) § 162 annet ledd, jfr. første ledd
til en straff av fengsel i 5 år, jfr. straffeloven (1902) § 62 første ledd.
Varetekt kommer til fradrag med 142 dager.
I medhold av straffeloven (1902) § 34, subsidiært § 34 a, og § 35 inndras hos G:
- kroner 3.271.803,-, herunder kroner 2.597.955,77 i kontanter, kroner 121.312,25 beslaglagt på kontonr. 1203.xx.xxxxx i DNB, kroner 217.143,15 beslaglagt på kontonr. 1204.xx.xxxxx i DNB og kroner 335.391,88 beslaglagt på kontonr. 1203.xx.xxxxx i DNB
- 22.222 aksjer i CUI Global (verdi ca kroner 835.000,-)
Advokat de Vibe nedla sammenfallende påstand med aktor vedrørende Gjermund Cappelen.
Advokat Aaløkken nedla slik påstand:
B frifinnes for post I b og III a og post I c dog slik at I c nedsubsumeres til § 162 annet ledd og at han for øvrig anses på mildeste måte.
Advokat Elden slik påstand:
Side:11
C frifinnes for post I a, I b, I d, I e og V a og for øvrig anses på mildeste måte.
Advokat Sætren nedla slik påstand:
D frifinnes for post I a, I b, I c, III c, VI b og VII c og for øvrig anses på mildeste måte.
Advokat Backe-Wiig nedla slik påstand:
E frifinnes for post II b dog slik at forholdet nedsubsumeres til § 162 annet ledd og at han for øvrig anses på mildeste måte.
Advokat Eckhoff nedla slik påstand:
F frifinnes for post II a, men domfelles for overtredelse av § 162 annet ledd og post VI c og for øvrig anses på mildeste måte.
Advokat Nordhus nedla slik påstand:
G anses på mildeste måte.
Rettens vurdering
2. Rettens innledende bemerkninger
2.1 Sakens bakgrunn
Tiltalen omfatter oppbevaring og salg av til sammen 1,4 tonn hasj, foretatt av en organisert kriminell gruppe jf. straffeloven § 60 a. Gruppen består ifølge tiltalen av tiltalte nr. 1 Cappelen, nr. 2 B, nr. 3 C og nr. 4 D. Tiltalte nr. 5 E, nr. 6 F og nr. 7 G er tiltalt for å ha kjøpt hasj av gruppen. Saken gjelder i tillegg til narkotikalovbrudd, grove helerier og overtredelse av våpenlovgivningen.
Opptakten var at Gjermund Cappelen, hans sønn xxxx og samboer xxxx ble pågrepet 19. desember 2013. Dagen etter ble også B, C og xxxx pågrepet. Pågripelsene kom etter omfattende kommunikasjonskontroll og spaning. Det var et par dager forut for pågripelsen foretatt såkalt hemmelig ransaking i xxxxveien 179 i X, i lokaler disponert av B. Det ble der bl.a. beslaglagt ca 109 kilo hasj, noe våpen og 67 850 kroner i kontanter. I forbindelse med pågripelsen ble hos Cappelen beslaglagt 532 gram hasj og 2,09 mill. kroner og 50 gram hasj og hos C 493 000 kroner.
Etter ransaking 20. desember 2013 ble beslaglagt 367 kilo hasj i xxxxvei 5 i X, hvor xxxx bodde. xxxx tok sitt eget liv etter kort tid i varetekt.
Side:12
Sakene mot xxxx og xxxx er ikke avsluttet, og er således ikke en del av denne saken.
G ble pågrepet 17. januar 2014, siktet for kjøp av hasj fra bl.a. Cappelen. Ved ransaking ble det beslaglagt 43 kilo hasj og 2 597 955 kroner i kontanter, i lokaler som knyttes til G.
Omfattende etterforskning av teledata medførte pågripelse av F 13. mai 2014 og av E, 14. mai 2014, også disse siktet for kjøp av hasj av Cappelen. Hos F ble det beslaglagt 2 395 000 kroner, 965 gram hasj og 301 gram marihuana. Det ble også beslaglagt to pistoler ladd med fullt magasin. Hos E ble 61 050 kroner og 224 gram hasj beslaglagt.
D ble første gang pågrepet 4. februar 2014. Det ble funnet 351 gram hasj og 17 500 kroner i kontanter hjemme hos ham da han ble hentet av politiet for å avgi vitneforklaring. Han ble løslatt dagen etter. Han ble pågrepet på nytt 20. august 2014, denne gangen siktet for grov narkotikakriminalitet.
Under den videre etterforskningen har saken blitt utvidet til å omfatte oppbevaring og salg av til sammen 1 389 kilo hasj. Cappelen har erkjent forholdet i sin helhet. Cappelen har også under etterforskningen erkjent innførsel av til sammen ca. 25-30 tonn hasj fra 1990-tallet og frem til han ble pågrepet 19. desember 2013.
Narkotikasaken medførte at politiet foretok en finansiell etterforskning som har resultert i tiltale for grovt heleri mot tre av de tiltale, og det er fremmet omfattende inndragningskrav.
Det bemerkes at de tiltalte i saken i liten grad tidligere er domfelt for alvorlig narkotikakriminalitet. B og D er tidligere ustraffet og hverken Cappelen, C, F eller E er straffet for overtredelse av narkotikalovgivningen etter årtusenskiftet. Unntaket er G som har dommer fra 2005 og 2010, på henholdsvis ett år og seks måneder og ti måneder fengsel. Saken gjelder et meget betydelige kvantum og samtlige av de tiltalte forteller om bruk av hasj fra ung alder. Når dette holdes opp mot opplysningene om at Cappelen har vært i politiets søkelys siden 1998, tilsier dette stor grad av profesjonalitet.
2.2 Bevisvurderingen
Påtalemyndigheten har bevisbyrden og retten må, for å domfelle den enkelte tiltalte, være overbevist utover enhver rimelig tvil. Dette omfatter både de objektive og subjektive straffbarhetsbetingelsene. Hver av de tiltalte skal vurderes individuelt. Det er den samlede bevisføring som skal være overbevisende, ikke nødvendigvis det enkelte bevis. Det enkelte bevismoment kan peke på at noe er sannsynlig, og summen av slike momenter kan føre til
Side:13
at det er usannsynlig at forholdet kan bedømmes på annen måte. Det er således foretatt en helhetsvurdering av bevisbildet i forhold til hver enkelt tiltalepost.
Tiltalen omfatter en tidsperiode som strekker seg tilbake til 2011. At saken omhandler forhold så vidt langt tilbake i tid vil få betydning ved vurderingen av både de tiltaltes og vitners forklaringer. Dette gjør seg særlig gjeldende i forhold til forbruksanalyser foretatt i forbindelse med tiltalen på heleri og påstand om inndragning. Det er innhentet forklaringer om inntekter og utgifter svært langt tilbake i tid, og det må vises en viss forståelse for at det kan være vanskelig å huske detaljer.
3. Narkotikalovbruddene
3.1. Innledning
Saken omfatter en meget betydelig mengde hasj, opp mot 1,4 tonn. Befatning med så vidt store kvantum krever en viss organisering og et ikke ubetydelig kontaktnett i det kriminelle miljø. Bare det forhold at det skal forflyttes flere hundre kilo hasj tilsier et godt organisert nettverk.
I dette miljøet tas forholdsregler ved bruk av mobiltelefon. Å gjøre avtaler eller diskutere nærmere detaljer rundt en leveranse, unngås i telefonsamtaler og pr sms, eventuelt benyttes koder. Aktører omtales gjerne med kallenavn. Det er ikke uvanlig å ha flere telefoner og/eller sim-kort, gjerne registrert på andre. Det er videre slik at det å ha direkte kontakt med narkotika så som under transport, er forbundet med særlig risiko, og bakmenn eller de som er høyest opp i organisasjonen søker å unngå dette.
Ved omsetning av narkotika, ikke minst i størrelsesorden som her, vil det være behov for et regnskap som viser hva som er solgt og til hvilken pris. Dette er opplysninger som ofte avtales muntlig og gjennomgang av teledata viser at det ikke oppgis kvantum eller pris. Det er derfor vanlig at dette er opplysninger som skrives for hånd, gjerne på mindre lapper, som deretter kastes når det ikke lenger er behov for dem. Slik er det også i denne saken. Det er beslaglagt en rekke slike håndskrevne lapper både hos Cappelen, B, C og xxxx. Det er ikke bestridt at disse lappene utgjør et narkotikaregnskap som viser hvem det er solgt til, hvilket kvantum og noen ganger pris. Kjøper er navngitt ved kallenavn som også har vært brukt i telefonsamtaler og på sms. Det fins også lapper som har vært benyttet til å holde oversikt over hva som er på lageret til enhver tid.
Det er allment kjent at involverte i denne typen kriminalitet i meget liten grad forklarer seg om annet enn egen rolle. Den interne justisen er streng og det vil ofte kunne medføre en fare dersom man forklarer seg nærmere om andre involverte. De tiltalte synes således å ha tilpasset sine forklaringer til det til enhver tid tilgjengelige bevismateriale, særlig de opplysninger som er gitt om spaning og teledataanalyser. Bevismaterialet er bearbeidet og
Side:14
presentert for retten av etterforskningsgruppen. Det er fremlagt omfattende hjelpedokumenter som var gjort tilgjengelig for forsvarerne et par måneder før hovedforhandlingen. Det er ikke kommet bemerkninger til disse hjelpedokumentene og retten har derfor ikke i detalj gjennomgått grunnlagsmaterialet. Det er opplyst at politiet gjennom tømming av telefonene har gjennomgått ca. 70 000 sms og email. I den grad de tiltalte har forklart seg i samsvar med de analyser som er gjort, legger retten analysen til grunn, uten at det nødvendigvis er redegjort i detalj for det materiale som danner grunnlaget for analysen.
3.2 Nærmere om Gjermund Cappelens rolle
Cappelen har vært i 15 avhør ved Asker og Bærum politidistrikt. Politioverbetjent Ekeli har gjennomført de fleste avhørene og har forklart seg om utviklingen.
Etter at Cappelen ble pågrepet 19. desember 2013 erkjente han i første avhør bare det kvantum hasj som ble beslaglagt hjemme hos ham. Etter noen dager erkjente han at 80-90 kilo av det som var funnet i xxxxveien, tilhørte ham. Han skulle være innhentet av fortiden og truet til å ta inn dette partiet for å starte nedbetalingen av gammel narkotikagjeld. Beslaglagte penger skulle være forhåndsbetaling fra kjøperne.
Ekeli har beskrevet hvorledes erkjennelsene er kommet trappevis ettersom hvilke bevis som var fremlagt for ham. Han erkjente således ikke ansvar for lageret i xxxxvei før i juni 2014. Først i avhør i desember 2014, etter å ha fått se det beslaglagte narkotikaregnskap, erkjente han salg av betydning. I mars 2015, etter å ha gått igjennom regnskapet over tid, hadde han beregnet det som der var beskrevet. Han erkjente da import og salg av et slikt kvantum. Dette dreier seg ifølge Cappelen om innførsel av fem partier med hasj:
ca. 300 kilo i 2011
ca.200 kilo sommeren 2012
438 kilo sommeren 2013
136,5 kilo i oktober 2013 og
314 kilo i november 2013
I tillegg var det et parti som var bestilt, men som ikke ankom i desember 2013. Det bemerkes at for 2011 og 2012 har han erkjent et større parti enn det som fremgår av regnskapet.
Gjennomgående har Cappelen uttalt at han ikke vil forklare seg om andre og han svarer ofte «ingen kommentar». Unntaket har vært B som han alt fra første avhør har erkjent har medvirket. Cappelen har således frem til hovedforhandlingen benektet å ha solgt til G, E og F. Først etter at disse har forklart seg har han bekreftet deres versjon.
Side:15
Retten vil utfra dette legge til grunn Cappelens forklaring i den utstrekning han erkjenner straffeskyld for egen befatning med stoffet. Utover dette er hans forklaring klargjørende på enkelte punkter, men har liten selvstendig bevisverdi. Retten legger derfor ingen vekt på Cappelens forklaring når han nærmest frifinner medtiltalte eller når han forklarer seg sammenfallende med medtiltalte om hvilket kvantum den enkelte har kjøpt.
3.3 Straffeloven § 60 a
Det er for Cappelen og de som anses som hans nærmeste medarbeidere tatt ut tiltale etter straffeloven § 60 a ved at den straffbare handling er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe.
I samsvar med Cappelens forklaring legges til grunn at han har importert hasj fra 1990-tallet. Cappelen har forklart at han ikke var i direkte kontakt med stoffet, men at han overlot til andre å foreta både mottak fra kureren, transport til lager og etter hvert transport ut til kjøpere. Han var således aldri selv på lagrene.
Han har åpenbart hatt flere til å bistå seg (han sier to, men retten fester ikke lit til denne opplysningen). Han har hatt minst to lagre hvor hasj har vært plassert. De kjente lagrene er i xxxxvei og i xxxxveien. xxxx bodde i xxxxvei og B synes å være den eneste som hadde tilgang til lageret i xxxxveien, og disse var utvilsomt medlemmer av gruppen. xxxx har i sin forklaring til politiet fortalt at det var to som hadde tilgang til hans eiendom. Disse to plasserte hasjen der, hentet den ut og transportere den videre. Som det fremgår nedenfor finner retten det bevist at dette var C og D.
Slik Cappelen har organisert sin virksomhet er dette utvilsomt en kriminell gruppe etter straffeloven § 60 a. Den fremstår som velorganisert og etablert over lengre tid, hvor alle har hatt sine mer eller mindre faste roller.
3.4 Øvrige tilståelser i saken.
Etter at alle dokumenter var avklausulert og tiltale var tatt ut, har enkelte av de tiltalte erkjent helt eller delvis straffskyld. Tiltalte nr. 7 G kontaktet politiet sommeren 2015 og ba om å få forklare seg på nytt. I avhøret erkjent han straffskyld i henhold til tiltalen. Han forklarte seg i tillegg om salg av den hasjen som ikke lenger var i behold hos ham da han ble pågrepet, dvs. 70 kilo hasj. Det kan etter dette legges til grunn at G eller hans mellommann er omtalt som Opak og Maxopak i regnskapet.
Under hovedforhandlingen har tiltalte nr. 5 E erkjent å ha kjøpt av hasj av Cappelen, men bestrider at det er et så stort kvantum som angitt i tiltalen. Han legger til
Side:16
grunn, etter å ha gjennomgått bevisene i saken, at han er den som er omtalt i regnskapet som Øst.
Det samme gjelder tiltalte nr. 6 F. Også han erkjenner å ha kjøpt hasj av Cappelen, men bestrider kvantumsberegningen. Han legger til grunn at han er omtalt som Landcruiser, men bestrider at han er personen omtalt som Lc, Krus eller Cr.
3.5 Nærmere om etterforskningen som har ledet til skylderkjennelsene.
Det har vært gjennomført en omfattende etterforskning i saken. Politiet har bl.a. foretatt analyser av teledata og sammenlignede analyser av beslaglagt narkotika. Det er foretatt analyser av det som antas å være et narkotikaregnskap. I tillegg var det forutfor pågripelsene spaning og kommunikasjonskontroll. Slik retten ser det er det resultatet av denne etterforskningen som medfører de skylderkjennelser som er kommet. Retten vil derfor kort redegjøre for denne del av etterforskningen.
3.5.1 Sammenlignende stoffanalyser
Det er gjennomført omfattende sammenlignende analyser av beslaglagt hasj og emballasje. Analysene er dels foretatt av Kripos og dels av SKL i Sverige. Analysene er i retten gjennomgått av senioringeniør Elisabeth Drange og overingeniør Bente Kristoffersen.
Det er foretatt beslag av narkotika følgende steder:
- 110,9 kilo hasj i xxxxveien på lager, som disponeres av B
- 0,532 kilo hasj hjemme hos Cappelen
- 367,8 kilo hasj i xxxxvei, hvor xxxx bodde
- 351 g hasj hjemme hos D
- 50 g hasj hjemme hos C
- 41,55 kilo hasj i xxxx, som knyttes til G
- 0,847 kilo hasj i xxxxveien disponert av xxxx og xxxx
- 63,2 kilo hasj i xxxx som disponeres av xxxx
- 0,965 kilo hasj og 300 g marihuana hjemme hos F
- 0,22 kilo hasj hjemme hos E og
- 0,04 kilo hasj hjemme hos xxxx.
Analysene viser med til dels stor grad av sannsynlighet at hasj med lik logo og innpakning stammer fra samme parti. På grunnlag av analysene og skylderkjennelsene fra Cappelen, E, F, G og xxxx legges til grunn at hasjen som beslaglagt er importert av Cappelen og solgt gjennom hans salgsapparat. Beslagene i xxxxveien og xxxx knyttet til xxxx og xxxx kommer retten tilbake til nedenfor.
Side:17
3.5.2 Narkotikaregnskapet
Politiet har ved ransaking beslaglagt håndskrevne lapper med navn/kallenavn, tall og betegnelser på ulike typer hasj. Dette er erkjent å være et narkotikaregnskap. Det ble foretatt slikt beslag både hjemme hos Cappelen, på lageret i xxxxveien 197, hjemme hos C og i xxxxvei 5. Politioverbetjent Labråten har i retten redegjort for etterforskningen knyttet til regnskapet.
Regnskapslapper funnet hos Cappelen og hos C er skrevet av Cappelen. Det som er funnet i xxxxvei legges til grunn er skrevet av xxxx. Det har vært gjennomført skriftanalyser som viser at materialet funnet i xxxxveien kan være skrevet av D. Det er en del dobbeltføringer i regnskapet ved at flere aktører synes å sitte med lapper som viser samme kvantum og mottaker. Dette synliggjør hvorledes gruppen har arbeidet.
Regnskapet danner grunnlag for beregning av hvilket kvantum hasj den enkelte kjøper har ervervet. E, F, G, xxxx, xxxx, xxxx og xxxx er i regnskapet identifisert som kjøpere.
3.5.3 Teledata og tømming av beslaglagte telefoner og simkort
Det er tatt beslag i en rekke mobiltelefoner og sim-kort. Det er innhentet teledata til både telefonene og sim-kortene. Teledata er tilgjengelig hos teleselskapene i tre måneder og inneholder opplysninger om teletrafikk, men sier ikke noe om innholdet i verken samtaler eller sms.
Videre er det foretatt tømming av beslaglagte telefoner og sim-kort. Dette har gitt tilgang til informasjon bl.a. i form av sms, anropslogg, kontakter m.m. Deler av informasjonen var i utgangspunktet slettet på telefonene, men er blitt rekonstruert i ettertid.
