Sideverdier for «HR-2000-34 - Rt-2000-1056»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2000-06-28 |
| Publisert | String | HR-2000-00034 - Rt-2000-1056 (231-2000) |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Gausi-dommen) • Tingsrett • Konsesjon • Forvaltningsrett • Forkjøpsrett |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt gyldigheten av Landbruksdepartementets vedtak om bruk av statens forkjøpsrett til en jord- og skogbrukseiendom med hjemmel i Konsesjonsloven (1974) § 2 annet ledd, jf. § 10. Knut Gausi eide jord- og skogbrukseiendommen Gausi, gnr. 31 bnr. 3, i Bygland kommune i Aust-Agder. Eiendommen hadde et dyrket areal på 16 daa og et skogareal på 130 daa. Det dyrkete arealet var utleid til beite, mens han selv drev skogen. Gausi var utdannet bygningsingeniør, og drev selvstendig næringsvirksomhet. Gausi søkte om konsesjon på ervervet av bruket Stoplestog hvor driftssenteret ligger ca. to km fra driftssenteret på Gausi. Stoplestog var delt i fire teiger, og var på totalt 1.065 daa. Den mest verdifulle teigen fra en jordbruksmessig synsvinkel var en langstrakt teig på Åraksbø. Denne teigen hadde ca. 10 daa fulldyrket mark, 15 daa overflatedyrket mark og 60 daa skog. I forbindelse med konsesjonssaken fikk Gausi utarbeidet en drifts- og investeringsplan, hvor det fremgikk at han skulle drive bærproduksjon på de to eiendommene. På Åraksbø var det mange små bruk med tilsvarende langstrakte og smale jordbruksteiger. Mange av dem meldte sin interesse for Stoplestog, og kommunnestyret anbefalte fylkeslandbruksstyret å gjøre statens forkjøpsrett gjeldende til fordel for naboene. Fylkeslandbruksstyret traff vedtak om å benytte forkjøpsretten, og Landbruksdepartementet forkastet Gausis klage. Gausi anla søksmål for å få vedtaket kjent ugyldig, primært som følge av mangelfull begrunnelse. Byretten frifant Staten, mens Gausi fikk medhold i lagmannsretten. Høyesterett kom til samme resultat som byretten. Det ble uttalt at det må bero på vedtakets karakter hvor detaljerte krav som kunne stilles til begrunnelsen. Kravet måtte avpasses etter hvor inngripende vedtaket er. Om forkjøpsvedtak ble det uttalt at de har betydelige likhetstrekk med ekspropriasjon. Ved et ordinært forkjøpsvedtak, som det aktuelle, måtte det fremgå at alle momenter av betydning var avveid. Selv om begrunnelsen på enkelte punkter var uklar, fremgikk det at den grunnleggende problemstillingen hadde vært om man skulle styrke bruk som var i aktiv drift, eller om jorda skulle tilfalle et bruk hvor eieren hittil ikke hadde drevet jordveien. Når de konkrete vurderingene ble lest med denne bakgrunn, var begrunnelsen etter en helhetsvurdering tilstrekkelig. Gausi anførte også at domstolene ikke bare kunne prøve forvaltningens generelle tolking av jord- og konsesjonslovens formålsbestemmelser, men at også den konkrete rettsanvendelsen kunne prøves. Høyesterett mente denne anførselen klart ikke kunne føre frem. Enkelte andre innsigelser mot vedtaket, uriktig faktum, usaklig forskjellsbehandling, utenforliggende hensyn, grovt urimelig resultat og manglende vurdering av å gi konsesjon mot at det ble satt vilkår om avståelse av en eller flere av teigene, førte heller ikke frem. Dommen var enstemmig med unntak for saksomkostningsavgjørelsen hvor flertallet (3) kom til at Gausi måtte fritas for omkostningsansvar for samtlige instanser, mens mindretallet (2) kom til at han måtte pålegges omkostningsansvar for lagmannsretten og Høyesterett. Dissens: 3-2 |
| Saksgang | Text | Kristiansand byrett nr. 1996-01517 - Agder lagmannsrett [[LA-1998-1035]] A - Høyesterett HR-2000-00034, nr. 252/1999 |
| Parter | Text | Staten v/Landbruksdepartementet (regjeringsadvokaten v/advokat Richard Saue - til prøve) mot Knut Gausi (advokat Bjørn Stordrange) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Flock • Lund • Stang Lund • Mindretall: Matningsdal • Holmøy |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Forvaltningsloven (1967) §25, §41, Konsesjonsloven (1974) §10, §2, §15, §1, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Jordlova (1995) §1 |