LB-2015-200845

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	2017-04-18
Publisert:	LB-2015-200845
Stikkord:	(Cappelen-saken, Oppbevaringssaken), Strafferett, Narkotika, Organisert kriminalitet
Sammendrag:	Saken gjelder innførsel, oppbevaring og salg av en betydelig mengde narkotika, samt medvirkning til dette. Saken danner også deler av grunnlaget for egen tiltale om innførsel av narkotika og grov korrupsjon mot politimannen Eirik Jensen og Gjermund Cappelen, se TOSLO-2015-153804-5
Saksgang:	Asker og Bærum tingrett TAHER-2015-17700 saksnr. 15-017700MED-AHER/2, Borgarting lagmannsrett LB-2015-200845 saksnr. 15-200845AST-BORG/02
Parter:	Oslo Statsadvokatembeter (Statsadvokat Hulda Olsen Karlsdottir) mot B (Advokat Johnny Veum), C (Advokat Erling Olav Lyngtveit), D (Advokat Fredrik Schøne Brodwall), E (Advokat Thor Bache-Wiig), F (Advokat Ingrid Humerfelt Eckhoff)
Forfatter:	Lagdommer Eyvin Sivertsen, Lagdommer Sidsel B Lindseth, Ekstraordinær lagdommer Leiv Robberstad, Meddommere: Cecilie Løchting, Marit Linde, Hassan Mohammad Mohamed, Konstantin M Logounov
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §317, Våpenloven (1961) §33

Saken gjelder blant annet narkotikaforbrytelser utøvd som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe.

I. SAKENS BAKGRUNN

Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning 1. juli 2015 satt blant andre B, født xx.xx.1964, C, født xx.xx.1952, D, født xx.xx.1953, E, født xx.xx.1970, og F, født xx.xx.1967, under tiltale for overtredelse av:

IStraffeloven § 162 første ledd, jf. tredje ledd første punktum, jf. femte ledd, jf. § 60a
for som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, ulovlig å ha oppbevart eller overdratt narkotika, og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
a)
Gjelder nr. 1 Cappelen, nr. 2 B, nr. 3 C og nr. 4 D
I desember 2013 i Oslo og Asker, som deltakere i en samhandlende kriminell gruppe som forestod ulovlig narkotikavirksomhet, oppbevarte de til sammen 476 kg hasjisj, således:
- onsdag 18. desember ca. kl. 0100 i en garasje i xxxxveien 179 i X, 109 kg hasjisj
- fredag 20. desember ca. kl. 1300 i xxxxvei 5 i X, 367 kg hasjisj,
eller medvirket til dette.

b)
Gjelder nr. 1 Cappelen, nr. 2 B, nr. 3 C og nr. 4 D
I perioden høsten 2011 til høsten 2013 i Oslo-området, som deltakere i den organiserte kriminelle gruppen nevnt under post I a), solgte de til sammen ca. 450 kg hasjisj eller deler av dette til for politiet ukjente personer, eller medvirket til slike salg ved tilrettelegging, overlevering av narkotika, innsamling av penger og/eller annen form for bistand.

c)
Gjelder nr. 1 Cappelen, nr. 2 B og nr. 4 D
I perioden sommeren 2012 til fredag 20. desember 2013 i Oslo-området, som deltakere i den organiserte kriminelle gruppen nevnt under post I a), solgte de ved flere anledninger til sammen ca. 85 kg hasjisj til E, eller medvirket til slike salg ved tilrettelegging, overlevering av narkotika, innsamling av penger og/eller annen form for bistand.

d)
Gjelder nr. 1 Cappelen, nr. 3. C og nr. 4 D
I perioden sommeren 2012 til fredag 20. desember 2013 i Oslo-området, som deltakere i den organiserte kriminelle gruppen nevnt under post I a), solgte de ved flere anledninger til sammen ca. 200 kg hasjisj til F, eller medvirket til slike salg ved tilrettelegging, overlevering av narkotika, innsamling av penger og/eller annen form for bistand.

e)

Side:2

Gjelder nr. 1 Cappelen, nr. 2 B og nr. 3 C
I perioden sommeren 2013 til fredag 20. desember 2013 i Oslo-området, som deltakere i den organiserte kriminelle gruppen nevnt under post I a), solgte de ved flere anledninger til sammen ca.113 kg hasjisj til G, eller medvirket til slike salg ved tilrettelegging, overlevering av narkotika, innsamling av penger og/eller annen form for bistand.

IIStraffeloven § 162 første ledd jf tredje ledd første punktum
for ulovlig å ha ervervet eller oppbevart narkotika, og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum

a)
Grunnlag:
gjelder nr. 6 F:
I perioden sommeren 2012 til ultimo desember 2013 kl. 13.00, mottok/kjøpte han ved flere tilfeller til sammen ca 200 kg hasjisj av C, D og/eller andre som handlet på oppdrag fra Gjermund Cappelen.

b)
Grunnlag:
gjelder for nr. 5 E:
I perioden sommeren 2012 til ultimo desember 2013 i Oslo-området, mottok/kjøpte han ved flere tilfeller til sammen ca 85 kg hasjisj av B, D og/eller andre som handlet på oppdrag fra Gjermund Cappelen.

c)
Grunnlag:
gjelder nr. 7 G:
I perioden sommeren 2013 til ultimo desember 2013 i Oslo-området, mottok/kjøpte han ved flere tilfeller til sammen ca. 113 kg hasjisj av B, C og/eller andre som handlet på oppdrag fra Gjermund Cappelen.

Subsidiært:

Straffeloven § 317 første, jf. fjerde ledd
for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling (heleri), eller ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen (hvitvasking), og heleriet anses som grovt særlig fordi det legges vekt på hva slags straffbar handling utbyttet stammer fra, verdien av utbyttet og mengden narkotika utbyttet knytter seg til.

Grunnlag gjelder nr. 7 G:
Tirsdag 19. desember 2013 ca kl. 19.00 på Lysaker stasjon i Bærum, overleverte han ca. kr. 930.000,- til Gjermund Cappelen som var utbytte fra straffbare handlinger, herunder narkotikaforbrytelser.

IIIStraffeloven § 162 første ledd jf annet ledd jf. femte ledd *, jf. § 60a
for som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe ulovlig å ha tilvirket, innført, ervervet, oppbevart eller overdratt narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette.*

*) Medvirkningsalternativet tilføyd av møtende aktor under ankeforhandlingen.

Grunnlag:

Side:3

a)
Gjelder nr. 1 Cappelen og nr. 2 B.
Ved en eller flere anledninger forut for fredag 20. desember 2013 kl. 13.00, som deltakere i en samhandlende kriminell gruppe som forestod ulovlig narkotikavirksomhet, overleverte/solgte han til sammen ca 8 kg hasj til xxxx.

b)
Gjelder nr. 1 Cappelen og nr. 2 B.
Ved flere anledninger forut for fredag 20. desember 2013 kl. 13.00, som deltakere i den organiserte kriminelle gruppen nevnt under post III a), overleverte/solgte han til sammen ca 5 kg hasj til xxxx.

c)
Gjelder nr. 1 Cappelen, nr. 3 C og nr. 4 D.
Ved en eller flere anledninger forut for 7. februar 2013, som deltakere i den organiserte kriminelle gruppen nevnt under post III a), overleverte/solgte han til sammen ca 45 kg hasj til xxxx og xxxx.

IVStraffeloven § 162 første ledd og annet ledd
for ulovlig å ha ervervet narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på kvantumet

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

a)
Gjelder for nr. 8. xxxx
Ved flere anledninger forut for fredag 20. desember 2013 kl. 13.00, mottok/kjøpte han til sammen ca 8 kg hasj av B og/eller andre etter oppdrag fra Gjermund Cappelen.

b)
Gjelder nr. 6 F:
Tirsdag 13. mai 2014 kl. 09.30 i xxxxvegen 181 på X, oppbevarte han 965 gram hasj og 301 gram marihuana.

VStraffeloven § 162 første ledd
for ulovlig å ha oppbevart narkotika, eller medvirket til dette

Grunnlag:

a)
Gjelder nr. 3 C.
Fredag 20. desember 2013 kl. 10.20 i xxxxvei 15 i X, oppbevarte han 50,84 gram hasj.

b)
Gjelder nr. 1 Cappelen.
Torsdag 19. desember 2013 kl. 23.40 i xxxxveien 197 b i X, oppbevarte han 532 gram hasj og 114 flasker metadon.

c)
Gjelder nr. 4 D.
Tirsdag 4. februar 2014 kl. 16.30 i xxxxbakken 7 i X, oppbevarte han 351 gram hasj.

d)
Gjelder nr. 4 D.
Onsdag 20. august 2014 kl. 10.00 på hytte i xxxx i X, oppbevarte han ca 8 gram hasj.

Side:4

e)
Gjelder nr. 5 E:
Onsdag 14. mai 2014 kl. 10.30 i xxxxveien 58 i X, oppbevarte han 224 gram hasj.

VIStraffeloven § 317 første og annet ledd, jf. fjerde ledd
for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling (heleri), eller ytet bistand for å sikre slikt utbytte for en annen (hvitvasking), eller å ha konvertert eller overført formuesgoder eller på annen måte skjult eller tilslørt hvor utbyttet av en straffbar handling han selv har begått, befinner seg, stammer fra, hvem som har rådigheten over det, dets bevegelser og rettigheter knyttet til det. Overtredelsen anses som grov særlig fordi det legges vekt på hva slags straffbar handling utbyttet stammer fra, verdien av utbyttet og mengden narkotika utbyttet knytter seg til.

Grunnlag:

a)
Gjelder nr. 3 C
I tidsrommet januar 2009 til ultimo desember 2013, mottok, oppbevarte og/eller fikk han på annen måte til disposisjon i alt ca. kr. 2 593 000 2 990 759,-* som var utbytte fra straffbare handlinger han selv og/eller andre hadde begått, herunder narkotikaforbrytelser.

*) Endret av møtende aktor under ankeforhandlingen.

b)
Gjelder nr. 4 D
I tidsrommet januar 2007 til 30. april 2014 i Oslo-området 30. desember 2016*, mottok, oppbevarte og/eller fikk han på annen måte til disposisjon i alt ca. kr 776 000 minst kr. 2 616 000,-* som var utbytte fra straffbare handlinger han selv og/eller andre hadde begått, herunder narkotikaforbrytelser.

*) Endret av møtende aktor under ankeforhandlingen.

c)
Grunnlag gjelder nr. 6 F:
I tidsrommet januar 2007 - 14. mai 2014, mottok, oppbevarte og/eller fikk han på annen måte disposisjon til minst kroner 2 395 000 3 123 275,-* som var utbytte fra straffbare handlinger, herunder narkotikaforbrytelser.

*) Endret av møtende aktor under ankeforhandlingen.

VIIStraffeloven § 317 første ledd første straffalternativ
for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling eller ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen

Grunnlag:

a)
Gjelder nr. 2 B.
Onsdag 18. desember 2013 ca kl. 01.00 i garasje tilknyttet xxxxveien 179 i X, oppbevarte han kroner 67.850,- som var utbytte fra straffbare handlinger, herunder narkotikaforbrytelser.

Grunnlag:

b)
Gjelder nr. 5 E:
Onsdag 14. mai 2014 kl. 10.30 i xxxxveien 58 i X, oppbevarte han kroner

Side:5

61.050,-, som var utbytte fra straffbare handlinger, herunder narkotikaforbrytelser.

Grunnlag:

c)
Gjelder nr. 4 D.
Onsdag 5. februar 2014 kl. 11.00 hos City Self Storage på Billingstad i Asker, var han i besittelse av en elektrisk jekketralle med lift, til tross for at denne var stjålet fra firmaet xxxx AS.

VIIIVåpenloven § 33 første ledd annet punktum jf tredje ledd jf § 8 første ledd
for å ha eiet eller innehatt skytevåpen uten tillatelse fra politimesteren (våpenkort)

Grunnlag:

a)
Gjelder nr. 1 Cappelen.
Torsdag 19. desember 2013 kl. 23.40 i xxxxveien 197 b i X, oppbevarte han en Browing 22, pistol.

b)
Gjelder nr. 1 Cappelen.
Onsdag 15. januar 2014 kl. 15.30 i bod tilknyttet hans arbeidssted på xxxx 7 i X, oppbevarte han en Buhag Suhl 12-70, hagle.

c)
Gjelder nr. 2 B.
Fredag 20. desember 2013 kl. 18.30 i xxxxveien 179 i X, oppbevarte han en pistol, Fabricas Maestranzas Del Ejercou FME 22, en pistol Walther 6.35, en pistol Walther Mod 9, en pistol Hi-Standard 22 Flite-King, en pistol LAM 5,2, en hagle av Fabrique Darmes Qe Guerre Herstal Belgique 12 Acie R-Special, en hagle Winchester 12 Model, en hagle Kongsberg Våpenfabrikk 12, en hagle Gebr. Merkel Suhl 12 Spezial Laufstahl, en rifle av ukjent merke og en revolver av ukjent merke.

IXVåpenloven § 33 første ledd første punktum jf tredje ledd jf § 31 jf Våpenforskriften av 25.06.2009 nr 904 § 79 første ledd
for å ha overtrådt bestemmelsen om at alle registreringspliktige våpen eller en vital del av våpnene skal oppbevares i FG-godkjent sikkerhetsskap eller skap med høyere sikkerhetsnivå

Grunnlag gjelder nr. 6 F:
Til tid og på sted som beskrevet under post IV, oppbevarte han en pistol av merket Bul LTD 9 mm oppå en kommode på soverommet, samt en pistol av merket Browning 22 22 LR bak en sokkellist på kjøkkenet. Begge var ladd med fullt magasin.

IXVåpenloven § 33 første ledd første punktum jf tredje ledd jf § 31 første ledd jf Våpenforskriften av 25.06.2009 nr 904 § 80 første ledd
for å ha overtrådt bestemmelsen om at ammunisjon skal oppbevares nedlåst i særskilt skap, skuff eller tilsvarende låsbare innretninger, atskilt fra våpen

Grunnlag gjelder nr. 6 F:
Til tid og på sted som beskrevet under post III, oppbevarte han 32 stk Luger 9 mm og 150 stk Remington 22 kal bak en sokkellist på kjøkkenet..

Side:6

Oslo statsadvokatembeter har ved tilleggstiltalebeslutning 3. september 2015 satt E under tiltale for overtredelse av:

Straffeloven § 162 annet ledd jf første ledd
for ulovlig å ha overdratt narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på kvantumet.

Grunnlag:
I tidsperioden fra september 2013 til 17. januar 2014 i Oslo-området, solgte han ca 70 kg hasjisj til for politiet ukjente personer.

Asker og Bærum tingrett avsa 19. november 2015 dom med slik slutning for så vidt gjelder de tiltalte B, C, D, F og E:

1. B, født xx.xx.1964, dømmes for overtredelse av:
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. tredje ledd første punktum, jfr. femte ledd, jfr. § 60 a
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jfr. annet ledd, jf. § 60 a
- straffeloven § 317 første ledd første straffalternativ
- våpenloven § 33 første ledd annet punktum, jf. tredje ledd, jfr. § 8 første ledd
til en straff av fengsel i 13 – tretten - år jf. straffeloven (1902) § 62. Varetekt kommer til fradrag med 422 – firehudreogtoogtyve - dager.

2. I medhold av straffeloven (1902) § 34 og § 35 inndras hos B
- 467 850 kroner herunder 67 850 kroner i kontanter
- Volkswagen Transporter med kjennemerke BR xxxxx
- en pistol Fabricas Maestranzas Del Ejercou FME 22, en pistol Walter 6.35, en pistol Walter mod 9, en pistol Hi-Standard 22 Flite-King, en pistol LAM 5,2, en hagle Fabrique Darmes Qe Guerre Herstal Belgique 12 Acie R-Special, en hagle Winchester 12 Model, en hagle Kongsberg Våpenfabrikk 12, en hagle Gebr. Merkel Suhl 12 Spezial Laufstahl, en rifle av ukjent merke og en revolver av ukjent merke
- en Sony Ericsson mobiltelefon og en Nokia mobiltelefon
- digitalvekt

3. C, født xx.xx.1952, dømmes for overtredelse av:
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jfr. tredje ledd første punktum, jfr. femte ledd, jfr. § 60 a
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jfr. annet ledd, jf. § 60 a
- straffeloven (1902) § 162 første ledd og
- straffeloven § 317 første og annet ledd jf. fjerde ledd
til en straff av fengsel i 16 – seksten - år, jf. straffeloven (1902) § 62.
Varetekt kommer til fradrag med 426 - firehundreogtjueseks - dager.

4. I medhold av straffeloven (1902) § 34 og § 35 inndras hos C:
- 1 693 000 kroner, herunder 493 000 kroner i kontanter
- en Nokia mobiltelefon
- fire taperuller
- vakuumpakkemaskin og vakuumposer
- Nike ryggsekk

5. D, født xx.xx.1953, dømmes for overtredelse av:
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. tredje ledd første punktum, jf. femte ledd, jfr. § 60 a

Side:7

- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. annet ledd, jfr. § 60 a
- straffeloven (1902) § 162 første ledd
- straffeloven § 317 første og annet ledd jf. fjerde ledd
- straffeloven (1902) § 317 første ledd første straffalternativ
- legemiddelloven § 31 annet ledd, jfr. § 24 første ledd
til en straff av fengsel i 15 – femten - år, jf. straffeloven (1902) § 62 og § 63 annet ledd. Varetekt kommer til fradrag med 168 – ethundreogsekstiåtte- dager.

6. I medhold av straffeloven (1902) § 34 og § 35 inndras hos D:
- 600 000 kroner herunder 10 000 kroner beslaglagt på konto 9008.xx.xxxxx i Sparebank 1, 38 805,56 kroner beslaglagt på konto 1627.xx.xxxxx i DnB og 17 500 kroner i kontanter.
- en elektrisk jekketralle
- en Nokia mobiltelefon, en Sony Ericsson mobiltelefon og et nederlandsk sim-kort
- 112 engangshansker
- 17 taperuller
- 132 vakuumposer

7. E, født xx.xx.1970, dømmes for overtredelse av:
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. tredje ledd første punktum
- straffeloven (1902) § 162 første ledd
- straffeloven § 317 første ledd første straffalternativ
til en straff av fengsel i 5 – fem - år og 6 – seks – måneder jf.. straffeloven (1902) § 62. Varetekt kommer til fradrag med 5 – fem - dager.

8. I medhold av straffeloven (1902) § 34 og § 35 inndras hos E:
- 146 000 kroner, herunder 3 418 kroner i kontanter
- en Biltemabag
- en Samsung mobiltelefon
- hasjmaker
- pesolavekt
- 162 lynlåsposer
- Elleve engangshansker
- to piper

9. F, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av:
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. tredje ledd første punktum
- straffeloven (1902) § 162 første og annet ledd
- straffeloven § 317 første og annet ledd, jf. fjerde ledd
- våpenloven § 33 første ledd første punktum, jf. tredje ledd, jf. § 31, jf. våpenforskriften av 25. juni 2009 nr. 904 § 79 første ledd
- våpenloven § 33 første ledd første punktum, jf. tredje ledd, jf. § 31 første ledd, jf. våpenforskriften av 25. juni 2009 nr. 904 § 80 første ledd annet punktum
til en straff av fengsel i 9- ni - år, jf. straffeloven (1902) § 62. Varetekt kommer til fradrag med 5 – fem - dager.

10. I medhold av straffeloven (1902) § 34 og § 35 inndras hos F:
- 2 201 000 kroner herunder 1 355 600 kroner i kontanter
- en Toyota landcruiser med kjennemerke BR xxxxx
- En pistol av merket Bul LTD 9 mm og en pistol av merket Browning 22 LR
- 32 Luger 9 mm og 150 Remington 22 kal
- våpenkort tilhørende F
- Fagforbundet sekk
- to Sony Ericsson mobiltelefoner

[...]

Side:8

II. OM ANKESAKEN

B, C, D, E og F har anket tingrettens dom til Borgarting lagmannsrett.

Bs anke gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet for post I b, I c, I e og III a samt straffutmålingen og inndragningen av 400 000 kroner.

Cs anke gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet for samtlige tiltaleposter bortsett fra post V a. Det er også anket over straffutmålingen og inndragningen.

Ds anke gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet for samtlige tiltaleposter bortsett fra post V c og V d. Anken gjelder også straffutmålingen og inndragningen.

Es anke gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet for tiltalen post II b og straffutmålingen.

Fs anke gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet for tiltalen post II a og VI d samt straffutmålingen og inndragningen.

Borgarting lagmannsrett besluttet 8. januar 2016 å henvise ankene til ankeforhandling etter straffeprosessloven § 325, jf. § 321 andre og tredje ledd.

Ankeforhandling er holdt 31. januar til 9. mars 2017 i Borgarting lagmannsretts hus. B, C, D, F og E møtte med sine forsvarere. De fire sistnevnte ga forklaring for lagmannsretten. B var til stede på ankeforhandlingens første dag, men forklarte seg ikke. Han ble deretter dimittert av helsemessige grunner. Det ble avhørt 29 vitner. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.

Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette, jf. straffeprosessloven § 352. Lagretten ble i samsvar med tiltalebeslutningen stilt til sammen 53 spørsmål for de fem tiltalte, hvorav 20 hovedspørsmål og 33 tilleggsspørsmål. Spørsmålsskrivene er vedlagt rettsboken.

Lagretten svarte ja på samtlige spørsmål med unntak for fire spørsmål, der svaret var nei.

Lagretten svarte for det første nei på spørsmål om Bs salg av narkotika til E, eller medvirkning til dette, gjaldt "et meget betydelig kvantum" narkotika (spørsmål 5, tilleggsspørsmål, for B), jf. tiltalen post I c. For det andre svarte lagretten nei på et identisk spørsmål for D knyttet til den samme tiltaleposten (spørsmål 8, tilleggsspørsmål, for D). For det tredje – og i samsvar med dette – svarte lagretten

Side:9

nei på spørsmål om Es erverv av narkotika gjaldt "et meget betydelig kvantum" (spørsmål 2, tilleggsspørsmål, for E), jf. tiltalen post II b.

For det fjerde svarte lagretten nei på spørsmål om D var skyldig i heleri av en stjålet jekketralle (spørsmål 18, hovedspørsmål, for D), jf. tiltalen post VII c.