Hos Cappelen er det beslaglagt 38 mobiltelefoner og 39 sim-kort, hvorav 12 er norske. De øvrige kommer fra ni andre land. Cappelen har forklart at han kjøpte billige telefoner uten abonnement, og at han kjøpte kontantkort i utlandet. Mange av disse telefonene ble kastet etter å ha vært brukt en periode. Cappelen har således hatt omfattende kontakt med sitt kontaktnett som ikke er fremkommet gjennom teledataanalyser.
Hos C ble det beslaglagt en mobiltelefon hvor samme sim-kort synes benyttet i hele perioden. Det er også beslaglagt en kvittering for kjøp av en blå Nokia telefon hvor det hos Telenor er registrert satt inn et spansk sim-kort. C bestrider at han har disponert denne telefonen.
Side:18
Hos B er det beslaglagt to telefoner hvorav bare èn er benyttet i perioden saken omhandler. Også hos D er bare beslaglagt èn telefon med ett sim-kort. Denne vil videre bli omtalt som Ds hvite telefon. Han knyttes imidlertid også til telefonnummer 958 xx xxx, heretter omtalt som 58-nummeret. Nærmere om dette nedenfor.
Hos F er det beslaglagt tre telefoner, men bare ett sim-kort, og hos E to telefoner med sim-kort, hvorav det ene er registrert på hans enkeltmannsforetak, Defence.
Flere av de tiltalte har fasttelefoner, men disse synes ikke å ha vært brukt i forbindelse med omsetning av narkotika og vil derfor ikke bli omtalt videre. Retten ser ikke bort fra at også andre av de tiltalte har hatt telefoner eller sim-kort som politiet ikke har funet.
Tømmingen av telefonene til F og E sammen med tømmingen av telefonene til Cappelen, gir et omfattende bilde av kontakten dem i mellom. Kontakten som har vært mellom Cappelen, B og C har det ikke lykkes politiet å rekonstruere i samme omfang. Retten er ikke i tvil om at kontakten har vært vesentlig mer omfattende enn det som fremgår av det rekonstruerte materialet.
For en stor del er sms benyttet for å inngå avtaler om møter. Det er snakk om lunsj, ta en burger, kaffe o.l. Utfra forklaringene legger retten til grunn at dette i det minste i all hovedsak dreier seg om møter om kjøp og overlevering av hasj. Cappelen har forklart at det i forbindelse med et salg kunne være 3-4 møter, og retten har ingen grunn til å betvile denne opplysningen. Først møtte Cappelen kjøper og ga vareprøver, deretter ble det avholdt et møte hvor han fikk en bestilling. Selve overleveringen fant sted via en tredjemann. I noen tilfelle var det fra innehaver av 58-nummeret, andre ganger har det åpenbart vært fra B. Deretter var det et eller flere møter hvor det ble gitt oppgjør. Penger er omtalt som brosjyrer, pengeinnsamling og tegneserier.
Det var noen sms som omtalte type hasj og pris. Det er da benyttet koder. Eksempel på dette er "Dior ble grunnlagt i 63". Dior er en type hasj innført sommeren 2012 og 63 tilsier en pris på 63 000 kroner pr kilo. Annet eksempel er "Grete Beate fyller 70 år. Graturler". GB en type hasj og prisen var 70 000 kroner pr kilo. Forståelsene av disse kodene er bekreftet av Cappelen.
3.5.4 Spaning og kommunikasjonskontroll
Som nevnt var det omfattende spaning og kommunikasjonskontroll av sentrale aktører i saken forut for pågripelsene 19. og 20. desember 2013. Det som er observert av spanerne er i hovedsak erkjent av de respektive og vil bli lagt til grunn av retten. Unntaket er C, og observasjonene rundt ham vil bli drøftet når hans rolle blir behandlet.
Side:19
På grunnlag av spaningsrapporter og kommunikasjonskontrollen legger retten følgende faktum til grunn:
Cappelen var i København 6. til 7. desember 2013 og møtte der en person ved navn Gøtze. Cappelen fløy opp og ned, mens sønnen samtidig kjørte bil, leiet av Cappelen. Cappelens tur til København gjaldt kjøp av hasj og det ble avtalt levering 16. desember.
Cappelen var deretter i Amsterdam 10.-11. desember. Det er i Amsterdam Cappelen har forklart at han stort sett har kjøpt hasjpartiene.
Den 16. desember hadde Cappelen et møte med G på restaurant TinTin på Lysaker. Det var en ukjent tredjemann til stede. Gjennom kommunikasjonskontroll er det avdekket at B denne dagen skulle motta et parti hasj fra København på Esso-stasjonen på Ramstadsletta, men kureren dukket ikke opp. B og Cappelen møttes deretter på Esso på Stabekk og snakket sammen et kvarters tid.
Etter møtet med B tok Cappelen kontakt med C og spurte om når han kunne komme innom. C svarte «nå», og han parkerte foran huset til Cappelen. Cappelen kom ut og satt i bilen hans i ca. et kvarter.
Dagen etter, 17. desember, ble det foretatt spaning på B. Han hadde et møte med Cappelen og dro derfra med sin VW Transporter til Hvalstad, hvor han møtte C. De byttet bil og C kjørte til xxxxvei med Bs bil, hvor han stanset. Han ble observert idet han bærer to store bager mot bilen. Politiet hørte 4-5 dunk som er forenlig med at tunge bager ble sluppet ned i bilen. Det er særlig på dette punkt C har en motstridende forklaring. Deretter kjørte C til Hvalstad hvor han igjen han byttet bil med B. B kjørte derfra til xxxxveien 179.
Natt til 18. desember foretok politiet en såkalt «hemmelig ransaking» i xxxxveien 179 og beslagla ca. 109 kilo hasj og 68 850 kroner i kontanter. Det ble bl.a. beslaglagt fire bager med til sammen 48,3 kilo hasj. Denne hasjen samsvarer i type med det som stod oppført på en «lapp» som ble funnet hos C. I følge C må Cappelen ha mistet den i bilen hans.
B kontaktet Cappelen neste morgen kl. 0830 og fortalte at det hadde vært innbrudd på verkstedet og at alt var borte.
Ca. kl. 09.30 hadde C og Cappelen et møte i bilen til C, utenfor Cappelens bopel. Dette møtet var avtalt dagen i forveien. Ca. 30 minutter etter at dette møtet var avsluttet, tok Cappelen på nytt kontakt med C på telefon, og ba ham møte ham på Gjettum. Det er ikke spaning som har kunnet avdekke om dette møtet fant sted.
Side:20
Ca. kl. 11.15 slo Cs telefon inn på basestasjoner som er forenlig med at han var i xxxxvei, men det er ikke spaning på C på dette tidspunkt som kan bekrefte eller avkrefte dette. Kl. 14.00 hadde C og Cappelen på nytt et møte utenfor Cappelens bolig og Cappelen hadde med seg en mørk ryggsekk ut av bilen.
Det avdekkes videre at B gjennom dagen, etter ordre fra Cappelen, søkte å få kontakt med E.
Neste dag 19. desember kl. 09.53 avtalte Cappelen et møte med B på «Seven». Cappelen hadde et møte med E kl. 11.35 som varte ca. en halvtime og et møte med F kl. 13.54 som varte i 12. minutter. Mellom disse møtene avtalte Cappelen et nytt møte med C, og Ds adgangskode på lageret i City Self Storage ble benyttet.
Kl. 15.07 slo Cs telefon inn på Sandvika storsenter og kl. 15.09 slo den inn på Valler. C har i retten erkjent at han møtte Cappelen i garasjen under Kommunehuset ved Storsenteret. Han benekter imidlertid å ha levert en bag til ham.
Kl. 15.17 ble Cappelens bil observert parkert ved Storsenteret, men spanerne så ham ikke før han kom gående med en tung bag kl. 15.20. Han satte seg inn i Bs bil og kom ut igjen uten bagen. B kjørte til Maxbo på Vækerø hvor G har erkjent at han fikk overlevert 15 kilo hasj. Kl. 20.00 møttes G og Cappelen på restaurant TinTin og Cappelen fikk overlevert 930 000 kroner i kontanter.
Cappelen ble pågrepet samme kveld kl. 23.25 på bopel. C ble pågrepet utenfor Cappelens bolig neste dag kl. 10.35. Kl. 11.29 ringte E og etterlyste B, som ble pågrepet kl. 13.00 i området der E bor.
Betydningen av disse observasjonene vil retten komme tilbake til.
3.6 Cappelens nærmeste medarbeidere – deltagere i den kriminelle gruppen.
Retten vil i det videre gå nærmere gjennom de enkeltes tilknytning til den kriminelle gruppen – straffeloven § 60 a.
3.6.1 Tiltalt B
Ifølge Cappelen var han og B barndomsvenner og de begynte å røyke hasj sammen i 13-14 års-alderen. B har erkjent delvis straffskyld for narkotikapostene i tiltalen. Da han ikke har forklart seg for retten, fremkommer det ikke hva som ligger i dette, men hans forsvarer har uttalt at forbeholdet er knyttet dels til tidsperioden tiltalen omfatter, og dels til kvantum som er angitt i tiltalen. Retten forstår det slik at han erkjenner straffskyld for å ha deltatt i Cappelens kriminelle virksomhet jf. straffeloven § 60 a.
Side:21
Det er avdekket at xxxxveien er ett av to lagre hvor Cappelens hasj ble oppbevart. Utfra spaningen 18. desember 2013 legger retten til grunn at bager med ca. 48 kilo hasj ble flyttet fra lageret i xxxxvei til xxxxveien denne dagen. Dette viser at lageret ble benyttet til mellomlagring før B skulle levere hasj ut til kjøpere. Dette bekreftes også ved at opplysninger på lapper funnet i xxxxveien er dobbeltført med regnskap beslaglagt i xxxxvei. Gjennom spaningen er det også avdekket at det var B som skulle motta kureren og overta ansvaret for hasj som skulle kommet til landet 16. desember 2013. Cappelen har forklart at B også tidligere har vært den som har mottatt hasj når det er kommet leveranser fra utlandet, bl.a. i oktober 2013.
Retten finner det bevist utover enhver rimelig tvil at B var en av Cappelens sentrale medarbeidere. B har hatt ansvaret for lageret i xxxxveien og hans rolle synes å ha vært transport og oppbevaring av hasj. Han har møtt kureren, plassert og hentet på lager og levert til kjøper. Han har således vært av dem som har tatt størst risiko. Han synes å ha handlet både på ordre fra Cappelen og andre av gruppens medlemmer. I følge Cappelen har han betalt B 500 kroner pr kilo for transport og 500 kroner for oppbevaring.
B har vært og fremstår fortsatt som svært preget av saken. Han hadde et alvorlig suicidalforsøk kort tid forut for hovedforhandlingen. Hans psykolog Halck har forklart seg for retten, og det er fremlagt epikrise fra hans siste opphold på psykiatrisk sykehus. Det har vært oppnevnt to psykiatrisk sakkyndige som hadde som mandat å vurdere tilregnelighet. Da B ikke har kommunisert med dem har de i sin rapport oppgitt at de ikke har kunnet besvare mandatet. Verken i epikrisen eller av Halck, vurderes B å være psykotisk i dag. Det opplyses imidlertid at det kan være noe tvil på grunn av hans manglende kommunikasjon med hjelpeapparatet.
Utfra forklaringen til Halck og innholdet i epikrisen legger retten til grunn at det ikke foreligger holdepunkter for at B har vært psykotisk i strafferettslig forstand på gjerningstidspunktet. Dette er heller ikke anført av verken aktor eller forsvarer. Det skjedde en klar endring i hans tilstand i det øyeblikket han ble pågrepet, og hans situasjon forverret seg under varetektsoppholdet. Retten vil komme tilbake til dette under straffeutmålingen, men i forhold til skyldspørsmålet legges det til grunn at B er strafferettslig tilregnelig.
3.6.2 Tiltalt C
C har benektet enhver befatning med Cappelens hasjvirksomhet. I følge hans forklaring ble han kjent med Cappelen for 10 år siden da han kjøpte noen biler av ham. Det hadde vært mye frem og tilbake med disse bilene, og de har derfor hatt sporadisk kontakt opp gjennom årene. De hadde ved 2-3 anledninger vært sammen i Tyskland og sett på biler. De hadde, ifølge C, etterhvert blitt rimelig uvenner på grunn av mangler ved bilene. Cappelen på sin side omtaler C som en god venn som han har hatt en nær
Side:22
relasjon til, og han nekter derfor å forklare seg nærmere om ham. På spørsmål om Cs rolle i saken svarer han stort sett «ingen kommentar».
C forklarte videre at Cappelen hadde vært i bryllupet til hans sønn som giftet seg i august 2013. Ved denne anledningen hadde C fortalt at han hadde dårlig med inntekt samt problemer med NAV. En god stund senere tok Cappelen kontakt og ba om bistand til å vakuumpakke penger som skulle til Tyskland. Cappelen kom med en vakuummaskin, poser og annet utstyr, samt pengene. C skal ha pakket og levert pengene i en ryggsekk. Noen dager senere skal Cappelen ha levert flere kontanter som skulle pakkes. Det er disse pengene som ble beslaglagt hjemme hos C. I følge C hadde de mye kontakt i forbindelse med overlevering av disse pengene.
For den perioden teledata har vært tilgjengelig er det avdekket svært hyppig kontakt mellom Cappelen og C. Således er det i perioden 10. september 2013 til 23. desember 2013, 63 anrop og 55 sms mellom C og Cappelen. Ved tømming av Cs telefon ble det bare funnet ti sms til/fra Cappelen og disse er fra oktober til desember 2013. Ved tømming av Cappelens telefoner er det funnet 630 sms til/fra C. I enkelte perioder, som fra november 2011 til juni 2012 og januar til oktober 2013 er kommunikasjon mellom dem pr sms ikke avdekket. Det fremstår som om C i større utstrekning enn Cappelen har slettet meldinger. Sett i lys av Cappelens telefonbruk kan det ikke ses bort fra at det har vært kontakt via mobiltelefoner som ikke er funnet.
Sms-kontakten omhandler i det vesentlige avtaler om å møtes – typisk «kaffe kl. 15?». Det er ved noen anledninger omtalt typer hasj som «Messi» og som da legges inn i kodete meldinger som «fotball cd». Hasjtypen GB er omtalt som «Peter GBrial» cd. Det er ved noen få anledninger henvist til kjøpere som «Cruise» og «håndverkerne», likeledes «kameraten». Ingen av meldingene handler om mangler ved biler.
For retten fremstår C uten enhver troverdighet. Hans forklaring er åpenbart et forsøk på å bortforklare den omfattende kontakten som ble avdekket gjennom kommunikasjonskontroll og spaning. Som eksempel nevnes hans forklaring på at han ble observert i xxxxvei 5 den 18. desember 2013. Han forklarer at han og B hadde byttet bil fordi B var interessert i å kjøpe bilen hans. Mens B prøvde hans bil prøvekjørte han Bs, fordi et bytte kunne være av interesse. Han hadde kjørt litt rundt. Han var ukjent i området og utenfor det, som senere viste seg å være et hasjlager, hadde bilen sklidd opp mot huset, og han hadde snudd. Han hadde ikke vært ute av bilen.
Retten fester ingen lit til denne forklaringen. Han er observert å ha parkert Bs bil utenfor xxxxvei 5 bærende på to tunge bager, en observasjon retten ikke finner grunn til å betvile. Via bilbytte med B havnet disse bagene i xxxxveien hvor de ble beslaglagt og viste seg å inneholde ca. 48 kilo hasj. Innholdet samsvarer med en av Cappelen skrevet lapp som ble funnet på Cs soverom. At Cappelen skulle ha mistet
Side:23
denne lappen i bilen til C fremstår som helt usannsynlig. Det som fremkom gjennom spaning og kommunikasjonskontroll denne dagen viser at C var èn av de to xxxx i sin politiforklaring sa hadde tilgang til hasjlageret.
Det vises også til telefonsamtale mellom Cappelen og C 9. desember 2013 som var underlagt kommunikasjonskontroll. I samtalen spør Cappelen C om han har ordnet med julepresanger til/fra Silver. C svarer at det er i prosess. Cappelen har forklart at julepresanger var hasj av særlig god kvalitet og Silver var kallenavn på en av kjøperne hans. Alene denne samtalen, knytter C til Cappelens salg av hasj.
Cappelen og C hadde hyppig kontakt og de møttes flere ganger i måneden. De siste dagene før pågripelsen møttes de flere ganger om dagen, og det fremstår som om C er en svært viktig samarbeidspartner for Cappelen.
Også gjennomgang av Cs reisevirksomhet viser tilknytningen til Cappelen. Cappelen har handlet hasj i Amsterdam. C har i perioden 2003 til 2013 brukt ca. 790 000 kroner på reisevirksomhet. Han har vært 54 turer til Amsterdam, hvorav 18 på samme fly som Cappelen. Dette er ingen tilfeldighet slik C hevder. Retten har ingen tro på at alle disse turene bare er knyttet til at sønnen studerte der et år, eller at han hadde en dame der nede. Det er usannsynlig at han skulle treffe Cappelen 18 ganger på flyet til Amsterdam ved en tilfeldighet.
Det er i narkotikaregnskapet referert til en med kallenavn China. Retten ser det som sannsynlig at dette er C. Det er gjennomgående at kallenavnene har en logisk tilknytning til personen. F har en Landcuiser og kalles for Landcruise etc. E bor på Ammerud og kalles Øst, xxxx bor på Lovisenberg og kalles sykehuset, B er rørlegger og kalles Leggern etc. C har en klar forbindelse til Kina. Han har vært der flere ganger og har importert møbler derfra. Sønnen hans importerer kinesisk stein. Dersom C er China kan det utfra regnskapet se ut som han driver egen virksomhet. Retten finner ikke full bevismessig dekning for dette, og ser bort fra denne muligheten i det videre.
Samlet sett finner retten det bevist utover rimelig tvil at C var en sentral medarbeider for Cappelen i hele perioden tiltalen omfatter. Han har disponert lageret i xxxxvei og han har vært en formidler av hasj enten til B som leverte videre, eller til kjøper direkte.
3.6.3 Tiltalt D
D benekter enhver befatning med hasjsalget og kjennskap til Cappelen. Han hadde møtt Cappelen en gang i bryllupet til Cs sønn, og der kan han ha notert mobilnummeret hans. Han kjente derimot xxxx som han hadde gått mye i fjellet
Side:24
med og også C. De øvrige tiltalte i saken eller i tiltalen nevnte personer, er helt ukjente for ham.
