Sideverdier for «HR-2001-621 - Rt-2001-1481»

«Hoyesterett»-verdier

1 rad lagres for denne siden
FieldFelttypeValue
InstansStringHøyesterett - Dom
DatoDate2001-11-16
PublisertStringHR-2001-00621 - Rt-2001-1481 (270-2001)
StikkordListe over String, skilletegn: ,(Psykisk helsevern-dommen II) Forvaltningsrett Helserett Tvungent psykisk helsevern
SammendragTextSaken gjaldt krav om utskriving fra tvungent psykisk helsevern. A hadde siden 18 års alder hatt et alvorlig alkoholproblem. Han hadde siden 1983 vært innlagt en rekke ganger etter lov om psykisk helsevern §§ 3 og 5. I 1986 drepte han sin lege under et sykebesøk. Han ble erklært sinnssyk og sikret i fem år. Kontrollkommisjonen opphevet i 1994 et vedtak om tvangsbehandling. Han ble på nytt innlagt med hjemmel i § 5 i 1996, og hadde siden vært tvangsinnlagt. Hans tilstand er diagnostisert som schizofreni, paranoid type med et kronisk forløp. A krevet i 1999 å bli utskrevet. A gikk til søksmål etter at kontrollkommisjonen hadde forkastet begjæringen. Saken har vært behandlet både av herreds- og lagmannsretten før den kom til Høyesterett. Tvangsvedtaket ble opprettholdt av begge de to tidligere instansene . Herredsretten avgjorde saken etter loven av 1961, mens lagmannsretten prøvet den etter 1999-loven § 3-3. Høyesterett kom til samme resultat som de to tidligere retter. Anken til Høyesterett gjaldt forståelsen av grunnvilkåret og tilleggsvilkåret fare for andres liv og helse. Det ble videre anført at lagmannsretten hadde tolket bestemmelsen i § 3-3 annet ledd om frivillig behandling feil. Dessuten var lagmannsrettens helhetsvurdering etter § 3-3 tredje ledd angrepet. Høyesterett uttalte at det var tilstrekkelig for at grunnvilkåret "alvorlig sinnslidelse" skulle være oppfylt, at vedkommende hadde en grunnlidelse i form av en paranoid psykose med et kronisk forløp. For vedtak om tvungen behandling kreves at det i tillegg konstateres at ett av lovens tilleggsvilkår var til stede, og at det var en sammenheng mellom den alvorlige sinnslidelsen og tilleggsvilkåret. Dessuten måtte frivillig behandling ha vært prøvd, og etter en helhetsvurdering må tvungen behandling anses å være til pasientens beste.
SaksgangTextEidsivating lagmannsrett [[LE-2001-737]] - Høyesterett HR-2001-00621, sivil sak, anke
ParterText[A-mann] (advokat Lorentz Stavrum - til prøve) mot Staten v/Sosial- og helsedepartementet (regjeringsadvokaten v/advokat Elisabeth Stenwig)
ForfatterListe over Page, skilletegn: ,Bruzelius Gussgard Stang Lund Utgård Aasland
LovhenvisningerWikitext

Psykisk helsevernloven (1999) §3-3, Straffeloven (1902) §39, Tvistemålsloven (1915) §485, Psykisk helsevernloven (1961) §13, §3, §4, §5, Straffeprosessloven (1981) §171, §198, Utlendingsloven (1988) §15, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §11-14