Som følge av lagrettens svar besluttet lagmannsretten å stille tilleggsspørsmål om Bs, Ds og Es narkotikaforbrytelser etter tiltalen post I c og II b var "grove". Lagretten svarte ja på dette for alle de tre tiltalte.

Lagrettens kjennelse legges til grunn for dommen, jf. straffeprosessloven § 40 første ledd.

Aktor har lagt ned slik påstand:

1. B, f. xx.xx.1964, dømmes for overtredelse av:
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. tredje ledd første punktum, jf. femte ledd jf. § 60a (2 tilfeller),
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf annet ledd, jf femte ledd, jf § 60a (2 tilfeller)

samt de forhold som er rettskraftig avgjort ved Asker og Bærum tingretts dom av 19. november 2015, sammenholdt straffeloven (1902) § 62, til en straff av fengsel i 15 – femten – år.

Til fradrag i straffen går 422 – firehundreogtjueto – dager i utholdt varetekt.

2. C, f. xx.xx.1952, dømmes for overtredelse av:
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. tredje ledd første punktum, jf. femte ledd, jf. § 60 a (4 tilfeller),
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. annet ledd, jf femte ledd, jf. § 60a,
- straffeloven (1902) § 317 første og annet ledd, jf fjerde ledd,

samt de forhold som er rettskraftig avgjort ved Asker og Bærum tingretts dom av 19. november 2015, sammenholdt straffeloven (1902) § 62, til en straff av fengsel i 18 – atten – år.

Til fradrag i straffen går 426 – firehundreogtjueseks – dager i utholdt varetekt.

3. I medhold av straffeloven (1902) §§ 34 og 35 inndras hos C:
- kroner 2 668 419, herunder kroner 493 000 i kontanter og kroner 120.000 beslaglagt på kontonummer 5130.xx.xxxxx i DNB.
- en Nokia mobiltelefon
- 4 stk taperuller
- Vakuumpakkemaskin og vakuumposer
- Nike ryggsekk

4. D, f. xx.xx.1953, frifinnes for overtredelse av straffeloven (1902) § 317 første ledd første straffalternativ.

Side:10

5. D, f. xx.xx.1953, dømmes for overtredelse av:
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. tredje ledd første punktum, jf. femte ledd, jf. § 60 a (3 tilfeller),
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. annet ledd, jf. femte ledd, § 60 a (2 tilfeller),
- straffeloven (1902) § 317 første og annet ledd, jf fjerde ledd,

samt de forhold som er rettskraftig avgjort ved Asker og Bærum tingretts dom av 19. november 2015, sammenholdt straffeloven (1902) § 62 og § 63 annet ledd, til en straff av fengsel i 17 – sytten – år.

Til fradrag i straffen går 177 – hundreogsyttisyv – dager i utholdt varetekt.

6. I medhold av straffeloven (1902) §§ 34 og 35 inndras hos D:
- kroner 2 671 186, herunder kroner 1 909 000 i kontanter, kroner 116 646 beslaglagt på kontonummer 9008.xx.xxxxx i Sparebank 1, kroner 140 921,50 beslaglagt på kontonummer 4609.xx.xxxxx i xxxx sparebank, kroner 35 649,19 beslaglagt på kontonummer 4609.xx.xxxxx i xxxx sparebank, kroner 38 805,56 beslaglagt på kontonummer 1627.xx.xxxxx i DNB, kroner 131 130,59 beslaglagt på kontonummer 1602.xx.xxxxx i DNB
- Nokia mobiltelefon, Sony Ericsson mobiltelefon og nederlandsk sim-kort
- 112 stk engangshansker
- 17 stk brune taperuller
- 132 stk vakuumposer

7. E, f. xx.xx.1970, dømmes for overtredelse av:
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. annet ledd,

samt de forhold som er rettskraftig avgjort ved Asker og Bærum tingretts dom av 19. november 2015, sammenholdt straffeloven (1902) § 62, til en straff av fengsel i 4 – fire – år.

Til fradrag i straffen går 5 – fem – dager i utholdt varetekt.

8. F, f. xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av:
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. tredje ledd første punktum,
- straffeloven (1902) § 317 første og annet ledd, jf. fjerde ledd,

samt de forhold som er rettskraftig avgjort ved Asker og Bærum tingretts dom av 19. november 2015, sammenholdt straffeloven (1902) § 62, til en straff av fengsel i 9 – ni – år.

Til fradrag i straffen går 5 – fem – dager i utholdt varetekt.

9. I medhold av straffeloven (1902) §§ 34 og 35 inndras hos F:
- kroner 3 123 275, herunder kroner 1 355 600 i kontanter
- Toyota landcruiser med kjennemerke BR xxxxx
- pistol av merket Bil LTD 9 mm og pistol av merket Browning 22 LR
- 32 stk Luger 9 mm og 150 stk Remington 22 kal
- våpenkort tilhørende F
- fagforbundet sekk
- 2 stk Sony Ericsson cybershot mobiltelefoner

Side:11

Bs forsvarer har lagt ned slik påstand:

B anses på mildeste måte.

Cs forsvarer har lagt ned slik påstand:

C anses på mildeste måte.

Ds forsvarer har lagt ned slik påstand:

D anses på mildeste måte.

Fs forsvarer har lagt ned slik påstand:

F anses på mildeste måte.

Es forsvarer har lagt ned slik påstand:

E anses på mildeste måte.

III. LAGMANNSRETTENS VURDERINGER

Lagmannsretten vil først gi en oversikt over saken og sentrale forhold ved bevisførselen, jf. punkt 1 til 3. Lagmannsretten tar deretter stilling til hvilket faktum som skal legges til grunn for straffutmålingen. Dette skjer i to omganger. Det gjøres først rede for hvilke roller de tiltalte har hatt i hasjomsetningen og noen rettslige utgangspunkter, jf. punkt 4 og 5, før de enkelte tiltalepostene behandles i punkt 6 (narkotikalovbrudd) og punkt 7 (heleri).

Straffutmålingen foretas i punkt 8. Avslutningsvis behandles inndragning, jf. punkt 9.

1. Oversikt

Tiltalen om narkotikaforbrytelser gjelder oppbevaring og salg av til sammen 1 389 kilo hasj som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, jf. straffeloven (1902) § 162, jf. § 60 a. Ifølge tiltalen besto gruppen av Cappelen, B, C og D. I tingretten ble alle fire kjent skyldige etter tiltalen – for Cappelen slik at det ble avsagt kjennelse om straffeskyld, mens straffutmålingen ble utsatt.

Saken for lagmannsretten gjelder anker fra B, C og D. Cappelen har ikke anket tingrettens kjennelse om straffeskyld, og lagmannsretten skal ikke utmåle straff for ham.

Ankesaken omfatter også skyldanker fra F og E, som er tiltalt for – og i tingretten ble dømt for – å ha ervervet "et meget betydelig kvantum" hasj av den kriminelle

Side:12

gruppen, jf. tiltalen post II a og b. F og E er ikke tiltalt for å ha vært del av gruppen, jf. straffeloven § 60 a.

Av den samlede hasjmengden i tiltalen på 1389 kilo ble 476 kilo beslaglagt av politiet i xxxxveien 179 i X natt til 18. desember 2013 (109 kilo hasj) og i xxxxvei 5 i X 20. desember samme år (367 kilo hasj). Tiltalen post I a gjelder oppbevaring av denne hasjen.

Eiendommen i xxxxveien 179 var Bs bolig. Hasjen ble oppbevart i en garasje på eiendommen. xxxxvei 5 var xxxx bolig. Hasjen ble funnet i flere rom i boligen. xxxx begikk selvmord i desember 2013 etter kort tid i varetekt. Han ga en politiforklaring før han døde. Denne ble opplest for lagmannsretten og kommenteres senere.

Mesteparten av den øvrige hasjen – til sammen 913 kilo – er ikke beslaglagt. B, C og/eller D er tiltalt for å ha solgt denne hasjen videre, dels til identifiserte kjøpere (tiltalen post I c til e og post III), og dels til for politiet ukjente personer (tiltalen post I b). Beregningen av samlet hasjmengde er blant annet basert på diverse håndskrevne notater som er funnet hos Cappelen og på hasjlagrene i xxxxveien og xxxxvei, og som påtalemyndigheten mener gir uttrykk for et hasjregnskap. Det kommer lagmannsretten tilbake til.

Påtalemyndigheten mener at Cappelen, C, D og B har samvirket til narkotikaforbrytelsene på en slik måte at de alle kan holdes ansvarlig for det samlede kvantum hasj om er oppbevart og omsatt. Påtalemyndigheten har likevel valgt å utforme tiltalepostene om salg til identifiserte kjøpere slik at de bare er rettet mot de tiltalte som har vært direkte involvert i de aktuelle salgene. Ut fra påtaleprinsippet må lagmannsretten forholde seg til dette.

I tillegg til narkotikaforbrytelser omfatter ankesaken tiltaleposter om heleri av utbytte fra narkotikavirksomheten.

2. Problemstillingene i saken

Ved lagrettens kjennelse – som lagmannsretten legger til grunn – er de tiltalte B, C og D kjent skyldige i en rekke narkotikaforbrytelser som er grove eller gjelder et meget betydelig kvantum narkotika, jf. straffeloven § 162 andre og tredje ledd. Det er videre fastslått at narkotikaforbrytelsene ble begått som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, jf. straffeloven § 60 a. Den kriminelle gruppen vil nedenfor bli betegnet som Cappelens gruppe.

Tiltalte F er ved lagrettens kjennelse funnet skyldig i å ha ervervet et meget betydelig kvantum narkotika fra den kriminelle gruppen (tiltalen post II a, jf. post I d). Derimot fant

Side:13

lagretten det ikke bevist at tiltalte E hadde kjøpt et meget betydelig kvantum hasj. For ham kom lagretten til at narkotikaforbrytelsen var grov (tiltalen post II b, jf. post I c).

I rettspraksis er grensen for hva som regnes som et meget betydelig kvantum hasj, trukket ved omkring 80 kilo, jf. HR-2016-591-A, avsnitt 11. Spørsmålet om en narkotikaforbrytelse er grov, beror på en helhetsvurdering der stofftype og kvantum ofte vil være avgjørende. I praksis trekkes grensen normalt ved om lag én kilo hasj, jf. Rt-1997-426 og Rt-1999-1511, se også punkt 2 i Riksadvokatens rundskriv RA-2014-2 om narkotikaforbrytelser. Kvantum over disse terskelverdiene hører under straffespørsmålet.

Ved lagrettens svar på skyldspørsmålene er det avklart at de tiltalte har hatt befatning med hasjmengder som overskrider grensene på henholdsvis én kilo og åtti kilo hasj. Tiltalepostene omfatter imidlertid vesentlig større hasjmengder enn dette.

Før lagmannsretten kan gå inn på den konkrete straffutmålingen, må det tas stilling til hvor store mengder hasj hver av de tiltalte kan holdes strafferettslig ansvarlig for, utover de kvanta som følger av lagrettens kjennelse. Det krever en relativt omfattende drøftelse.

Som ledd i denne vurderingen må det for B, C og D avklares nærmere hvilken rolle de hadde i den organiserte kriminelle gruppen, og hvor lenge de deltok i gruppen. Rollen har betydning for hvor langt medvirkningsansvaret deres rekker, noe som i neste omgang kan bli avgjørende for hvilke hasjmengder de kan dømmes for. Rollen har uansett selvstendig betydning som straffutmålingsmoment.

I vurderingen av hvilke faktiske forhold som skal legges til grunn for straffutmålingen, bygger lagmannsretten på det alminnelige strafferettslige beviskravet om at enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, jf. Rt-2011-654. Når det nedenfor sies at noe er bevist eller legges til grunn, siktes det til dette beviskravet.

Før lagmannsretten går inn på de tiltaltes roller, vil det bli redegjort for enkelte sentrale forhold ved bevisførselen.

3. Om bevisførselen for lagmannsretten

3.1 Cappelens forklaring

Gjermund Cappelen, som i henhold til tingrettens dom var lederen av den kriminelle gruppen, fulgte ikke ankeforhandlingen for lagmannsretten. Han var kun til stede da han ga forklaring i slutten av den andre uken av saken. Cappelen er tiltalt i en annen straffesak som for tiden behandles av Oslo tingrett.

Cappelen ga i sin forklaring en relativt utførlig beskrivelse av de tiltaltes roller. Han beskrev C som involvert i hasjvirksomheten, blant annet ved at han bisto ved hasjsalg

Side:14

og ved overføring av hasj mellom lagrene. Cappelen forklarte videre at B hadde ansvaret for lageret i xxxxveien og leverte hasj til kunder. Også D hadde som oppgave å levere ut hasj, men han var tilknyttet lageret i xxxxvei. Ifølge Cappelen har B og D også ved enkelte anledninger deltatt ved mottak av hasjleveranser fra utlandet og fraktet hasj inn på lager. Det vises ellers til omtalen av de tiltaltes roller nedenfor.

Forsvarerne har anført at det ikke kan festes lit til Cappelens forklaring, blant annet fordi den kan være motivert i et ønske om å oppnå strafferabatt. Aktoratet har for sin del anført at Cappelen i etterforskningsfasen var motvillig til å forklare seg om hasjvirksomheten og de medtiltalte, og at hans erkjennelser har kommet gradvis etter hvert som han er blitt konfrontert med nye bevis. Det er fra aktoratets side understreket at Cappelen ikke har stilt krav om motytelser for å forklare seg, og at politiet ikke har gitt noen løfter i den forbindelse.

Lagmannsretten har i sin vurdering av straffespørsmålet lagt vekt på Cappelens forklaring i den grad den stemmer med andre bevis – noe forklaringen i stor grad gjør – men har vært tilbakeholden med å legge forklaringen til grunn når den er det eneste reelle beviset mot de tiltalte, se for eksempel drøftelsen nedenfor om hvilken samlet hasjmengde som er omsatt i Cappelens gruppe. Denne tilnærmingen skyldes ikke en vurdering om at Cappelens forklaring er lite troverdig, men er en konsekvens av det strenge beviskravet som gjelder i straffesaker, ikke minst i saker av en slik alvorlighetsgrad som denne.

3.2 Hasjregnskapene

Da politiet aksjonerte mot Cappelens gruppe i desember 2013, ble det funnet to spiralhefter i en kommode i boligen i xxxxvei. Heftene inneholder blant annet oppstillinger om hasjmengder for enkeltkunder og er etter all sannsynlighet skrevet av xxxx. Kundene er betegnet med kallenavn, blant annet "Øst", "Krus" og "Opak", som er identifisert som henholdsvis E, F og G. I tillegg til spiralheftene ble det funnet en del løse lapper om hasj til enkeltkunder. Liknende lapper er funnet hos B i xxxxveien, men ikke like mange.

Det er også funnet slike lapper hos Cappelen, både i en jakkelomme og andre steder i boligen hans i xxxxveien. Videre er det funnet to oversiktsark om enkeltkunder skrevet av Cappelen, samt flere oversikter over det som ifølge Cappelens forklaring er innførsler av hasj til Norge, se nedenfor.

Lagmannsretten er ikke i tvil om at spiralheftene, de løse lappene og Cappelens oversiktsark om kundeforhold inngår i et system for å holde oversikt over hasjsalget. Det er nærmere bestemt tale om et slags kunderegnskap, noe Cappelen bekreftet i sin forklaring. Det er påvist en rekke dobbeltføringer, og enkelte trippelføringer, ved at den samme informasjon fremgår flere steder, for eksempel både hos Cappelen og på ett eller

Side:15

begge hasjlagre. Det viser at flere i gruppen har vært involvert i håndteringen av den aktuelle bestillingen. Basert på bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at det ofte var Cappelen selv som tok imot bestillingen fra kunden og noterte den på et oversiktsark, og at han formidlet bestillingen videre til et av hasjlagrene, som sørget for overlevering. Det forklarer hvorfor flere av oppføringene finnes både på Cappelens oversiktsark og i xxxx spiralhefter eller på lapper hos B.

Lagmannsretten tar som utgangspunkt at oppføringene i xxxx spiralhefter i all hovedsak gjelder hasj som er utlevert til kunden. Om hasjen ikke ble utlevert, for eksempel fordi kunden avbestilte hasjen, måtte man forvente at dette ble markert i heftene ved overstryking eller liknende. Hvis ikke ville heftene være til liten nytte for å holde oversikt over de store verdiene som hasjsalget representerte. Hver kilo hasj kostet typisk et sted mellom 50 000 og 70 000 kroner.

xxxx hefter har særlig interesse fordi informasjonen er systematisert og ser ut til å dekke en lengre tidsperiode. Flere av kundene er oppført flere ganger på ulike steder i heftene, og med ulike hasjmengder og -typer. Det tyder på at det er tale om flere selvstendige bestillinger fra samme kunde.

De løse lappene gjelder i stor grad enkeltsalg og ble trolig utarbeidet i direkte tilknytning til en overlevering. En illustrasjon på dette er den ene lappen som er funnet hos C. På lappen er det oppført konkrete hasjmengder til "Maxopak", som er identifisert som G, og til "legg/meg". "Legg" er identifisert som B, som også er benevnt som "rørleggeren". Cappelen forklarte at han ga denne lappen til C 17. desember 2013, og at lappen dels gjaldt hasj som skulle leveres til G, og dels hasj som skulle overføres til Bs lager i xxxxveien, se nærmere punkt 4.2 nedenfor.

Det må antas at slike lapper ofte ble kastet når de ikke lenger var aktuelle, slik at lappene ikke i samme grad som spiralheftene og Cappelens oversiktsark er egnet til å belyse den samlede hasjomsetningen. Det er bekreftet av Cappelen.

Systemet for kundeoversikt er nedenfor betegnet som "hasjregnskapene".

3.3 Beregningen av samlet kvantum hasj

Som nevnt gjelder tiltalen befatning med til sammen 1 389 kilo hasj.

Påtalemyndigheten har ved beregningen av denne hasjmengden tatt utgangspunkt i oppstillinger på løse ark funnet hjemme hos Cappelen, og som ifølge Cappelens forklaring gir oversikt over fem innførsler av hasj i perioden 2011 til 2013. Etter mottak ble hasjen fraktet til lagrene i xxxxveien og i xxxxvei.

Side:16

Cappelen har tidsfestet innførslene. For de siste innførslene underbygges Cappelens tidsangivelser av teledata som viser kommunikasjon innad i Cappelens gruppe på de aktuelle tidspunktene. Teledata har ikke vært tilgjengelig for tidligere innførsler. Om disse foreligger lite informasjon.

Det er ikke nødvendig for lagmannsretten, og heller ikke forsvarlig ut fra bevisene som er presentert, å ta stilling til detaljer om Cappelens innførsel av hasj til Norge. Tiltalen gjelder ikke innførsel, og det har vært begrenset bevisførsel om dette temaet utover Cappelens egen forklaring. Innførsel er tema i en egen straffesak mot Cappelen og en medtiltalt som for tiden behandles av Oslo tingrett.

For lagmannsretten er det tilstrekkelig å ta stilling til samlet kvantum som er omsatt i Cappelens gruppe i tiltaleperioden, og hvor stor andel av denne mengden hver av de tiltalte har hatt befatning med. Det er ikke nødvendig å fastslå hvor hasjen kom fra, når den ankom Norge, og om noen av de tiltalte medvirket ved innførslene.

Lagmannsretten ser ingen grunn til å tvile på at de aktuelle oversiktene hos Cappelen gjelder hasj som har vært på lager – og til dels fortsatt var på lager – da politiet aksjonerte i desember 2013. Innholdet og utformingen av oppsettene, ikke minst de høye kiloangivelsene for hver hasjtype, stemmer med at det dreier seg om overordnede oversikter over hasj som er kommet på lager.

Det kvantumet som kan utledes direkte av samleoversiktene hos Cappelen, er imidlertid på kun 1 056 kilo hasj. Når tiltalen likevel omfatter 1 389 kilo, så skyldes det at Cappelen har forklart at to av innførslene gjaldt større mengder hasj enn det som fremgår av oversiktene – henholdsvis 200 og 300 kilo i stedet for 92 og 75 kilo som angitt på Cappelens oversikter.

Selv om det i utgangspunktet er vanskelig å se noen grunn til at Cappelen skulle forklare seg usant i egen disfavør, finner lagmannsretten det ikke forsvarlig å legge til et ekstra kvantum på over 300 kilo alene basert på hans forklaring.

Mengdene som Cappelen har forklart seg om, underbygges av hasjregnskapene funnet i xxxxvei, xxxxveien og hos Cappelen i xxxxveien. Om hasjmengdene til enkeltkunder i disse regnskapene summeres, kan det se ut til at det totale kvantumet blir rundt 900 kilo når både identifiserte og uidentifiserte kunder tas med. Salg til uidentifiserte kunder utgjør alene minst 435 kilo, om regnskapene legges til grunn. Sett i sammenheng med beslagene på 476 kilo i xxxxveien og xxxxvei stemmer dette relativt godt med et totalt kvantum på 1 389 kilo hasj. Det vises til politioverbetjent Synnøve Labråtens forklaring og gjennomgåelse for lagmannsretten.

Side:17

Selv om Cappelens forklaring – i hvert fall i noen grad – har støtte i hasjregnskapene, må det etter lagmannsrettens syn legges inn en betydelig sikkerhetsmargin ved beregningen av samlet kvantum. Foruten den usikkerheten som knytter seg til Cappelens forklaring, er det også fare for feilvurdering av oppføringene i hasjregnskapene, særlig når det gjelder salg til uidentifiserte kunder. Når kunden er ukjent og hasjen ikke er funnet, og det ikke foreligger nærmere dokumentasjon om kontakten med kunden, oppstår flere mulige feilkilder. Blant annet blir det vanskeligere enn ellers å fastslå om oppføringen er reell eller en feilføring, om hasjen ble utlevert, eller om den forble på lager.

I regnskapene er kundene dessuten omtalt ved kallenavn. Flere av kallenavnene er nokså like, for eksempel "Frogner/Frogn/Frø", "Han/Hans/Hansy", "Vi/Vi menn" og "Søl/Sølvpilen". Andre navn er intetsigende eller generelle, for eksempel "A", "Ø", "Æ", "BR", "KN" og "LE". På noen oppføringer mangler navn. Det oppstår flere steder spørsmål om oppstillingene gjelder ulike kunder, eller om det er dobbeltføringer for samme kunde. Det er på det rene at Cappelens gruppe av og til brukte flere betegnelser om samme kunde, for eksempel for G. Selv om det laveste kvantum legges til grunn der det er tvil om forståelsen, slik politiet har gjort, kan det ikke utelukkes feil i form av dobbelttellinger mv.

