Hopp til innhold

TOSLO-2019-114858

Fra Rettspraksis
Instans: Oslo tingrett - Kjennelse
Dato: 2019-11-06
Publisert: TOSLO-2019-114858
Stikkord: Forvaltningsrett, Pasientjournal, Retting, Avvisning
Sammendrag: Saken gjaldt krav om retting av pasientjournal og spørsmål om saken skulle avvises i medhold av Tvisteloven (2005) § 1-3.

Tingretten kom etter en samlet vurdering til at retting av As pasientjournal ikke hadde en rettslig eller faktisk betydning for A. Saken ble avvist.

Saksgang: Oslo tingrett TOSLO-2019-114858 (sak nr. 19-114858TVI-OTIR/08)
Parter: A mot Staten v/Helse- og omsorgsdepartementet (advokat Andreas Hjetland)
Forfatter: Tingrettsdommer Lili Noelle Sverdrup
Lovhenvisninger: Tvisteloven (2005) §1-3, Pasient- og bruksrettighetsloven (1999) §5-2, Helsepersonelloven (1999) §42, §43, Forvaltningsloven (1967) §28


Saken gjelder krav retting av pasientjournal og spørsmålet om saken skal avvises i medhold av tvisteloven § 1-3.

Sakens bakgrunn

A var innlagt ved Akershus universitetssykehus HF (Ahus), avdeling X, i september 2014. X er et korttids døgnbehandlingstilbud som tilbyr avrusning og nedtrapping til personer med alkohol – og medikamentavhengighet.

Det fremgår av innkomstjournalen av 9. september 2014:

Somatisk status presens:
Orientert for alle modaliteter. BT: 180/110 mmhg. P: 90/min. regelmessig.
Hud er varm og tørr. ikke ikterisk eller cyanotisk.
Runde og egale pupiller, normal reaksjon for lys. Ingen nystagmus.
Collum: ingen palpable lymfeknuter. Ingen hals venstuvning.
Pulm: Sonor perkusjonslyd og normale lunge grenser.
Cor: regelmessig hjerterytme.
Abdomen: Normal konfegurert. Ingen patologiske oppfylninger. Normale tarmlyder.
Ekstremiteter: god kraft i samtlige ekstremiteter. Ingen hevelser eller ødemer. God puls i a. dorsalis pedis og a. tibialis post. bilateral.
Gangfunksjon er ikke ataktisk.»

Saksøker mener at legen har notert ned feil opplysninger i journalnotatet fordi legen ikke gjennomførte de undersøkelser som fremgår av journalnotatet. Den eneste kroppskontakten som var mellom ham og legen var et håndtrykk og blodtrykksmåling og saksøker anfører at han ikke tok av seg klær eller sko og overlegen utførte ingen fysiske tester. Det ble heller ikke lyst inn i øynene.

A tok ut stevning for Oslo tingrett 22. desember 2016 med påstand punkt 1;

B dømmes til å avgi en skriftlig erklæring til A med følgende innhold: "Ingen av undersøkelsene som ligger til grunn for punktene i avsnittet "somatisk status presens" i PS Løpende journal ved Akershus Universitetssykehus for A f. xx.xx.1951 med dato 09.09.2014, ble utført så nær som blodtrykksmåling."

Side:2

Den norske legeforening innga tilsvar 17. februar 2017 på vegne av legen med påstand om at saken avvises. Oslo tingrett avsa kjennelse den 5. mai 2017 der saken ble avvist da det ikke forelå noe rettskrav, jf. tvisteloven § 1-3.

Saksøker fremmet krav om sletting/retting av journalen til Ahus som ikke tok kravet til følge. Saken ble innklaget til Fylkesmannen i Oslo og Akershus av saksøker. Fylkesmannen oversendte klagen til Ahus og anmodet helseforetaket til på nytt å ta stilling til klagen. I brev av 24. mai 2018 avslo Ahus saksøkers krav om retting og saken ble oversendt Fylkesmannen for avgjørelse. Fylkesmannen avgjorde saken 17. juli 2018 og kom til at vilkårene for sletting eller retting av opplysningene i inntaksjournalen datert 9. september 2014 ved Ahus ikke er oppfylt, jf. pasient- og bruksrettighetsloven § 5-2 og helsepersonelloven §§ 42-43. Det fremgår av avgjørelsen at den er endelig og ikke kan påklages, jf. forvaltningsloven § 28.