Det er lite kontakt mellom Ds hvite telefon og de øvrige aktørene i saken. Heller ikke med xxxx eller C som han forklarer han kjenner godt, er det avdekket kontakt med. Det er avdekket to meldinger fra D til Cappelen. Den ene lød «Mannen er på fjellferie. Kan ikke levere. Beklager», og den andre «Godt ut i uka. Avhengig av været». Disse ble ikke besvart av Cappelen. D forklarer disse med at de var feilsendt. Han hadde fått en forespørsel om å utføre et oppdrag som han skulle takke nei til. Han vil ikke fortelle hva oppdraget gikk ut på eller hvem som ga ham tilbudet. D har fra sin telefon ringt to ganger til B. Han sier selv at han ikke husker dette, men at det må ha vært noe «rørleggergreier».
Tiltalen bygger på at D er en av Cappelens nære medarbeidere. Det er lagt til grunn at D hadde tilgang til lageret i Jacob Neumans vei og transporterte hasj etter avtale med kunder og på ordre fra Cappelen. Sentralt i avtalene om utlevering av hasj er meldinger til og fra telefonnummeret 958xxxxx, omtalt som 58-nummeret.
Dette nummeret er fremkommet ved tømming av telefonene til F og E. Det vil således bare være kommunikasjon med dem som er avdekket. Det er ikke kjent hvem andre som har vært kontaktet fra dette nummeret. Nummeret har hatt omfattende kontakt med F og E, og det er ingen tvil om at dette dreier seg om kjøp og salg av hasj som kan knyttes til Cappelens virksomhet.
Abonnementet ble opprettet i 2006 og er registrert på xxxx. Fakturaene er sendt til hennes boligadresse og de er betalt fra hennes konto. Utfra innholdet i sms sendt fra dette nummeret, antas xxxx ikke å ha vært den som har benyttet dette sim-kortet.
D og xxxx har forklart seg sammenfallende om sin kjennskap til hverandre. De har fortalt at de møttes av og til og drakk kaffe på Rykkinsenteret. Videre har de ved noen anledninger kjørt sammen til Sverige for å handle, og de har ved en anledning vært på en kort ferietur til Tyskland med bil. xxxx har bistått D med å ta inn posten når han har vært bortreist.
Straks xxxx var ferdig med sitt politiavhør i august 2013, forsøkte hun å kontakte D. Han var da pågrepet og det var politibetjent Ekeli som besvarte telefonen. Hun ringte flere ganger. Hun forklarte i retten at bakgrunnen for at hun tok kontakt, var at hun ikke lenger ville ta inn posten for ham.
D ble første gang pågrepet 4. februar 2014. Han ble løslatt dagen etter. Dagen deretter, dvs. 6. februar 2014, ble abonnementet på 58-nummeret avsluttet. xxxx har forklart at det var hun som sa opp abonnementet etter å ha mottatt en større regning fra
Side:25 Telenor enn normalt. Hun hadde kontaktet Telenor og dette var første gang hun oppdaget at hun betalte for dette abonnementet. Retten fester ingen lit til denne forklaringen. Det er fremlagt fakturaer fra januar og februar 2014. På disse er 58-nummeret oppført og beløpene er små. Videre er det fremlagt en faktura datert 10. april dvs. to måneder etter at 58-nummeret er sagt opp. Denne fakturaen er betydelig større, men her er ikke 58-nummeret oppført.
Som nevnt er kommunikasjonen med 58-nummeret avdekket ved tømming av telefoner tilhørende F og E. Politibetjent Hanne Sjøl har redegjort for gjennomgangen av meldingene. Det er funnet vesentlig flere meldinger på Fs telefon enn Es. Det antas at dette, i det minste for en stor del, skyldes at muligheten for rekonstruksjon av slettede sms varierer.
De eldste meldingene som er funnet er fra desember 2011. Det er fra 58-nummeret sendt likelydende sms til F og E og med følgende innhold: «Har noen julegaver jeg skulle være kvitt møte vanlig sted samme tid bra med svar ja eller nei kameraten». Det er ingen tvil om at med julegaver her menes hasj.
Meldingene benyttes til å avtale møter, men det er også snakk om papirinnsamling og brosjyrer som må forstås som penger. Hasj som omtales som goddis antas å være hasj med særlig høy styrkegrad, og enkelte hasjlogoer som GB, Messi og Saha er også nevnt i meldingene.
Den 19. oktober 2013 ble det sendt en melding fra 58-nummeret med følgende ordlyd «ikke onsd skal i begravelse torsdag grei kam». Dagen etter, onsdag 20. oktober, ble xxxx gravlagt og både D og xxxx var til stede i begravelsen.
Meldinger til og fra 58-nummeret viser at det inngås en rekke avtaler om møtetidspunkt, og retten knytter disse opp til levering av hasj. En kronologisk oversikt over disse avtalene er satt opp og gjennomgått i retten. De er sammenstilt med kjente bevegelser for D. Det er således innhentet opplysninger om hans reisevirksomhet med fly, da han har forklart at han har vært mye på hytta i xxxx ved X.
Det er dokumentert at D synes å ha vært i Oslo-området ved samtlige tidspunkt som innehaver av 58-nummeret har hatt avtaler med F og/eller E. Bare ved èn anledning var det avtalt møte på et tidspunkt da D ikke var tilgjengelig. Ved den anledningen ble det gitt beskjed om at det kom en annen. Særlig sommeren 2012 ble det flere ganger avtalt møter og D reiste på korte besøk til Oslo fra Bodø, sammenfallende med disse møtetidspunktene. Han har forklart at denne reisevirksomheten hadde sammenheng med legebesøk og møter med NAV. Ved innhenting av journaler fra fastlegen og NAV er avdekket at dette ikke medfører riktighet.
Side:26
Det har som nevnt ovenfor ikke vært direkte kontakt mellom Cappelen og D med unntak av meldingen om at fjellmannen er på ferie. Melding med helt tilsvarende innhold ble noen timer tidligere sendt fra 58-nummeret til F og E. Den ble også sendt fra Ds telefon til en for retten ukjent person, Morten Jensen. Utfra dette finner retten det usannsynlig at det ikke skulle være D som benyttet 58-nummeret.
Det kan fremstå som om D og Cappelen ikke har hatt direkte kontakt og at C var en mellommann. Det vises i denne forbindelse til teledata og kommunikasjonskontroll fra 6. desember 2013. F sendte en melding til Cappelen og spurte om kameraten kommer på julelunsj i dag. Noen sekunder senere ringte Cappelen C og ba ham, be kameraten kontakte Landcruiseren, fordi Landcruiser lurte på om det ble lunsj i dag. Så sendte Cappelen melding til F hvor det heter: «han kontakter deg snart. Det blir lunsj i dag». Ca. to timer senere sendte 58-nummeret følgende sms til F: «Søndag kl 16 passer det kameraten». F svarte at det passet dårlig og de avtalte tirsdag som er 10. desember. Den 9. desember ringte 58-nummeret til B. Samtalen er ikke avlyttet, men fremgår av teledata. Dagen etter mellom kl. 12.54 til 13.27 hadde både D og B innslag på basestasjoner i nærheten av xxxxvei. Det ville således være forenelig med at D hentet hasj fra lageret og leverte til B. Tre kvarter senere ble Ds bil observert utenfor huset der C bor.
Ds forbindelse med gruppen støttes også av andre forhold, som bl.a.at det i jakken til F da han ble pågrepet, ble funnet en lapp med nummeret til Ds hvite telefon og påskriften John. F hadde også søkt opp dette telefonnummeret på 1881. Det er ikke gitt noen plausibel forklaring verken fra D eller F på dette.
Videre har D fra 2009 leiet et lokale hos City Self Storage på Billingstadsletta. For dette lokalet har han betalt 1000 kroner pr måned i leie. I lokalet sto en stjålet elektrisk jekketralle. D har forklart at xxxx hadde bedt ham ta vare på denne, og de skal ha blitt uvenner om dette fordi oppdraget dro ut i tid. Retten finner denne forklaringen helt usannsynlig. D har gjennom årene betalt 57 162 kroner i leie, hvorav 46 486 kroner er betalt kontant. Han har hatt vedlikeholdsutgifter på jekketrallen på til sammen 24 047 kroner. Retten ser ingen grunn til at han, som presenterer seg som en meget sparsommelig mann, skulle akseptere denne typen utgifter uten at trallen skulle benyttes. For å komme inn på lageret benyttes et kort og en kode. Det er ikke fremkommet at det er andre enn D som har hatt tilgang til dette kortet. Forsvarer har påpekt at lageret har vært videoovervåket og derfor uegnet til kriminell virksomhet. Videoene blir slettet etter syv dager, og lageret fremstår til tross for kameraet, som et velegnet oppbevaringssted for godt innpakket hasj. Lageret hadde rulleport og det kan kjøres inn med en jekketralle. Ds elektriske jekketralle kan ha vært et hensiktsmessig redskap ved mottak av hasj i partier på flere hundre kilo.
Side:27
Retten finner også grunn til å påpeke at ved ransaking hos D ble det funnet påfallende mange engangshansker, som vanskelig lar seg forklare med at han puttet slike i lommen når han var på jobb. Det ble også funnet poser til vakuumering. Retten har ingen tiltro til forklaringen om at han anskaffet en slik maskin i 2009, da han skulle på tur med xxxx, men han hadde kastet den da ikke virket. Vakuummaskiner som posene passet til kom først i salg i 2012.
Første gang D ble pågrepet ble det beslaglagt 400 gram hasj på hans bopel. Denne er sammenlignet med stoff fra xxxxveien. Resultatet for hasj preget med blomst taler for at hasjen kommer fra samme produksjon (+2). Undersøkelsen er foretatt i Sverige hvor det benyttes en skala fra -4 til +4, slik at 0 tilsier at det er like stor sannsynlighet for at hypotesen er sann som at en alternativ hypotese er sann. Hypotesen i dette tilfelle er at stoffene stammer fra samme produksjon.
Det er videre foretatt analyser av små, mørke, myke puter med hasj som beslaglagt i xxxxvei, xxxxveien og hos D. Hasjen har en meget høy styrkegrad på 26-33 %. Analysen viser at resultatet taler sterkt for at den kommer fra samme parti (+3). Ved analyse av emballasjen er det indikasjoner på at den kommer fra samme produksjon og det er ikke indikasjoner på at den kommer fra forskjellige. Retten legger etter dette til grunn at hasjen stammer fra partier innført av Cappelen.
Retten finner bevist utover rimelig tvil at 58-nummeret har vært disponert av D og at han således har hatt en sentral rolle i gruppen til Cappelen. Sannsynligvis har han vært med på mottak av hasj, og han har helt klart hatt tilgang til xxxxvei. Han har hentet hasj ut fra dette lageret og levert videre både til B og til kjøperne direkte.
På bakgrunn av det ovenstående finner retten bevist utover enhver rimelig tvil at Cappelens kriminelle gruppe bestod av i tillegg til Cappelen selv, xxxx, B, C, og D. Organiseringen fremstår som svært profesjonell og har bestått over flere, kanskje til dels mange år. Det er en relativt fast struktur hvor alle har sine roller, og Cappelen fremstår som en leder og organisator. Utfra det foreliggende legges til grunn at han var den som var eier av hasjen som gruppen omsatte. Dette faller utvilsomt inn under det som i straffeloven § 60 a er benevnt en organisert kriminell gruppe.
3.7 De enkelte tiltalepostene
Retten vil nå gå nærmere inn på de enkelte tiltalepostene. Flere av postene gjelder overtredelse av straffeloven § 162 tredje ledd. For at det skal være å anse som et meget betydelig kvantum narkotika, må det for hasj være over 80 kilo. Skyldkravet er forsett, og forsettet må omfatte både stofftype og kvantum.
Side:28
Det er samme beviskrav enten kvantum narkotika er av betydning for skyldspørsmålet eller bare for straffeutmålingen jf. Rt 1998-1945. Det samme gjelder hvilken rolle den enkelte har hatt i narkotikaforbrytelsen jf. Rt 201-654. Retten finner det hensiktsmessig å behandle spørsmålet om hvilket kvantum og hvilken rolle som kan knyttes til den enkelte tiltalte i forbindelse med gjennomgangen av de enkelte tiltaleposter dvs. sammen med skyldspørsmålet.
Tiltalen er bygget opp ved at det er tatt utgangspunkt i det kvantum som Cappelen har erkjent å ha innført til landet i fra 2011 til pågripelsen i desember 2013. Narkotika som ble beslaglagt ved pågripelsen er omhandlet i post I a. Det resterende er solgt. Etterforskningen har avdekket en rekke kjøpere. Salg til disse identifiserte kjøperne er skilt ut i egne poster, post I c – e og post III a- c. For disse postene er det bare de av gruppens medlemmer som kan knyttes direkte til salget som er tiltalt. Restkvantum på 450 kilo hvor kjøper ikke er identifisert, er behandlet i post I b. Samtlige av gruppens medlemmer er tiltalt etter denne posten.
Det tilligger påtalemyndigheten alene å beslutte hvem som skal tiltaltes for hvert enkelt forhold. Retten vil derfor for hver enkelt post ta stilling til om de som er tiltalt for salg kan dømmes etter tiltalen. Hvorvidt flere av de tiltalte kunne vært dømt etter tiltalepostene som konkret angir kjøper, vil ikke bli behandlet.
Cappelen har erkjent straffskyld for samtlige poster. Hans tilståelse støttes av øvrige bevis i saken, og retten finner det bevist utover enhver rimelig tvil at han har forhold seg som beskrevet i tiltalen. Det vil bli avsagt kjennelse i samsvar med dette jf. straffeloven § 288. Retten vil derfor ikke nødvendigvis drøfte hans rolle i forbindelse med de enkelte tiltalepostene.
3.7.1 Post I a – Cappelen, B, C og D
Posten omfatter oppbevaring av 109 kilo hasj beslaglagt i xxxxveien 179 og 367 kilo beslaglagt i xxxxvei 5. B har erkjent delvis straffskyld, mens C og D benekter straffskyld.
Som det fremgår ovenfor finner retten bevist at B var den som disponerte lageret i xxxxveien. Han har således direkte oppbevart hasj som ble beslaglagt der. C og D hadde tilgang til lageret i xxxxvei og har medvirket til oppbevaring av all hasj som var eller har vært på dette lageret.
Ved gjennomgang av narkotikaregnskapet sammenholdt med beslagene viser dette klare sammenhenger. Det alt vesentlige av de typer hasj som er beslaglagt i xxxxveien er omtalt i regnskapet funnet i xxxxvei, eller er av samme type som er beslaglagt der. Retten legger derfor til grunn at hasjen etter at den er mottatt fra kureren, har vært
Side:29
plassert i xxxxvei og deretter flyttet til xxxxveien for videre utlevering. C og D knyttes derfor direkte til hele kvantum i post I a. Hvorvidt de kjente konkret til hvor lageret i xxxxveien var, er ikke av avgjørende betydning. De har medvirket til oppbevaring i xxxxvei og de kjente til B og hans rolle. Begge har som det fremgår ovenfor hatt direkte kontakt med B.
Det kan ikke ses bort fra at B ikke kjente beliggenheten til lageret i xxxxvei, men B mottok hasj når den kom til landet og han måtte være kjent med at så vidt store mengder nødvendigvis måtte plasseres på lager. Spaningen fra 17. desember 2013 viser også at B var kjent med at hasj ble hentet fra et lager, før overlevering til ham. Ved å ha to lagre har det åpenbart vært en spredning av risikoen.
Ved sin aktive deltagelse i den kriminelle gruppen finner retten at de alle har utøvet en slik positiv tilskyndelse til hele gruppens aktivitet. De har vært nødvendige brikker for å få oppbevart hasjen og de blir alle å dømme for befatning med det i tiltalen post I a omtalte kvantum. De har handlet forsettlig.
3.7.2 Tiltalebeslutningen post I b - Cappelen, B, C og D
Denne posten gjelder ca. 450 kilo hasj som er solgt til for politiet ukjente personer i perioden høsten 2011 til høsten 2013.
Bs forsvarer har anført at selv om B har erkjent delvis straffskyld må han frifinnes fordi han ikke utover enhver rimelig tvil kan knyttes til konkrete salg til enkeltkjøpere. D og C har nektet enhver tilknytning til salg av hasj, og samme problemstilling vil oppstå for dem.
Cappelen har som nevnt erkjent at dette kvantum hasj er solgt. Han har forklart at han selv aldri hadde direkte kontakt med stoffet. Det var hans medhjelpere som foresto den praktiske håndteringen av stoffet, både det når den kom inn til landet, når den ble plassert på lager og når den ble fraktet fra lageret, til eventuelt mellomlagring og deretter til kjøperne. Retten finner bevist at alle de tre andre i gruppen har medvirket i dette arbeidet. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det kan være enkelte salg hvor ikke alle direkte har vært involvert.
Cappelen hadde alltid tilgjengelig hasj for videresalg noe som var viktig for kjøpergruppen. Oppbevaring på lagrene gjorde dette mulig. Som det fremgår ovenfor under behandlingen av post I a, finner retten at både B, C og D har kjent til at det har vært flere lagre og de har kjent til omfanget av Cappelens virksomhet. De har også kjent til hverandre, hverandres roller og oppgaver. Bevisføringen har avdekket at de alle tre har vært tilgjengelig for Cappelen når han har ønsket deres medvirkning. De har til enhver tid stilt opp så sant det har vært praktisk mulig.
Side:30
Ved et fortsatt forhold som her kan det ikke kreves faktisk medvirkning hver gang det omsettes narkotika jf. Rt-2015-280. Det vil være tilstrekkelig at de har kjent til omfanget, lagrene og at de ofte og jevnlig har bistått ved salg. De har alle vært helt nødvendige brikker. Samtlige medlemmer av gruppen har ved sin medvirkning gitt sin positive tilskyndelse til virksomheten som helhet. De har på forskjellig vis deltatt i prosessen frem til kjøper overtar, og de har vært vel kjent med at hensikten med deres medvirkning har vært salg av hasj.
Det er ikke fremkommet noen forhold som tilsier at gruppen har blitt utvidet med nye medlemmer i den perioden tiltalen omfatter. Samarbeidet fremstår som så vidt tett, at retten legger til grunn at det har vart over år. De har aktivt bistått Cappelen med salg og medvirket til Cappelens virksomhet slik den angitt i tiltalen. De har handlet forsettelig og blir å dømme for forholdet.