Disse usikkerhetsfaktorene tilsier samlet sett at det i lys av det strafferettslige beviskravet bør gjøres et vesentlig fradrag i den totale mengden på 1 389 kilo hasj.

Spørsmålet om samlet kvantum kommer på spissen under tiltalen post I b, som gjelder salg av ca 450 kilo hasj til kunder som ikke er identifisert. Denne posten bygger på en forutsetning om et samlet hasjkvantum på 1 389 kilo. De 450 kiloene i post I b er den restmengden som gjenstår når det er gjort fradrag for 476 kilo som ble funnet på hasjlagrene, og de totalt 463 kiloene som i henhold til tiltalen er solgt til de identifiserte kundene F, E og G m.fl. Det betyr at dersom kvantumet på 1 389 kilo reduseres, vil restmengden på 450 kilo i post I b bli redusert tilsvarende.

For å være på den sikre siden, mener lagmannsretten at samlet restmengde som er solgt til uidentifiserte kunder, bør settes til rundt 300 kilo i stedet for 450 kilo hasj. Sammenliknet med Cappelens forklaring og det hasjregnskapene tyder på, innebærer dette en reduksjon på 150 kilo. Som det vil fremgår under drøftelsen av de enkelte tiltalepostene, er lagmannsretten ut fra bevissituasjonen kommet til at hasjmengden også bør reduseres for enkelte av de identifiserte kjøperne, nærmere bestemt med 50 kilo for F, drøyt 15 kilo for E og drøyt 20 kilo for xxxx og xxxx, jf. punkt 6.2, 6.3 og 6.6 nedenfor.

Etter lagmannsrettens syn innebærer disse reduksjonene samlet sett at de omtalte usikkerhetsfaktorene knyttet til den totale hasjmengden, er ivaretatt med god margin.

Side:18

3.4 Kommunikasjon mellom de tiltalte

I bevisførselen om de tiltaltes roller og deres tilknytning til Cappelens gruppe har kommunikasjonen mellom dem stått sentralt. Det er utarbeidet en rekke tidslinjer og andre oppstillinger som er gjennomgått for lagmannsretten av vitner fra politiet.

Tiltalen om narkotikaforbrytelser dekker en periode på drøyt to år, fra høsten 2011 til desember 2013. Informasjon om kontakt mellom de tiltalte i denne perioden er fremskaffet blant annet ved tømming av telefoner og sim-kort. Hos Cappelen er det funnet 38 telefoner og 39 sim-kort, hvorav flere utenlandske sim-kort. Det er også beslaglagt telefoner hos C, B, D, F og E, men kun én eller noen få telefoner/sim-kort hos hver av dem.

Mye av informasjonen på de beslaglagte telefonene var slettet, men en god del har latt seg rekonstruere. Blant annet er det funnet et stort antall sms av betydning for saken.

Det er likevel åpenbart at politiet ikke har klart å avdekke all telefonkontakt mellom de tiltalte. For eksempel er telefonen med nummeret xxxxxxxx, heretter betegnet som 58-nummeret, ikke funnet. Det er avdekket ved tømming av F og Es telefoner at 58-nummeret er brukt til å kontakte dem. Men det er ukjent om denne telefonen også er brukt overfor andre kunder.

For lagmannsretten har D erkjent at det var han som frem til senhøsten 2013 brukte 58-nummeret. Dette støttes av andre bevis og legges til grunn.

Informasjonstilfanget er vesentlig bredere for de siste tre månedene av tiltaleperioden, fra september til desember 2013. For denne perioden har teledata vært tilgjengelig. Teledataene viser hvem som har vært i kontakt på telefon eller ved sms, og tidspunktet for kontakten, men ikke innholdet i kommunikasjonen. I desember 2013 ble det i tillegg spanet på gruppen og iverksatt telefonavlytting av Cappelen (kommunikasjonskontroll).

Med utgangspunkt i det som er avdekket om kontakt og handlingsmønstre i siste kvartal 2013, er lagmannsretten ikke i tvil om at det har vært mer kontakt mellom de tiltalte i de tidligere fasene av tiltaleperioden enn det som konkret er påvist ved tømming av telefoner mv. Det er likevel "huller" i bevisbildet som skaper utfordringer i bevisvurderingen. Det kommer lagmannsretten tilbake til.

Lagmannsretten vil så redegjøre for det som er bevist om de tiltaltes roller og tilknytning til Cappelens gruppe.

Side:19

4. De tiltaltes roller

4.1 Gjermund Erik Cappelen

Det følger entydig av bevisførselen – og er uomtvistet – at den kriminelle gruppen var ledet av Cappelen. Dette er erkjent av Cappelen, som ikke har anket tingrettens dom der han er beskrevet som gruppens leder. Cappelen ble i tingretten dømt for hele hasjmengden på 1 389 kilo.

Cappelen skaffet kunder til hasjvirksomheten og tok imot bestillinger av hasj. Hvis bestillingen gjaldt små mengder, overleverte han av og til hasjen selv. Men han hadde ikke befatning med store hasjmengder. Han overlot til andre i gruppen å administrere hasjlagrene og å levere ut større kvanta til kunder.

4.2 Tiltalt C

C benektet for lagmannsretten å ha hatt noen rolle i Cappelens kriminelle gruppe. Han forklarte at han hadde kjøpt hasj av Cappelen siden 2007/2008, men kun i små mengder som han delte med en gruppe venner. Han anslo samlede kjøp til 10-20 kilo, og at største enkeltkjøp var 300-400 gram.

C forklarte at han – foruten Cappelen – kjente D og xxxx, men hevdet at han ikke visste at de deltok i Cappelens hasjvirksomhet. D var en venn, mens xxxx var vokst opp i samme område som ham. De andre tiltalte kjente han ikke.

C har erkjent at han ved én enkelt anledning, 17. desember 2013, hentet hasj i xxxxvei som han leverte videre til B. Ifølge C var dette kun en vennetjeneste overfor Cappelen. Lagmannsretten kommer tilbake til denne hendelsen nedenfor.

C forklarte videre at han noen ganger mot slutten av 2013 vakuumpakket penger for Cappelen mot et honorar på 10 000 kroner hver gang. Cappelen skal ha gitt ham oppdragene som en vennetjeneste fordi C trengte penger.

Utover dette har C benektet enhver befatning med Cappelens hasjvirksomhet.

Lagretten har som nevnt svart ja på spørsmål om C har begått narkotikaforbrytelser som ledd i virksomheten til Cappelens kriminelle gruppe. Dette sier ikke noe bestemt om hvilken rolle C har hatt. Det er ikke et vilkår etter straffeloven § 60 a at den tiltalte er fast medlem av gruppen. Bestemmelsen rammer også enkeltstående tilfeller av bistand, forutsatt at den tiltaltes forsett omfatter det forhold at handlingen begås som ledd i virksomheten til en slik gruppe, jf. Ot. prp. nr. 62 (2002-2003) side 52 og Rt-2009-397 avsnitt 30.

Side:20

Når lagrettens bekreftende svar på spørsmålene om narkotikaforbrytelser ses i sammenheng, fremgår det imidlertid at lagretten har funnet det bevist at C ytet mer enn sporadisk bistand. Han har vært del av den kriminelle gruppen over tid.

Lagmannsretten er ikke i tvil om at C har hatt en sentral rolle som nær samarbeidspartner med Cappelen i hans organiserte hasjvirksomhet. Cs egen forklaring fremstår som en tilpasning til bevisene i saken og er gjennomgående lite troverdig.

Det er avdekket omfattende kontakt mellom Cappelen og C i den perioden saken gjelder. Fra januar 2010 til desember 2013 er det funnet 630 unike sms til og fra C på Cappelens telefoner. I perioden med teledata, 6. september til 23. desember 2013, er det påvist 65 anrop og 70 sms mellom dem. I desember 2013 fremgår det av rapporter fra spaning og telefonavlytting at de møttes flere ganger i uken. Selv om Cappelen og C også var personlige venner, er det ikke tvilsomt at kontakten i stor grad gjaldt hasjvirksomheten.

De fleste tekstmeldingene er praktiske beskjeder om møtetidspunkter og liknende. I flere av meldingene er det referert til hasj ved bruk av koder. I det følgende gis noen eksempler.

- I midten av november 2012 ba Cappelen C ta med en "fotball cd med messi og co", og deretter "en hel boks med fotball dvd" fordi "gutten har dilla på Barcelona og ville gjerne ha hele". C svarte bekreftende på meldingene.

"Messi" er identifisert som en type hasj på lageret i xxxxvei. Lagmannsretten er ikke i tvil om at Cappelens melding gjaldt hasj som C skulle hente på dette hasjlageret.

- Etter at Cappelen 3. desember 2012 hadde vært i kontakt med E, ba han C om å kontakte "Østsiden" for nærmere dialog. C svarte "ok", hvorpå 58-nummeret etter få minutter kontaktet E med beskjed om "treff 1730 kameraten". Østsiden og Øst er kallenavn for E, mens D er "kameraten".

Meldingsutvekslingen må forstås slik at E hadde bestilt hasj av Cappelen, og at Cappelen ba C sørge for at E mottok hasjen. C ga for sin del beskjed til D om å overlevere hasjen. C opptrådte med andre ord som mellommann mellom Cappelen og D.

- Etter at "landcruiseren", som er Fs kallenavn, hadde kontaktet Cappelen og spurt om "lunsj", ringte Cappelen til C 6. desember 2013 og ba ham sørge

Side:21

for at "kameraten" tok kontakt med "landcruiseren". Telefonsamtalen ble avlyttet av politiet. Kort tid etter ble F kontaktet av 58-nummeret.

Lagmannsretten legger til grunn at C også her fungerte som mellommann for Cappelen ved å gi D beskjed om å levere hasj til F.

Det er også i 2011 påvist eksempler på at E og F kontaktet Cappelen om kjøp av hasj, hvorpå Cappelen kontaktet C.

C har opptrådt som mellommann for Cappelen også ved salg til andre enn E og F. For eksempel tok Cappelen 9. desember 2013 kontakt med C om levering av "julepresanger" til "silver". C svarte at saken var "under prosess", og at han gjerne kunne "purre på igjen" om Cappelen ønsket det. Telefonsamtalen ble avlyttet av politiet.

Lagmannsretten finner det bevist at C har vært Cappelens kontaktpunkt for hasjlageret i xxxxvei, det vil si at han var mellommann mellom Cappelen og xxxx, som eide boligen i xxxxvei. Det bekreftet Cappelen i sin forklaring. C hadde tilgang til lageret og hentet ut hasj derfra – enten selv eller ved å be D om å gjøre det.

Konklusjonen støttes av at Cs DNA er funnet på en pakke hasj som er beslaglagt i xxxxvei. På pakken var det også DNA fra xxxx. Selv om det bare dreier seg om en enkelt pakke, bidrar funnet til å knytte C til hasjlageret. Han har ikke gitt noen troverdig forklaring på hvordan hans DNA havnet på hasjpakken.

Som påpekt ovenfor har C også opptrådt som mellommann for Cappelen ved å sørge for at hasjen som var bestilt, ble hentet i xxxxvei og levert til kunden av D. Det er ikke bevist at C sto for selve overleveringen til kunden.

Videre har C deltatt ved flytting av hasj mellom de to lagrene i xxxxvei og xxxxveien. Det er ved spaning og kommunikasjonskontroll i desember 2013 avdekket to konkrete tilfeller der C sørget for at B mottok hasj fra xxxxvei. Den første hendelsen fant sted 17. desember 2013, da B og C møttes på en parkeringsplass på Hvalstad og byttet bil. C kjørte til xxxxvei i Bs bil og lastet hasj inn i bilen. Politiets spaner observerte at C bar to sekker mot bilen og hørte deretter 4-5 dunk, noe som er forenlig med at bager ble lagt i bagasjerommet. C kjørte så tilbake til B, som overtok bilen og kjørte hjem til xxxxveien. Dette var bakgrunnen for politiets aksjon natt til 18. desember 2013, da 109 kilo hasj ble funnet i Bs garasje.

C har som nevnt erkjent at han hentet hasj 17. desember 2013, men hevder at det var et engangstilfelle og en vennetjeneste til Cappelen. Han forklarte at Cappelen hadde tipset

Side:22

ham om at B var interessert i å kjøpe bilen hans og ville prøvekjøre den, og at dette var bakgrunnen for bilbyttet på Hvalstad.

Lagmannsretten ser bort fra denne forklaringen, som fremstår som en ren konstruksjon. Det er helt usannsynlig at Cappelen skulle gi et oppdrag om å hente et stort kvantum hasj til en person uten tilknytning til hasjlageret i xxxxvei. Lagmannsretten er ikke i tvil om at bakgrunnen for bilbyttet var at dette hasjlageret hørte under Cs ansvarsområde, og at Cappelen derfor ikke ønsket at B selv skulle kjøre dit. Det har Cappelen bekreftet i sin forklaring for lagmannsretten.

Den andre hendelsen fant sted 19. desember 2013. Det er bevist at Cappelen møtte C på Sandvika storsenter litt over kl. 15 og mottok en bag hasj fra ham. Cappelen leverte bagen videre til B, som kjørte fra Sandvika til Maxbo på Vækerø og leverte bagen til kjøperen, G, jf. tiltalen post I e og II c. Denne bevisvurderingen bygger blant annet på spaningsrapporter, kommunikasjonskontroll og teledata og underbygges av forklaringene til Cappelen og G. Videre er det funnet en lapp hos C der det er oppført 15 kilo hasj til "Maxopak", som er kallenavn for G. Bakgrunnen for at Cappelen ba C ta med hasj til storsenteret, var ifølge Cappelen at hasjlageret hos B i xxxxveien var tomt etter innbruddet, slik at hasj måtte hentes i xxxxvei. Cappelen bekreftet i den forbindelse at det var han som hadde skrevet lappen hos C.

Lagmannsretten legger til grunn at det ble overført hasj fra xxxxvei til xxxxveien ved flere anledninger enn de to som er omtalt ovenfor. Hendelsene 17. og 19. desember 2013 er altså ikke bare enkeltepisoder, men uttrykk for en ordning for overføring av hasj mellom lagrene. Det er i tråd med Cappelens forklaring for lagmannsretten om at xxxxvei var hovedlageret, mens xxxxveien var et underlager/salgslager. I dette ligger at B av og til måtte forsynes med hasj fra xxxxvei.

At B mottok hasj fra lageret i xxxxvei, følger også av hasjregnskapene. I xxxx spiralhefte i xxxxvei er det flere steder ført opp hasj til "legg", som er kallenavn for B. Videre er det funnet to oversikter hos Cappelen og en lapp hos C som angir hasj til "legg" eller "legg/meg". Lagmannsretten er ikke i tvil om at dette er hasj som er overført fra xxxxvei til xxxxveien. Det har Cappelen bekreftet i sin forklaring. Om oppføringene i hasjregnskapet summeres, blir det over 150 kilo hasj som er overført til xxxxveien.

Lagmannsretten viser videre til at det i xxxx spiralhefter er ført inn hasjbestillinger fra kunder som B hadde ansvaret for å levere til, blant andre G, xxxx og – fra høsten 2013 – E. Salg som er effektuert av B, er med andre ord regnskapsført i xxxxvei. Også dette underbygger at virksomheten på de to lagrene ble samordnet, og at B jevnlig mottok hasj fra xxxxvei. Lagmannsretten

Side:23

nevner også at hasjanalyser fra Sverige viser at en rekke hasjtyper som er funnet på begge lagrene, stammer fra samme tilvirkningsparti og er produsert under ett.

Ut fra bevisførselen er det ikke tvilsomt at C har deltatt i denne samordningen av lagrene.

Lagmannsretten finner det videre bevist at C mer generelt fungerte som medhjelper og diskusjonspartner for Cappelen i hasjvirksomheten. Av særlig interesse for denne vurderingen er Cappelens opptreden etter at han ble kjent med innbruddet i xxxxveien om morgenen 18. desember 2013. Han tok da raskt kontakt med C og hadde 18. og 19. desember flere telefonsamtaler og møter med ham. Lagmannsretten er ikke i tvil om at samtalene gjaldt innbruddet i xxxxveien og ikke et mulig oppdrag om pakking av penger, slik C har forklart. Den omfattende kontakten i den vanskelige situasjonen som var oppstått, underbygger at C var en nær medarbeider av Cappelen.

Det er videre på det rene at C og Cappelen ved en rekke anledninger har reist til Nederland og Danmark på samme tid. C har beskrevet de felles reisene som "gutteturer" som ikke hadde sammenheng med Cappelens hasjvirksomhet. Det kan være tilfelle for enkelte av turene, men lagmannsretten ser det som utelukket at det gjelder alle. Til det er reisevirksomheten for omfattende. I perioden 2005 til 2013 er det dokumentert til sammen rundt 20 utenlandsturer på samme tid, hvorav åtte turer i tiltaleperioden 2011 til 2013. Cappelen forklarte for lagmannsretten at C i noen tilfeller "prøverøyket" hasj fra varepartier som Cappelen vurderte å kjøpe, men var ellers vag om Cs rolle på utenlandsreisene.

Det er lagt frem beregninger som viser at C brukte til sammen 791 000 kroner på reisevirksomhet i perioden fra 2005 og fremover, når også turer uten Cappelen tas med. Om utgifter til leiebil inkluderes, blir beløpet 860 000 kroner. Som lagmannsretten kommer tilbake til, har C ikke hatt et inntektsnivå som kan forklare denne pengebruken.

Cs kraftige overforbruk er i seg selv et moment som taler for at han var vesentlig mer involvert i Cappelens hasjomsetning enn det han har erkjent, jf. punkt 7.2 nedenfor.

Lagmannsretten legger videre til grunn at det var C som anbefalte D og xxxx overfor Cappelen, og som dermed fikk dem inn i gruppen. D var en barndomsvenn av C og gjest i hans 60-årsdag og sønnens bryllup. xxxx var vokst opp i samme område som C og var en nær venn og turkamerat av D. Det er ingen holdepunkter for at Cappelen kjente noen av dem fra før. Cs sentrale rolle ved rekrutteringen er bekreftet av Cappelen i hans forklaring for lagmannsretten og har dessuten støtte i xxxx politiforklaring, som er omtalt nedenfor.

Side:24

Konklusjonen blir at C var en nær samarbeidspartner for Cappelen. Det gjelder i hele perioden som saken omfatter. Han fungerte som Cappelens kontaktpunkt for lageret i xxxxvei og var mellommann mellom Cappelen og D når hasj skulle overleveres til kunder. Videre bidro han ved overføring av hasj mellom de to hasjlagrene i tillegg til å være en fortrolig diskusjonspartner for Cappelen.

4.3 Tiltalt D

D har erkjent for lagmannsretten at han har overlevert hasj til F og E, og ved enkelte anledninger også til andre kjøpere. Han forklarte at han fikk oppdragene av xxxx og mottok 4 000 kroner i betaling per kilo. Noen få ganger hadde han også tatt imot betaling fra kjøperne, men det var i utgangspunktet ikke hans oppgave.

D anslo for lagmannsretten at han siden 2009 til sammen hadde overlevert om lag 300 kilo hasj. Anslaget var basert på at han etter egen oppfatning hadde hatt en samlet fortjeneste på 1,2 millioner kroner.

D har videre erkjent – i motsetning til i tingretten – at det var han som brukte 58-nummeret og navnet "kameraten" eller "kam" i kontakten med kunder.

D forklarte at han trappet ned hasjvirksomheten sommeren 2013 av helsemessige årsaker og ga fra seg telefonen med 58-nummeret 30. oktober 2013 i begravelsen til en felles venn av ham og xxxx. Ifølge D måtte det være andre, for eksempel xxxx, som hadde brukt telefonen og navnet "kameraten" de siste to månedene i 2013.

Lagretten har svart ja på samtlige skyldspørsmål for D hva gjelder narkotikaforbrytelser. Basert på lagrettens svar – og bevisene i saken – er det ikke tvilsomt at D var med i Cappelens kriminelle gruppe på fast basis, og ikke bare ytet sporadisk bistand.

Ds rolle var først og fremst å overlevere hasj til kunder. Slik saken er opplyst, var F og E de viktigste kundene for D. Den vanlige fremgangsmåten var at F og E bestilte hasj fra Cappelen, og at D fikk oppdraget med å overlevere hasjen. Det er mulig at D av og til fikk leveringsoppdraget direkte fra Cappelen. Ds telefonnummer var lagret på flere av Cappelens telefoner. I andre tilfeller opptrådte C som mellommann, jf. ovenfor.

Første dokumenterte kontakt mellom 58-nummeret og F og E er fra 21. desember 2011, da D sendte dem likelydende sms om overlevering av "julegaver [...] vanlig sted samme tid". Innholdet i meldingene viser at dette ikke var første gang de møttes. I tiden før dette har Cappelen omtalt "kameraten" blant annet i sms til E i juli og oktober 2011. Det er derfor ikke tvilsomt at D var med i Cappelens gruppe også i begynnelsen av tiltaleperioden, som går tilbake til høsten 2011.

Side:25

Fra 2011 til 2013 var det omfattende og jevnlig kontakt mellom D og F/E. Det er påvist 119 sms mellom 58-nummeret og F (frem til 6. desember 2013) og 54 sms til og fra E (frem til 19. august 2013). Meldingene gjelder i hovedsak tidspunkt for møter. Hasj er omtalt med koder som "lunsj", "dior", "messi", "godis" og "julegaver". I flere tilfeller har D sendt likelydende meldinger til både F og E og avtalt møter med begge med kort tids mellomrom.

Bruken av 58-nummeret er avdekket ved tømming av F og Es telefoner. Det er som nevnt ikke kjent hvilke andre kunder 58-nummeret har vært i kontakt med. Selve telefonen med 58-nummeret er ikke funnet.

Lagmannsretten er ikke i tvil om at D har levert hasj til andre kunder enn F og E. Det fremgår av hasjregnskapene i xxxxvei at det er levert hasj til en stor kundekrets. Det var D og C som hentet hasj på dette lageret, jf. nedenfor. De har derfor åpenbart vært involvert i salg også til andre.

I noen meldinger til F og E ber D om "brosjyrer" eller avtaler "papirinnsamling". Lagmannsretten legger til grunn at dette er koder for penger, og at D tok imot betaling for hasj på vegne av Cappelen. Det er ikke holdepunkter for at dette skjedde ofte. D selv har anslått 4-5 ganger. Det vanlige var at kjøperne betalte direkte til Cappelen. Det vises her til de sammenfallende forklaringene fra Cappelen, D, F og E.

