RG-2000-962: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 1:

{{Lagmannsretter

|Instans=

Gulating lagmannsrett - Overskjønn

|Dato=

Linje 21:

Linje 18:

|Lovhenvisninger=

[https://lovdata.no/lov/1984-04-06-17/§5 Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§105 Grunnloven (1814) §105], [https://lovdata.no/lov/1917-06-01-1/§4 Skjønnsprosessloven (1917) §4], [https://lovdata.no/lov/1917-06-01-1/§54 §54], [https://lovdata.no/lov/1970-06-19-63/ Naturvernloven (1970)], [https://lovdata.no/lov/1974-05-31-19/§1-4 Konsesjonsloven (1974) §1-4], [https://lovdata.no/lov/1974-05-31-19/§1 §1], [https://lovdata.no/lov/1984-04-06-17/§10 §10], [https://lovdata.no/lov/1984-04-06-17/§4 §4], [https://lovdata.no/lov/1984-04-06-17/§9 §9], [https://lovdata.no/lov/1985-06-14-77/§20-4 Plan- og bygningsloven (1985) §20-4], [https://lovdata.no/lov/1985-06-14-77/§25 §25], [https://lovdata.no/lov/1985-06-14-77/§31 §31], [https://lovdata.no/lov/1985-06-14-77/§67 §67]

}}

Saken gjelder overskjønn i anledning Stavanger kommunes erverv av ca 42,2 daa. fra de saksøktes eiendom gnr. 14, bnr. 13 på Gausel i Stavanger til gjennomføring av diverse reguleringsformål. Overdragelsen skjer i henhold til kjøpekontrakt datert hhv. 20.10. og 18.11.1997. Etter pkt. 1.2 i avtalen skal vederlaget fastsettes ved skjønn, og etter begjæring fra kommunen avsa Stavanger skjønnsrett for bygningssaker 12.11.1998 skjønn med slik slutning:

Linje 49:

Linje 45:

Frivillige avtaler om grunnerverv og skjønn i nabokommuner er ikke direkte sammenlignbare. Avtalene er sammensatte og inneholder dels forbehold og justeringsmekanismer som gjør at den nominelle prisen ikke er direkte sammenlignbar. Kommunens bevisste tomtepolitikk over lang tid har også ført til at tomteprisene for så store utbyggingsområder som her er lavere i Stavanger enn i nabokommuner f.eks i Sandnes. Subsidiært kan det stilles spørsmål ved om prisnivået for større råtomtområde er høyere i nabokommunene enn i Stavanger. Det vises til at de fremlagte skjønn og avtaler fra nabokommunene dels gjelder betydelig mindre areal hvor byggemodningsutgiftene er klart lavere enn her, og dels at prisjusteringsbestemmelser, betalingstidspunkt etc. er slik at neddiskontert til dagsverdi blir det neppe forskjell.

Den kommunale praksis er verken i strid med Grunnloven §105 eller konsesjonsreglene. Grunnloven §105 gir intet påbud om at alle grunneiere skal ha lik erstatning. Allerede i Østensjødommen, [[Rt-1977-24]], fastslås det at grunneiere må finne seg i de restriksjoner som legges inn i reguleringsplaner etc. Det vises i denne sammenheng også til den såkalte Noradom i [[Rt-98-1140]]. Det kan heller ikke stride mot Grunnloven §105 at det blir forskjellig pris fra kommune til kommune når differansen eventuelt er grunnet i at en kommune har lagt opp til en bevisst politikk.

Den kommunale praksis er verken i strid med Grunnloven §105 eller konsesjonsreglene. Grunnloven §105 gir intet påbud om at alle grunneiere skal ha lik erstatning. Allerede i Østensjødommen, [[Rt-1977-24]], fastslås det at grunneiere må finne seg i de restriksjoner som legges inn i reguleringsplaner etc. Det vises i denne sammenheng også til den såkalte Noradom i [[Rt-1998-1140]]. Det kan heller ikke stride mot Grunnloven §105 at det blir forskjellig pris fra kommune til kommune når differansen eventuelt er grunnet i at en kommune har lagt opp til en bevisst politikk.