3.7.3 Tiltalebeslutningen post I c - Cappelen, B og D og tiltalebeslutningen post II b –Tiltalt E
E har erkjent overtredelse av straffeloven § 162 første ledd jf. annet ledd idet han erkjenner å ha kjøpt mellom 20 og 35 kilo hasj av Cappelen. Han forklarer at bakgrunnen for skylderkjennelsen var at han etter gjennomgang av bevisene i saken, forstod at det var han som i regnskapet var omtalt som Øst. Når regnskapet synes å vise at han har kjøpt et større kvantum, forklares det med at han nærmest hadde en opsjonsavtale. Et nærmere angitt kvantum og merke hasj var forbeholdt ham.
E ble kjent med Cappelen i 2008/09 og Cappelen var et stort forbilde for ham. De hadde en felles interesse for kampsport og Cappelen ble en mentor i forhold til den næringsvirksomhet han drev. Etter noe tid begynte han å kjøpe hasj av Cappelen. Små mengder i begynnelsen, men fra sommeren 2012 ble det mer. Han hadde også tidligere solgt hasj som han hadde kjøpt av andre, men det var småtteri for å finansiere eget bruk. Cappelen drev en «større butikk», og E hadde et ønske om å komme oppover i kjeden dvs. drive omsetning i større målestokk. Fordelen ved å kjøpe av Cappelen var at det alltid var tilgang på hasj av god kvalitet.
Kjøpene kom som regel i stand ved at han hadde et møte med Cappelen hvor han ble presentert meny over hva Cappelen kunne tilby. Etter noe tid møttes de igjen og E la inn en bestilling. Han hadde alltid sine kjøpere klare før han bestilte. Han samlet litt opp, da han ikke ville bry Cappelen med små kvanta. Fra Cappelen fikk han bare vareprøver og det var alltid andre som leverte. Overleveringen skjedde ved at de møttes direkte eller ved at hasjen ble lagt i bilen hans mens den sto parkert. B hadde møtt ved 8-10 slike anledninger. Han handlet på kreditt og det var Cappelen som mottok oppgjøret i etterkant. Om penger brukte de betegnelser som brosjyrer og papirinnsamling. Han bekreftet å ha
Side:31
vært borti hasjmerker som GB, Messi, firkant, Dior, topp og F 12. Han hevdet at han ikke hadde hørt om B 7.
Det fremgår at Cappelen har brukt flere utenlandske numre i sin kommunikasjon med E. Av 256 meldinger dem imellom inneholder åtte av dem kommunikasjon om firmaetablering og selvangivelse etc, de øvrig om møtevirksomheten.
Første kontakt som er knyttet til hasjsalg er fra september 2011 hvor Cappelen ba E ta med brosjyrer. Det fremstår som usannsynlig at dette er betaling for annet enn hasj. Med D, er det via 58-nummeret, avtalt levering av «julegaver» tilbake i desember 2011. Deretter møttes E jevnlig med både Cappelen og D. Disse møtene gjelder bestilling, levering av hasj og deretter innkassering av penger. Dette har funnet sted en rekke ganger, men det er ikke klarlagt hvor mye som ble overlevert hver gang.
Cappelen sendte en epost 23. august 2013 til E hvor han skriver at han er bortreist noen dager, men at han kunne ringe «legg». Etter dette synes B å ha overtatt utleveringene til E, i hvert fall er det ikke lenger funnet meldinger mellom E og Bråtens 58-nummer. Mailen viser også at E på dette tidspunkt visste hvem «legg» var og hvorledes han skulle komme i kontakt med ham.
At E var en viktig kunde for Cappelen fremgår av hva som skjedde etter at politiet hadde fjernet 109 kilo hasj fra lageret i xxxxveien. Det er gjennom kommunikasjonskontroll dokumentert at det var svært viktig for Cappelen at B kom i kontakt med E. Årsaken til dette fremstår som uklar for retten. Det er ikke utenkelig at en del av hasjen som dagen før var flyttet fra xxxxvei var tiltenkt E, men det var fortsatt flere hundre kilo igjen i xxxxvei, slik at det ikke synes som noe problem å kunne levere.
Av spaningen fremgår det at E hadde møte med Cappelen 19. desember kl. 11.00. I følge E snakket de om at han skulle få noe annet, et par kilo, som B skulle levere dagen etter. Det ble levert hasj 20. desember av B forut for at han ble pågrepet. Hvor mye som ble levert denne dagen er ikke avklart gjennom etterforskningen, men sett i lys av omfanget av Cappelens virksomhet og situasjonen denne dagen, synes det lite trolig at det bare var hentet ut et par kilo fra lageret i xxxxvei. Det bemerkes i denne forbindelse at B åpenbart hadde hentet ut hasj til G, og det er erkjent at G fikk levert 15 kilo hasj 19. desember på Maxbo ved Lysaker.
Kvantumet på 85 kilo som er angitt i tiltalen er beregnet på grunnlag av hva som fremgår av narkotikaregnskapet. Det er funnet to lapper i xxxxveien med overskriften ØST som tilsier salg av 50 og 31 kilo. Opplysningene finnes igjen i et spiralhefte som var i xxxxvei. Den ene omhandler hasj som ifølge Cappelen ble innført sommeren 2013. Den andre omhandler hasj innført i november 2013 og opplysningene på denne
Side:32
lappen finnes igjen også i regnskap beslaglagt hjemme hos Cappelen. En siste lapp er funnet hos Cappelen og omhandler 4,4 kilo. Disse opplysningene finnes også igjen i spiralheftet i xxxxvei.
E forklarer som nevnt regnskapet med hvilket kvantum han hadde en opsjon på å få ta ut. Retten fester ingen lit til en slik forståelse og det er ikke beslaglagt hasj i xxxxveien som kan støtte denne teorien.
Cappelen har for første gang i retten fortalt om en form for opsjonsavtaler. At noen av kjøperne nærmest skulle ha et eget lager, er ikke fremkommet før F og E forklarte seg. Tvert imot har Cappelen i en annen sammenheng gitt uttrykk for at der det på lappene er angitt kjøpere er dette utlevert, i motsetning til lageroversiktene. Slik er det utvilsomt også i Gs tilfelle.
Det bemerkes at retten finner det bevist at E har handlet hasj forut for sommeren 2013. Dette har han også erkjent. Kvantum fra denne tiden er imidlertid ikke helt klarlagt fordi det ikke er med i regnskapet, men retten har merket seg at han uttalte at han ikke ville bry Cappelen med for små kjøp. E har i retten således erkjent å ha kjøpt hasj av merket Dior og GB.
Retten har også lagt vekt på at E har forklart at han da Cappelen ble pågrepet, hadde kjøpere til 20 kilo klare. Dette sier noe om hvilket volum E har hatt på sin virksomhet, og retten finner det helt usannsynlig at han da tidligere bare har handlet i størrelsesorden 4-5 kilo.
Ut fra det samlete bevisbildet finner retten det bevist utover enhver rimelig tvil at E i perioden fra sommeren 2012 til desember 2013 har kjøpt minimum 85 kilo hasj av Cappelen. E har handlet forsettelig og blir etter dette å dømme i samsvar med tiltalens post II b.
Retten finner videre bevist utover enhver rimelig tvil at D gjennom sin kontakt med E åpenbart har levert hasj til ham, og derved medvirket til salg. Han blir å dømme i samsvar med tiltalen.
Også B har hatt en klar rolle ved direkte leveringer til E. Kvantum hasj fremgår av regnskap beslaglagt både i xxxxveien og i xxxxvei, og B kan derved knyttes direkte til det totale kvantum. Også B blir å dømme for forholdet.
Side:33
3.7.4 Tiltalebeslutningen post I d - Cappelen, C og D og tiltalebeslutningen post II a –Tiltalt F
F har under hovedforhandlingen erkjent overtredelse av straffeloven § 162 første ledd jf. annet ledd. Han har erkjent å ha kjøpt hasj av Cappelen fra 2010, men ikke et omfang som tilsier overtredelse av straffeloven § 162 tredje ledd. Skylderkjennelsen var ny i retten idet han i avhør etter pågripelsen, hadde benektet et hvert kjøp av hasj.
Han forklarer i retten at han skal ha kjøpt fra 100 gram og opp til 2 kilo av gangen. Han mener å ha hatt 12-14 møter med Cappelen og å ha kjøpt 12-15 kilo. Når han har kjøpt, har det vært et spleiselag. Han har ikke solgt hasj med fortjeneste. Møtene har funnet sted 1-2 ganger i måneden. Hver levering av hasj innebefattet minst tre møter. Han hadde også kontakt med Cappelen om andre forhold, som f.eks. bilsalg, og Cappelen skal også ha skaffet ham billige dekk.
Ved pågripelsen av F ble det funnet gjemt 1 350 000 kroner under en list på kjøkkenet. Sammen med pengene lå en pistol. F har forklart at han oppbevarte 700 000 kroner for en venn han ikke vil navngi, og resten av pengene hadde han lånt. Retten fester ingen lit til denne forklaringen som fremstår som svært lite troverdig. Et slikt kontantbeløp kan i dette tilfelle bare forklares med at F har solgt hasj i betydelig omfang og sannsynligvis ikke fått betalt videre.
Av materialet som er fremkommet ved tømming av særlig Fs telefon, fremkommer en omfattende kontakt mellom Cappelen og F og mellom F og D (58-nummeret). Det er dokumentert kontakt med Cappelen tilbake til 2009. Tiltalen omfatter perioden sommeren 2012 til 20. desember 2013.
F ble, som det fremgår ovenfor, pågrepet 14. mai 2014, dvs. nærmere fem måneder etter Cappelen. På telefonen til F var det lagret 34 kontakter hvorav 32 med navn og nummer. To kontakter stod som slettet uten nummer, den ene lagret som "2Gjermund" og den andre som "ntofon;C".
Utfra gjennomgang av Cappelens telefoner fremkommer at han brukte fire forskjellige nummer i sin kontakt med F. På Fs telefon er det kun èn melding fra Cappelen som ikke er slettet. Den er fra 1. juli 2012 og lyder: «Hei jeg forsto det slik at du fikk kartet i går. Hvis ikke send meg beskjed og jeg arrangerer et møte. Håper du er fornøyd. Mvh Gj». Retten legger til grunn at dette gjelder hasj og det viser at F hadde møter med andre i systemet enn Cappelen selv. Det vises i denne forbindelse til at det ble funnet en lapp i Fs lommebok hvor nummeret til Ds hvite telefon sto og det var påført John. F har også søkt opp eier av dette nummeret via 1881. Det er avdekket 62 sms fra F til D og 57 fra D til F. Det er fra 2012 flere meldinger som omhandler kjente hasjmerker som Dior, GB, Messi og Saha. I sms fra 2013 omtales Goddis, 13 og B7.
Side:34
Retten legger på denne bakgrunn til grunn at det gjennom hele perioden har vært jevnlige møter mellom Cappelen og F og D og F. Møtene mellom D og F synes bare å dreie som om kjøp av hasj, mens det ikke kan utelukkes at møtene med Cappelen også kan gjelde andre ting som f.eks. bilkjøp.
F kjører en Landcruiser og det er erkjent at Landcruiser er benyttet som kallenavn på ham. Det er også akseptert at når det i narkotikaregnskapet står Landcr så er dette F. I regnskapet fremkommer også navnene Cr, Lc og Krus. Retten er ikke i tvil om at dette også er F. Betegnelsen Krus er kun benyttet i spiralhefter beslaglagt i xxxxvei som legges til grunn er ført av xxxx.
Det er funnet et ark i Cappelens jakke under ransaking hjemme hos ham. Øverst på den ene siden av arket står kallenavn på diverse kjøpere og som nr. 2 fra venstre står Lc. Nedover på arket står hasjtyper og det fremstår som en oversikt over kvantum som knyttes til hver enkelt kjøper. På baksiden står noe som fremstår som et regnskap. Nedover til høyre står navn på kjøpere som samsvarer med forkortelser på forsiden av arket. Som nr. 2 her står Landcr et navn som erkjent å være F. Det kvantum som står oppført under Lc er dobbelført med Krus i regnskapet til xxxx. På en annen oversikt beslaglagt hos Cappelen er oppført Cr. Kvantum på denne oversikten er også dobbeltført med Krus i regnskapet til xxxx.
Retten finner på denne bakgrunn at F i regnskapet er omtalt med alle de nevnte navn. Det bemerkes at han i meldinger er omtalt som Cruise og i avlyttede telefonsamtaler mellom Cappelen og C som Landcruiseren. At navnet Landcruiseren i det skriftlige regnskapet er forkortet fremstår som naturlig. Også at Cruise i xxxx regnskap er blitt til Krus er naturlig med tanke på at de fleste, om ikke alle, beskjeder om kjøper og kvantum ble gitt muntlig.
Av regnskapet fremgår et salg på minimum 200 kilo. Regnskapet stammer fra en relativt kort periode mens tiltalen omhandler perioden sommeren 2012 til 20. desember 2013. Det fremgår også klart at F har kjøpt et ukjent kvantum hasj av merker som bl.a. Dior og GB som ikke er omtalt i regnskapet. Retten finner etter en samlet bevisvurdering det bevist utover rimelig tvil at F har kjøpt minimum 200 kilo hasj av Cappelen. Han har handlet forsettlig og blir å dømme for forholdet.
Som det fremgår ovenfor er det gjennom sms dokumentert tett kontakt mellom D og F og det er ingen tvil om at D har medvirket til salget og at også han blir å dømme i samsvar med tiltalen.
Side:35
Det samme gjelder for C. Selv om det ikke er avdekket direkte kontakt mellom C og F er det gjennom sms avdekket at C var kjent med F som kjøper tilbake til 2011. Av sms mellom F og Cappelen fremgår det at de avtaler et møte 27. oktober 2011 kl. 12.00. Denne dagen sender Cappelen en sms til C med teksten «Cruise kommer ikke. snakket med ham i dag». Denne viser at Cappelen omtaler F som Cruise, og at C er velkjent med denne kjøperen. Av avlyttete telefonsamtaler fra desember 2013 fremgår det at C var mellommann mellom Cappelen og D idet C blir bedt om å ta kontakt med kameraten og be ham ringe Landcruiser. Like etter sendes sms fra 58-nummeret til F. C har medvirket direkte til salget til F og han blir å dømme for forholdet.
3.7.5 Tiltalebeslutningen post I e - Cappelen, B og C og tiltalebeslutningen post II c –Tiltalt G
G har erkjent straffskyld i henhold til tiltalen for å ha kjøpt 113 kilo hasj av Cappelen.
G forklarer at han har kjent Cappelen siden oktober 2012, da han kom i kontakt med ham og fikk tilbud om kjøp av aksjer i selskapet Pure Nordic Tobacco AS. Aksjekjøpet ble ikke noe av. Han kom på nytt i kontakt med Cappelen i september 2013 gjennom en venn han ikke vil navngi, og denne gangen begynte han å kjøpe hasj av Cappelen. Han har forklart at han fikk levert 15 kilo primo september 2013, 30 kilo primo september 2013, 17 kilo ultimo oktober 2013 og 15 kilo 19. desember 2013.
G er i regnskapet omtalt som Opak, Opack eller Maxopak. Det er videre gjennom spaning avdekket at B møtte G ved Maxbo 19. desember, hvor G har forklart at han fikk overlevert 15 kilo hasj. Senere samme dag møtte han Cappelen og betalte ham 930 000 kroner. Som det fremgår ovenfor finner retten bevist at C hadde hentet hasj i xxxxvei tidligere samme dag og overlevert det til Cappelen som leverte det videre til B. Dette styrkes av at det på lapp funnet hjemme hos C er oppført Maxopak 15 F 12. Dette sannsynliggjør at G har fått overlevert det han i henhold til avtalen skulle ha til tross for politiets beslag i xxxxveien.
Retten finner bevist utover rimelig tvil at G har kjøpt minimum 113 kilo hasj. Dette er også overensstemmende med regnskapet. Både B og C har medvirket til salget. De har handlet forsettlig og blir å dømme for forholdet.
3.7.6 Tiltalebeslutningen post III a - Cappelen og B
Posten gjelder salg av åtte kilo hasj til xxxx. xxxx var tiltalt for kjøp av åtte kilo hasj, post IV a, men da han ikke møtte til hovedforhandlingen ble saken utsatt for hans vedkommende.
Side:36
Det er gjennom sms- kontakt mellom Cappelen og xxxx bevist utover rimelig tvil at Cappelen har solgt hasj til xxxx. Mønsteret er likt som for kundene behandlet ovenfor: det avtales møter pr sms og det fremgår at xxxx skal levere «brosjyrer». Det fremkommer at det er flere enn de to som er involvert i møtene, herunder «rørleggeren» som retten legger til grunn er B. Det er videre imessages fra perioden 28. juli 2013 til 12. oktober 2013 som viser at det blir avholdt møter. Retten fester derfor ingen lit til Cappelens forklaring om at det ikke ble levert hasj til xxxx fordi han ikke klarte å skaffe penger.
Det er tre lapper i regnskapet funnet i xxxxvei som angir salg til ST/STIA på henholdsvis fem, to og en kilo. Dette gjelder hasj merket LV og L og det er legges til grunn at dette var hasj som ble mottatt sommeren 2013. Cappelen har åpenbart solgt hasj til xxxx også forut for sommeren 2013, men kvantum er uklart.
Etter en samlet bevisvurdering finner retten det bevist utover rimelig tvil at Cappelen har solgt minimum åtte kilo hasj til xxxx og at B har medvirket til salget ved utlevering. De blir å dømme for forholdet.
3.7.7 Tiltalebeslutningen post III b - Cappelen og B
Posten omfatter salg ved en eller flere anledninger av til sammen fem kilo hasj til xxxx. xxxx har forklart seg i retten og han har erkjent å ha kjøpt hasj av Cappelen. De har hatt et vennskap siden 1990-tallet, de hadde begge et rusproblem. Han var kjent med at Cappelen solgte hasj, men ikke omfanget av virksomheten. Han hadde dels fått og dels kjøpt mindre mengder. De skal ha hatt mindre kontakt en periode, men gjenopptatt kontakten i 2013.
Cappelen har bekreftet at xxxx, som bor på Lovisenberg, i regnskapet er gitt kallenavnet Sykehuset. Hos B i xxxxveien er beslaglagt en lapp hvor det står 5 x TOPP (0,8) Sykehuset. Topp er en hasjtype hvor hver plate var på 800 gram og retten legger til grunn at dette utgjør 4 kilo.