Lagmannsretten legger til grunn at D ikke bare overleverte hasjen, men at han – i likhet med C – hadde tilgang til lageret i xxxxvei og oversikt over hva som var på lager der. xxxx nummer var lagret på Ds telefon under betegnelsen "basen". Det er på det rene at D hadde nær personlig kontakt med ham. xxxx forklarte i politiavhør kort tid før han døde at det var to personer som hentet hasj hos ham. Den ene kjente han, den andre var vokst opp i samme område som ham. Dette var de samme personene som hadde invitert ham inn i Cappelens gruppe. Sett i sammenheng med annen bevisførsel legger lagmannsretten til grunn at de to personene var D og C.

At D hentet hasj i xxxxvei, bekreftes av en tekstmelding til Cappelen 19. juli 2013, der D skrev "[m]annen er på fjellferie kan ikke levere beklager j". D har erkjent at mannen han omtalte, var xxxx. Dette er for øvrig det eneste påviste tilfellet av direkte kommunikasjon mellom D og Cappelen.

Etter dette legger lagmannsretten til grunn at Ds rolle har vært å overlevere hasj som kunder hadde bestilt av Cappelen, og at han i den forbindelse hentet hasj i xxxxvei. I tillegg har han sporadisk tatt imot betaling fra kjøperne. Disse oppgavene har han

Side:26

hatt i hvert fall siden høsten 2011. D var med på å rekruttere xxxx og samarbeidet nært med både ham og C.

Spørsmålet er så om D hadde en mindre aktiv rolle mot slutten av 2013 enn tidligere. Som nevnt hevder D at han leverte fra seg telefonen med 58-nummeret i slutten av oktober 2013.

Det er på det rene at 58-nummeret og navnet "kameraten" var i bruk også etter oktober 2013. Den siste kontakten mellom F og 58-nummeret er fra 6. desember 2013. Samme dag ble "kameraten" nevnt i en telefonsamtale mellom Cappelen og C om salg av hasj til F. Videre var 58-nummeret i kontakt med B 9. desember 2013.

D har antydet at det kan ha vært xxxx som brukte 58-nummeret og navnet "kameraten" på denne tiden. Det stemmer ikke med andre bevis. Blant annet er det i desember 2013 påvist to utgående anrop fra 58-nummeret til xxxx. Det lar seg ikke forene med at xxxx selv brukte 58-nummeret. Lagmannsretten viser også til at abonnementet på 58-nummeret ble sagt opp 6. februar 2014, dagen etter at D ble løslatt fra varetekt etter avhør hos politiet. Det er neppe et tilfeldig sammentreff.

Samlet tilsier dette at D fortsatt kontrollerte 58-nummeret senhøsten 2013 og deltok i Cappelens hasjvirksomhet ved å levere hasj til blant andre F. Det stemmer med Fs forklaring om at det hele tiden var D som leverte hasj til ham.

Selv om D deltok i Cappelens gruppe også i siste del av 2013, kan det ikke utelukkes at han var mindre aktiv enn tidligere. E forklarte at han ikke mottok hasj fra D etter sommeren 2013. Høsten 2013 var det B som leverte ham hasjen. Det stemmer med bevisførsel om kommunikasjon mellom de tiltalte. Det er ikke påvist at E var i kontakt med 58-nummeret etter 19. august 2013, men han var høsten 2013 flere ganger i kontakt med B.

I lys av det strafferettslige beviskravet blir konklusjonen at D deltok i Cappelens gruppe i hele den perioden saken gjelder, men at han var mindre aktiv de siste månedene av 2013 blant annet ved at han ikke lenger leverte hasj til E. Som det vil fremgå under de enkelte tiltalepostene, får dette ingen konkret betydning for hans strafferettslige ansvar.

4.4 Tiltalt B

B har ikke forklart seg i saken – verken for politiet, tingretten eller lagmannsretten. Det er dokumentert psykiske plager, men det er ikke tvil om den strafferettslige tilregneligheten.

Side:27

B har ikke anket over skyldspørsmålet for tiltalen post I a og har erkjent straffeskyld for oppbevaring av 109 kilo hasj i xxxxveien 179, som var Bs bolig. Videre har han erkjent å ha overlevert hasj til kunder, men ikke i et slikt omfang som tingretten har lagt til grunn. Det er derfor også for B nødvendig å gå nærmere inn på rollen i Cappelens gruppe.

B og Cappelen har kjent hverandre siden ungdomstiden. Det er dokumentert at Cappelen hadde hyppig kontakt med ham, i hvert fall i siste del av den perioden saken gjelder. I perioden med teledata, fra 9. september til 19. desember 2013, er det påvist rundt 70 telefonanrop mellom Cappelen og B, men bare én sms. Det tyder på at de i stor grad kommuniserte muntlig, ikke ved tekstmeldinger. Ved spaning i desember 2013 er det observert flere fysiske møter mellom dem.

Fra tiden før teledata var tilgjengelig – det vil si før september 2013 – er det ved tømming av telefoner påvist i underkant av 40 sms mellom B og Cappelen. Meldingene er fra perioden 8. juni til 27. november 2012 og består stort sett av korte beskjeder om møtetidspunkter m.m. I den første av disse meldingene, 8. juni 2012, skrev Cappelen: "Vi må utsette til i morgen. Beklager!" Innholdet i meldingen viser at dette ikke var første gang B samarbeidet med Cappelen.

I resten av tiltaleperioden er det lite konkret dokumentasjon om kontakt. Det er altså "huller" i dokumentasjonen.

Det er ikke tvilsomt at kontakten mellom B og Cappelen gjaldt hasjomsetning, og at B – i tillegg til sitt ansvar for lageret i xxxxveien – hadde som oppgave å levere hasj til Cappelens kunder. Det har Cappelen bekreftet i sin forklaring. Mønsteret var at Cappelen etter å ha mottatt en bestilling fra en kunde, ga B beskjed om å overlevere hasjen. Det er bevist at denne fremgangsmåten er brukt ved salg til både G, xxxx og xxxx samt til E etter at B overtok ham som kunde fra D høsten 2013.

Lagmannsretten finner det samlet sett ikke tvilsomt at B var en aktiv og betrodd medarbeider for Cappelen. Det følger allerede av at Cappelen ga ham ansvar for et av hasjlagrene. I tråd med lagrettens svar legger lagmannsretten til grunn at B har overlevert vesentlig mer hasj enn det som direkte fremgår av teledata, kommunikasjonskontroll og tekstmeldinger. Det forhold at B ved pågripelsen oppbevarte 109 kilo hasj som han etter hvert skulle levere til kunder, viser at han var en betydelig bidragsyter i Cappelens hasjvirksomhet. Det er ikke holdepunkter for at andre enn B hadde tilgang til lageret i xxxxveien og utleverte hasj derfra.

B har også bistått Cappelen på andre måter. Blant annet er det avdekket ved spaning og telefonavlytting at B fikk i oppdrag av Cappelen å ta imot et hasjparti fra København på Esso-stasjonen på Ramstad-sletta 16. desember 2013. Cappelen hadde bestilt hasjen i

Side:28

København 6. og 7. desember 2013, der han møtte en person ved navn Gøtze. B mottok ikke hasjen ved denne anledningen, fordi kureren ikke dukket opp. Cappelen har imidlertid bekreftet at B har bistått med å frakte hasj inn på lager i andre tilfeller. Hendelsen viser uansett at Bs rolle ikke var avgrenset til lagerhold og utlevering av hasj fra xxxxveien, men at han også hjalp Cappelen med andre oppgaver i tilknytning til hasjvirksomheten.

Lagmannsretten er videre ikke i tvil om at B var kjent med at Cappelen hadde et annet hasjlager, og at C var knyttet til dette lageret – selv om han ikke nødvendigvis kjente Cs identitet. Som nevnt fremgår det av både xxxx spiralhefte og Cappelens notater at det er overført hasj til "legg", som er B. Et konkret eksempel er bilbyttet 17. desember 2013, der C hentet hasjbager i xxxxvei og overleverte dem til B.

B var med i Cappelens gruppe helt frem til politiet aksjonerte mot gruppen i desember 2013. For så vidt gjelder spørsmålet om når B kom inn i gruppen, er det ingen tvil om at han deltok i Cappelens hasjvirksomhet også før sommeren 2012, da den første meldingen mellom ham og Cappelen er avdekket. Det er imidlertid ikke sikre bevis for at han deltok helt fra begynnelsen av tiltaleperioden, som strekker seg tilbake til høsten 2011. Betydningen av dette kommer lagmannsretten tilbake til.

4.5 Tiltalt F og Tiltalt E

F og E var kunder av Cappelens gruppe. Begge har forklart at de også drev med videresalg, men tiltalen mot dem gjelder bare erverv av hasj. Som nevnt er ingen av dem tiltalt for å ha vært del av Cappelens gruppe, jf. straffeloven § 60 a. Det vises ellers til omtalen under tiltalepostene for F og E, jf. punkt 6.2 og 6.3 nedenfor.

5. Rettslige utgangspunkter – Medvirkningsansvaret

Under flere av tiltalepostene om narkotikaforbrytelser oppstår spørsmål om hvor langt de enkelte tiltaltes medvirkningsansvar rekker. Lagmannsretten vil trekke opp noen rettslige utgangspunkter for denne vurderingen.

Medvirkning kan skje i form av fysisk deltakelse eller ved psykisk påvirkning. Psykisk påvirkning foreligger der den tiltalte ved ord eller handling viser tilslutning til lovbruddet på en slik måte at gjerningsmannens forsett styrkes, jf. Rt-2012-492 avsnitt 11.

Det kreves ikke at medvirkningen er nødvendig for utførelsen av lovbruddet, jf. Rt-1989-1004. Det er på den annen side ikke nok å ha kjennskap til at en annen begår et narkotikalovbrudd, uten å ta avstand fra handlingen, jf. Rt-2005-934 avsnitt 15. Utgangspunktet er at det kreves en form for aktivitet, for eksempel ved positivt å tilskynde til lovbruddet. I Rt-2015-149 er dette presisert slik (avsnitt 14):

Side:29

"Utvalet viser til at ei allmenn tilsegn frå C på førehand om at han i framtida vil delta i narkotikaverksemda, ikkje er tilstrekkeleg konkret til å kunne leggje til grunn at han har medverka til alle narkotikatransaksjonane som dei andre tiltala har gjennomført. Ved vedvarande brotsverk som her, kan det ikkje krevjast at C skal ha gitt positiv tilskunding kvar gong det har vore omsett narkotika, men det må stillast krav til at den psykiske medverkinga vert knytt opp til konkrete omstende ved den strafflagde handlinga."

Det følger av dette at det i en organisert gruppe der flere personer over tid samvirker i ulike roller om narkotikaomsetning, ikke er nødvendig å knytte deltakerne direkte til hver enkelt straffbar handling som er begått. Deltakerne vil kunne holdes ansvarlig også for omsetning som andre i gruppen står bak, forutsatt at de gjennom sin rolle i gruppen kan sies å ha tilrettelagt for, støttet eller positivt tilskyndet de andres handlinger. Videre må – selvsagt – forsettskravet være oppfylt.

Lagmannsretten vil så behandle de enkelte tiltalepostene, først postene om narkotikakriminalitet, deretter postene om heleri.

6. Narkotikaforbrytelsene

6.1 Tiltalen post I a – Oppbevaring av hasj i xxxxveien og xxxxvei

Det er på det rene – og ikke bestridt – at det i desember 2013 ble oppbevart 109 kilo hasj i xxxxveien og 367 kilo hasj i xxxxvei. Dette er avdekket ved ransaking og beslag.

Ved lagrettens kjennelse er C og D kjent skyldig i oppbevaring av et meget betydelig kvantum hasj i xxxxveien "og/eller" i xxxxvei, eller for medvirkning til dette, som ledd i den kriminelle gruppens virksomhet, jf. straffeloven § 162 tredje ledd, jf. § 60 a. Som nevnt har B ikke anket skyldspørsmålet for denne tiltaleposten.

Som ledd i straffutmålingen må det avklares om de tre tiltalte kan holdes ansvarlig for hasjoppbevaring på begge lagrene, eller bare for ett av dem. Det beror på hvor langt medvirkningsansvaret deres rekker.

Lagmannsretten vurderer først C og D.

Lagmannsretten er ovenfor kommet til at C og D hadde tilgang til hasjlageret i xxxxvei og hentet ut hasj derfra. Ved utøvelsen av sine roller i Cappelens gruppe har de aktivt støttet opp under og bidratt til hasjoppbevaringen på dette hasjlageret og styrket Cappelens – og xxxx – forsett om å lagre hasj der, jf. Rt-2013-80 avsnitt 49. De har derfor utvilsomt medvirket til hasjoppbevaringen på dette lageret.

Side:30

C og D har handlet med forsett, og det er ingen tvil om at forsettet omfattet hele hasjmengden på 367 kilo. De hadde tilgang til lageret og var kjent med hva som ble oppbevart der. Det foreligger uansett eventuelt forsett ved at C og D holdt det for mulig at det ble oppbevart et slikt kvantum hasj i xxxxvei, og at de tok et bevisst valg om å medvirke selv om det skulle være tilfellet.

C og D kan følgelig straffes for medvirkning til oppbevaring av 367 kilo hasj i xxxxvei.

Når det gjelder oppbevaringen av hasj i xxxxveien, må det skilles mellom C og D.

Lagmannsretten er som tidligere nevnt ikke i tvil om at C var kjent med det andre hasjlageret og Bs ansvar for dette. Hasjregnskapene viser at det flere ganger er overført hasj til B, og C har selv deltatt ved slike overføringer, jf. punkt 4.2 ovenfor. Det er videre ikke tvilsomt at C ved sin handlemåte, og sitt nære samarbeid med Cappelen om hasjvirksomheten, har styrket Cappelens forsett om hasjoppbevaring i xxxxveien. C har derfor medvirket både faktisk og psykisk til den hasjoppbevaringen som fant sted i xxxxveien i desember 2013.

Når det gjelder forsettskravet, finner lagmannsretten det sannsynlig at C har kjent til omtrent hvilke mengder hasj som ble oppbevart hos B, men det er ikke nødvendig å ta konkret stilling til hva han visste. Det er uansett ikke tvilsomt at C holdt det for mulig at det ble oppbevart hasj hos B i et slikt kvantum som er avdekket ved politiets beslag – 109 kilo – og at han tok et bevisst valg om å medvirke selv om det skulle være tilfellet. Cs forsett om medvirkning omfatter derfor hele kvantumet på 109 kilo som ble funnet i xxxxveien.

Etter dette dømmes C for medvirkning til oppbevaring av hele kvantumet på 476 kilo hasj som ble funnet i xxxxveien og xxxxvei.

Vurderingen blir annerledes for D. Det er få holdepunkter for å knytte D til lageret i xxxxveien. Ds oppgaver var knyttet til xxxxvei og utlevering av hasj derfra. Det er i liten grad påvist kontakt mellom ham og B. Cappelen har i sin forklaring for lagmannsretten bekreftet at det bare var B som hadde tilgang til lageret i xxxxveien.

Påtalemyndigheten mener at D ved sin aktive deltakelse i Cappelens hasjomsetning har styrket forsettet om oppbevaring av hasj i xxxxveien, slik at D likevel kan holdes ansvarlig for medvirkning til oppbevaringen der. Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å ta stilling til i hvilken grad D objektivt kan sies å ha medvirket til lagerholdet i xxxxveien. Etter lagmannsrettens syn er det uansett ikke bevist utover

Side:31

enhver rimelig tvil at D hadde gjort seg opp noen tanker om eksistensen av et annet lager, og hvilke hasjmengder som eventuelt ble oppbevart der. Siden dette ikke lar seg fastslå med tilstrekkelig grad av sikkerhet, er forsettskravet ikke oppfylt for D hva gjelder oppbevaring i xxxxveien.

På denne bakgrunn dømmes D kun for medvirkning til oppbevaring av 367 kilo hasj, det vil si hasjen som ble oppbevart i xxxxvei.

Når det gjelder B, er det ingen tvil om at han kan dømmes for hele kvantumet på 109 kilo som ble oppbevart i xxxxveien. Spørsmålet er om han også kan holdes ansvarlig for oppbevaringen av hasj i xxxxvei.

Lagmannsretten har ovenfor lagt til grunn at Bs bolig i xxxxveien fungerte som et salgslager/underlager, og at B ved flere anledninger fikk overlevert hasj fra hovedlageret i xxxxvei. Hasjregnskapene viser som nevnt at det i flere omganger er overført til sammen minst 150 kilo hasj dit. I motsetning til D kan B derfor knyttes til begge lagrene.

Ved kombinasjonen av Bs ansvar for lageret i xxxxveien, hans deltakelse i å flytte hasj fra den ene lageret til det andre og den sentrale rollen han hadde i selve salgsvirksomheten i direkte samarbeid med Cappelen, har B bidratt til å opprettholde funksjonen til lageret i xxxxvei og tilskyndet til den hasjoppbevaringen som fant sted der i desember 2013. Det er derfor ikke tvil om at B har medvirket til denne oppbevaringen.

B var kjent med at det fantes et annet lager, og lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at han innså muligheten av at det på dette lageret ble oppbevart hasj i slike mengder som er beslaglagt, og at han bevisst valgte å medvirke uten hensyn til hvilke hasjmengder det skulle dreie seg om. Det betyr at både de objektive og subjektive vilkårene for medvirkningsansvar knyttet til hasjoppbevaringen i xxxxvei er oppfylt for Bs del.

Konklusjonen blir at B – i likhet med C – dømmes for oppbevaring av 476 kilo hasj. For xxxxvei er det tale om et medvirkningsansvar, mens det i xxxxveien var B selv som oppbevarte hasjen.

6.2 Tiltalen post I d og II a – C, D og F

Ved tiltalen post I d er C og D tiltalt for salg av til sammen ca 200 kilo hasj til F som ledd i virksomheten til den kriminelle gruppen, jf. straffeloven § 162 tredje ledd, jf. § 60 a. Ved tiltalen post II a er F er tiltalt for erverv av den samme mengden hasj, jf. straffeloven § 162 tredje ledd.

Side:32

Lagretten har svart ja på skyldspørsmålene for alle de tre tiltalte. Som tidligere påpekt må lagmannsretten som ledd i straffutmålingen avklare hvor store mengder hasj, utover 80 kilo, som er overdratt til F.

Tiltalen gjelder hasjsalg i perioden sommeren 2012 til 20. desember 2013. Det er imidlertid på det rene at F og Cappelen har hatt kontakt lenge før dette.

F forklarte for lagmannsretten at han møtte Cappelen første gang i 2008/2009, og at han begynte å kjøpe hasj av ham omtrent ett år etter det første møtet. Det er i 2009 påvist omfattende kontakt mellom dem i form av nesten 60 sms. F forklarte at han i begynnelsen kjøpte små hasjmengder som Cappelen overleverte personlig. Men fra 2011/2012 ble mengdene større, opp mot 3-400 gram månedlig eller annenhver måned. Fra denne tiden ble hasjen levert av D. F hadde kontakt med D på 58-nummeret, som han hadde fått av Cappelen.

I løpet av 2012/2013 økte hasjmengden ved hvert kjøpt til 1-1,5 kilo, men ifølge Fs forklaring gikk det til gjengjeld lengre tid mellom hvert kjøp, anslagsvis tre måneder. Før jule- og sommerferier kjøpte han større mengder. De største enkeltkjøpene var på 5-6 kilo.

Den vanlige fremgangsmåten ved kjøpene var ifølge F at han bestilte hasjen av Cappelen basert på "menyer" over tilgjengelig hasj. F ble deretter – ofte etter et par dager – kontaktet av D, som leverte ham hasjen på Kongen i Oslo. F betalte som oftest etterskuddsvis, etter at han hadde fått inn penger ved videresalg til bekjente med en fortjeneste på 2-5 kroner per gram. F drev altså egen salgsvirksomhet.

I tingretten anslo F samlede hasjkjøp fra Cappelens gruppe til 12-15 kilo. For lagmannsretten erkjente han at kvantumet var vesentlig større, men under 50 kilo.

D erkjente i sin forklaring for lagmannsretten at han hadde levert hasj til F og E. Ifølge D fant de første leveringene sted sent i 2011. Han forklarte at F kjøpte større mengder enn E. Han mente at 200 kilo var for mye, men var usikker på samlet kvantum.

C nektet i sin forklaring for å ha vært involvert i hasjsalg til F. Han hevdet at navnene "cruise" og "landcruiser" i Cs kommunikasjon med Cappelen var betegnelser på hasj som C – i små kvanta – skulle kjøpe av Cappelen, og ikke kallenavn på en person som C bisto med å selge hasj til. Det fremgår av svarene på skyldspørsmålene at lagretten ikke har festet lit til Cs forklaring.

Lagmannsretten vil så vurdere hasjmengden. Som det vil fremgå, finner lagmannsretten det ikke tilstrekkelig bevist at F har kjøpt så mye som 200 kilo.

Side:33

Basert på den jevnlige og omfattende kontakten mellom F, Cappelen og 58-nummeret er lagmannsretten ikke i tvil om at F har vært en stor og viktig kunde for Cappelens gruppe. Politiet har rekonstruert 114 slettede sms og et stort antall iMessages mellom Cappelen og F. Det dreier seg i stor grad om korte beskjeder om møter mv. Det fremgår at Cappelen og F har hatt jevnlig kontakt i hvert fall siden oktober 2010, og at kontakten vedvarte frem til Cappelen ble pågrepet i desember 2013. Det er også avdekket meldinger fra 2009, men disse faller utenfor tiltaleperioden og er i liten grad gjennomgått for lagmannsretten.

Det er videre påvist omfattende kontakt mellom F og Ds 58-nummer. I perioden på to år fra desember 2011 til desember 2013 utvekslet F minst 119 sms med D. Meldingene gjelder i stor grad møtetidspunkter. I enkelte av meldingene er det brukt koder for hasj, for eksempel "dior" og "Grete Beate" (GB-hasj). I 2012 fremkommer 18 - 19 avtaler om møter. Det kan være at enkelte av møtene ble avlyst eller utsatt, og at det ikke ble overlevert hasj på alle møtene. Det er likevel ingen tvil om at F kjøpte hasj hyppig.