A tok ut stevning for Oslo tingrett 23. august 2018 mot legen som hadde skrevet journalen med krav om at legen pliktet å rette det omstridte journalnotatet. Saken ble fremmet av Oslo tingrett ved kjennelse av 21. desember 2018. Legen anket avvisningsspørsmålet inn til lagmannsretten som avviste søksmålet ved kjennelse av 3. april 2019. Lagmannsrettens begrunnelse var at det var anlagt sak mot den enkelte ansatte i helseforetaket, det mente lagmannsretten det ikke var adgang til. Det fremgår av kjennelsen på side 8 at det for lagmannsretten ikke var nødvendig å ta stilling om saken også kunne avvises fordi ankemotparten ikke hadde et reelt behov for å få sitt krav avgjort av domstolen. A anket til Høyesterett som forkastet anken ved forenklet kjennelse av 4. juli 2019.

A tok ut stevning mot Staten v/ Helse- og omsorgsdepartementet datert 30. juli 2019 om det samme kravet. Staten sendte inn tilsvar 9. oktober 2019. Det ble ikke lagt ned påstand om avvisning men bedt om at retten tok stilling til dette på eget tiltak. A sendte inn prosesskriv 21. oktober 2019 der det anføres at det ikke er grunnlag for avvisning.

Side:3

A har i hovedsak anført:

Det er ikke grunnlag for avvisning.

Oslo tingrett har forberedt det materielle i saken en gang før ved kjennelse av 21. desember 2018. Formålet med søksmålet er det samme og bevisførselen er identisk. Saken må fremmes.

Søksmålets formål er fremdeles en riktig ført journal, noe som er et sikkert rettskrav og kan fremmes for domstolen.

Det er et bevisspørsmål hvorvidt undersøkelsene slik de fremgår i journalen er utført eller ikke. Det er ikke et medisinfaglig spørsmål slik staten anfører.

Det er lagt ned påstand:

Primært: Fylkesmannen dømmes til å endre vedtaket til at vilkårene for retting/sletting er oppfylt.

Subsidiært: Fylkesmannen dømmes til å oppheve vedtaket.

Staten v/ Helse- og omsorgsdepartementet har i hovedsak anført:

Det er ikke opplagt at det er adgang til å gå til søksmål med et slikt krav. Retten må ta stilling til dette av eget tiltak.

Avgjørelse etter helsepersonelloven §§ 42 og 43 anses ikke som enkeltvedtak, jf. Lovavdelingens uttalelse 5. mai 2001 i JDLOV-2000-15339. Saksøker kan dermed ikke få medhold i påstand på opphevelse i tråd med den subsidiære påstanden.

Etter statens syn kan det også reises spørsmål om det er mulig å få dom for den prinsipale påstanden, det er ikke klart at et krav om retting/sletting er et rettskrav. Det følger av tvisteloven § 1-3 første ledd at det kan reises sak for domstolene om rettskrav. Som den klare hovedregel er det ikke adgang til å gå til søksmål for utelukkende å få avgjort faktiske omstendigheter, jf. Skoghøy, tvisteløsning, 3. utgave 2017, side 418.

Side:4

Det fremkommer også av hpl. § 42 at det er fylkesmannen som avgjør om retting kan foretas – noe som kan trekke i retning av at domstolsprøving med slike avgjørelser er avskåret.

Det er lagt ned påstand:

1. Staten v/Helse- og omsorgsdepartementet frifinnes.

2. Staten v/Helse- og omsorgsdepartementet tilkjennes sakskostnader.

Rettens vurdering

Retten mener det er klart at saksøker ikke kan få dom for sin subsidiære påstand da fylkesmannens avgjørelse ikke er et enkeltvedtak som kan påklages.