Av avlyttede samtaler 17. desember mellom xxxx og Cappelen og Cappelen og B, fremgår det at xxxx på dette tidspunkt hadde fått levert et vesentlig større parti enn han ønsket, og B gis beskjed om å hente hele eller deler tilbake. I samtalen opplyser xxxx at det står F 12 på pakken.
xxxx har erkjent å ha kjøpt 300 gram hasj av Cappelen for 25 000 kroner og har fått en tilståelsesdom for forholdet. Retten finner imidlertid bevist utover rimelig tvil at Cappelen har solgt eller forsøkt å selge vesentlig mer. Retten legger til grunn at xxxx i henhold til regnskapet, forut for desember 2013, har fått fire kilo Topp og så i desember fikk levert F
Side:37
12, og at dette til sammen utgjør minst fem kilo. Det er utfra telefonavlytting klart at B har medvirket og de blir å dømme for forholdet.
3.7.8 Tiltalebeslutningen post III c - Cappelen, C og D
Posten gjelder salg av 45 kilo hasj til xxxx og xxxx. xxxx forklarte seg for retten, mens xxxx benyttet sin rett til å nekte å forklare seg jf. straffeprosessloven § 123. Hans politiforklaringer ble lest opp.
De to er siktet i et større sakskompleks i Oslo knyttet til produksjon av hasj. De har sammen drevet virksomheten xxxxShop. Ingen av dem erkjente å ha kjøpt hasj av Cappelen eller hans medarbeidere. I xxxx der xxxx bor og xxxxveien hvor xxxxShop hadde et lager, er det av Oslo politidistrikt beslaglagt til sammen ca. 64 kilo hasj.
I forbindelse med Oslosaken var det spaning på xxxx og xxxx i februar 2013. Politibetjentene Ebervåg og Dahl-Mathisen har forklart seg om deres bevegelser 4. februar 2013. På grunnlag av deres forklaringer legger retten til grunn at xxxx kom kjørende fra Oslo til Kolsås senteret. Etter å ha vært inne på senteret, traff han C som også kom kjørende. De snakket sammen og deretter kjørte bilene i følge til xxxxbakken. C var ute av bilen og snakket kort med xxxx. Så kjørte bilene hver til sitt og xxxx kjørte tilbake til Kolsås senteret. Etter å ha kjørt litt rundt, kjørte han til Rykkin. Der ble han værende til han ca. en halvtime senere kjørte tilbake mot xxxxkroken og så til xxxxbakken. Han parkerte utenfor og gikk inn i et parkeringshus og snakket i telefonen. Han kom ut og gikk inn igjen. Etter å ha vært rundt i området i ca. en time kjørte han tilbake til Oslo. D bor i xxxxbakken som er et boligområde med blokker og han arbeider i xxxx. xxxx har således befunnet seg i nærheten av både Ds bolig og arbeidsplass. Verken C eller D vil vedkjenne seg at de vet hvem xxxx eller xxxx er.
Det er sammenlignet hasj merket med blå firkant beslaglagt i xxxx med tilsvarende hasj fra xxxxveien og xxxxvei. Analysen viser tilnærmet lik styrkegrad 17-20 %. Stoffanalysen foretatt i Sverige konkluderer med +3 dvs. at resultatet taler sterkt for at materialet kommer fra samme parti. Emballasjen er visuell lik og det er ikke fremkommet noe som tilsier at den ikke har felles opprinnelse, selv om det ikke kan konstateres med sikkerhet at så er tilfelle.
Det er også sammenlignet hasj beslaglagt i xxxxvei, xxxxveien og fra xxxx merket Chetba og X. Hasjplatene har en logo av kornaks. Det er funnet flere plater i xxxx og xxxxvei hvor analysen sterkt taler for at de er fra samme produksjon (+ 3). For noen sammenligninger viser analysen at det i noen grad taler for at de er fra samme produksjon (+1). Styrkegraden varierer fra 22 – 24 %. Når det gjelder emballasjen er det
Side:38
klare likheter. Det vises særlig til at det er funnet et hvitt materiale mellom en fargeløs tape og innpakningspapiret som sannsynligvis er av samme type materiale.
På dette grunnlag finner retten at de ovenfor omtalte beslagene fra lokaler disponert av xxxx og/eller xxxx, stammer fra partier innført av Cappelen og er kjøpt gjennom hans gruppe. Utfra rapporten synes dette å være ca. 27 kilo.
Det er også beslaglagt 17,7 kilo hasj av merke DK som er en hasjtype som Cappelen har importert. Denne er ikke analysert.
Det er beslaglagt notater på Henriksens ipad og i xxxxveien som indikerer at de har handlet hasj av Cappelen. Det er flere hasjtyper som Cappelen har importert som er omhandlet som DK og Mexico.
Ifølge Cappelens forklaring er dette kvantum med hasj solgt, selv om han ikke vil forklare til hvem. Retten finner bevist at hasj med merke DK, firkant og Chetba, til sammen ca 45 kilo som er beslaglagt hos xxxx, er kjøpt av Cappelen.
På bakgrunn av spaningsobservasjonene legger retten til grunn at xxxx 4. februar 2013 var i kontakt med C i forbindelse med kjøp av hasj som skulle leveres av D, men at noe gikk galt denne gangen slik at de ikke fant ham. Dette knytter både C og D til disse kjøperne og de blir å dømme for forholdet.
3.7.9 Tiltalebeslutningen post IV b
F har erkjent straffskyld for oppbevaring av 965 gram hasj og 301 gram marihuana på bopel den dagen han ble pågrepet. Tilståelsen styrkes av beslagsrapport og F blir å dømme i samsvar med tiltalebeslutningen.
3.7.10 Tiltalebeslutningen post V a
C har erkjent å ha oppbevart 50,84 gram hasj på bopel da han ble pågrepet 20. desember 2013. Tilståelsen styrkes av bl.a. beslagsrapporter og han blir å dømme i samsvar med tiltalen.
3.7.11 Tiltalebeslutningen post V b.
Cappelen har erkjent straffskyld for oppbevaring av 532 gram hasj og 114 flasker metadon på bopel da han ble pågrepet. Hasjen var ifølge hans forklaring dels vareprøver og dels til eget forbruk. Metadonen var til eget bruk. Tilståelsen styrkes av beslagsrapporter og han blir å dømme for forholdet.
Side:39
3.7.12 Tiltalebeslutningen post V c og d
D har erkjent straffskyld for oppbevaring av 351 gram hasj på bopel da han ble pågrepet 4. februar 2014 og ca 8 gram hasj på hytta da han ble pågrepet der 20. august 2014. Tilståelsen styrkes av beslagsrapporter og han blir å dømme for forholdet.
3.7.13 Tiltalebeslutningen post V e.
E har erkjent å ha oppbevart 224 gram hasj på bopel da han ble pågrepet 14. mai 2014. Tilståelsen styrkes av beslagsrapporter og han blir å dømme for forholdet.
4. Helerilovbruddene
4.1 Generelle bemerkninger
Tiltalen for grovt heleri gjelder C, D og F. B og E er tiltalt for simpelt heleri. Disse postene gjelder utbytte fra narkotikaforbrytelser. I tillegg er D tiltalt for heleri av en elektrisk jekketralle.
Tiltalen etter straffeloven § 317 gjelder helerier ved å motta eller skaffe seg eller andre del i "utbytte av straffbar handling", som han selv og/eller andre hadde begått, herunder narkotikaforbrytelser. Ved vurderingen av om overtredelsen er grov, er det lagt vekt på verdien av utbyttet, hva slags handling utbyttet stammer fra, herunder art og mengde narkotika.
Bestemmelsen stiller ikke krav om at den straffbare handling som utbyttet stammer fra, må konkretiseres, jf. Rt 2006-466. For domfellelse må påtalemyndigheten bevise utover enhver rimelig tvil at utbyttet ikke kan stamme fra lovlig kilde. Lovlig kilde kan eksempelvis være inntekt, formue/oppsparte midler, gave eller ulike former for lån. Lovlige kilder må kunne utelukkes. Beviskravet er strengt. Høyesterett bemerker i forannevnte dom at lovlige midler oftest er enkelt å spore. Det heter i avsnitt 23:
«Dersom den tiltalte ikke kan fremskaffe bevis som i en viss grad underbygger at utbyttet stammer fra lovlige kilder, må dette kunne være et bevismoment i den samlede vurderingen, jf. lignende betraktninger i Strandbakken, Uskyldspresumsjonen side 544 til 545.»
Skyldkravet etter § 317 første ledd er forsett. For å dømmes må tiltalte være klar over, det vil si anse det sikkert eller overveiende sannsynlig, at det dreier seg om utbytte av en straffbar handling.
Når handlingen utbytte stammer fra ikke konkretiseres, et det sentrale spørsmålet om midlene stammer fra lovlig eller ulovlig utbytte. Bevistema vil være om det kan utelukkes
Side:40
at de midler det er tale om kan stamme fra lovlige kilder jf. Rt 2006-466. Forklaringer om egen økonomi vil da kunne ha stor betydning. Det bemerkes i denne forbindelsen at de tiltalte ikke har vært villig til å forklare seg særlig utfyllende for politiet. Samboeren til B har ikke vært villig til å forklare verken for politiet eller retten. Cs ektefelle forklarte seg under hovedforhandlingen i ca. èn time og svarte på spørsmål fra aktor. Etter en lunsjpause ønsket hun ikke å fortsette sin forklaring. Fs samboer var ikke villig til å forklare seg i retten, men hennes politiforklaringer ble dokumentert. Retten har således måttet bygge på de noe mangelfulle forklaringene som er fremkommet i retten.
Heleripostene er bygget opp om noe forskjellig. For C og F har politirevisorene foretatt en vurdering av om den enkelte har hatt mulighet til å dekke sitt forbruk med lovlige inntekter. I beregningene er det foretatt en sammenstilling av kjente lovlige inntekter, kjente utgifter til livsopphold samt utgifter til anskaffelse av formue. Overforbruket er ifølge revisor det sannsynlige beløp den enkelte tiltalte har disponert utover lovlige midler. Tiltalen for grovt heleri bygger på at det har vært et slikt overforbruk og at midlene stammer fra omsetning av narkotika.
Heleritiltalen mot D bygger på en omfattende bruk av kontanter som det ikke er gitt noen troverdig forklaring på hvorledes han har fått tilgang til. Tiltalen omfatter således summen av kontantinnskudd i bank og kjente kontantbetalinger.
Mot B og E er det tatt ut tiltale for simpelt heleri og begrenset til det beløp i kontanter som ble beslaglagt da de ble pågrepet.
Årsaken til denne ulike behandlingen antas å være ressurssituasjonen hos politiet og får ingen betydning for rettens vurdering.
Bevismaterialet i denne del av saken er omfattende. Opplysningene revisor har lagt til grunn er hentet fra offentlige dokumenter som ligningsopplysninger og selvangivelser, offentlige registre, kontoutskrifter og beslaglagte dokumenter. Politirevisor har gjennomgått de aktuelle tiltaltes inntekter som lønnsinntekter, trygdeinntekter, renter av bankinnskudd og tilbakebetalt skatt. På utgiftssiden er medtatt kjente utgifter som skattetrekk, renter av gjeld og underholdsbidrag. I den utstrekning tiltalte eller hans familiemedlemmer har forklart seg i avhør, er disse opplysningene vurdert og til dels medtatt i beregningene. Enkelte tall er også justert helt frem mot hovedforhandlingen. I tillegg er det gitt ytterligere opplysninger under hovedforhandlingen som retten vil vurdere nedenfor.
Det er ved privatforbruksberegningene utarbeidet for C, B og F benyttet utgiftsbudsjett utarbeidet av SIFO (Statens institutt for forbrukerforskning). I den utstrekning det ved gjennomgang av kontoutskrifter er dokumentert et høyere utlegg til f.eks. klær enn det SIFO beregner, er det dokumenterte utlegget lagt til grunn.
Side:41
Boutgifter er ikke med i SIFOs beregninger. De tiltalte bor i egen bolig slik at de ikke har utgifter til husleie, men det vil påløpe utgifter til strøm, kommunale avgifter og forsikring. Disse utgiftene er således ikke medregnet.
Privatforbruksberegningene har ikke opplysninger om kontanter satt inn på konto. Da kun lovlige inntekter og kjente utgifter er tatt med, faller kontantinnskudd som ikke er påvist å ha lovlig opphav, utenfor beregningen.
Flere av de tiltalte har anført at de i perioden har hatt "svarte" inntekter, det vil i denne forbindelse si godtgjørelse for arbeid eller inntekt av næringsvirksomhet, som er unndratt beskatning. Slik retten forstår anførslene fra påtalemyndighetene, vil også svart inntekt være medregnet som inntekt i forbruksanalysene og er således ikke beregnet som ulovlige midler.
Retten vil ved vurdering av hver enkelt av de tiltaltes forhold ta utgangspunkt i den enkelte tiltaltes økonomi slik den finnes bevist. I en slik vurdering vil revisors gjennomgang av den enkeltes økonomi ha stor vekt, selv om retten ikke uten videre legger de foretatte privatforbruksberegninger til grunn for avgjørelsen. Ved bruk av SIFOs tall ligger det et betydelig skjønn og de vil således bare kunne synliggjøre et mulig overforbruk. Retten vil måtte foreta en selvstendig konkret vurdering av omstendighetene rundt de påståtte heleriposter, sett i lys av den totale bevisførsel.
4.2 Nærmere om de enkelte tiltaleposter for heleri
4.2.1. Tiltalebeslutningen post VI a - Tiltalt C
Post VI a gjelder C og omfatter grovt heleri av til sammen 2 202 849 kroner i tidsrommet f.o.m. 2009 t.o.m. 2013.
C ble pågrepet 20. desember 2013. Ved ransaking av xxxxvei 15 hvor C bor, ble beslaglagt 493 000 kroner i kontanter. C har forklart at han hadde disse pengene fordi Cappelen hadde bedt ham vakuumpakke dem. Retten kan ikke se bort fra at dette medfører riktighet, men finner uansett bevist at dette var penger som stammer fra narkotikavirksomheten, noe C var vel kjent med. Forsvarer har anført at Cappelen fremsto som en lovlig forretningsmann og har vist til forklaringen fra advokat Eide. Å anføre at det skulle fremstå som lovlige midler som skal vakuumpakkes for frakt til Tyskland, faller på sin egen urimelighet. Oppbevaring av disse kontantene er utvilsomt narkotikaheleri.
Den resterende del av beløpet i tiltalen 1 709 849 kroner, bygger på at C og hans familie har hatt et overforbruk som bare kan forklares ved bruk av ulovlige midler.
Side:42
Politirevisor Kjendlie har gjennomgått C og hans ektefelle xxxx økonomi. Hennes rapport som ble fremlagt under hovedforhandlingen konkluderer med et underskudd på 2 262 849 kroner. Dette er et noe høyere beløp enn i tiltalen. Rapporten er korrigert etter at tiltale er tatt ut da datteren xxxx også er tatt med som hustandsmedlem etter fylte 18 år. Hun mottar trygd og denne disponeres av xxxx og er medregnet på inntektssiden. I tillegg er beslaglagte kontanter medberegnet som opparbeidet formue.
Cs ektefelle xxxx har ikke forklart seg for politiet, slik at hennes forklaring er det ikke tatt hensyn til i rapporten. Opplysninger i Cs forklaring til politiet er vurdert av revisor. Det er fra denne tatt inn inntekter som arv fra hans mor.
Retten legger rapporten til grunn, men vil vurdere om de opplysningene som ble gitt av xxxx og C i retten skal føre til korrigeringer. xxxx avbrøt sin forklaringen etter ca. en time, og det ble derfor i begrenset grad anledning til å stille henne spørsmål. Dette begrenser bevisverdien av forklaringen.
C har kjøpt og solgt flere biler i perioden og det er i revisors rapport gjennomgått transaksjoner knyttet til disse. Denne redegjørelsen viser at det er en bemerkelsesverdig bruk av kontanter. Bl.a. skal C ha betalt kontant 120 000 kroner til daglig leder av Konghelle bil, som så fra sin konto har innfridd banklån.
Tiltalen omhandler perioden januar 2009 til ultimo desember 2013. I denne perioden har C ikke hatt lønnet arbeid eller annen dokumenterbar inntekt. Han har mottatt stønad fra NAV frem til sommeren 2013. Han har forklart at han har arbeidet svart som rørlegger. Retten fester ikke lit til denne opplysningen. Den bekreftes ikke av xxxx i hennes forklaring, og det kan ikke spores verken utgifter eller inntekter i forhold til en slik virksomhet. I tillegg vises det til forklaringen fra vitne xxxx, som er en slektning av C. Han hadde fått mindre rørleggeroppdrag gjennom C, men var ikke kjent med at C tok denne typen oppdrag selv. Retten ser derfor bort fra at C har hatt inntekter som rørlegger.
Heller ikke xxxx har hatt særlig høy inntekt i den aktuelle perioden. Hun har forklart at hun i tillegg til den rapporterte lønnen, har mottatt inntekt som leder av turnforeningen og som turndommer. Hun har også fått refundert reiseutgifter. Dette har særlig tidligere år vært utbetalt kontant. Av ligningen fremkommer det at hun har mottatt lønn fra turnforeningen i 2013, og tidligere år er det også oppgitt at hun har mottatt godtgjørelse fra turnforeninger med 30- 70 000 kroner pr år. Retten finner ikke å kunne se bort fra at hun har mottatt noe kontant som ikke er oppgitt. Sett i lys av at så vidt store beløp er oppgitt, finner retten ikke å kunne legge til grunn at hun har mottatt mer enn ca. 20 000 kroner pr år svart, dvs. 100 000 kroner for hele perioden.
Side:43
C har forklart at de har mottatt husleie fra datteren xxxx i en lengre periode enn tatt med i beregningen. xxxx har i 2013 betalt husleie over konto og det samme har Cs mor gjort i den perioden hun bodde der. Retten ser derfor bort fra at xxxx har betalt kontant på et tidligere tidspunkt.
C har også forklart at sønnen xxxx i perioder har bodd hjemme og betalt 2-3000 kroner i husleie. Retten ser ikke bort fra at dette medfører riktighet, men retten legger til grunn at utgiftene til å ha en ung mann boende vil være høyere enn husleien, slik at det ikke blir noen nettoinntekt.
Derimot finner retten ikke å kunne se bort fra at C har fått en frimerkesamling fra sin svigerfar som er benyttet til nedbetaling av lån med 150 000 kroner.
