Sideverdier for «HR-2001-583 - Rt-2002-64»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2002-01-18 |
| Publisert | String | HR-2001-00583 - Rt-2002-64 (14-2002) |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | Ekspropriasjonsrett • Reguleringsplan • Erstatning |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt krav på erstatning for byggegrense langs offentlig veg, jf. Plan- og bygningsloven (1985) § 32 nr. 1 om at det skulle betales erstatning dersom en reguleringsplan med slik byggegrense medførte at en eiendom ble ødelagt som byggetomt og «den heller ikke kan nyttes på annen regningssvarende måte». Bakgrunnen var at det i forbindelse med utbygging av ny E18, nå E39, var gjennomført ekspropriasjon ved overskjønn. Senere ble det klart at veianlegget ble mer omfattende enn først lagt til grunn og berørte grunneiere ble enig med staten at saken skulle bringes inn for lagmannsretten som et fortsatt overskjønn med ny spesiell skjønnsforutsetning om at en del av eiendommen, ca. 2,3 dekar, var ødelagt som byggetomt som følge av byggeforbudsgrense langs veien. Lagmannsretten fant at eiendommen ikke lenger kunne nyttes på regningssvarende måte. Det ble tilkjent erstatning for 2,3 dekar med tillegg av parkeringsareal, til sammen 4 dekar utbyggingsareal, med fradrag for restverdi på arealet på sørsiden til parkering mv. Netto erstatning utgjorde 1 million kroner. Høyesterett kom til at overskjønnet måtte oppheves på grunn av uriktig rettsanvendelse. Lagmannsretten hadde lagt til grunn at Plan- og bygningsloven (1985) § 32 nr. 1 hjemlet erstatning hvis man etter en regulering ikke kunne forrente normal tomteverdi uten reguleringen. Høyesterett mente erstatningsbestemmelsen ikke går så langt. Det skjønnsretten skulle vurdere var om eiendommen, slik den fremstod etter reguleringen, ikke før, kunne utnyttes på en regningssvarende måte. Lagmannsretten hadde således bygget på en uriktig forståelse av § 32 nr. 1 ved å stille krav om at bebyggelsen etter reguleringen skulle være stor nok til å forrente eiendommens verdi ut fra en påregnelig utnyttelse før reguleringen. Lagmannsretten hadde også bygget overskjønnet på uriktig rettsanvendelse når den hadde trukket inn ulemper ved en eventuell fremtidig utvidelse av veien og broen, og på grunnlag av dette kommet til at eiendommen ikke lenger kunne nyttes regningssvarende. |
| Saksgang | Text | Gulating lagmannsrett [[LG-2000-121]] - Høyesterett HR-2001-00583, sivil sak, anke |
| Parter | Text | Staten v/Samferdselsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Marianne Olssøn - til prøve) mot Sjur Bjørgo, Steinar Bjørge og Egil Bjørgo (advokat Tor N. Rekve) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Gjølstad • Gussgard • Rieber-Mohn • Stang Lund • Dolva |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Plan- og bygningsloven (1985) §32, §39, §42, §43, Grunnloven (1814) §105, Skjønnsprosessloven (1917) §54b, Veglova (1963) §50, Naturvernloven (1970) §20, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §8 |