Når det gjelder saksøkers prinsipale påstand forstår retten at dette er et krav om fastsettelsesdom for at vilkårene for retting/sletting etter helsepersonelloven §§ 42 og 43 er oppfylt.

Tvisteloven § 1-3 angir prosessuelle grunnvilkår for å kunne fremme en sak for domstolene. Bestemmelsen lyder:

§ 1-3 søksmålsgjenstand, partstilknytning og søksmålssituasjon
(1) Det kan reises sak for domstolene om rettskrav.
(2) Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte. Dette avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det."

I lovens forarbeider, Ot.prp.nr. 51 (2004-2005) side 363 uttales følgende om bestemmelsen:

"Samlet sett knesetter regelen i § 1-3 en rettslig standard. Selv om kriteriet "rettslig interesse" er utelatt fra lovteksten, innebærer dette ikke noen realitetsendring i forhold til gjeldende rett. Avgjørelsen av om søksmålet skal tillates fremmet etter § 1-3, må bero på en helhetsvurdering. Til dels vil det kunne være en glidende overgang mellom vilkårene i regelen. Utgangspunktet er en konkret vurdering av de

Side:5

aktuelle omstendigheter i den enkelte sak. Bestemmelsen er utformet – og ment - praktisert – slik at den nærmere forståelsen av bestemmelsen vil kunne endre seg over tid. De nærmere avgrensninger etter § 1-3 vil nødvendigvis til en viss grad bero på skjønn, og i grensetilfelle vil det være avgjørende om det er naturlig og rimelig at tvisten skal kunne bringes inn for domstolene, [...]."

Tvisteloven § 1-3 første ledd stiller krav til søksmålsgjenstanden. Det må gjelde et "rettskrav". I Gyldendals rettsdata kommentarer til tvisteloven er kravet utdypet slik:

Begrepet "rettskrav" avgrenser hva som kan gjøres til tvistegjenstand, og svarer til det tidligere begrep "rettsforhold eller rettighet". Det krav saksøkeren fremsetter, må derved være krav om en rett, det vil si at kravet skal avgjøres ut fra rettslige regler. Saksøkeren må sannsynliggjøre at en dom i hans favør vil ha betydning for hans rettslige stilling, jf. Rt-2005-1104. Søksmål om faktiske forhold har inntruffet eller ikke kan ikke anlegges, jf. Rt-2010-134 (krav om å være "rett oppfinner"). Tilsvarende gjelder krav om faktiske forhold er sanne eller usanne, se Rt-1972-1071."

Tvisten må med andre ord kunne avgjøres på grunnlag av rettsregler og avgjørelsen av kravet må føre til rettsvirkninger.

Når det gjelder tvisteloven § 1-3 annet ledd om at saksøker må ha et reelt behov for å få kravet avgjort er hovedsynspunktet at det må foreligge et klart behov for en rettslig avklaring. En avgjørelse må rettslig eller faktisk ha betydning for parten. Retten viser til Rt-2008-1153.

Det kan stilles spørsmål ved om det er reist krav om et «rettskrav», jf. tvisteloven § 1-3 første ledd. Retten kan uansett ikke se, etter en samlet vurdering, at det har noen rettslig eller faktisk betydning for saksøker hvorvidt han får medhold i sitt krav om sletting/retting eller ikke. Det vises til det som fremgår av journalnotatet av 9. september 2014. Det er uansett en begrenset somatisk vurdering med normale funn. Retten mener saksøker ikke har noe reelt behov i å få kravet avgjort. Saksøker har klaget til Ahus og til Fylkesmannen i Oslo og Akershus som har behandlet klagen og funnet vilkårene for sletting/retting ikke oppfylt.

Retten har etter dette kommet til at saksøker ikke oppfyller søksmålsbetingelsene i tvisteloven § 1-3 og søksmålet blir å avvise.

Side:6

SLUTNING

Sak 19-114858TVI-OTIR/08 avvises.