Meldingene bekrefter at kjøpene som oftest kom i stand ved at F bestilte hasj av Cappelen, og deretter ble kontaktet av D for levering. Det er som nevnt påvist at C – i hvert fall ved enkelte anledninger – fungerte som mellommann mellom Cappelen og D.

Meldingene sier ingen ting om hvilke mengder hasj som er bestilt. Ved politiets beregning av hasjmengden på 200 kilo har hasjregnskapene stått sentralt.

Det er funnet oppføringer om F både på Cappelens oversiktsark og flere steder i xxxx spiralhefter i xxxxvei. I Cappelens notater brukes kallenavnene "Cr", "Lc" og "Landcr". I spiralheftene brukes navnet "KRUS". Lagmannsretten er ikke i tvil om at alle betegnelsene er kallenavn for F, som kjørte en Toyota Landcruiser. Det har Cappelen bekreftet i sin forklaring.

Standpunktet underbygges av informasjon fra tekstmeldinger og kommunikasjonskontroll. Som eksempel kan nevnes telefonsamtalen 6. desember 2013 mellom Cappelen og C om levering av hasj til "landcruiser". Før telefonsamtalen var Cappelen i kontakt med F. Etter samtalen ble F kontaktet av D. Det tilsier at F er "landcruiser". Videre nevnes en sms 27. oktober 2011 der Cappelen, etter å ha vært i kontakt med F, skrev til C at "cruise kommer ikke, snakjet med han idag". Det tilsier at også "cruise" – eller "krus" – er kallenavn for F.

Forsvareren har reist spørsmål om enkelte av betegnelsene kan gjelde andre kunder, for eksempel "Cr". Lagmannsretten ser bort fra dette. Når det gjelder "Cr", viser lagmannsretten til at hasjen som er oppført under dette navnet på Cappelens oversiktsark, gjenfinnes under navnet "KRUS" i xxxx spiralhefter. Lagmannsretten er ikke i tvil

Side:34

om at oppføringene gjelder samme bestilling, og at både Cr og Krus er betegnelser for F.

Lagmannsretten går så over til hasjmengdene som er oppført på F.

På det ene av Cappelens oversiktsark er F oppført med til sammen 90 kilo fordelt på mellom 10 og 20 kilo av ulike hasjtyper. En av hasjtypene er oppført med mengden "10 – 9". Dette kan forstås på ulike måter. Den gunstigste forståelsen er at mengden er én kilo. I samsvar med forsvarerens anførsel legges dette til grunn ved straffutmålingen, slik at samlet kjøp i henhold til denne oversikten er 81 kilo.

Oppstillingen for F på Cappelens oversiktsark gjenfinnes i xxxx spiralhefte, noe som viser at Cappelen hadde formidlet bestillingen videre for effektuering. I spiralheftet er det i tillegg oppført åtte kilo av en annen type hasj. Lagmannsretten legger til grunn at også det siste kvantumet er utlevert til F. Det betyr at samlet kvantum hasj til F – etter nevnte korreksjon – blir 89 kilo.

På det andre oversiktsarket som er funnet hos Cappelen, er F oppført med til sammen 40 enheter av diverse hasjtyper, deriblant 15 enheter av typen "topp" og en samlepost om "goodis". Den siste posten består av flere typer hasj som ifølge bevisførselen har spesielt god kvalitet. Også denne oppføringen gjenfinnes i xxxx spiralhefte, men med noe høyere mengdeangivelser særlig for hasjtyper i goodis-posten, slik at samlet hasjmengde er 41 enheter. Lagmannsretten finner det mest sannsynlig at det er oppføringen i xxxx spiralhefte som viser hva som faktisk er utlevert fra hasjlageret til F. Ved straffutmålingen legges likevel det laveste tallet til grunn, det vil si at F har mottatt 40 enheter.

Det er ikke tvil om at enhetene som utgangspunkt er ment å angi antall kilo. Når det gjelder hasjtypen topp, fremgår det imidlertid av beslag at hver pakke bare veide rundt 800 gram. Siden tvil skal komme tiltalte til gode, legger lagmannsretten til grunn at 15 enheter topp på den sistnevnte oversikten kan omregnes til 12 kilo hasj.

Det innebærer at kvantumet for F på denne oppføringen blir 37 kilo. Lagmannsretten legger til grunn at han har mottatt dette kvantumet.

På samme side i xxxx spiralhefte er det under en skillestrek oppført 34 enheter for F av hasj som delvis er av samme type som hasjen som er omtalt ovenfor, blant annet 15 enheter topp. Aktoratet mener at oppføringen gjelder en ny og selvstendig bestilling. Det er blant annet vist til at oppføringen er skrevet med en annen farge. Forsvareren har for sin del reist spørsmål om det kan dreie seg om dobbeltføring/feilføring av samme bestilling.

Side:35

Lagmannsretten finner det mest sannsynlig at aktoratet har rett i at det er en egen bestilling, men mener at det er rimelig tvil om konklusjonen. Lagmannsretten ser derfor bort fra de 34 enhetene ved beregningen av samlet kvantum for F.

Et annet sted i xxxx spiralhefte er en oppføring for F av til sammen 28 kilo hasj. Lagmannsretten legger til grunn at dette er hasj som er bestilt av og levert til F.

Samlet hasjmengde blir etter dette 154 kilo. Det bør imidlertid legges inn en viss sikkerhetsmargin for at enkeltpakker kan ha hatt mangler eller vektavvik, slik de tiltalte hevdet at forekom.

Lagmannsrettens konklusjon blir etter dette at F har kjøpt minst 150 kilo hasj av Cappelens gruppe. Det er ikke tvilsomt at forsettkravet er oppfylt. F var kjent med at han kjøpte hasj i denne mengden.

Det var D som overleverte hasjen til F. Det betyr at D har medvirket til salg av 150 kilo hasj. Det er ikke tvil om at Ds forsett omfattet både stofftype og mengde.

C har medvirket forsettlig til salgene av hasj til F, dels ved å fungere som kontaktpunkt mellom Cappelen og D, og dels ved sin aktive rolle for øvrig i Cappelens hasjvirksomhet. Han hadde tilgang til lageret i xxxxvei og var kjent med omfanget av hasjomsetningen. Det vises til lagmannsrettens tidligere omtale av Cs rolle.

Etter dette dømmes de tre tiltalte i henhold til tiltalen, men slik at det ved straffutmålingen legges til grunn en hasjmengde på 150 kilo i stedet for 200 kilo.

6.3 Tiltalen post I c og post II b – B, D og E

Tiltalepostene gjelder overdragelse av til sammen ca 85 kilo hasj til E. E er tiltalt for å ha ervervet hasjen, mens B og D er tiltalt for salg av hasjen, eller medvirkning til dette, som ledd i den kriminelle gruppens virksomhet, jf. straffeloven § 162 tredje ledd, jf. § 60 a.

Det er på det rene, og følger av lagrettens svar på skyldspørsmålene, at det er overdratt hasj til E. Når det gjelder omfanget av salgene, har lagretten svart nei på spørsmål om det er overdratt et "meget betydelig kvantum" hasj, men ja på spørsmål om narkotikaforbrytelsene er "grove". Utgangspunktet for straffutmålingen er derfor at det er overdratt et sted mellom ca én kilo og 80 kilo hasj. Lagmannsretten vil nedenfor ta stilling til hvilket kvantum innenfor dette spennet som straffutmålingen skal bygge på.

E er i Cappelens gruppe omtalt som "Øst", av og til "Østsiden". E forklarte for lagmannsretten at han ble kjent med Cappelen i 2009 gjennom felles interesse for

Side:36

kampsport. Fra 2011 kjøpte han hasj av Cappelen. Ifølge E hadde de også kontakt om annet enn hasj. Blant annet ga Cappelen ham råd knyttet til forretningsdrift og regnskapsførsel.

E forklarte at han normalt bestilte hasjen av Cappelen, og at det i begynnelsen var Cappelen personlig som leverte ham hasjen. Fra slutten av 2011, da hasjmengdene ble større, var det andre som overleverte hasjen han hadde bestilt. Frem til sommeren 2013 var dette D, mens det fra høsten 2013 var B som leverte ham hasjen. D var "kameraten" eller "kam" i Es kontakt med Cappelens gruppe, mens B var "rørleggeren" eller "legg".

E anslo at han hadde møtt D 10-12 ganger. Det faste møtestedet var Elkjøp på Skøyen. I tillegg til å levere ham hasj, hadde D ved noen anledninger mottatt betaling for hasjen og gitt ham oversikter over hva som var tilgjengelig. Dette skjedde når Cappelen ikke var tilgjengelig. Det var ellers Cappelen selv som viste ham "menyer" og tok imot oppgjør.

Ifølge Es forklaring gikk det som oftest et par måneder mellom hver bestilling. Fra slutten av 2011 var kvantumet normalt på mellom én og to kilo, på det meste rundt ti kilo. Noe røyket han selv, men mesteparten av hasjen solgte han videre til bekjente med et par kroner – av og til fem kroner – i påslag per gram. Han drev med andre ord egen salgsvirksomhet, slik også F gjorde.

I tingretten anslo E at han hadde kjøpt til sammen rundt 30 kilo hasj fra Cappelens gruppe. I lagmannsretten ga han uttrykk for at det kunne være opp til 40 kilo. Anslagene var ifølge E basert på egen hukommelse og etterforskningsmaterialet. Endringen av forklaringen fra tingretten skyldtes ifølge E at han i tingretten ikke tenkte på en bestilling på mellom åtte og ti kilo i november 2013. Denne hasjen mottok han i en Biltema-bag. Det fremgår av beslagsrapporter at politiet fant en tom Biltema-bag hos E av samme type som den Cappelens gruppe ofte brukte ved overlevering av større kvanta hasj.

E forklarte at han i desember 2013 i tillegg hadde bestilt 12-14 kilo hasj fra Cappelen, men at han ikke mottok denne hasjen fordi Cappelen ble pågrepet før B hadde fått beskjed om bestillingen. Forsvareren har derfor anført at det ikke foreligger et fullbyrdet kjøp.

Lagmannsretten finner det bevist at E har kjøpt minst 70 kilo av Cappelens gruppe. Standpunktet begrunnes nærmere i det følgende.

Det er for perioden fra 10. februar 2010 til 21. november 2013 påvist at E og Cappelen har utvekslet mer enn 250 sms. Det dreier seg i hovedsak om korte beskjeder om

Side:37

å møtes med omtale av "burger", "tegneserier" og "brosjyrer" m.m. Det er også avdekket et stort antall e-poster mellom dem. Det fremgår at de i mesteparten av perioden fra 2010 til desember 2013 har hatt kontakt hver måned og møttes jevnlig. Kun et fåtall av meldingene gjelder forretningsdrift, regnskapsførsel og liknende.

Basert på det som er avdekket om kommunikasjonen mellom dem, er lagmannsretten ikke i tvil om at E – i likhet med F – var en viktig kunde for Cappelen.

Det er derimot ikke påvist at E har hatt like omfattende kontakt med D som det F har hatt. Fra 21. november 2011 og frem til desember 2013 er det avdekket 54 sms mellom dem. De fleste meldingene er fra D. I mange tilfeller mangler svar fra E. Det kan skyldes at svarene er slettet, uten at politiet har klart å rekonstruere dem. Men årsaken kan også være – slik E selv har forklart – at han valgte ikke å svare på Ds henvendelser, og at det derfor ikke ble noe møte eller overlevering av hasj.

Lagmannsretten finner samlet sett ikke bevismessig grunnlag for å fastslå at E møtte D like ofte som F, eller at han mottok like store kvanta som F ved disse møtene. Det er likevel ikke tvilsomt at E har møtt D oftere, og kjøpt større hasjmengder, enn han selv har erkjent. I tillegg til Es jevnlige kommunikasjon med Cappelen og D legger lagmannsretten i denne vurderingen vekt på hasjregnskapene.

Det er i hasjregnskapene funnet tre oppføringer for "Øst". Alle oppføringene er dobbelt- eller trippelført ved at de er funnet både hos Cappelen, i xxxxvei og/eller i xxxxveien. Oppføringene fremstår som tre enkeltbestillinger, men det kan ikke utelukkes at det dreier seg om sammendrag av flere bestillinger. Det har ingen betydning for lagmannsrettens vurdering. Nedenfor omtales oppføringene som tre bestillinger.

På et oversiktsark hos Cappelen er det under navnet "Øst" oppført til sammen 23 enheter av tre hasjtyper, herunder ti enheter av hasjtypen topp. I tillegg er det oppført "8-10" enheter goodis. Det siste er som nevnt en samlebetegnelse på diverse hasjtyper av høy kvalitet. Til sammen blir dette mellom 31 og 33 enheter. Fordi beslaglagte pakker av topp-hasj veier 800 gram, jf. drøftelsen for F i punkt 6.2 ovenfor, blir samlet hasjmengde på denne oversikten mellom 29 og 31 kilo.

Oppføringen om E på Cappelens oversiktsark er gjenfunnet i xxxx spiralhefte i Jacob Neumannsvei, også her under navnet Øst. Der er goodis-posten spesifisert til fire hasjtyper på til sammen 8,83 kilo. Samlet kvantum i henhold til xxxx oversikt er dermed 29,83 kilo når det tas hensyn til vektkorreksjonen for topp-hasj.

Videre er det funnet en lapp hos B i xxxxveien med den samme oppføringen som i xxxx spiralhefte, det vil si 29,83 kilo til Øst av de samme typene hasj. Denne lappen

Side:38

angir i tillegg prisen for hver hasjtype. Konklusjonen fra skriftanalyse er at lappen kan være skrevet av D. For lagmannsretten har D ikke nektet for å ha skrevet lappen. Han hevdet at han av og til skrev slike lapper etter anvisning fra xxxx.

Den samme oversikten for Øst er altså funnet tre steder; hos Cappelen og på begge hasjlagrene. Lagmannsretten legger til grunn at det på vanlig måte var Cappelen som tok imot bestillingen fra E, og at Cappelen formidlet bestillingen videre for effektuering. At hasjbestillingen både er innført i xxxx spiralhefte og nedtegnet av D på en lapp som er overlatt til B, tyder på at B mottok enten bestillingen, selve hasjen eller begge deler fra xxxxvei for levering til E. Det var som nevnt Bs oppgave å levere til E høsten 2013. Trippelføringen av bestillingen viser uansett at flere gruppemedlemmer, og begge hasjlagrene, var involvert i håndteringen av bestillingen.

Lagmannsretten er ikke i tvil om at hasjmengden på nærmere 30 kilo faktisk ble overlevert til E. Det gir ingen mening at tre av gruppens medlemmer skulle lage identiske og detaljerte oversikter over spesifikke hasjtyper og -mengder hvis poenget bare var å ha hasj i beredskap for det tilfellet at E skulle ønske å kjøpe hasj senere, slik det har vært antydet fra Es side.

Det er hos Cappelen – i tillegg til oversiktsarket – funnet en løs lapp om hasj til Øst. På denne lappen er det oppført til sammen 4,4 kilo fordelt på to hasjtyper. Ettersom den samme oppføringen er funnet i xxxx spiralhefte i xxxxvei, legger lagmannsretten til grunn at Cappelen har videreformidlet bestillingen, og at den er effektuert ved overlevering til E.

xxxx spiralhefte inneholder også en tredje oppføring for Øst om 50 kilo hasj fordelt på fem hasjtyper med ti kilo hver. En lapp med samme innhold er funnet hos B i xxxxveien. På denne lappen er det i tillegg angitt priser. Også her har altså begge lagrene vært involvert i kjøpet. Ifølge skriftanalyse kan lappen hos B være skrevet av xxxx.

I xxxx spiralhefte er de 50 kiloene nedskrevet noen sider foran de to andre oppføringene for Øst. Det tyder på at denne oppføringen er eldre enn de to andre. Det er ingen holdepunkter for at hasjen ikke er overlevert.

Samlet mengde hasj blir etter dette nærmere 84 kilo.

Som nevnt har E hevdet at han i desember 2013 bestilte 12-14 kilo hasj av Cappelen som ikke ble levert, slik at kjøpet ikke ble fullbyrdet.

Side:39

Det er ikke funnet en egen oppføring hos Cappelen som tilsvarer en slik bestilling. Det følger imidlertid av lagrettens svar at den ikke har funnet tilstrekkelige bevis for overdragelse av mer enn 80 kilo hasj. Den generelle usikkerheten som knytter seg til presisjonsnivået på mengdeangivelsene i hasjregnskapet, tilsier uansett et visst fradrag i hasjmengden, jf. drøftelsen for F ovenfor. Når denne usikkerheten ses i sammenheng med Es forklaring om at deler av det bestilte kvantum ikke ble utlevert, finner lagmannsretten at samlet hasjmengde som er overdratt til ham, bør settes til 70 kilo.

E dømmes etter dette for kjøp av 70 kilo hasj. Det er ikke tvil om at forsettskravet er oppfylt. E var kjent med at han kjøpte hasj i denne mengden.

D og B dømmes for å ha medvirket forsettlig til salg av 70 kilo hasj til E. De har dels overlevert hasj selv, og dels bidratt til salgene ved å samvirke med Cappelen og andre i gruppen og styrke deres forsett. Det aller meste av hasjen til E fremgår av lapper eller regnskap funnet på begge lagrene, slik at både D og B kan knyttes direkte til et omsatt kvantum av denne størrelse. Det er ikke tvilsomt at forsettet deres omfattet et kvantum på 70 kilo.

6.4 Tiltalen post 1 e – C og B – salg til G

Ved denne posten er C og B tiltalt for salg av til sammen ca 113 kilo hasj til G, eller medvirkning til dette, som ledd i virksomheten til Cappelens gruppe, jf. straffeloven § 162 tredje ledd, jf. § 60 a. Salgene skal ha funnet sted i løpet av siste halvår 2013.

I tingretten erkjente G kjøp av 113 kilo hasj fra Cappelens gruppe. Han ble dømt for dette forholdet og har ikke anket tingrettens dom.

Lagretten har svart ja på skyldspørsmålene for C og B og funnet det bevist at salgene gjaldt "et meget betydelig kvantum" hasj.

Det er avdekket at Cappelen, C og B samarbeidet om å overlevere ca 15 kilo hasj til G 19. desember 2013, jf. punkt 4.2 ovenfor. Tiltalen post 1 e forutsetter at G har kjøpt vesentlig mer hasj enn dette. Beregningen av hasjmengden på 113 kilo bygger på hasjregnskapene, der G er betegnet som "Opak", "Opac" eller "Maxopak". Samlet kvantum for G i spiralheftene i xxxxvei, på Cappelens oversiktsark og på en lapp funnet hos C, er drøyt 113 kilo når det ses bort fra dobbeltføringer.

G vitnet for lagmannsretten og fastholdt der at han hadde bestilt og mottatt et kvantum på til sammen 113 kilo hasj fra noen i Cappelens gruppe, men han opplyste ikke hvem som hadde overlevert ham hasjen.

Side:40

Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn at G var en kunde som B hadde ansvaret for å levere til, og at C og B har medvirket til salg av hele kvantumet på 113 kilo hasj. Det er bevist at B overleverte hasj til G 19. desember 2013, og at C medvirket ved å hente hasjen fra lageret i xxxxvei etter beskjed fra Cappelen. I kraft av sitt løpende samarbeidsforhold med Cappelen må C anses for å ha medvirket også til øvrige salg til G, selv om han ikke skulle ha deltatt direkte ved hver enkelt av overleveringene, jf. Rt. 2015 side 149 avsnitt 14.

Det er ingen tvil om at C og B har handlet med forsett, og at forsettet også omfattet mengden hasj som er solgt.

Etter dette dømmes C og B for medvirkning til salg av 113 kilo hasj til G.

Det tilføyes at det på bakgrunn av Gs forklaring ikke er grunn til å gjøre et fradrag for mulige vektavvik, slik lagmannsretten gjorde for F og E i punkt 6.2 og 6.3 ovenfor.

6.5 Tiltalen post III a – Tiltalt B

Denne tiltaleposten gjelder B. Han er tiltalt for å ha solgt til sammen ca åtte kilo hasj til xxxx, eller medvirket til dette, som ledd i den kriminelle gruppens virksomhet, jf. straffeloven § 162 andre ledd, jf. § 60 a.

Straffesaken for tingretten ble utsatt for xxxx vedkommende fordi han ikke møtte til hovedforhandlingen. Han har ikke møtt som vitne i lagmannsretten. Det er antatt at han oppholder seg i utlandet.

Lagretten har svart ja på skyldspørsmålene for B om salg til xxxx. Det er fastslått at narkotikaforbrytelsen er grov, og at straffeloven § 60 a får anvendelse.

Lagmannsretten viser til at det er funnet tre oppføringer i xxxx spiralhefter i xxxxvei der det til sammen er oppført åtte kilo hasj under navnene "ST" og "STIA". På bakgrunn av lappene, Cappelens forklaring om disse, og det som er avdekket om kommunikasjon mellom Cappelen og xxxx, legger lagmannsretten til grunn som bevist at det er solgt hasj til xxxx, og at samlet kvantum er på minst åtte kilo hasj.

Cappelen har ved sms og iMessages i perioden fra mars til oktober 2013 flere ganger hatt kontakt med xxxx om kjøp av hasj. B knyttes til hasjsalgene blant annet ved at "rørleggeren"/"håndverkeren" er omtalt i denne kontakten. Det er ingen tvil om at denne personen er B, noe også lagretten forutsetningsvis har funnet bevist, og at B har hatt som oppgave å overlevere hasj som xxxx hadde bestilt av Cappelen.

Side:41

B dømmes på denne bakgrunn for medvirkning til salg av ca åtte kilo hasj til xxxx. Det er ikke tvil om at forsettskravet er oppfylt.

6.6 Tiltalen post III c – C og D – salg til xxxx og xxxx

Tiltaleposten gjelder C og D og omfatter salg av ca 45 kilo hasj til Kristian xxxx og xxxx, jf. straffeloven § 162 andre ledd, jf. § 60 a.

xxxx og xxxx er siktet i en annen sak for blant annet å ha drevet hasjvirksomhet i butikken xxxxShop. Siktelsen inngår i et større sakskompleks kalt Oslo-saken. I xxxx bolig i xxxx og i xxxxShops lager i xxxxveien i Oslo er det beslaglagt til sammen ca 64 kilo hasj.