Det område overskjønnet gjelder kan ikke bygges ut separat på grunn av de store omkostninger til veg, arkeologiske utgravninger i henhold til reguleringsforskriftene osv. Utbygger måtte i tilfelle ha forskuttert så store beløp at separat utbygging ble uinteressant.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{Lagmannsretter
 |Instans=
 Gulating lagmannsrett - Overskjønn
 |Dato=
@@ Linje 21: / Linje 18: @@
 |Lovhenvisninger=
 [https://lovdata.no/lov/1984-04-06-17/§5  Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§105  Grunnloven (1814) §105], [https://lovdata.no/lov/1917-06-01-1/§4  Skjønnsprosessloven (1917) §4], [https://lovdata.no/lov/1917-06-01-1/§54 §54], [https://lovdata.no/lov/1970-06-19-63/  Naturvernloven (1970)], [https://lovdata.no/lov/1974-05-31-19/§1-4  Konsesjonsloven (1974) §1-4], [https://lovdata.no/lov/1974-05-31-19/§1 §1], [https://lovdata.no/lov/1984-04-06-17/§10 §10], [https://lovdata.no/lov/1984-04-06-17/§4 §4], [https://lovdata.no/lov/1984-04-06-17/§9 §9], [https://lovdata.no/lov/1985-06-14-77/§20-4  Plan- og bygningsloven (1985) §20-4], [https://lovdata.no/lov/1985-06-14-77/§25 §25], [https://lovdata.no/lov/1985-06-14-77/§31 §31], [https://lovdata.no/lov/1985-06-14-77/§67 §67]
 }}
 Saken gjelder overskjønn i anledning Stavanger kommunes erverv av ca 42,2 daa. fra de saksøktes eiendom gnr. 14, bnr. 13 på Gausel i Stavanger til gjennomføring av diverse reguleringsformål. Overdragelsen skjer i henhold til kjøpekontrakt datert hhv. 20.10. og 18.11.1997. Etter pkt. 1.2 i avtalen skal vederlaget fastsettes ved skjønn, og etter begjæring fra kommunen avsa Stavanger skjønnsrett for bygningssaker 12.11.1998 skjønn med slik slutning:
@@ Linje 49: / Linje 45: @@
 Frivillige avtaler om grunnerverv og skjønn i nabokommuner er ikke direkte sammenlignbare. Avtalene er sammensatte og inneholder dels forbehold og justeringsmekanismer som gjør at den nominelle prisen ikke er direkte sammenlignbar. Kommunens bevisste tomtepolitikk over lang tid har også ført til at tomteprisene for så store utbyggingsområder som her er lavere i Stavanger enn i nabokommuner f.eks i Sandnes. Subsidiært kan det stilles spørsmål ved om prisnivået for større råtomtområde er høyere i nabokommunene enn i Stavanger. Det vises til at de fremlagte skjønn og avtaler fra nabokommunene dels gjelder betydelig mindre areal hvor byggemodningsutgiftene er klart lavere enn her, og dels at prisjusteringsbestemmelser, betalingstidspunkt etc. er slik at neddiskontert til dagsverdi blir det neppe forskjell.
-Den kommunale praksis er verken i strid med Grunnloven §105 eller konsesjonsreglene. Grunnloven §105 gir intet påbud om at alle grunneiere skal ha lik erstatning. Allerede i Østensjødommen, [[Rt-1977-24]], fastslås det at grunneiere må finne seg i de restriksjoner som legges inn i reguleringsplaner etc. Det vises i denne sammenheng også til den såkalte Noradom i [[Rt-98-1140]]. Det kan heller ikke stride mot Grunnloven §105 at det blir forskjellig pris fra kommune til kommune når differansen eventuelt er grunnet i at en kommune har lagt opp til en bevisst politikk.
+Den kommunale praksis er verken i strid med Grunnloven §105 eller konsesjonsreglene. Grunnloven §105 gir intet påbud om at alle grunneiere skal ha lik erstatning. Allerede i Østensjødommen, [[Rt-1977-24]], fastslås det at grunneiere må finne seg i de restriksjoner som legges inn i reguleringsplaner etc. Det vises i denne sammenheng også til den såkalte Noradom i [[Rt-1998-1140]]. Det kan heller ikke stride mot Grunnloven §105 at det blir forskjellig pris fra kommune til kommune når differansen eventuelt er grunnet i at en kommune har lagt opp til en bevisst politikk.
 Det område overskjønnet gjelder kan ikke bygges ut separat på grunn av de store omkostninger til veg, arkeologiske utgravninger i henhold til reguleringsforskriftene osv. Utbygger måtte i tilfelle ha forskuttert så store beløp at separat utbygging ble uinteressant.