C har også vist til at han har hatt inntekter ved import av møbler fra Kina. Det er dokumentert at han ved to anledninger har importert møbler. Retten fester ingen lit til forklaringen om at han har kjøpt på kreditt fra Kina. Tolldeklarasjon viser at C har hatt utlegg på til sammen 225 000 kroner til import. Han forklarte at han hadde ca. 50 % av møblene igjen da han ble pågrepet. Når kostnadene er dekket, antar retten at fortjenesten ved salg av første halvdel av lageret er minimal, men for å være på den sikre siden legges til grunn at han har hatt en inntekt på 100 000 kroner.
xxxx har også forklart at de fikk refundert utlegg til en reise til Mallorca fra barna, og dette ble gjort i kontanter. Dette vil bare ha betydning dersom utleggene har vært betalt over konto. Retten kan ikke se bort fra at reisutgifter også dekker denne reisen og at noe er refundert. Dette overstiger neppe 50 000 kroner.
C har forklart at han har lånt 200 000 kroner fra xxxx i oktober 2010. Imidlertid betalte han en måned senere 200 000 kroner til xxxx AS, som eies av xxxx og Cs sønn. C har forklart at pengene er lånt av xxxx og overførsel var en gave til hans sønn. Retten fester ikke lit til denne forklaringen, men beløpene vil slik det fremgår av revisors rapport uansett gå i null.
Retten er på grunnlag av det ovenstående ikke i tvil om at C og hans familie har hatt overforbruk som bare kan forklares ved bruk av ulovlige midler. Revisor har beregnet dette til ca. 1,7 mill kroner. Som det fremgår ovenfor finner retten at det må gjøres et fradrag på minimum 400 000 kroner. I tillegg fremstår det noe usikkerhet angående utgiftssiden. Det er ikke innhentet kontoutskrift for xxxx og xxxx for hele perioden.
Retten finner derfor, for å legge det strafferettslige beviskrav til grunn, å gjøre et fradrag på til sammen 500 000 kroner. Retten finner bevist utover enhver rimelig tvil at C har disponert 1 200 000 kroner i ulovlige midler, med tillegg til det beslaglagte beløp på 493 000 kroner. Sett hen til at han i denne saken dømmes for medvirkning til oppbevaring
Side:44
og omsetning av ca. 1,2 tonn hasj, er retten ikke i tvil om at midlene stammer fra narkotikavirksomhet. Han har handlet forsettelig.
C blir å dømme i samsvar med tiltalebeslutningen og ved straffeutmålingen vil det bli lagt til grunn at det er et narkotikaheleri i størrelsesorden 1 693 000 kroner.
4.2.2. Tiltalebeslutningen post VI b - Tiltalt D
Post VI b gjelder D og omfatter grovt heleri av til sammen 776 000 kroner, i tidsrommet januar 2007 til 30. april 2014. Beløpet i tiltalen fremkommer ved at det er summert kontantinnskudd i bank og kjente kontantbetalinger foretatt av D. Det er lagt til grunn at kontantinnskudd og kontantbetalinger er ulovlige midler mottatt i forbindelse med narkotikavirksomhet.
Det er dokumentert at det i perioden 2007 til og med 2013 er satt inn 636 000 kroner på Ds konto i DnB. Det er gjort ved 40 anledninger, tidsmessig jevnt fordelt. Beløpene varier fra 5000 til 35 000 kroner. De fleste er på 10 000 kroner. I tillegg er det satt inn 10 000 kroner på konto i Sparebank 1 i september 2009.
Det er funnet kvitteringer på hytta hans som viser at han ved to anledninger betalte henholdsvis 50 000 og 19 000 kroner kontant ved kjøp av materiale og kjøp på Elkjøp. Det er også funnet en kvittering på 700 kroner som er betalt, kontant, men beløp i denne størrelse velger retten å se bort fra. Det er også dokumentert at han har betalt 46 486 kroner kontant for leie av lokale i City Self-Storage. Det ble videre beslaglagt 17 500 kroner i kontanter da han ble pågrepet. Det er således dokumentert at det er benyttet nærmere 780 000 kroner i kontanter.
D har store deler av den aktuelle perioden vært i arbeid i Bærum kommune og hatt ordinær inntekt som er betalt via lønnskonto. D har forklart at han er en litt gammeldags mann som fortsatt liker å bruke kontanter. Det ville da være å forvente at han hadde kontantuttak fra lønnskonto som viste en slik livsstil, men det er det imidlertid ikke. Det fremkommer bare kontantinnskudd, ikke kontantuttak på hans konti.
Spørsmålet for retten blir om D kan ha hatt tilgjengelig kontanter som kan forklare denne kontantbruken. Ds økonomi har vært gjennomgått av politibetjent Hanne Sjøl. I tillegg har D og hans søster xxxx forklart seg for retten.
xxxx og D hadde overtatt en hytte fra moren. xxxx har forklart at moren hadde gitt D 50 000 kroner i kontanter. Dette var et beløp hun skulle få, men det var gitt direkte til D som deloppgjør for utbyggingen av hytta. I tillegg hadde moren stukket til dem noen tusenlapper nå og da. Da D forklarte seg for retten forklarte han først at han hadde fått 100 000 kroner av moren, for senere å rette det til 150 000 kroner. Retten finner
Side:45
ikke å kunne se bort fra denne forklaringen og legger til grunn at han har mottatt 150 000 kroner fra moren i kontanter.
D har videre fortalt at han har mottatt kontanter for arbeid han har utført. Retten fester ikke lit til denne forklaringen. Det er ikke oppgitt navn på noen han har arbeidet for, det er ikke dokumentert utlegg til kjøp av materiale, og D har hatt fast arbeid i hele perioden.
Han har videre forklart at han har lagt ut for andre for å få igjen i kontanter. Det kan ikke utelukkes at dette har forekommet, men det er usannsynlig at det har skjedd i stort omfang av midler han har ervervet på lovlig vis. I så fall ville uttakene fremkommet på kontoutskriftene. Retten ser derfor bort fra at han har fått kontanter av betydning på denne måten.
Retten kan imidlertid ikke se bort fra at han har mottatt noe kontanter i form av gaver, selv om retten finner det noe spesielt at barnebarna hans skal ha gitt ham kontanter til jul.
Retten har ingen grunn til å betvile at D har levet et sparsommelig liv, men dette forklarer ikke bruken av kontanter. Han har heller ikke hatt noen inntekt som tilsier stor luksus. Han har forklart at han brukte mye kontanter og det hadde da vært å forvente at det fremkom uttak av kontanter på konto. Når så ikke er tilfelle, fremstår det som om kontanter brukt i det daglige også må være ervervet på ulovlig vis. Dette er ikke medregnet.
Domfellelsen for befatning med narkotika i denne saken viser at han har drevet med omfattende narkotikavirksomhet som åpenbart har gitt inntekter. Etter en samlet vurdering av bevisene finner retten bevist utover rimelig tvil at 600 000 kroner av kontantinnskudd er utbytte fra denne typen kriminalitet. Han har handlet forsettlig og blir å dømme for forholdet.
4.2.3 Tiltalebeslutningen post VI c –Tiltalt F
Post VI c gjelder F og omfatter grovt heleri av til sammen 2 395 000 kroner i tidsrommet januar 2007 til 14. mai 2014. Det er av påtalemyndigheten lagt til grunn at beløpet i sin helhet stammer fra omsetning av narkotika.
F ble pågrepet 13. mai 2014. Ved ransaking i xxxxvegen 181 på X, hvor F bodde, ble det beslaglagt 1 351 000 kroner i kontanter. Pengene var gjemt bak kjøkkenlisten sammen med et ladd våpen. F har forklart at han oppbevarte 700 000 kroner for en venn, som han ikke vil navngi. Resterende hadde han lånt, men heller ikke långiver vil han navngi. F er som det fremgår funnet skyldig i kjøp av minimum 200 kilo hasj som ikke er funnet, og retten finner det helt usannsynlig at beløpet ikke stammer
Side:46
fra salg av narkotika. Hvem som er eier av kontantene er i denne sammenheng av mindre betydning. Dette er åpenbart narkotikaheleri.
Det resterende utgjør 1 044 000 kroner og bygger på at F og hans samboer xxxx hadde et overforbruk, som bare kan forklares ved bruk av ulovlige midler.
I politirevisor Klevs rapport som forelå kort tid forut for hovedforhandlingen, er det konkludert med et overforbruk på 1 547 900 kroner. Klev har ved beregningene tatt hensyn til enkelte opplysninger som er gitt av xxxx i avhør. Dette gjelder inntekt fra salg av malerier, at hun har fått refundert hytteleie, en fortjeneste på valper på 50 000 kroner og kontantinnskudd satt inn på konto av hennes foreldre.
Det er en differanse på 503 900 kroner mellom revisors rapport og beløpet angitt i tiltalen. xxxx i politiavhør og F i retten, har forklart om inntekter som ikke er medregnet eller medregnet med et for lavt beløp. Retten vil nedenfor vurdere de enkelte poster, men påpeker at det er først dersom disse endringene overstiger denne differansen at det får betydning ved straffeutmåling og inndragning.
Av revisors rapport fremgår det at F ikke har hatt lønnsinntekter etter 2007 og heller ikke mottatt stønad fra NAV. xxxx har vært i lønnet arbeid frem til høsten 2013, da hun begynte å studere. Hennes inntekt har variert fra 163 221 kroner til 260 888 kroner pr år. Familiens inntekter har således vært svært lave.
Paret har hatt et valpekull. Åtte valper skal være solgt kontant for 12 500 kroner pr valp, dvs. 100 000 kroner. Det er i analysen lagt til grunn at paret etter fradrag for utgifter, har hatt en inntekt på 50 000 kroner. Retten finner at dette er noe lavt. I forhold til det som revisor har hensyntatt, skal korrigeres for paringskostnader og tapte arbeidsinntekter. På den annen side har familien hatt 2-3 store hunder, og utgifter i denne forbindelse er ikke medregnet. For å være på den sikre siden legges derfor til grunn at paret har hatt en inntekt på 80 000 kroner, dvs. 30 000 kroner høyere enn i analysen.
xxxx har i politiavhør forklart om arv fra bestemoren (barnas oldemor). Dette er ikke medregnet og skyldes muligens en misforståelse ved at hun har omtalt henne som oldemor. Arven må være mottatt i kontanter da det ikke er innskudd på konto. Retten finner ikke å kunne se bort fra at hun har mottatt 30 000 kroner i arv samt noe gaver i kontanter, og legger til grunn at dette utgjør 50 000 kroner.
xxxx har videre forklart at hun mottok 80 000 kroner i kontanter ved avvikling av butikken xxxx. Hun hadde investert i butikken ved sin arbeidskraft. Beløp ble benyttet til kjøp av bil. Butikken har i følge revisor eksistert, men eieren er død slik at opplysningene ikke har latt seg verifisere. Dette fremstår ikke særlig sannsynlig, men utfra
Side:47
beviskravene ved straffesaker finner ikke retten å kunne se bort fra dette beløp, slik at det medregnes ved analysen.
Det er foretatt noen kontantinnskudd på xxxx konto, som hun hevder er sparepenger som ikke stammer fra uttak fra konto. Retten er enig med revisor i at disse eventuelle sparepengene ikke stammer fra lovlige inntekter når det ikke samsvarer med uttak av kontanter. De skal ikke medregnes i analysen.
F har forklart at han har hatt inntekter ved kjøp av gamle biler som han har satt i stand og solgt, samt at han har hatt noen strøjobber hvor han har fått betalt kontant. Det er ikke mulig å spore verken inntekter eller utgifter i forhold til en slik virksomhet. Retten stiller seg tvilende til om den har gitt noe inntekter av betydning, men legger likevel til grunn en svart inntekt på ca. 30 000 kroner pr år i syv år, dvs. 200 000 kroner.
Både xxxx i politiavhør og F i retten, har forklart om kjøp og salg av båt. F har forklart at han solgte en båt i 2008 for 80 000 kroner, og kjøpte en gammel tresnekke for 50 000 kroner. Denne pusset han opp og solgte i 2010 for 170 000 kroner. Dette skulle til sammen gi en inntekt på 150 000 kroner. Det er fremlagt noe, men ikke fyllestgjørende dokumentasjon på kjøp av båt. Det er ikke gått ut noen utlegg fra konto som er relatert til kjøp, vedlikehold, oppussing eller utbedring av båter. Retten finner likevel ikke å kunne se bort fra at F har pusset opp en båt som har gitt en viss fortjeneste, men det fremstår som høyst usannsynlig at det har vært en gevinst i størrelsesorden som anført. Dersom en tresnekke er pusset opp med en verdistigning på 120 000 kroner, må det være betydelige utlegg til materiale, motor etc. Retten finner skjønnsmessig å legge til grunn at fortjenesten på båter har vært på 50 000 kroner.
xxxx har forklart om at hennes foreldre finansierte en Golf cabriolet med 79 900 kroner. Hun skal senere ha solgt denne til datteren. I revisors rapport er det lagt til grunn at denne bilen går i null. Retten er enig i denne vurderingen, og det fremstår som lite sannsynlig at hun skulle få bilen av foreldrene, for deretter å selge den videre til datteren for å så å beholde fortjenesten.
Videre har revisor etter gjennomgang av konti beregnet utgifter som ikke omfattes av SIFOs beregninger. Retten bemerker at noen av disse utleggene, som f. eks møbler på Ikea og innkjøp på Elkjøp, kan høre inn under en utgift i SIFO-budsjettet som møbler og husholdningsartikler. Retten tar derfor høyde for at det kan være noe dobbeltberegninger.
F har forklart at de har levet på landet, svært enkelt. De har kunnet dyrke frukt og grønnsaker og hatt lite utgifter til mat. På den annen side har de hatt to hunder som nødvendigvis medfører utgifter. Det påpekes også at samboerparet bor i bolig eiet av xxxx, og utgifter til boliglån er medregnet, men ikke øvrige boutgifter. Det synes således ikke å være tatt høyde for utgifter til kommunale avgifter, forsikringer og strøm.
Side:48
Som det fremgår ovenfor finner retten å måtte legge til grunn at inntektene har vært noe høyere enn beregnet av revisor. Dette gjelder båt, xxxx, valper, arv og reparasjon av biler som samlet sett utgjør 410 000 kroner. I tillegg antas forbruket ikke å ha vært så vidt høyt som lagt til grunn i SIFO budsjettet.
Beregningene av forbruket vil være skjønnsmessige. For at enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode legger retten, etter en samlet vurdering av bevisene, til grunn at samboerparet har hatt et overforbruk på minst 900 000 kroner som er finansiert ved utbytte av narkotikakriminalitet. Det vises i denne sammenheng til at F over år har kjøpt betydelig mengder hasj av Cappelen.
Samlet med kontantene beslaglagt ved ransaking, blir F å dømme for narkotikaheleri av 2 251 000 kroner.
5. Øvrige poster
Tiltalebeslutningen post VII a –Tiltalt B
Posten gjelder oppbevaring av 67 850 kroner i xxxxveien 179. Beløpet ble beslaglagt ved ransaking 18. desember 2013. Retten legger til grunn at det bare var B som hadde tilgang til lageret. Cappelen har forklart at pengene tilhørte ham og stammet fra salg av narkotika. Hvorfor pengene lå i xxxxveien er ikke klarlagt. B har erkjent straffskyld for heleri av beløpet.
På dette grunnlag finner retten bevist utover rimelig tvil at beløpet stammer fra salg av narkotika. B blir å dømme for forholdet.
Tiltalebeslutningens post VII b –Tiltalt E
Posten gjelder oppbevaring av 61 050 kroner på bopel hos E 14. mai 2014. Beløpet ble funnet i kjøkkenskapet. E har forklart at beløpet dels stammer fra salg av narkotika og dels var betaling i kontanter for selvforsvarskurs han holdt helgen før. Inntektene fra dette kurset ble oppgitt på selvangivelsen for 2014. Det er for retten dokumentert at det er regnskapsført utgående fakturaer med 57 632 kroner datert 20. februar 2014. Dette skal være en feildatering, da kursene som ble fakturert kort tid før han ble pågrepet. Det er også forevist retten kopi av håndskrevne fakturaer på tilsvarende beløp.
Retten kan ikke se bort fra at dette medfører riktighet. Pengene hadde han dels i lommeboken og dels godt synlig i et kjøkkenskap. Bare 1500 kroner fremstår som gjemt.
Side:49
E har erkjent at beløpet delvis stammer fra narkotikasalg og det foreligger således en overtredelse av straffeloven § 317 første ledd første straffalternativ, men retten vil ved straffeutmålingen legge til grunn at det gjelder heleri av 3 418 kroner.
E blir å dømme for forholdet.
Tiltalebeslutningens post VII c –Tiltalt D
D hadde, som redegjort for ovenfor leiet et lager på Billingstad, og der hatt stående en elektrisk jekketralle. Jekketrallen var stjålet.
D har forklart at han ble bedt av xxxx om å oppbevare denne. D har ikke erkjent straffskyld, og retten forstår det som at han hevder han ikke forsto at den var stjålet. Som det fremgår ovenfor fester retten ingen lit til Ds forklaring, som fremstår som helt usannsynlig. D har sammen med bl.a. xxxx drevet betydelig kriminell virksomhet og retten finner det bevist utover rimelig tvil at han var kjent med at jekken ikke var ervervet på lovlig vis.
D har handlet som beskrevet i tiltalen og han blir å dømme for forholdet.
Tiltalebeslutningen post VIII a og b –Cappelen
Cappelen har erkjent å ha oppbevart de i tiltalen nevnte våpen uten våpenkort. Våpnene er beslaglagt og han blir å dømme for forholdet.
Tiltalebeslutningen post VIII c –Tiltalt B
B har erkjent delvis straffskyld, men da han ikke har forklart seg fremkommer det ikke hva det ligger i dette. Samtlige våpen som er omtalt i tiltalen ble beslaglagt ved ransaking i xxxxveien natt til 18. desember 2013. B hadde ikke våpenkort for noen av våpnene, og det er verken forklart eller dokumentert at de er anskaffet på tidspunkt som gjør at det ikke kreves våpenkort. B blir å dømme for forholdet.
Tiltalebeslutningen post IX og X –Tiltalt F
F har erkjent straffskyld for forholdet og våpnene og ammunisjonen ble funnet under ransaking. Han blir å dømme for forholdet.
Tiltalebeslutningen post XI –Tiltalt D
D har erkjent straffskyld og tilståelsen styrkes av beslagsrapporten. Han blir å dømme for forholdet.