Tiltalen post III c bygger på at deler av den beslaglagte hasjen på 64 kilo er kjøpt fra Cappelens gruppe, og at C og D har medvirket til salgene. Hasjen som skal være kjøpt fra Cappelens gruppe, består av tre hasjtyper betegnet som firkant-hasj, Chetba-hasj og DK-hasj. Tiltalen angir en samlet mengde på 45 kilo, men det er avklart ved senere tekniske undersøkelser at de tre hasjtypene til sammen veide 42,6 kilo. Det legges til grunn av lagmannsretten.

xxxx og xxxx møtte som vitner for lagmannsretten, men benyttet seg av retten til ikke å forklare seg. De har i politiavhør ikke erkjent skyld eller opplyst om kontakt med Cappelens gruppe.

Lagretten har svart ja på skyldspørsmålene for C og D og er kommet til at narkotikaforbrytelsen er grov. Lagmannsretten må ta stilling til om det er grunnlag for å dømme C og D for hele kvantumet på 42,6 kilo. Det må her gjøres en særskilt vurdering for hver av de tre hasjtypene.

I xxxx er det beslaglagt 19,8 kilo hasj merket med firkant. Det er gjort sammenlikninger som viser at merking og emballasje er av samme type som på firkant-hasj funnet i xxxxveien og i xxxxvei. Det er videre gjort laboratorieundersøkelser i Sverige av selve hasjen. Ved undersøkelsene graderes sannsynligheten for at hasjen stammer fra samme produksjonsparti på en skala fra -4 til +4, der +4 markerer den høyeste sannsynligheten for at hasjen er produsert under ett.

Analysen fra Sverige viste sammenfall i stoffsammensetning på +3 mellom firkant-hasjen fra xxxx og hasj fra både xxxxveien og xxxxvei, noe som "taler sterkt" for at hasjen er produsert under ett. Etter det som er opplyst for lagmannsretten, er +3 i praksis den høyeste graderingen som brukes ved slik stoffanalyse. Den høyeste graden +4 brukes normalt bare hvis det i tillegg påvises mekanisk sammenfall ved at to biter hasj passer fysisk sammen.

Side:42

I xxxx og xxxxveien er det videre beslaglagt til sammen 5,1 kilo hasj med kornaks-logo. Emballasjen var merket "Chetba". Merking og emballasje var den samme som på hasj i xxxxvei, og analyse av to hasjplater fra henholdsvis xxxx og xxxxvei viste sammenfall i stoffsammensetning med +3. Det er ikke funnet Chetba-hasj i xxxxveien.

Hasjundersøkelsene tilsier at xxxx og xxxx har kjøpt Chetba-hasjen og firkant-hasjen, til sammen 23,9 kilo, av Cappelens gruppe. Det underbygges av spaningsrapporter.

Ved spaning i Oslo-saken er det avdekket at C møtte xxxx på Kolsås-senteret 4. februar 2013, og at xxxx kjørte etter C til xxxxbakken, der D bor. Etter et kort opphold utenfor Ds bolig kjørte xxxx i retning xxxxkroken, der D arbeider, men han returnerte etter kort tid til xxxxbakken. Det vises til forklaringene fra politiførstebetjentene Eltervåg og Dahl-Michelsen.

Lagmannsretten er ikke i tvil om at xxxx 4. februar 2013 lette etter D med sikte på hasjkjøp, og at C opptrådte som mellommann. Det er ikke påvist at hasj ble overlevert denne dagen, men på bakgrunn av hasjanalysene er det ikke tvilsomt at xxxx – eller xxxx – har fått overlevert hasj ved andre anledninger. Det følger forutsetningsvis at også lagretten har funnet dette bevist.

Uavhengig av om det var D eller C som utleverte hasjen, har de begge bidratt til å tilrettelegge for salgene og styrket hverandres forsett.

Det tilføyes at Cs forklaring om at han møtte xxxx på Kolsås-senteret for å kjøpe et mindre kvantum hasj av ham til eget bruk, ikke er troverdig. Om det er slik at C bare ønsket å kjøpe hasj, er det ingen grunn til at han skulle ta med xxxx til Ds bolig.

Lagmannsretten finner det etter dette bevist at C og D har medvirket til salg av 23,9 kilo hasj av typen Chetba og firkant til xxxx og xxxx.

Det er i xxxx og xxxxveien også beslaglagt til sammen 17,7 kilo hasj merket "DK". Politiet fant i desember 2013 ikke hasj av denne typen på hasjlagrene i xxxxveien og xxxxvei. Det har derfor ikke vært mulig å foreta en hasjsammenligning. Men det følger av hasjregnskapene at Cappelen tidligere har hatt DK-hasj tilgjengelig. Ifølge regnskapene er denne hasjtypen solgt til blant andre F.

Det kan imidertid ikke utledes av regnskapene at Cappelens gruppe har solgt DK-hasj til xxxx og xxxx. På et oversiktsark hos Cappelen er navnet "LE" oppført. Ut fra initialene er det mulig at dette er xxxx, men det er ikke ført nærmere bevis for

Side:43

dette. Når lagmannsretten likevel nevner oversiktsarket, er det fordi "LE" ikke er oppført som kjøper av DK-hasj på denne oversikten.

Aktoratet har vist til at det i xxxx bil – under lokket på en iPad – er funnet en håndskrevet oversikt over hasjtyper med priser. Her er blant annet firkant- og DK-hasj oppført. Det er videre funnet en lapp i xxxx bolig der det under navnet "TOR" er oppført diverse hasjtyper, blant annet "DK x 1 + 1". Disse funnene bekrefter det som allerede er avdekket ved hasjbeslagene i xxxx og xxxxveien, nemlig at xxxx og xxxx har hatt tilgang til DK-hasj. Men det fremgår ikke av notatene hvem leverandøren av DK-hasjen var.

Lagmannsretten finner det etter dette ikke bevist at DK-hasjen som er beslaglagt i xxxx og xxxxveien, er kjøpt fra Cappelens gruppe. Det kan ikke utelukkes at xxxx og xxxx har mottatt DK-hasjen fra andre leverandører enn Cappelen.

Konklusjonen under denne tiltaleposten blir at C og D dømmes for medvirkning til salg av 23,9 kilo hasj. De har handlet forsettlig, også med hensyn til mengden hasj. De dømmes ikke for salg av 17,7 kilo DK-hasj.

6.7 Tiltalen post I b – C, D og B – salg til uidentifiserte kjøpere

Denne tiltaleposten gjelder hasjsalg fra Cappelens gruppe til kjøpere som politiet ikke har lykkes i å identifisere. Salgene skal ha funnet sted i perioden høsten 2011 til høsten 2013 og omfatter til sammen ca 450 kilo hasj.

Lagretten har svart ja på skyldspørsmålene for både C, D og B, herunder på spørsmål om samlet salg utgjør et meget betydelig kvantum hasj, jf. straffeloven § 162 tredje ledd. Det må tas stilling til hvor stort kvantum over 80 kilo de tre tiltalte kan holdes strafferettslig ansvarlig for.

Hasjmengden på 450 kilo i tiltalen post I b bygger – som tidligere nevnt – på en differansebetraktning der 476 kilo beslaglagt hasj og 463 kilo hasj til identifiserte kjøpere er trukket fra det totale kvantumet på 1 389 kilo som påtalemyndighetene mener har vært tilgjengelig i Cappelens gruppe i tiltaleperioden. Da gjenstår om lag 450 kilo. Siden hasjen ikke var på lager da politiet aksjonerte, må hasjen – slik påtalemyndigheten resonnerer – nødvendigvis være solgt.

Det er ikke tvilsomt at Cappelens gruppe har solgt hasj til en vesentlig større krets enn de kjøperne som er identifisert. Det følger blant annet av hasjregnskapene. Lagmannsretten ser imidlertid ikke bevismessig grunnlag for å fastslå et samlet kvantum på minst 1 389 kilo. Som påpekt i punkt 3.3 ovenfor, mener lagmannsretten at det må legges inn en sikkerhetsmargin, og at samlet hasjmengde under denne posten bør settes til 300 kilo i stedet for 450 kilo.

Side:44

Lagmannsretten er ikke i tvil om at en hasjmengde på minst 300 kilo er solgt til uidentifiserte kjøpere. Dette har støtte i hasjregnskapene og er den eneste rimelige forklaringen på at hasjen ikke var på lager i desember 2013. Konklusjonen er også i samsvar med Cappelens forklaring.

Spørsmålet er om C, D og B kan straffes for å ha solgt hele denne hasjmengden, eller for medvirkning til dette.

C må utvilsomt anses for å ha medvirket til salg av hele hasjmengden på 300 kilo. Ved sin sentrale rolle som nær samarbeidspartner med Cappelen og mellommann i ulike deler av virksomheten har han bidratt til å tilrettelegge for, støtte og tilskynde til den samlede hasjomsetningen i gruppen.

Også B må i lys av sitt samvirke med Cappelen og sin sentrale rolle i hasjomsetningen, herunder ved utveksling av hasj mellom lagrene, anses for å ha medvirket til den samlede omsetningen under denne tiltaleposten. Han har dels medvirket fysisk, og dels solidarisert seg med Cappelen og styrket hans forsett. Det er imidlertid ikke påvist med sikkerhet at B deltok i Cappelens gruppe i samme rolle også i begynnelsen av tiltaleperioden høsten 2011, jf. drøftelsen om B i punkt 4.4 ovenfor. Ettersom det ikke er avklart når i tiltaleperioden hasjen ble solgt, er det ikke grunnlag for å fastslå at Bs medvirkning omfatter hele kvantumet. Ut fra det strafferettslige beviskravet bør mengden han holdes ansvarlig for, reduseres til 200 kilo.

Det er ikke tvilsomt at C og B har handlet forsettlig. Om de ikke var positivt kjent med omfanget av hasjomsetningen i Cappelens gruppe, har de i det minste innsett muligheten for at de aktuelle kvanta ble omsatt, og truffet et bevisst valg om å medvirke uavhengig av hvor store hasjmengdene var.

Også D har hatt en sentral rolle i den kriminelle gruppens hasjomsetning. Men som lagmannsretten tidligere har pekt på, var Ds oppgaver knyttet til lageret i xxxxvei. Det er ikke bevismessig grunnlag for å fastslå at han kjente til, eller hadde gjort seg noen konkrete tanker om eksistensen av et annet hasjlager og den hasjomsetningen som hadde sitt utspring der, det vil si lageret i xxxxveien. Det vises til punktene 4.3 og 6.1 ovenfor. Lagmannsretten finner derfor at forsettskravet ikke er oppfylt for Ds del hva gjelder hasj som er omsatt fra lageret i xxxxveien.

Lagmannsretten er ikke i tvil om at minst halvparten av kvantumet på 300 kilo er solgt fra xxxxvei, som var hovedlageret. For D settes derfor kvantumet under denne tiltaleposten til 150 kilo hasj. Det er ikke tvilsomt at D har medvirket til salg av et slikt kvantum ved å overlevere hasj til kunder i samarbeid med C og xxxx.

Side:45

D har handlet forsettlig, også med hensyn til hasjmengden. Selv om det skulle være slik at han var noe mindre aktiv i de siste par månedene av tiltaleperioden enn tidligere, deltok han fortsatt i Cappelens gruppe og styrket øvrige deltakeres forsett.

Konklusjonen under denne posten blir at C dømmes for medvirkning til salg av 300 kilo hasj. For B omfatter medvirkningsansvaret 200 kilo, mens det for D omfatter 150 kilo hasj.

6.8 Oppsummering

Lagmannsretten er kommet til at C domfelles for befatning med til sammen ca 1 063 kilo hasj. Han har medvirket til oppbevaring av 476 kilo hasj og til salg av 587 kilo.

B domfelles for befatning med totalt 867 kilo hasj. Av dette har B oppbevart eller medvirket til oppbevaring av 476 kilo hasj og medvirket til salg av 391 kilo.

For D omfatter domfellelsen ca 761 kilo hasj. Han har medvirket til oppbevaring av 367 kilo og til salg av 394 kilo hasj.

F og E dømmes for kjøp av henholdsvis 150 kilo og 70 kilo hasj.

7. Helerilovbruddene

7.1 Oversikt

C, D og F har anket domfellelsene i tingretten for grovt heleri etter tiltalen post VI a til c, jf. straffeloven § 317 første og andre ledd, jf. fjerde ledd. Domfellelsene omfattet henholdsvis 1 693 000 kroner, 2 251 000 kroner og 600 000 kroner i utbytte fra narkotikaomsetning. Videre har D anket domfellelsen etter tiltalen post VII c om simpelt heleri av en stjålet jekketralle, jf. straffeloven § 317 første ledd.

I lagmannsretten erkjente C, D og F straffeskyld etter tiltalen post VI a til c, idet alle tre erkjente å ha mottatt utbytte fra narkotikaomsetning over terskelen for grovt heleri. I samsvar med dette svarte lagretten ja på skyldspørsmålene om grovt heleri. Det gjenstår for lagmannsretten å ta stilling til det nærmere omfanget av heleriet for hver av de tiltalte, altså hvor store utbyttebeløp det dreier seg om.

Lagretten har svart nei på skyldspørsmålet for D om heleri av en jekketralle. D må derfor frifinnes for dette forholdet, jf. tiltalen post VII c.

Heleribestemmelsen stiller ikke krav om at den straffbare handlingen som utbyttet skriver seg fra, må konkretiseres. Det er tilstrekkelig at påtalemyndigheten beviser at utbyttet stammer fra en eller annen straffbar handling, jf. Rt-2015-295 avsnitt 16. Sagt på

Side:46

annen måte må det kunne utelukkes at midlene stammer fra lovlige kilder, jf. Rt-2011-1 avsnitt 21. Det aktuelle i vår sak er utbytte fra narkotikavirksomhet. Selv om det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden, vil det i vurderingen kunne legges vekt på om den tiltalte har lagt frem bevis som underbygger at midlene er lovlig opptjent, jf. Rt-2006-466 avsnitt 23:

"[...] Lovlige midler er oftest enkelt å spore. Dersom den tiltalte ikke kan fremskaffe bevis som i en viss grad underbygger at utbyttet stammer fra lovlige kilder, må dette kunne være et bevismoment i den samlede vurderingen [...]."

7.2 Tiltalen post VI a om grovt heleri – Tiltalt C

For tingretten omfattet heleritiltalen mot C et samlet utbytte fra narkotikavirksomhet på 2 593 000 kroner som han i perioden januar 2009 til desember 2013 ifølge tiltalen hadde mottatt fra eller oppbevart for Cappelen. C ble i tingretten dømt for grovt heleri av 1 693 000 kroner.

For lagmannsretten er tiltalebeløpet hevet til 2 990 759 kroner. Bakgrunnen er en ny og grundigere gjennomgåelse av privatforbruket til Cs husstand. Under ankeforhandlingen reduserte aktoratet beløpet til 2 668 419 kroner etter at forsvareren hadde fremsatt en rekke innsigelser mot beregningene. Lagmannsretten vil ta utgangspunkt i det sistnevnte beløpet.

I beløpet på 2 668 419 kroner inngår 493 000 kroner i kontanter som ble beslaglagt i Cs bolig i desember 2013. C har forklart at pengene tilhørte Cappelen, og at han skulle vakuumpakke pengene for ham. Lagmannsretten bemerker at eierforholdet til pengene er uten betydning for straffbarheten. Også bistand til å sikre utbytte for en annen, for eksempel ved å oppbevare eller skjule en annens utbytte, regnes som heleri, jf. straffeloven § 317 første ledd andre straffalternativ. Det vises til Rt-2011-1 avsnitt 22 og 23.

Det er ikke tvilsomt at de 493 000 kronene var opptjent ved narkotikavirksomhet, og at C var kjent med dette. Ved å oppbevare pengene med sikte på å skulle vakuumpakke dem, har C gjort seg skyldig i grovt heleri, selv om pengene tilhørte Cappelen. Det synes ikke bestridt fra Cs side.

Restbeløpet på 2 175 419 kroner i heleritiltalen bygger på at Cs husstand har hatt et overforbruk sett i forhold til sine lovlige inntekter. Etter påtalemyndighetens syn må dette overforbruket være finansiert ved utbytte fra narkotikavirksomhet, da det ikke er holdepunkter for at pengene stammer fra lovlige kilder.

Det er for lagmannsretten lagt frem en detaljert oppstilling av inntekter og utgifter for perioden 2009 til 2013 – en privatforbruksberegning – som ble gjennomgått for

Side:47

lagmannsretten av politirevisor Tone-Iren Klev. Oppstillingen bygger på informasjon fra skatteligninger, offentlige registre, trygdedokumenter, bankutskrifter, avtaledokumenter og diverse andre kilder i tillegg til C og hans ektefelle xxxx forklaringer. Det som er fremkommet om lovlige inntekter, er holdt opp mot husstandens utgifter til livsopphold og annet forbruk. Overforbruket fremstår som differansen mellom lovlig inntekt og totalt forbruk. Også inntekter som er unndratt beskatning – svart inntekt – er tatt med blant de lovlige inntektene.

Utgiftene til livsopphold er beregnet med utgangspunkt i et standardisert budsjett utarbeidet av SIFO (Statens institutt for forbrukerforskning). Det er gjort korreksjoner der budsjettet ikke er tilpasset Cs husholdnings- og familiesituasjon.

Lagmannsretten vil i det følgende gjøre rede for hovedtrekkene ved politiets beregninger.

Ifølge ligningene har ekteparet C hatt et beskjedent inntektsnivå i perioden 2009 til 2013. C har ikke vært i ordinært arbeid, men har mottatt 829 000 kroner i trygdeytelser i perioden. I tillegg kommer pensjonsytelser m.m. på til sammen 60 000 kroner. Ektefellen xxxx har hatt samlede inntekter på om lag 572 000 kroner fra blant annet arbeid i helsesektoren og verv i en turnforening.

Ekteparet C har også hatt inntekter som ikke fremgår av ligningene, blant annet husleie fra familiemedlemmer. Videre er trygdeytelser for en arbeidsufør datter som bor hjemme hos ekteparet C, tatt med som disponibel inntekt for ekteparet.

Samlede disponible inntekter til privatforbruk i femårsperioden er beregnet til 1,9 millioner kroner. Etter fradrag for drøyt én million kroner i livsoppholdsutgifter i henhold til SIFOs satser gjenstår om lag 900 000 kroner til annet forbruk i denne perioden.

Ved privatforbruksberegningen er det påvist at ekteparet C har hatt et omfattende forbruk blant annet til reiser og relativt dyre biler. Cs reiseutgifter er alene summert til 576 000 kroner. I tillegg kommer reiser for xxxx med over 200 000 kroner. Som nevnt overstiger samlet forbruk de tilgjengelige inntektene, slik de er beregnet av politiet, med over 2,1 millioner kroner.

Det er fra Cs side rettet en rekke innvendinger mot beregningen av overforbruket. Cs ektefelle, xxxx, la frem en egen inntektsberegning som hun gjennomgikk i sin vitneforklaring for lagmannsretten. Ifølge denne beregningen har ekteparet ikke hatt et overforbruk, men har hatt tilstrekkelige midler til å kunne dekke utgiftene.

Lagmannsretten vil nedenfor gjennomgå hovedinnvendingene fra Cs side.

Side:48

Det er påberopt alvorlige mangler ved utgiftsberegningen for ekteparets sønn, som er født i 1989. I privatforbruksberegningen er ekteparet C belastet med livsoppholdsutgifter for sønnen etter SIFOs budsjett fordi han bodde hjemme hos dem. Det er derimot ikke tatt hensyn til at sønnen i årene 2009 til 2013 hadde arbeidsinntekter og derfor kunne bidra økonomisk i husholdningen. Ved at det bare er tatt med utgifter og ingen inntekter for sønnen, er beregningen – hevdes det – blitt sterkt ubalansert i disfavør av C.

Lagmannsretten bemerker at det i privatforbruksberegningen er lagt inn 2-3 000 kroner i månedlige husleiebetalinger fra sønnen. Disse betalingene er oppført som inntekter for ekteparet C. Det er derfor ikke riktig, slik det er anført fra Cs side, at sønnen kun er vurdert som en utgiftspost.

Lagmannsretten er likevel enig i at det må gjøres en vesentlig korreksjon for sønnen. På bakgrunn av hans alder og inntekt kan det ikke ses bort fra at han har dekket en god del av utgiftene til mat, personlig pleie, fritidssysler og telefonbruk selv. Disse utgiftspostene er i forbruksanalysen – etter fradrag for 20 prosent "stordriftsfordel" for store husstander – belastet ekteparet C med til sammen ca 135 000 kroner.

For å være på den sikre siden mener lagmannsretten at ekteparet Cs utgifter til sønnen bør reduseres med to tredjedeler, til 45 000 kroner.

I privatforbruksberegningen er C oppført med 100 000 kroner i samlede inntekter fra salg av gjenstander fra Kina. Det tilsvarer 20 000 kroner i året. C har i en tidligere politiforklaring hevdet at han tjente 100 000 kroner i året på slike salg, det vil si 500 000 kroner for perioden under ett. I sin forklaring for lagmannretten reduserte han dette anslaget til ca 70 000 kroner i året. Det blir uansett et vesentlig høyere beløp enn det som er lagt til grunn av påtalemyndigheten.

Cs salg av gjenstander fra Kina er tynt dokumentert. Det er påvist ved salgsblanketter og tollskjemaer at han i 2009 og 2013 kjøpte varer fra Kina for til sammen knapt 150 000 kroner. Utover dette er det ikke lagt frem noe som underbygger at C har drevet salg av kinesiske artikler.

Også xxxx har påberopt omfattende kontantinntekter i årene 2009 til 2013. Heller ikke disse inntektene er dokumentert.

Selv om det er påfallende at det ikke foreligger noen form for dokumentasjon, finner lagmannsretten ikke å kunne se bort fra at Cs husstand har hatt større inntekter fra blant annet salg av kinesiske artikler enn det som er lagt til grunn av påtalemyndigheten. Med utgangspunkt i at varepartiene fra 2009 og 2013 med innkjøpspris på 150 000 kroner kan være videresolgt med god avanse, samtidig som muligheten holdes åpen for visse

Side:49

andre ekstrainntekter fra lovlige kilder, finner lagmannsretten at samlede kontantinntekter bør settes til 400 000 kroner i stedet for 100 000 kroner, som i privatforbruksberegningen.

Ut fra en samlet vurdering av de usikkerhetsmomentene som knytter seg til bruk av SIFO-budsjettet, ikke minst i større husstander, og de mange og detaljerte innvendingene som C ellers har gjort gjeldende mot privatforbruksberegningen, finner lagmannsretten videre at det bør gjøres en skjønnsmessig justering på om lag 150 000 kroner i favør av C ved den endelige beregningen.

Lagmannsretten legger etter dette til grunn et samlet overforbruk – etter avrunding – på minst 1 600 000 kroner.

Lagmannsretten er ikke i tvil om at dette overforbruket er finansiert ved utbytte fra narkotikavirksomhet. Det vises til det som fremgår andre steder i dommen om omfanget av Cs narkotikavirksomhet. Lagmannsretten ser bort fra muligheten for at midlene stammer fra lovlige kilder.

Når overforbruket ses i sammenheng med beslaget på 463 000 kroner, blir konklusjonen at C dømmes for grovt heleri av om lag 2 050 000 kroner, jf. straffeloven § 317 første og andre ledd, jf. fjerde ledd. Det er ikke tvilsomt at forsettskravet er oppfylt. C var kjent med at pengene stammet fra narkotikavirksomhet.

7.3 Tiltalen post VI c om grovt heleri – Tiltalt F

For tingretten omfattet heleritiltalen mot F 2 395 000 kroner i utbytte fra narkotikavirksomhet i perioden januar 2007 til mai 2014. Tingretten avsa dom om grovt heleri av 2 251 000 kroner.

Med utgangspunkt i en fornyet gjennomgåelse av privatforbruket til Fs husstand – som i denne perioden besto av F selv og hans samboer xxxx – har aktoratet for lagmannretten hevet beløpet til 3 123 275 kroner. Beløpet kan splittes i to hovedposter. For det første ble det ved ransaking av Fs bolig etter pågripelsen 13. mai 2014 funnet 1 355 600 kroner i kontanter, hvorav 1 351 000 kroner var skjult under en kjøkkenlist. Påtalemyndigheten mener at pengene er utbytte fra narkotikaomsetning.

For det andre er det gjort en privatforbruksberegning som har konkludert med et overforbruk i perioden 2007 til mai 2014 på 1 767 675 kroner. Det ble for lagmannsretten lagt frem en detaljert oppstilling av inntekter og utgifter som ble gjennomgått av politirevisor Klev.

Lagmannsretten ser først på beslaget av 1 355 600 kroner.

Side:50

F har forklart at 700 000 kroner av de beslaglagte pengene ble oppbevart for Cappelen. Ifølge F ønsket Cappelen ikke å oppbevare pengene selv fordi han var blitt truet. Lagmannsretten fester ikke lit til denne forklaringen. Det er ingen grunn til at Cappelen skulle bruke F til å oppbevare penger for seg. Cappelen selv har benektet at F hadde fått denne oppgaven. Lagmannsretten legger til grunn at de 700 000 kronene stammet fra Fs egen narkotikaomsetning.

For heleritiltalen er det uansett uten betydning hvem som eide pengene, idet straffeloven § 317 – som tidligere nevnt – også rammer oppbevaring av utbytte fra andres straffbare handlinger. Lagmannsretten er ikke i tvil om at de 700 000 kronene var utbytte fra salg av narkotika. Det følger også av Fs egen forklaring.

F forklarte videre at 350 000 kroner av de beslaglagte midlene var penger han skyldte Cappelen for hasjkjøp høsten 2013, men som han ikke rakk å betale før Cappelen ble pågrepet. Lagmannsretten vil ikke utelukke at dette kan stemme. Det sentrale er imidlertid at pengene var opptjent av F i anledning hans narkotikavirksomhet. Ved dette har F gjort seg skyldig i heleri. Det er uten betydning hva pengene skulle brukes til.

Ifølge F var det kun restbeløpet på 300 000 kroner som var hans egne penger. Av dette var en stor andel oppsparte midler fra blant annet svart arbeid. Kun 100-150 000 kroner var Fs egen inntekt fra videresalg av narkotika.

Lagmannsretten ser ikke bort fra at en del av pengene var inntekter fra svart arbeid, men anser det som utelukket at inntektene har hatt et slikt omfang som F hevder, jf. nedenfor. Beløpet fra svart arbeid settes skjønnmessig til 50 000 kroner.

Andelen av de beslaglagte midlene som skrev seg fra narkotikaomsetning, blir etter dette 1,3 millioner kroner.

Lagmannsretten går så over til privatforbruksberegningen.

Det fremgår av skatteligningene at F og samboeren xxxx i årene 2007 til 2013 har hatt små inntekter. F har ikke vært i arbeid, men har mottatt visse trygdeytelser. Samlede inntekter i sjuårsperioden er ca 226 000 kroner. xxxx har i samme periode hatt årlige arbeidsinntekter på mellom ca 163 000 og 260 000 kroner som lærer og barne- og ungdomsarbeider. Hennes samlede inntekter fra 2007 til 2013 er ca 1 497 000 kroner. Begge har hatt beskjeden formue.

Etter fradrag for skatt og renteutgifter m.m. har F og xxxx ifølge politiets beregninger hatt 821 000 kroner til å dekke privatforbruk i disse sju årene. I gjennomsnitt blir dette kun 117 000 kroner i året.

Side:51

Dette er på langt nær nok til å dekke det forbruket som Fs husstand faktisk har hatt. I tillegg til ordinære livsoppholdsutgifter beregnet etter SIFO-satsene har F og xxxx hatt betydelige utgifter blant annet til bilkjøp, bilhold og – i 2013 – til leie av hytte. Som nevnt har politiet beregnet et overforbruk på 1 767 675 kroner når også inntekter utenfor ligning er tatt med, blant annet fra salg av hundevalper og malerier.

Det er også dokumentert en påfallende bruk av kontanter. Blant annet ble kjøpet av en Toyota Landcruiser i 2008 delfinansiert med 80 000 kroner i kontanter. I årene etterpå ble billånet på 233 000 kroner nedbetalt med kontanter. Videre finnes det nesten ingen banktransaksjoner for kjøp av mat og drikke. Det er også gjort diverse kontantinnskudd på xxxx bankkonto. Hun har forklart innskuddene med at det dreide seg om "sparepenger".

F og xxxx har hatt flere innvendinger mot politiets utgifts- og inntektsberegninger.

For lagmannsretten forklarte F seg om betydelige svarte inntekter som forbruksanalysen ikke tar hensyn til. Inntektene gjaldt kjøp og salg av båter og biler og reparasjonsarbeid. Ifølge F hadde han reparert mellom 20 og 40 biler i året. Videre hadde han malt hus, i snitt et par i året, og drevet virksomhet som hovslager. Alle inntektene var svarte, og han mottok oppgjør i kontanter. Han anslo inntektene til mellom 250 000 og 300 000 kroner i året.

xxxx har i sin forklaring for lagmannsretten bekreftet at F arbeidet, men hun kjente ikke omfanget fordi F ikke hadde ønsket å snakke om det.

Lagmannsretten ser ikke bort fra at F har hatt svarte inntekter, men anser det som utelukket at inntektene har vært så store som han selv hevder. Det er ikke ført vitner eller fremlagt annen form for dokumentasjon om arbeidet, noe som burde ha vært mulig hvis virksomheten var så omfattende som han selv hevder.

De svarte inntektene må fastsettes skjønnsmessig. For å være på den sikre siden setter lagmannsretten inntektene til 70-75 000 kroner i året, avrundet til 500 000 kroner i løpet av sjuårsperioden.

F har videre påberopt fortjeneste fra salg av to båter. Den ene kjøpte han i 1996 og solgte videre for 80-90 000 kroner i 2008/2009. Den andre båten var et "vrak" som han kjøpte for 35 000 kroner og videresolgte for 170 000 kroner etter å ha pusset den opp. Det er lagt frem bilder av båtene, men verken salgene eller gevinsten er dokumentert.

Lagmannsretten finner det helt usannsynlig at F kan ha oppnådd over 130 000 kroner i gevinst på å pusse opp en gammel snekke, uten spor av utlegg for materialkostnader osv. Samlet fortjeneste fra salg av begge båtene settes skjønnsmessig til 100 000 kroner.

Side:52

F har videre hatt innvendinger mot kostnadsberegningen for hundehold, der det er lagt til grunn samlede utgifter til fôr på 146 000 kroner fra 2007 til 2013. F har beregnet kostnadene til en tredjedel av dette. Lagmannsretten ser ikke bort fra at Fs beregning kan stemme og gjør et fradrag på 100 000 kroner i utgifter til hundehold.

I forlengelsen av dette har F hatt innvendinger mot at det i 2011 kun er lagt inn 62 500 kroner i netto fortjeneste fra salg av hundevalper. Lagmannsretten finner ikke å kunne utelukke Fs forklaring om at politiet har overvurdert kostnadene og gjør et påslag på 30 000 kroner i inntektene i 2011.

I forbruksanalysen er det videre tatt med 96 000 kroner i utgifter til sigaretter. Det er imidlertid ikke påvist at F har røyket sigaretter i et slikt omfang som beregningen forutsetter. På bakgrunn av Fs forklaring om egen tobakksbruk gjøres et fradrag på 90 000 kroner i disse utgiftene.

I forbruksanalysen er det lagt inn 5 000 kroner i året – til sammen 35 000 kroner – for xxxx i fortjeneste fra salg av egenproduserte malerier. Beløpet bygger på et politiavhør der xxxx forklarte at hun hadde solgt malerier for 13-14 000 kroner i året, og at hun etter fradrag for materialkostnader satt igjen med en årlig fortjeneste på rundt 5 000 kroner.

For lagmannsretten har xxxx forklart at årlig nettofortjeneste var på 10-15 000 kroner. Hun mente at politiet hadde misforstått forklaringen hennes.

Verken salgene av maleriene eller salgssummene er dokumentert. I lys av det strafferettslige beviskravet finner lagmannsretten likevel at det bør gjøres en justering. Samlet inntekt fra salg av malerier settes skjønnsmessig til 70 000 kroner.

xxxx forklarte at hun i 2008 mottok 80 000 kroner i godtgjørelse fra en venninne for gratisarbeid i en interiørbutikk, og at dette beløpet ble brukt til å betale kontantbeløpet for Toyota Landcruiseren, jf. ovenfor. Forklaringen er ikke underbygget og fremstår etter lagmannsrettens vurdering som en bortforklaring av kontantbeløpet for bilen. Lagmannsretten finner ikke å kunne legge beløpet til grunn ved inntektsberegningen.

xxxx forklarte for lagmannsretten at hun hadde mottatt diverse småbeløp fra en bestemor som i forbruksanalysen er oppført som arvelater. Lagmannsretten finner ikke å kunne utelukke dette.

Overforbruket i perioden 2007 til mai 2014 settes etter dette til 900 000 kroner.

På bakgrunn av det som ellers er fremkommet om Fs narkotikavirksomhet, er lagmannsretten ikke i tvil om at overforbruket på 900 000 kroner er finansiert ved utbytte

Side:53

fra narkotikavirksomhet. Lagmannsretten ser bort fra at det kan dreie seg om midler fra legitime kilder. Ut fra Fs egen forklaring og øvrig bevisførsel er det ikke tvilsomt at han har drevet narkotikavirksomhet også før den perioden som omfattes av tiltalen om narkotikaforbrytelser.

På denne bakgrunn dømmes F for grovt heleri av 2 200 000 kroner i form av utbytte fra narkotikavirksomhet, jf. straffeloven § 317 første og andre ledd, jf. fjerde ledd. Det er ikke tvilsomt at forsettskravet er oppfylt, idet F var kjent med at pengene skrev seg fra narkotikavirksomhet.

7.4 Tiltalen post VI b om grovt heleri – Tiltalt D

For tingretten gjaldt tiltalen post VI b grovt heleri av 776 000 kroner i utbytte fra narkotikavirksomhet. Tiltalen dekket perioden januar 2007 til april 2014. Tingretten gjorde enkelte fradrag i tiltalebeløpet og avsa dom om grovt heleri av 600 000 kroner.

For lagmannsretten er beløpet i tiltalen hevet til minst 2 616 000 kroner – i prosedyren angitt til 2 671 186 kroner – og tiltaleperioden er utvidet til 30. desember 2016. Endringen skyldes at politiet etter tingrettens dom har gjort beslag av to store kontantbeløp som knyttes til narkotikavirksomhet. Beslagene ble gjort etter at D fikk et illebefinnende på et hotellrom i Trondheim 30. desember 2016. På hotellrommet ble det funnet 1 591 000 kroner innpakket i gråpapir. Videre ble 300 500 kroner i kontanter funnet nedgravd i skogen på et sted politiet hadde fått tips om. De to beslagene utgjør til sammen 1 891 500 kroner.

Lagmannsretten er ikke i tvil om at beløpet på 1 891 500 kroner er utbytte fra narkotikaomsetning. Det har D selv erkjent. Han forklarte for lagmannsretten at 800 000 kroner var penger han tok imot fra en kunde i januar 2014 som oppgjør for hasj, og som han beholdt fordi Cappelen og de andre i gruppen var pågrepet. Resten var penger han selv hadde tjent på narkotikavirksomheten.

D er derfor skyldig i grovt heleri av beløpet på 1 891 500 kroner.

Restbeløpet i heleritiltalen på 779 686 kroner bygger på at D har hatt en kontantøkonomi som etter påtalemyndighetens syn bare kan forklares med at han har hatt ulovlige inntekter fra narkotikavirksomhet. Det er ikke gjort noen privatforbruksberegning for ham, slik det er gjort for C og F. Etter det lagmannsretten forstår, skyldes dette ressursprioriteringer hos politiet.

De 779 686 kronene omfatter for det første 646 000 kroner i kontantinnskudd på Ds bankkonti. Det er tale om et stort antall innskudd i størrelsesorden 5 000 til 40 000 kroner i perioden 2007 til 2013. For det andre er det funnet kvitteringer hos D på en rekke kontantbetalinger, blant annet 50 000 kroner for byggvarer og 19 000 kroner hos Elkjøp.

Side:54

Kontantbetalingene er summert til 116 186 kroner. D har ikke gjort uttak av beløp fra sine bankkonti som tilsvarer disse betalingene. For det tredje ble det ved pågripelsen beslaglagt 17 500 kroner. Påtalemyndigheten mener at kontantene stammer fra narkotikaomsetning.

D har forklart at de 646 000 kronene er sparepenger som han har lagt seg opp i løpet av mange år. Blant annet skal moren flere ganger ha gitt ham beløp i kontanter, dels som forskudd på arv, og dels i forbindelse med et prosjekt for utvidelse av en hytte. Et kontantinnskudd på 35 000 kroner var ifølge D gjeld som en venn hadde tilbakebetalt i kontanter før han døde i oktober 2013. Gjelden gjaldt frimerker og et klatrekurs.

D forklarte videre at han hadde arbeidet svart med beising av hytter i Nord-Norge og "kjøring av ærender for folk", uten at han ville spesifisere dette nærmere. For dette arbeidet hadde han fått kontant oppgjør som han satte på konto. D har ikke lagt frem noe som kan underbygge forklaringen.

Lagmannsretten finner ikke å kunne utelukke at D har mottatt kontanter fra moren, og at enkelte av de øvrige kontantinnskuddene kan ha en legitim forklaring. Samlede kontantbeløp fra moren er ifølge D 150 000 kroner. Det er imidlertid ingen holdepunkter for at han har hatt svarte inntekter i særlig omfang fra håndverkertjenester eller fra transportvirksomhet. D har i store deler av perioden hatt fast arbeid på diverse institusjoner i Bærum kommune og mottatt ordinær inntekt på lønnskonto.

Etter en samlet vurdering, der det er tatt hensyn til omfanget av narkotikavirksomheten D har vært involvert i, er lagmannsretten ikke i tvil om at det meste av den avdekkede "kontantøkonomien" på 779 686 kroner stammer fra narkotikavirksomhet. Ut fra det D har forklart om arveforskudd fra moren og andre transaksjoner uten tilknytning til narkotikavirksomhet, herunder gjeldsnedbetalingen på 35 000 kroner fra en venn, bør det likevel gjøres et betydelig fradrag.

I lys av det strafferettslige beviskravet settes kontantbeløpene som er utbytte fra narkotikavirksomhet, til 500 000 kroner.

Når dette beløpet summeres med de beslaglagte midlene, blir konklusjonen at D dømmes for grovt heleri av rundt 2 390 000 kroner, jf. straffeloven § 317 første ledd og andre ledd, jf. fjerde ledd. Det er ikke tvilsomt at forsettskravet er oppfylt.

7.5 Tiltalen post VII c om simpelt heleri – Tiltalt D

Posten gjelder heleri av en jekketralle som var stjålet, jf. straffeloven § 317 første ledd. Lagretten har som nevnt svart nei på skyldspørsmålet, og D frifinnes for denne posten.

Side:55

8. Straffutmåling

8.1 Innledning

Det er narkotikaforbrytelsene som blir dominerende ved straffutmålingen. Med unntak for E dømmes alle de tiltalte for overtredelse av straffeloven § 162 tredje ledd om befatning med et meget betydelig kvantum narkotika. For E gjelder saken en hasjmengde som ligger nær grensen for anvendelsen av denne bestemmelsen.

Ved fastsettelsen av straff i narkotikasaker legges det særlig vekt på typen stoff, hvilken stoffmengde det dreier seg om og den tiltaltes rolle. Innførsel og salg straffes i utgangspunktet strengere enn oppbevaring og kjøp.

Strafferammen for overtredelse av § 162 tredje ledd er fengsel i inntil 15 år. For C, B og D er strafferammen 20 år, da narkotikaforbrytelsene deres er begått i en organisert kriminell gruppe, jf. straffeloven § 60 a. Etter rettspraksis vil dette normalt ha vesentlig betydning for straffutmålingen, jf. Rt-2007-1056 avsnitt 79. Hvor stor vekt momentet får, beror på graden av organisering og hvilken rolle den tiltalte har hatt i gruppen, jf. Rt-2008-1217 avsnitt 43 flg.

Narkotikaomsetningen var i dette tilfellet godt organisert og pågikk over lang tid. Både C, B og D har bidratt vesentlig i gruppens virksomhet, om enn i noe ulike roller. Det er imidlertid ubestridt at gruppen var ledet av Cappelen, som i alle hensender var hovedmannen.

Mengden hasj i saken er stor. C domfelles for befatning med til sammen 1 063 kilo. For D er hasjmengden 761 kilo. B har hatt befatning med 867 kilo – eller 872 kilo når det også tas hensyn til tiltalen post III b, som er rettskraftig avgjort av tingretten. Stoffanalyser viser at hasjen stort sett hadde over gjennomsnittlig styrkegrad.

Ved straffutmålingen har lagmannsretten – i likhet med tingretten – funnet veiledning i Høyesteretts dom i Rt-2008-1217 (Wonderboy-saken). Saken gjaldt blant annet organisert innførsel ved to anledninger av til sammen 760 kilo hasj. Gruppen besto av flere personer som bare i begrenset grad kjente til de øvrige deltakerne, og som hadde ulike roller ved innførselen. Høyesterett tok utgangspunkt i et straffenivå på 12 år fengsel for profesjonell innførsel av 700-800 kilo hasj, før det var tatt hensyn til de tiltaltes roller (avsnitt 39).

Som nevnt vurderes oppbevaring og salg ofte noe mildere enn innførsel. Men når stoffmengden og det tilhørende spredningspotensialet gjennom et organisert salgsapparat er så betydelig som i vår sak, er det neppe grunn til å legge straffenivået for C, B og D vesentlig lavere enn ved innførsel.

Side:56

8.2 Straffutmåling for Tiltalt B

B har hatt viktige funksjoner i Cappelens gruppe ved sitt ansvar for lagerhold i xxxxveien og for levering av hasj til kunder. Han var i direkte kontakt med kundene og avtalte møtetidspunkter m.m. Det er bevist at B har medvirket i gruppen over lang tid, fra før sommeren 2012 til desember 2013. Han har ikke hatt noen overordnet rolle, men har vært en betrodd håndlanger som handlet etter instruks fra Cappelen. Det vises til omtalen av B i punkt 4.3 ovenfor.

B er rettskraftig dømt i tingretten for medvirkning til salg av fem kilo hasj som ledd i gruppens virksomhet, for simpelt heleri av 67 000 kroner og for brudd på våpenloven. Straffastsettelsen må omfatte disse forholdene, som i praksis ikke vil få betydning for straffen, jf. straffeloven § 62 og § 63.

På bakgrunn av Bs rolle, hasjmengden på rundt 870 kilo, varigheten av hans deltakelse i Cappelens gruppe samt virksomhetens profesjonelle preg finner lagmannsretten at et passende utgangspunkt for straffutmålingen er fengsel i mellom 12 og 13 år, jf. Rt-2008-1217.

B erkjente på et tidlig stadium straffeskyld for oppbevaring av hasj i xxxxveien. Han har også erkjent medvirkning til salg av hasj, men langt fra i et slikt omfang som lagmannsretten har funnet bevist. Selv om skylderkjennelsen bare omfatter deler av tiltalen og ikke har hatt betydning for oppklaringen av saken, må den føre til et visst fradrag i straffen, jf. Rt-2008-1737 avsnitt 12.

B ble pågrepet for nesten 3,5 år siden. I likhet med tingretten legger lagmannsretten til grunn at både varetektsoppholdet og tidsforløpet til etterforskning og iretteføring har påført B en uvanlig stor belastning på grunn av hans psykiske helsetilstand. Lagmannsretten finner at dette bør tillegges vekt ved straffutmålingen. Det gjelder selv om det samlede tidsforløpet ikke er spesielt langt i lys av sakens omfang og kompleksitet. Det tilføyes at B ikke har bedt om utsettelse av straffesaken for sin del, selv om det kunne ha vært grunnlag for det i lys av fremlagt medisinsk dokumentasjon, men har bidratt til at saken kunne gjennomføres.

Ut fra en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at straffen for B bør settes til fengsel i 11 år. Varetektsfradraget er 422 dager.

8.3 Straffutmåling for Tiltalt D

D har hatt en liknende rolle som B i Cappelens gruppe, jf. punkt 4.4 ovenfor. Han har vært tilknyttet lageret i xxxxvei og har på fast basis utlevert hasj fra dette

Side:57

lageret til kunder. Videre har han av og til tatt imot oppgjør for hasjen. D har vært med i Cappelens gruppe i hele tiltaleperioden fra høsten 2011 til desember 2013.