Side:50
Tilleggstiltalebeslutning av 1. september 2015 –Tiltalt G
G har erkjent straffskyld for salg av 70 kilo hasj i perioden september 2013 frem til han ble pågrepet 17. januar 2014. Dette er differansen mellom de 113 kilo hasj han har erkjent å ha kjøpt av Cappelen og de 43 kilo som ble beslaglagt da han ble pågrepet.
Retten finner bevist utover rimelig tvil at han har handlet som beskrevet i tilleggstiltalebeslutningen og han blir å dømme for forholdet.
Tilleggstiltalebeslutning av 3. september 2015 –Tiltalt E
E har erkjent å ha oppbevart 30,81 gram hasj og 2,47 gram marihuana på bopel 29. juli 2015. Tilståelsen styrkes av beslagsrapport og han blir å dømme for forholdet.
6. Straffeutmåling
6.1 Generelle bemerkninger
Alle de tiltalte skal domfelles for overtredelse av straffeloven § 162 første ledd jf. tredje ledd for grov narkotikaforbrytelse. Saken gjelder et "meget betydelig kvantum" for alle de syv tiltalte, og strafferammen er fengsel fra tre til 15 år. For Cappelen, B, C og D er strafferammen 20 år, idet det straffbare forhold har skjedd som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe jf. straffeloven § 60 a.
Medlemmene av gruppen har hatt befatning med 1,1 til 1,4 tonn hasj, hvor av ca. 500 kilo gjelder oppbevaring og det resterende gjelder salg. Spredningsfaren innebærer at det må reageres strengt. Rent personlige forhold vil i en alvorlig sak som dette måtte komme i bakgrunnen ved straffutmålingen.
Ved straffutmålingen i narkotikasaker legges det særlig vekt på type og mengden stoff og rollen den enkelte har hatt i opplegget. Innførsel og salg straffes i utgangspunktet strengere enn oppbevaring og kjøp.
Vår sak særmerkes av at i tillegg til den betydelige mengden hasj, gjelder tiltalen et fortsatt forhold over en til dels lang tidsperiode. Det har vært en meget godt organisert virksomhet både på selger og kjøpersiden som har pågått over år, og dette må klart få betydning for straffutmålingen. Hasjen har vært av høy kvalitet, dvs at THC-verdiene må antas å ligge over normalen.
Som det fremgår innledningsvis har retten besluttet å dele forhandlingene for Cappelens del, slik at straffutmålingen er utsatt, jf. straffeprosessloven § 288. Bakgrunnen er at Cappelen er siktet for innførsel av 25-30 tonn hasj i perioden fra 1993 og frem til han ble pågrepet i desember 2013. Dette forholdet vil bli behandlet senere i annen sak. I vår sak er
Side:51
han tiltalt og funnet skyldig i oppbevaring og salg av hasj som han har erkjent å ha innført til landet i perioden 2011 til 2013. Hele Cappelens virksomhet kan vurderes som et fortsatt forhold. Når påtalemyndigheten har valgt å splitte pådømmelsen, er retten enig med aktor i at Cappelen bør få fremføre sine anførsler rundt straffutmåling når den endelige straffen skal fastsettes.
Det er fra forsvarerhold anført at det ved straffutmålingen må tas hensyn til at Cappelen er siktet for innførsel av store mengder hasj, og det må være rom for en klar og markant differensiering i straff mellom Cappelen og de øvrige.
Det er uomtvistet at Cappelen har vært leder av den kriminelle gruppen. Han har hatt det største økonomiske utbyttet. Dette ville klart hatt betydning dersom retten skulle fastsette straff for de forhold som her behandles. At Cappelen i tillegg er siktet for innførsel er ikke tillagt vekt ved straffeutmålingen i denne saken. Retten vil søke å fastsette straffen i samsvar med rettspraksis ut i fra kvantum hasj, den enkeltes rolle og andre straffeutmålingsmomenter. I narkotikasaker vil det alltid være mulig å få et høyere kvantum til behandling. Dette er en generell problemstilling ved straffutmåling hvor man begynner å nærme seg strafferammens øvre del og derfor ikke spesielt for denne saken. Retten har heller ikke sett hen til hvilken strafferabatt Cappelen måtte tilkomme når hans sak skal behandles. Tilståelsesrabatt vil kunne medføre at enkelte forhold bedømmes mildere enn andre mindre alvorlige forhold hvor tilståelse ikke foreligger.
Ved straffeutmålingen har retten tatt utgangspunkt i Rt-2008-1217 (Wonderboy-dommen). Høyesterett har her uttalt etter å ha gjennomgått foreliggende praksis, at profesjonell innførsel av så store kvanta som 700 til 800 kilo hasj, i utgangspunktet gir en straff av fengsel i 12 år. Vår sak gjelder for medlemmene i Cappelens gruppe, et kvantum som er mer enn 50 % høyere. Dette innebærer at straffen blir vesentlig strengere, men den vil ikke øke proporsjonalt med kvantum.
For B, C og D kommer også straffeskjerpelsen i straffeloven § 60 a til anvendelse. Selv om Cappelen fremstår som den klare leder og organisator av gruppen, har de øvrige tre vært sentrale og betrodde medarbeidere over tid. Ingen av dem fremstår som underordnede løpegutter. På den annen side har gjennomgangen av økonomien deres vist at de ikke synes å ha hatt et økonomisk utbytte i samme størrelsesorden som Cappelen.
Retten har, som aktor, kommet til at C har en mer sentral rolle i den organiserte gruppen enn de to andre, og skal derfor bedømmes strengere enn dem. Han har vært Cappelens nærmeste medarbeider.
Retten viser også til Borgarting lagmannsretts dom av 10. november 2014. Saken gjaldt innførsel av 706 kilo hasj og omsetning av 765 kilo, dvs nærmer 1,5 tonn. Lagmannsretten tar utgangspunkt i at innførsel av 700 kg vil gi 12 års fengsel og at straffen for profesjonell omsetning av en mengde på 765 kilo isolert sett ville ligge på omtrent samme nivå. Det heter videre på side 22:
Side:52
"Straffen for de ulike forhold skal imidlertid ikke summeres og øker ikke proporsjonalt med kvantum, jf. Rt-2008-1217 avsnitt 37. Forsvarer har anført at straffen for befatning med store mengder narkotika flater kraftig ut når man når et visst nivå. Dette er riktig, men i denne saken dreier det seg om et selvstendig straffbart forhold knyttet til omsetning over tid av andre partier med hasj. Etter lagmannsrettens syn må dette straffes vesentlig strengere enn om det hadde dreid seg om én innførsel av det samme partiet på i underkant av 1,5 tonn. Lagmannsretten er derfor kommet til at fengsel opp mot 17 år er et passende utgangspunkt for alle forholdene."
Vår sak gjelder salg av 660 – 800 kilo hasj foretatt av en organisert kriminell gruppe fordelt på en rekke enkeltstående salg over tid. Hasjen stammer fra minst fem forskjellige partier. I tillegg skal de dømmes for oppbevaring av nærmere 500 kilo som bedømmes noe mildere enn innførsel og salg. Ingen av dem det nå skal fastsettes straff for er lederen av gruppen. Retten finner derfor at straffenivået ligger noe under det påtalemyndigheten har lagt til grunn. Retten finner at utgangspunktet for gruppens medlemmer, sett bort fra Cappelen, vil være 15-16 år.
Både C og D skal dømmes for grovt heleri, hvor beløpet i det minste i hovedsak stammer fra omsetning av narkotika. For deres saker er midlertid kvantum hasj så vidt stort at dette får mindre selvstendig betydning ved straffutmålingen.
E, F og G skal dømmes for kjøp av henholdsvis 85, 200 og 113 kilo hasj. Kjøp av så vidt store mengder er anskaffet for videreformidling, det er ikke her snakk om eget forbruk. Befatning med slike kvanta tilsier en viss organisering og profesjonalitet og blir å likestille med innførsel og salg. På den annen side vil ikke salg av deler av samme parti få særlig selvstendig betydning ved straffutmålingen.
G har erkjent straffskyld forut for hovedforhandlingen, og dette vil få betydning for hans vedkommende, jf straffeloven § 59 annet ledd.
E og F har i hovedforhandlingen delvis erkjent straffskyld. Skylderkjennelsen er ikke uforbeholden, og straffeloven § 59 annet ledd kommer ikke direkte til anvendelse. Tilståelsene har likevel gitt en viss prosessøkonomisk besparelse og er, om enn i liten grad, vektlagt ved utmåling av straff. Det bemerkes at besparelsen nok hadde vært større dersom de hadde kontaktet politiet og fått avgitt en ny forklaring i forkant av hovedforhandlingen.
Retten har vurdert, men har funnet at ikrafttredelsen av ny straffelov ikke får innvirkning på straffutmålingen i denne saken.
6.2 Straffeutmåling - Tiltalt B
B skal dømmes for salg av 661 kilo hasj og oppbevaring av 476 kilo, som deltager i en organisert kriminell gruppe jf. straffeloven § 60 a. I tillegg skal han dømmes
Side:53
for heleri av 67 850 kroner som stammer fra narkotikakriminalitet, samt for overtredelse av våpenloven. Straffeloven § 62 er gitt anvendelse.
B er tidligere ustraffet. Han synes i de senere år å ha arbeidet som selvstendig næringsdrivende med ordnet regnskapsførsel.
Retten finner at B har vært en viktig medhjelper for Cappelen og som han åpenbart har hatt stor tillit til. Cappelens bruk av B har vært omfattende, han har vært brukt både ved mottak fra kurer og ved utlevering til kjøper. I tillegg har han hatt et stort lager. B er således av dem som har vært eksponert for størst risiko. Cappelen har forklart at B ikke har fått mer enn 500 kroner pr kilo for transport og 500 kroner for oppbevaring. Dette tilsier at han har hatt en noe underordnet rolle, men B har likevel utvilsomt vært en betrodd medarbeider som over lang tid har fått viktige oppgaver.
Retten finner at B i utgangspunktet skulle ha en straff av fengsel i 15 år.
B har erkjent delvis straffskyld i retten. Han har ikke forklart seg for retten slik at tilståelsene i seg selv har begrenset verdi. B var ved starten av hovedforhandlingen syk, men har likevel ønsket og medvirket til at saken kunne pådømmes. Dette har utvilsomt hatt prosessøkonomisk betydning og tillegges noe vekt ved straffutmålingen.
Videre har B en helsemessig situasjon som har gjort både varetektsoppholdet, men også tiden frem til hovedforhandlingen spesielt belastende for ham. Han hadde et alvorlig suicidalforsøk kort tid forut for hovedforhandlingen. Dette er dokumentert gjennom fremlagt epikrise og forklaring fra hans behandlende psykolog. Retten finner i likhet med påtalemyndigheten at det skal gjøres et fradrag på to år knyttet til Bs helsemessige situasjon.
Passende straff fastsettes etter dette til fengsel i 13 år. Varetektsfradraget utgjør 422 dager.
6.3 Straffeutmåling - Tiltalt C
C skal dømmes for salg av 808 kilo hasj og oppbevaring av 476 kilo som deltager i en organisert kriminell gruppe. I tillegg skal han dømmes for heleri av 1 693 000 kroner som retten finner stammer fra narkotikakriminalitet. Straffeloven § 62 er gitt anvendelse.
C er domfelt fire ganger i årene 1968-78 for overtredelse av narkotikalovgivningen. I tillegg er han ved dom fra 1996 ilagt fengsel i seks år for overtredelse av straffeloven § 162 annet ledd. Det er gått så vidt mange år at dette tillegges mindre vekt.
Retten finner at C har vært Cappelens nærmeste medarbeider og mest betrodde mann. Han fremstår som Cappelens høyre hånd. Det fremstår som åpenbart at han har hatt et økonomisk utbytte av betydning, selv om det ikke synes å kunne sammenlignes med
Side:54
Cappelens. Han har ikke vært i inntektsgivende arbeid og hans stønad fra NAV har for de fleste år vært på under 200 000 kroner. Heller ikke hans ektefelle har hatt særlig høy inntekt. Likevel synes han å ha hatt en livsstil med mye reisevirksomhet og relativt dyre biler. Det vises videre til at han har reist mye sammen med Cappelen. Han har forklart om reiser til Tyskland, og etterforskningen har vist at de to minst 18 ganger har reist sammen til Amsterdam. Dette viser et tett samarbeid. Spaning og kommunikasjonskontroll viser også omfattende møtevirksomhet mellom Cappelen og C den siste tiden forut for pågripelsen. C har utført ordre direkte fra Cappelen og vært mellommann i forhold til D.
C har ikke erkjent straffskyld og han har ikke vært villig til å forklare seg for politiet utover et første avhør, tatt rett etter pågripelsen. Retten finner ingen formildende omstendigheter.
Retten finner at C utfra sin rolle bør gis en noe strengere straff enn B. Retten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 16 år. Varetektsfradraget utgjør 426 dager.
6.4 Straffeutmåling - Tiltalt D
D skal dømmes for salg av 770 kilo hasj og oppbevaring av 476 kilo, som deltager i en organisert kriminell gruppe. Han skal dømmes for heleri av 600 000 kroner, midler som stammer fra narkotikakriminalitet. Videre skal han dømmes for overtredelse av straffeloven § 162 første ledd og legemiddelloven for oppbevaring av narkotika. Straffeloven § 62 og § 63 annet ledd er gitt anvendelse.
D er tidligere ustraffet. Han har stort sett vært i arbeid som hjelpepleier i Bærum kommune. Han fikk hjerneslag i mars 2012 og har etter dette en avgrenset kognitiv svikt som kan gi noen konsentrasjonsproblemer. Han er 50 % uføretrygdet.
Ut fra bevisene i saken legger retten til grunn at Ds rolle har vært direkte kontakt med kjøperne. Han har inngått avtaler, hentet hasj utfra lageret og levert direkte til dem. Det fremgår av sms fra 58-nummeret at han også har innkrevet penger. Retten fester således ikke lit til Cappelens forklaring om det var alene han som mottok oppgjør.
Det er ikke avdekket direkte kontakt mellom D og Cappelen og C har opptrådt som mellomleddet. Retten har. om enn under noe tvil, ikke funnet å kunne likestille D med C og finner at passende straff er fengsel i 15 år. Varetektsfradraget utgjør 168 dager.
6.5 Straffutmåling - Tiltalt E
E skal dømmes for ved en rekke anledninger å ha kjøpt til sammen 85 kilo hasj. I tillegg skal han dømmes for simpelt heleri av et mindre beløp og oppbevaring av
Side:55
mindre mengder hasj. Dette er forhold som får mindre betydning ved straffutmålingen. Straffeloven § 62 og § 63 annet ledd er gitt anvendelse.
E er i 1999 domfelt for overtredelse av straffeloven § 162 første ledd. Han er bøtelagt for overtredelse av legemiddelloven siste gang i 2000 og senere også for overtredelse av regnskaps- og ligningslovgivningen. Dette er forhold som ikke har betydning ved straffutmålingen i vår sak.
E har forklart at han har kjøpt mindre partier hasj av Cappelen et par år forut for sommeren 2012. Tiltalen omfatter perioden fra sommeren 2012 til desember 2013. Han har i retten erkjent å ha solgt hasj og anslår han har hatt en fortjeneste på ca 5000 kroner pr kilo. Han har således over tid drevet en egen virksomhet som tilsier en viss organisering og profesjonalitet. I denne virksomheten har han vært hovedmannen. Retten finner at forholdet ved straffeutmålingen er å sammenligne med innførsel og salg.
I straffeskjerpende retning er lagt vekt på at forholdet har pågått over lang tid. Han har vært en fast storkunde. Det er ikke fremkommet formildende omstendigheter.
Ved straffutmålingen har retten bl.a. sett hen til Rt-2005-923, hvor Høyesterett uttalte at utgangspunktet ved medvirkning til innførsel av 92 kilo, hvor domfelte hadde en svært liten rolle, var fem år. Domfelte i den saken hadde også befatning med 105 gram kokain. Selv om E har hatt befatning med en noe mindre mengde stoff må han utfra sin rolle gis en noe strenger straff.
Straffen fastsettes til fem år og seks måneder. Varetektsfradraget utgjør fem dager.
6.6 Straffutmåling - Tiltalt F
F skal dømmes for kjøp av 200 kilo hasj. I tillegg skal han dømmes for heleri av 2 295 000 kroner. Retten legger til grunn at dette gjelder midler som stammer fra narkotika og som omregnet til gatepris vil gi ca 25 kilo. I tillegg skal F dømmes for overtredelse av straffeloven § 162 første jf annet ledd ved oppbevaring av nærmere en kilo hasj og 300 gram marihuana. Han skal også dømmes for overtredelse av våpenloven. Straffeloven § 62 er gitt anvendelse.
F er tidligere domfelt, herunder en gang for overtredelse av straffeloven § 162 første ledd. Forholdet ligger så vidt langt tilbake i tid at det ikke får betydning for straffutmålingen.
F har erkjent å ha kjøpt hasj av Cappelen fra 2010, men tiltalen omfatter bare perioden sommeren 2012 til desember 2013. Retten fester ingen lit til Fs forklaring om at kjøpene har vært et spleiselag. Det vises i denne forbindelse til at han hadde gjemt 1 350 000. kroner i kontanter da han ble pågrepet. Også det forhold at han ved pågripelsen hadde to ladde våpen viser at han har vært del av et profesjonelt miljø.
Side:56
F har vært hovedmannen i sin egen virksomhet og hans befatning anses som i Es tilfelle å være å sammenligne med innførsel og salg.
Retten viser særlig til Rt 2001-1408 som gjaldt medvirkning til innførsel av 201 kilo, hvor domfelte hadde en aktiv, men ikke sentral rolle og straffen ble fastsatt til 8 år og 6 måneder. Det vises også til Borgarting lagmannsrett dom 24. februar 2015, hvor det ble gitt 7 år og 6 måneder for befatning med 166 kilo og heleri av mer enn 1 mill. kroner som ledd i virksomheten til en kriminell gruppe jf. straffeloven § 60 a.
Når retten har valgt å gå over straffenivået i disse sakene, har det særlig vært lagt vekt på at F over så vidt lang tid har vært en fast storkunde. Selv om han ikke har vært en direkte del av den kriminelle gruppen har han over tid muliggjort virksomheten og hatt sin faste rolle i avtagerleddet.
Passende straff fastsettes etter dette til fengsel i ni år. Varetektsfradraget utgjør fem dager.
6.7 Straffutmåling - Tiltalt G
G skal dømmes for kjøp av 113 kilo hasj hvorav 70 kilo er solgt videre. Straffeloven § 62 får anvendelse.