D har ikke hatt ansvaret for selve oppbevaringen, men har samarbeidet med xxxx og C på en slik måte at det er liten grunn til å skille mellom hans og Bs rolle i den forbindelse.

D dømmes for en mindre hasjmengde enn B, rundt 760 kilo. På den annen side er han også kjent skyldig i grovt heleri av nesten 2,4 millioner kroner. Det grove heleriet tilsier i seg selv en lengre ubetinget fengselsstraff, selv om forholdet ikke omfattes av straffeloven § 60 a, se for eksempel Rt-2004-1287. Lagmannsretten finner at riktig straffenivå er på samme nivå som for B, det vil si fengsel i 12-13 år.

D har for domstolene erkjent straffeskyld for medvirkning til salg av hasj, men har bestridt kvantumet i tiltalen. Det er opplyst at han under etterforskningen nektet befatning med saken. Videre har D – i hvert fall for lagmannsretten – gitt opplysninger om sitt forhold til medtiltalte. Selv om erkjennelsene kom sent, og forklaringen ikke på noen måte kan sies å ha vært uforbeholden, er det klart at det må gjøres et visst fradrag i straffen.

D ble pågrepet på et noe senere tidspunkt enn de andre. Tidsforløpet må likevel være et moment i vurderingen, om enn av begrenset betydning. Det foreligger ikke slike særlige forhold som for B.

De mindre alvorlige forholdene som er rettskraftig avgjort av tingretten, påvirker ikke straffen, jf. straffeloven § 62 og § 63.

Etter en samlet vurdering settes straffen for D til fengsel i 11 år og seks måneder. Varetektsfradraget er 177 dager.

8.4 Straffutmåling for Tiltalt C

Lagmannsretten har funnet det bevist at C var en nær medarbeider for Cappelen, og hans viktigste medhjelper, i den organiserte kriminelle gruppen. I kraft av å være kontaktperson for hovedlageret i xxxxvei og mellommann mot salgsleddet, i tillegg til å bidra ved salg til kunder og frakt av hasj til Bs underlager, hadde han en sentral posisjon i gruppens infrastruktur.

Cs betrodde rolle fremgår på flere måter, blant annet ved felles utenlandsreiser med Cappelen og ved deres møtevirksomhet etter innbruddet i hasjlageret i xxxxveien i desember 2013. Det vises til punkt 4.2 ovenfor.

C domfelles for befatning med over ett tonn hasj. Videre dømmes han for grovt utbytteheleri av drøyt to millioner kroner i narkotikapenger.

Side:58

Lagmannsretten mener at fengsel i 14-15 år er et riktig utgangspunkt for C, jf. Rt-2008-1217. Det er da tatt hensyn til at medvirkningen skjedde over lang tid i en velstrukturert kriminell gruppe, og at C var sentral uten å være hovedmann. Han har stort sett handlet etter beskjed fra Cappelen.

C har utvilsomt hatt profitt av virksomheten, men det er ikke påvist at han har lagt seg opp store midler.

C er tidligere straffet for narkotikaovertredelser, der det klart mest alvorlige er en dom på seks års fengsel i 1996 for overtredelse av straffeloven § 162 andre ledd. Både dette forholdet og de øvrige overtredelsene ligger så langt tilbake i tid at de ikke kan få nevneverdig betydning for straffutmålingen.

C har ikke kommet med skylderkjennelser som får vekt ved straffutmålingen. Narkotikalovbruddet som er endelig avgjort ved tingrettens dom – oppbevaring av 50 gram hasj – er uten betydning for straffen, jf. straffeloven § 63.

Etter en samlet vurdering, der det også er tatt hensyn til tidsforløpet, settes straffen for C til 14 år og seks måneder fengsel, jf. straffeloven § 62. Varetektsfradraget er 426 dager.

8.5 Straffutmåling for Tiltalt F og Tiltalt E

F og E dømmes for kjøp av hasj fra Cappelens gruppe. De har ikke vært med i den organiserte gruppen, slik at straffeloven § 60 a ikke får anvendelse. Begge har kjøpt hasj over lang tid og med sikte på videresalg. Ettersom de har drevet egen profittbasert salgsvirksomhet, er alvorlighetsgraden etter lagmannsretten syn på linje med en tiltale om salg av narkotika.

Den viktigste forskjellen mellom F og E ved straffutmålingen er mengden hasj. F har hatt befatning med 150 kilo, mens hasjmengden for E er 70 kilo. Videre dømmes F i tillegg for grovt heleri av 2,2 millioner kroner.

Enkelte forhold er rettskraftig avgjort ved tingrettens dom. Blant annet er F domfelt for oppbevaring av nærmere én kilo hasj og 300 gram marihuana, jf. straffeloven § 162 første og andre ledd. Disse forholdene må tas i betraktning, men har liten praktisk betydning for straffutmålingen, jf. straffeloven § 62 og § 63.

Når det gjelder F, legger lagmannsretten til grunn at straffenivået for befatning med rundt 150 kilo hasj er fengsel i 7-8 år. Dette har støtte i Rt-2001-1408, som gjaldt medvirkning til organisert innførsel av 201 kilo hasj. Tiltalte hadde hatt en sentral rolle

Side:59

uten å være hovedmann. Høyesterett gjorde ingen endringer i lagmannsrettens straffastsettelse på fengsel i åtte år og seks måneder.

Det vises også til Borgarting lagmannsretts dom i sak LB-2014-159280, der straffen for medvirkning til innførsel av 166 kilo hasj samt heleri av 900 000 kroner ble satt til fengsel i sju år og seks måneder. Tiltaltes rolle var å motta hasjen med sikte på videreformidling og salg.

Fs virksomhet knyttet til kjøp og videresalg av hasj har pågått i flere år, og utbytteheleriet på 2,2 millioner kroner er i seg selv et alvorlig forhold. Han har for domstolene erkjent befatning med hasj, men i vesentlig mindre mengder enn han dømmes for. Videre har han forklart seg om hvordan kjøpene foregikk, og – mer forbeholdent – om videresalg. Som for D tilsier dette et visst, men begrenset, fradrag i straffen.

Etter en samlet vurdering settes straffen for F til fengsel i sju år og seks måneder. Varetektsfradraget er fem dager.

For så vidt gjelder E, tar lagmannsretten utgangspunkt i et straffenivå på rundt fem års fengsel. Dette har støtte i Rt-2001-1519, der straffen for oppbevaring av 93 kilo hasj under en kjøretur i Oslo ble satt til fengsel i fire år. Ettersom E drev videresalg i lang tid, vurderer lagmannsretten forholdet som vesentlig mer alvorlig, selv om hasjmengden er noe mindre. I Rt-2005-923 ble utgangspunktet for straffutmålingen for medvirkning til forsøk på innførsel av 92 kilo hasj, der domfelte hadde hatt en beskjeden rolle, satt til fengsel i fem år.

Det vises videre til Rt-2008-1585, der det ble lagt til grunn et straffenivå på fengsel i 3-4 år for befatning med 40 kilo hasj. Konkret gjaldt saken frakt av hasj mellom to byer i Norge.

Es erkjennelser for lagmannsretten må vektlegges i samme grad som for F.

Straffen for E settes etter dette til fengsel i fire år og seks måneder. Varetektsfradraget er fem dager.

9. Inndragning

9.1 Innledning

Lagmannsretten skal behandle krav om inndragning overfor C, D og F.

Det følger av straffeloven § 34 at utbytte av straffbare handlinger skal inndras, med mindre inndragning vil være "klart urimelig". Straffeloven § 35 gir adgang til å inndra ting som

Side:60

har vært gjenstand for en straffbar handling, eller som har vært brukt ved en slik handling, hvis det er påkrevd ut fra formålet med den straffebestemmelsen som er overtrådt.

Det er et vilkår for inndragning at det konkretiseres hvilken straffbar handling utbyttet stammer fra, jf. Ot.prp. nr. 8 (1998-1999) punkt 10.1.4.1. Siden de tiltalte er kjent skyldige i heleri, får dette ingen betydning. Overtredelsen av straffebestemmelsen i § 317 gir selvstendig grunnlag for inndragning etter § 34 og § 35, uten at det er nødvendig å spesifisere hvilke bakenforliggende straffbare handlinger utbyttet skriver seg fra, jf. Rt-2015-438.

9.2 Inndragning overfor Tiltalt C

C er kjent skyldig i grovt heleri av drøyt to millioner kroner, jf. straffeloven § 317. Utbyttet består av 1 600 000 kroner som C har mottatt og forbrukt, og av 463 000 kroner som C skulle vakuumpakke for Cappelen.

Beløpet på 1 600 000 kroner er Cs eget utbytte. Lagmannsretten finner at beløpet skal inndras etter straffeloven § 34 første ledd. Ettersom beløpet ikke er i behold, vil det være tale om verdiinndragning.

Beløpet på 463 000 kroner ble beslaglagt hjemme hos C. Lagmannsretten er i punkt 7.2 ovenfor kommet til at pengene tilhørte Cappelen. Cs helerihandling består i at han har bistått med å sikre utbyttet for Cappelen, jf. straffeloven § 317 første ledd andre straffalternativ.

Forsvareren har anført at de 463 000 kronene ikke kan inndras hos C fordi utbyttet tilhører Cappelen. C er med andre ord ikke eier av pengene. Lagmannsretten er – under tvil – kommet til at pengene ikke kan inndras hos C. Det nevnes at det ikke har vært noen utførlig prosedyre om spørsmålet.

Overtredelse av straffeloven § 317 gir selvstendig grunnlag for inndragning i den forstand at det – som nevnt – ikke er nødvendig å konkretisere den underliggende straffbare handlingen som utbyttet stammer fra. Videre får begrensningene i adgangen til å rette inndragningskrav mot den som senere har fått overdratt utbyttet, ikke betydning, jf. straffeloven § 34 fjerde ledd. Hvis den som har ervervet utbyttet, kan straffes etter § 317, gir dette grunnlag for inndragning etter § 34, uten at det er nødvendig å gå veien om § 37 a, jf. NOU 1996: 21, punkt 4.6.2.

Lagmannsretten ser derimot ikke grunnlag verken i forarbeidene eller rettspraksis for å gjøre unntak fra det alminnelige utgangspunktet om at inndragningskrav må rettes mot den som eier utbyttet, jf. HR-2016-1582-U, se også Rt-1978-1552 om § 35. Det å inndra hele utbyttet – vinningen – hos en person som kun har bistått den som har oppnådd vinningen, for eksempel med å gi råd om plassering av de ulovlige midlene, vil harmonere

Side:61

dårlig med inndragningssystemet for øvrig. Dommen i Rt-2015-438 gjaldt en annen problemstilling og er derfor ikke avgjørende.

Etter dette avsies dom om verdiinndragning av 1 600 000 kroner hos C, jf. straffeloven § 34 første ledd. I lys av de meget alvorlige forbrytelsene han er skyldig i, er inndragning ikke klart urimelig.

I tillegg inndras en mobiltelefon, en vakuumpakkemaskin og vakuumposer. Lagmannsretten finner det bevist at dette er gjenstander som er benyttet ved de straffbare handlingene som C er dømt for, jf. straffeloven § 35 andre ledd. Dette er ikke bevist for de øvrige gjenstandene i aktoratets påstand. Disse gjenstandene inndras derfor ikke.

Aktoratets inndragningskrav er formulert slik at det "herunder" kreves inndragning av 120 000 kroner på en bankkonto i DnB. Lagmannsretten kan ikke se at det er noen sammenheng mellom midlene på denne kontoen og det opprinnelige utbyttet, jf. straffeloven § 34 andre ledd første punktum og NOU 1996: 21 punkt 4.3 og 16.1 (merknadene til utkastet § 34 nr. 1). Med andre ord er identitetskravet ikke oppfylt. Om poenget er å bruke midlene på kontoen til å dekke verdiinndragningskravet, som lagmannsretten har fastsatt til 1 600 000 kroner, må bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven anvendes, jf. Matningsdal/Bratholm side 236. Etter straffeloven § 34 tredje ledd andre punktum kan sikkerhet bare kreves i den gjenstanden som det alternativt hadde vært aktuelt å inndra, jf. Matningsdal, Rettsdata, note 223 til § 34. Det er ikke tilfelle for bankkontoen.

Inndragningskravet knyttet til bankkontoen i DnB tas derfor ikke til følge.

9.3 Inndragning overfor Tiltalt F

F er funnet skyldig i grovt heleri av 2 200 000 kroner, jf. straffeloven § 317. Lagmannsretten har i punkt 7.3 ovenfor lagt til grunn at 1 300 000 av de kontantene som ble beslaglagt hos F, er utbytte fra narkotikaforbrytelser. Utbyttet tilhører F og inndras som direkte utbytte i henhold til straffeloven § 34 første ledd. Det er uten betydning om F skulle betale en del av pengene videre til Cappelen eller andre.

Lagmannsretten la videre til grunn at 900 000 kroner som F og hans ektefelle har forbrukt, var utbytte fra slike forbrytelser. Lagmannsretten finner at beløpet skal inndras ved verdiinndragning, jf. straffeloven § 34 første ledd. Lagmannsretten kan ikke se midlene på de bankkontoene som er nevnt i aktoratets påstand, kan inndras til dekning av de 900 000 kronene, jf. drøftelsen i punkt 9.2 ovenfor.

Etter dette inndras 2 200 000 kroner, hvorav 900 000 er verdiinndragning, mens 1 300 000 er gjenstandsinndragning av allerede beslaglagte midler. Lagmannsretten finner at inndragning ikke er klart urimelig.

Side:62

Lagmannsretten finner videre at det er grunnlag for inndragning av pistoler, våpenkort, mobiltelefoner og en ryggsekk som er omtalt i aktoratets påstand. Tingene har dels vært brukt ved straffbare handlinger, og dels vært selve gjenstanden for den straffbare handlingen, jf. straffeloven § 35 første og andre ledd.

Påtalemyndigheten har i tillegg krevd inndragning av en Toyota Landcruiser. Lagmannsretten legger til grunn at bilen har vært brukt av F i forbindelse med narkotikaforbrytelser, slik at straffeloven § 35 andre ledd kan gi hjemmel for inndragning. Det er denne bilen som har gitt opphav til Fs kallenavn "landcruiser".

Forutsetningen for gjenstandsinndragning etter § 35 er at F eier bilen, jf. § 36 og – forutsetningsvis – § 37 c, se også Matningsdal/Bratholm side 265. Det er opplyst at bilen er registrert på Fs samboer xxxx. Slik lagmannsretten oppfatter bevisførselen, ble bilkjøpet delfinansiert ved en innbyttebil som xxxx eide. Det betyr at bilen er i tingsrettslig sameie mellom F og xxxx.

xxxx er ikke gjort til part i inndragningssaken, jf. straffeloven § 36 andre ledd.

Ettersom bilen ikke eies av F alene, tas kravet om inndragning av Toyota Landcruiseren ikke til følge.

9.4 Inndragning overfor Tiltalt D

D dømmes for grovt heleri av 2 390 000 kroner. Av dette er 1 891 500 kroner beslaglagte kontanter som D har skaffet seg ved sine straffbare handlinger. Lagmannsretten finner at de beslaglagte midlene skal inndras som direkte utbytte, jf. straffeloven § 34 første ledd.

Lagmannsretten har i punkt 7.4 ovenfor konkludert med at 500 000 kroner av Ds kontantbruk er utbytte av straffbare handlinger, herunder 17 500 kroner som ble beslaglagt ved pågripelsen og et stort antall kontantinnskudd i bank. Påtalemyndigheten har i den forbindelse lagt ned påstand om inndragning av innskudd på diverse bankkonti.

Det fremgår av bevisførselen for lagmannsretten at D gjorde de aktuelle kontantinnskuddene på to bankkontoer. Den ene var konto 1627.xx.xxxxx i DnB, der 10 000 kroner ble satt inn. Den andre var konto 9008.xx.xxxxx i Sparebank 1, der resten av kontantinnskuddene ble gjort.

Aktoratets inndragningspåstand omfatter kontoen i Sparebank 1. Den nevnte DnB-kontoen er derimot ikke omfattet av påstanden.

Side:63

Lagmannsretten legger til grunn at det kan inndras midler fra kontoen i Sparebank 1, begrenset til de 10 000 kronene av heleribeløpet som er satt inn på denne kontoen. Det kan derimot ikke tas beslag i de øvrige kontoene, da det ikke er påvist noen sammenheng mellom midlene på disse kontoene og det opprinnelige utbyttet, jf. straffeloven § 34 andre ledd første punktum, se også drøftelsen i punkt 9.2 ovenfor. Inndriving av midler fra de øvrige kontoene må skje etter tvangsfullbyrdelseslovens bestemmelser.

Lagmannsrettens konklusjon blir at det hos D inndras 2 390 000 kroner, herunder gjenstandsinndragning av beslaglagte kontantbeløp, 1 891 500 kroner og 17 500 kroner, samt av 10 000 kroner fra beslaglagt konto 9008.xx.xxxxx i Sparebank 1, jf. straffeloven § 34 første ledd, jf. andre ledd. Lagmannsretten finner at inndragning ikke er klart urimelig.

Påtalemyndigheten har også påstått inndragning av diverse gjenstander som er brukt ved de straffbare handlingene. Av disse finner lagmannsretten at mobiltelefoner og sim-kort skal inndras, jf. straffeloven § 35 andre ledd. Det er uklart om de øvrige gjenstandene har noen tilknytning til saken. Disse inndras ikke.

9.5 Inndragning overfor Tiltalt B

B har anket tingrettens inndragningsavgjørelse for så vidt gjelder inndragning av 400 000 kroner. Inndragningen av det beslaglagte beløpet på 67 850 kroner i kontanter er ikke anket.

Det har ikke vært bevisførsel om spørsmålet om inndragning av 400 000 kroner, og aktoratet har ikke nedlagt påstand om inndragning av dette beløpet overfor B. Lagmannsretten legger ut fra dette til grunn at inndragningskravet er frafalt hva gjelder beløpet på 400 000 kroner, slik at det på dette punkt må avsies dom om frifinnelse av B.

10. Avsluttende merknader

Ankebehandlingen har ført til lavere straff for de tiltalte enn tingrettens dom. Det er ikke grunnlag for – og heller ikke påstått – idømmelse av sakskostnader, jf. straffeprosessloven § 436 andre ledd.

Dommen er enstemmig.

Dommen er ikke avsagt innen lovens frist på grunn av sakens omfang og vansker med å samle rettens medlemmer til avsluttende domskonferanse.

Side:64

Domsslutning

1. B, født xx.xx.1964, dømmes for overtredelse av:
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. tredje ledd første punktum, jf. femte ledd, jf. § 60 a, og
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. andre ledd, jf. femte ledd, jf. § 60 a,
sammenholdt med de forholdene som er endelig avgjort ved Asker og Bærum tingretts dom 19. november 2015, jf. straffeloven (1902) § 62, til fengsel i 11 – elleve – år. Til fradrag i straffen går 422 – firehundreogtjueto – dager i utholdt varetekt.

2. B frifinnes for inndragningskravet for så vidt gjelder verdiinndragning av 400 000 kroner.

3. C, født xx.xx.1952, dømmes for overtredelse av:
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. tredje ledd første punktum, jf. femte ledd, jf. § 60 a,
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. andre ledd, jf. femte ledd, jf. § 60 a, og
- straffeloven (1902) § 317 første og andre ledd, jf. fjerde ledd,
sammenholdt med de forholdene som er endelig avgjort ved Asker og Bærum tingretts dom 19. november 2015, jf. straffeloven (1902) § 62, til fengsel i 14 – fjorten – år – og 6 – seks – måneder. Til fradrag i straffen går 426 – firehundreogtjueseks – dager i utholdt varetekt.

4. I medhold av straffeloven (1902) § 34 og § 35 inndras hos C:
- 1 600 000 – enmillionsekshundretusen – kroner,
- Nokia mobiltelefon,
- vakuumpakkemaskin og vakuumposer.
For øvrig frifinnes C for kravet om inndragning.

5. D, født xx.xx.1953, frifinnes for tiltalen post VII c.

6. D dømmes for overtredelse av:
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. tredje ledd første punktum, jf. femte ledd, jf. § 60 a,
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. andre ledd, jf. femte ledd, jf. § 60 a, og
- straffeloven (1902) § 317 første og andre ledd, jf. fjerde ledd,
sammenholdt med de forholdene som er endelig avgjort ved Asker og Bærum tingretts dom 19. november 2015, jf. straffeloven (1902) § 62, til fengsel i 11 –

Side:65

elleve – år – og 6 – seks – måneder. Til fradrag i straffen går 177 – hundreogsøttisju – dager i utholdt varetekt.

7. I medhold av straffeloven (1902) § 34 og § 35 inndras hos D:
- 2 390 000 – tomillionertrehundreognittitusen – kroner, herunder til sammen 1 909 000 – enmillionnihundreognitusen – kroner i beslaglagte kontanter og 10 000 – titusen – kroner av beslaglagte midler på konto 9008.xx.xxxxx i Sparebank 1,
- Nokia mobiltelefon, Sony Ericsson mobiltelefon og nederlandsk sim-kort.
For øvrig frifinnes D for kravet om inndragning.

8. E, født xx.xx.1970, dømmes for overtredelse av straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. andre ledd, sammenholdt med de forholdene som er endelig avgjort ved Asker og Bærum tingretts dom 19. november 2015, jf. straffeloven (1902) § 62, til fengsel i 4 – fire – år og 6 – seks – måneder. Til fradrag i straffen går 5 – fem – dager i utholdt varetekt.

9. F, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av:
- straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. tredje ledd første punktum, og
- straffeloven (1902) § 317 første og andre ledd, jf. fjerde ledd,
sammenholdt med de forholdene som er endelig avgjort ved Asker og Bærum tingretts dom 19. november 2015, jf. straffeloven (1902) § 62, til fengsel i 7 – sju – år og 6 – seks – måneder. Til fradrag i straffen går 5 – fem – dager i utholdt varetekt.

10. I medhold av straffeloven (1902) § 34 og § 35 inndras hos F:
- 2 200 000 – tomillionertohundretusen – kroner, herunder 1 300 000 – enmilliontrehundretusen – kroner i beslaglagte kontanter,
- pistol av merket Bil LTD 9 mm og pistol av merket Browning 22 LR,
- 32 Luger 9 mm og 150 Remington 22 kaliber,
- våpenkort tilhørende F,
- Fagforbundet-sekk og
- to Sony Ericsson mobiltelefoner.
For øvrig frifinnes F for kravet om inndragning.