G har forut for hovedforhandlingen avgitt en uforbeholden tilståelse og tilkommer en tilståelsesrabatt etter straffeloven § 59 annet ledd. Han ble pågrepet med 43 kilo hasj som han i første avhør erkjente befatning med. Den uforbeholdne tilståelsen kom etter at tiltale var tatt ut og dokumentene avklausulert. Ved denne tilståelsen erkjente han også salg av 70 kilo hasj for ca 4,9 mill kroner. Dette var et forhold som han tidligere ikke var tiltalt for.
Gs tilståelse omfatter således forhold som ikke var omfattet av den opprinnelige tiltalen, og skal i den forbindelse tillegges betydelig vekt. Det er imidlertid kjøp av 113 kilo hasj som er særlig avgjørende for straffutmålingen og hans erkjennelse har i denne sammenheng kun en prosessøkonomisk betydning. Rabatten kan ikke innebære at han får lavere straff enn kjøpet av 113 kilo isolert sett skulle tilsi.
G er ved to anledninger domfelt for overtredelse av straffeloven § 162 annet ledd. Første gang i 2005 hvor han fikk to år og seks måneder, hvorav et år og seks måneder betinget. Andre dom er fra 2010 hvor han fikk et år og åtte måneder, hvorav ti måneder betinget. Denne dommen sonet han vinteren 2013 og han ble prøveløslatt i mai.
Det er klart straffeskjerpende at han kort tid etter soning blir en storkunde hos Cappelen. Fengselsstraffen har åpenbart ikke gjort noe inntrykk på ham. Straffeloven § 61 kommer til anvendelse.
Side:57
Også for G gjør det forhold seg gjeldende at han er å anse som hovedmann i egen virksomhet. En virksomhet som omfatter omsetning av store mengder hasj i perioden september til desember 2013.
Forsvarer har særlig pekt på Borgarting lagmannsretts dom av 9. mai 2007. Dette gjaldt befatning med 85-90 kilo hasj. Retten finner at Gs forhold må bedømmes noe strengere enn det som der er angitt, særlig sett hen til at han er dømt tidligere. Retten er enig med aktor i at utgangspunktet for G vil være syv år og at med en tilståelsesrabatt blir fengselsstraffen fem år. Varetektsfradraget utgjør 142 dager.
7. Inndragning
7.1 Generelle bemerkninger
Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om inndragning overfor samtlige av de tiltalte.
Bakgrunnen for reglene om inndragning er at kriminalitet ikke skal lønne seg. I henhold til straffeloven § 34 skal utbyttet av en straffbar handling som hovedregel inndras. Etter straffeloven § 35 kan ting som har vært gjenstand for, eller har vært brukt ved en straffbar handling, inndras. Retten er ubundet av påstanden og kan også ha plikt til å beslutte inndragning uavhengig av denne.
Ansvaret kan imidlertid helt eller delvis falle bort dersom det vil være klart urimelig, jf. straffeloven § 34 første ledd annet punktum. Hvorvidt inndragning vil være klart urimelig vil måtte bero på en vurdering av både det straffbare forhold og den enkeltes situasjon. Momenter av betydning vil være om utbyttet er i behold og lovovertrederens økonomiske situasjon.
Inndragning etter straffeloven § 34 kan omfatte både gjenstandsinndragning og verdiinndragning. Det er krevet gjenstandsinndragning av innestående på konkrete bankkonti som er beslaglagt. Dette gjelder B, C, D og G. Det er grunnlag for gjenstandsinndragning både når beslaglagte kontanter knyttes direkte til utbyttet av den straffbare handling, men også når midlene er plassert på konto. Det forutsetter at de fortsatt kan identifiseres. Dersom så ikke er tilfelle, vil inndragningen være en verdiinndragning som medfører at påtalemyndigheten henvises til å anvende reglene i tvangsfullbyrdelsesloven jf. Matingsdal/Bratholm: Kommentarutgave til straffeloven 2. utg. side 236.
7.2 Inndragning - Tiltalt B
Det er nedlagt påstand om inndragning av 567 850 kroner etter straffeloven § 34, subsidiært etter § 34 a.
Side:58
Det er beslaglagt 67 850 kroner i kontanter på lageret i xxxxveien. B har erkjent heleri av kontantbeløpet og akseptert inndragning. Cappelen har forklart at pengene er hans og retten legger dette til grunn. Pengene har vært gjenstand for en straffbar handling og blir derfor å inndra etter straffeloven § 35.
B er dømt for salg av 661 kilo hasj og oppbevaring av 476 kilo. Nøyaktig størrelsen på utbyttet er ikke klarlagt, og det følger av straffeloven § 34 annet ledd at retten i et slikt tilfelle skal fastsette beløpet skjønnsmessig.
Ved vurderingen er det lagt vekt på den forbruksanalysen som er foretatt og som viser at B og hans familie har hatt et overforbruk på i overkant av 550 000 kroner i perioden 2009 til 2013. Ved denne beregningen er ikke medtatt boutgifter og beløpet kan ha vært høyere. En forbruksanalyse vil bygge på et skjønn. Verken Bs samboer eller han selv har forklart seg for retten. Retten finner ikke å kunne se bort fra at Bs psykiske helse har vært slik at han ikke har vært i stand til å forklare seg, og analysen blir derfor bare et moment når utbyttet skal fastsettes.
Det er videre vektlagt at Cappelen har forklart at Bs utbytte av denne virksomheten har vært 500 kroner pr kilo hasj for transport og 500 kroner for oppbevaring. Han har transportert hasjen både ved mottak fra kurer og senere ut til kjøper. Hva han konkret har mottatt er uklart.
Ut fra en totalvurdering legger retten til grunn at B har hatt et utbytte på 400 000 kroner som blir å inndra etter straffeloven § 34.
Det er foretatt et beslag på driftskontoen i Bs rørleggerbedrift. Hans regnskapsfører har forklart at midlene på denne kontoen er kommet inn på grunnlag av regnskapsførte fakturaer. Retten har ikke grunnlag for å betvile at B ved siden av sin medvirkning til salg av hasj, også har drevet en ordnet virksomhet. Retten finner således ikke at innestående på kontoen kan identifiseres som midler som er utbytte av en straffbar handling, og danner ikke grunnlag for gjenstandsinndragning. Innestående vil således heller ikke kunne være gjenstand for inndragning etter straffeloven § 34 a. Inndragning av utbyttet blir derfor en verdiinndragning på 400 000 kroner.
Selv om innestående på driftskontoen ikke inndras direkte, har utbyttet av den straffbare handlingen åpenbart gjort det mulig for B å spare midler på driftskontoen. Inndragningen fremstår ikke som urimelig.
Det er videre nedlagt påstand om inndragning av bil, mobiltelefoner, digitalvekt samt beslaglagte våpen etter straffeloven § 35. Dette er gjenstander benyttet ved en straffbar handling og påstanden tas til følge.
Side:59
7.3 Inndragning - Tiltalt C
Det er nedlagt påstand om inndragning av 2 262 849 kroner i samsvar med tiltalens post VI a, overtredelse av straffeloven § 317. C er domfelt for heleri av 1 693 000 kroner, og dette beløpet blir å inndra.
Av totalbeløpet er 493 000 kroner kontanter som ifølge C tilhørte Cappelen. Dette beløpet har vært gjenstand for en straffbar handling og inndras etter straffeloven § 35.
Differansen vil være en verdiinndragning. Det legges til grunn at dette er beløp som ikke er i behold. Det er ikke synliggjort at innestående på konto 5130.05.44979 er ulovlige midler.
Det er videre nedlagt påstand om inndragning av en mobiltelefon, taperuller, vakuumpakkemaskin med poser og en ryggsekk etter straffeloven § 35. Dette er gjenstander benyttet ved en straffbar handling og blir å inndra.
C dømmes til fengsel i 16 år, men sett hen til at han har formue i form av biler og fast eiendom finner ikke retten at inndragningen fremstår som urimelig.
7.4 Inndragning - Tiltalt D
Det er nedlagt påstand om inndragning av 776 000 kroner jf. tiltalens post VI b. D er domfelt for heleri av 600 000 kroner, og dette beløpet blir å inndra. Av dette er 17 500 kroner beslaglagte kontanter som inndras.
Det er også beslaglagt 346 505 kroner som var innestående på Ds konti. Som det fremgår ovenfor er heleriposten for Ds del dels begrunnet i kontantinnskudd på 10 000 kroner på konto 9008.xx.xxxxx i Sparebank 1 og 636 000 kroner på konto 1627.xx.xxxxx i DnB. Gjenstandsinndragningen vil derfor være begrenset til 10 000 kroner fra konto i Sparebank 1 og 38 805 som er innestående på kontoen i DnB.
For de øvrige konti er det ikke ført bevis for at beløpene direkte stammer fra et ulovlig utbytte, og påtalemyndigheten henvises til å innfordre beløpet etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven.
Det er videre nedlagt påstand om inndragning av en mobiltelefon med simkort, engangshansker, taperuller og vakuumposer etter straffeloven § 35. Dette er gjenstander benyttet ved en straffbar handling og blir å inndra.
D dømmes til fengsel i 15 år, men sett hen til at han har formue i form av biler og fast eiendom finner ikke retten at inndragningen fremstår som urimelig.
Side:60
7.5 Inndragning - Tiltalt E
Det er nedlagt påstand om inndragning av 146 000 kroner jf. straffeloven § 34. E har erkjent å ha hatt et utbytte som tilsvarer dette beløp ved salg av narkotika og har akseptert inndragning. Det er beslaglagt 61 050 kroner i kontanter. Av dette er 3 418 kroner konkret knyttet til den straffbare handling, og inndras som en del av totalbeløpet. Den resterende del vil være en verdiinndragning som må inndrives via tvangsfullbyrdelsesloven.
I tillegg inndras en mobiltelefon, en Biltemabag, hasjmaker, pesolavekt, lynlåsposer, engangshansker og piper som har vært gjenstand for en straffbar handling jf. straffeloven § 35.
7.6 Inndragning - Tiltalt F
Det er nedlagt påstand om inndragning av 2 395 000 kroner jf. tiltalens post VI c. F er dømt for heleri av 2 251 000 kroner som i utgangspunktet er det beløp som kan inndras. Det er beslaglagt 1 355 600 kroner i kontanter som inndras som direkte utbytte av den straffbare handling.
Det er videre nedlagt påstand om inndragning av Toyota landcruiser, to pistoler og ammunisjon, våpenkort, en ryggsekk og to mobiltelefoner. Dette er gjenstander benyttet ved en straffbar handling og blir å inndra jf straffeloven § 35.
F dømmes til ni år i fengsel. Av inndragningsbeløpet antas bare de beslaglagte kontanter å være i behold. Når det gjelder bilen, er det ikke tvil om at denne kan inndras etter straffeloven § 35. Bilen ble kjøpt i 2008 og finansiert dels med 80 000, kroner som retten har lagt til grunn xxxx har mottatt fra xxxx, og dels ved innbytte av en RAV 4. Restkjøpesummen på 233 000 kroner er lånefinansiert og lånet er nedbetalt med kontanter som retten legger til grunn helt eller delvis er utbytte av en straffbar handling. Bilen skal inndras etter straffeloven § 35. Bilen er delvis finansiert ved midler som også inndras etter straffeloven § 34, og for å unngå dobbelinndragning finner retten ved rimelighetsvurderingen, å gjøre et skjønnsmessig fradrag på 50 000 kroner. Det foretas således en gjenstandsinndragning av 1 355 600 kroner og verdiinndragning av 845 400 kroner.
7.7 Inndragning - Tiltalt G
Aktor har nedlagt påstand om inndragning av 3 271 803 kroner jf. straffeloven § 34. Beløpet er i sin helhet beslaglagt innestående i bank. G har forklart at hans utbyttet har vært vesentlig høyere og han har samtykket til inndragning.
Side:61
Retten forstår hans samtykke slik at utbyttet har vært satt inn på de beslaglagte bankkonti og investert i aksjer således og er gjenstand for inndragning direkte.
Retten tar påstanden til følge.
Saksomkostninger idømmes ikke for noen av de tiltalte.
Dommen er enstemmig.
Side:62
Gjermund Erik Cappelen, født xx.xx.1966, er skyldig i overtredelse av
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jfr. tredje ledd første punktum, jfr. femte ledd, jf. § 60 a,
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. annet ledd, jfr. § 60 a,
- straffeloven (1902) § 162 første ledd og
- våpenloven § 33 første ledd annet punktum, jf. tredje ledd, jf. § 8 første ledd.
DOMSSLUTNING
1. B, født xx.xx.1964, dømmes for overtredelse av:
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. tredje ledd første punktum, jfr. femte ledd, jfr. § 60 a
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jfr. annet ledd, jf. § 60 a
- straffeloven § 317 første ledd første straffalternativ
- våpenloven § 33 første ledd annet punktum, jf. tredje ledd, jfr. § 8 første ledd
til en straff av fengsel i 13 – tretten - år jf. straffeloven (1902) § 62. Varetekt kommer til fradrag med 422 – firehudreogtoogtyve - dager.
2. I medhold av straffeloven (1902) § 34 og § 35 inndras hos B
- 467 850 kroner herunder 67 850 kroner i kontanter
- Volkswagen Transporter med kjennemerke BR xxxxx
- en pistol Fabricas Maestranzas Del Ejercou FME 22, en pistol Walter 6.35, en pistol Walter mod 9, en pistol Hi-Standard 22 Flite-King, en pistol LAM 5,2, en hagle Fabrique Darmes Qe Guerre Herstal Belgique 12 Acie R-Special, en hagle Winchester 12 Model, en hagle Kongsberg Våpenfabrikk 12, en hagle Gebr. Merkel Suhl 12 Spezial Laufstahl, en rifle av ukjent merke og en revolver av ukjent merke
- en Sony Ericsson mobiltelefon og en Nokia mobiltelefon
- digitalvekt
Side:63
3. C, født xx.xx.1952, dømmes for overtredelse av:
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jfr. tredje ledd første punktum, jfr. femte ledd, jfr. § 60 a
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jfr. annet ledd, jf. § 60 a
- straffeloven (1902) § 162 første ledd og
- straffeloven § 317 første og annet ledd jf. fjerde ledd
til en straff av fengsel i 16 – seksten - år, jf. straffeloven (1902) § 62.
Varetekt kommer til fradrag med 426 - firehundreogtjueseks - dager.
4. I medhold av straffeloven (1902) § 34 og § 35 inndras hos C:
- 1 693 000 kroner, herunder 493 000 kroner i kontanter
- en Nokia mobiltelefon
- fire taperuller
- vakuumpakkemaskin og vakuumposer
- Nike ryggsekk
5. D, født xx.xx.1953, dømmes for overtredelse av:
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. tredje ledd første punktum, jf. femte ledd, jfr. § 60 a
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. annet ledd, jfr. § 60 a
- straffeloven (1902) § 162 første ledd
- straffeloven § 317 første og annet ledd jf. fjerde ledd
- straffeloven (1902) § 317 første ledd første straffalternativ
- legemiddelloven § 31 annet ledd, jfr. § 24 første ledd
til en straff av fengsel i 15 – femten - år, jf. straffeloven (1902) § 62 og § 63 annet ledd. Varetekt kommer til fradrag med 168 – ethundreogsekstiåtte- dager.
6. I medhold av straffeloven (1902) § 34 og § 35 inndras hos D:
- 600 000 kroner herunder 10 000 kroner beslaglagt på konto 9008.xx.xxxxx i Sparebank 1, 38 805,56 kroner beslaglagt på konto 1627.xx.xxxxx i DnB og17 500 kroner i kontanter.
- en elektrisk jekketralle
- en Nokia mobiltelefon, en Sony Ericsson mobiltelefon og et nederlandsk sim-kort
- 112 engangshansker
- 17 taperuller
- 132 vakuumposer
Side:64
7. E, født xx.xx.1970, dømmes for overtredelse av:
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. tredje ledd første punktum
- straffeloven (1902) § 162 første ledd
- straffeloven § 317 første ledd første straffalternativ
til en straff av fengsel i 5 – fem - år og 6 – seks – måneder jf.. straffeloven (1902) § 62. Varetekt kommer til fradrag med 5 – fem - dager.
8. I medhold av straffeloven (1902) § 34 og § 35 inndras hos E:
- 146 000 kroner, herunder 3 418 kroner i kontanter
- en Biltemabag
- en Samsung mobiltelefon
- hasjmaker
- pesolavekt
- 162 lynlåsposer
- Elleve engangshansker
- to piper
9. F, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av:
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. tredje ledd første punktum
- straffeloven (1902) § 162 første og annet ledd
- straffeloven § 317 første og annet ledd, jf. fjerde ledd
- våpenloven § 33 første ledd første punktum, jf. tredje ledd, jf. § 31, jf. våpenforskriften av 25. juni 2009 nr. 904 § 79 første ledd
- våpenloven § 33 første ledd første punktum, jf. tredje ledd, jf. § 31 første ledd, jf. våpenforskriften av 25. juni 2009 nr. 904 § 80 første ledd annet punktum
til en straff av fengsel i 9- ni - år, jf. straffeloven (1902) § 62. Varetekt kommer til fradrag med 5 – fem - dager.
10. I medhold av straffeloven (1902) § 34 og § 35 inndras hos F:
- 2 201 000 kroner herunder 1 355 600 kroner i kontanter
- en Toyota landcruiser med kjennemerke BR xxxxx
- En pistol av merket Bul LTD 9 mm og en pistol av merket Browning 22 LR
- 32 Luger 9 mm og 150 Remington 22 kal
- våpenkort tilhørende F
- Fagforbundet sekk
- to Sony Ericsson mobiltelefoner
Side:65
11. G, født xx.xx.1978, dømmes for overtredelse av:
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. tredje ledd første punktum
- straffeloven (1902) § 162 annet ledd, jf. første ledd
til en straff av fengsel i 5 – fem - år, jf. straffeloven (1902) § 62 første ledd.
Varetekt kommer til fradrag med 142 – ethundreogførtito - dager.
12. I medhold av straffeloven (1902) § 34 og § 35 inndras hos G:
- 3 271 803 kroner herunder 2 597 955,77 kroner i kontanter, 121 312,25 kroner beslaglagt på konto. 1203.xx.xxxxx i DNB, 217 143,15 kroner beslaglagt på konto 1204.xx.xxxxx i DNB og 335 391,88 kroner beslaglagt på konto 1203.xx.xxxxx i DNB
- 22.222 aksjer i CUI Global