LB-2018-162009: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 619:

I tillegg til å sannsynliggjøre et sikringskrav må saksøkeren, for å få medhold i en begjæring om midlertidig forføyning, sannsynliggjøre en sikringsgrunn, jf. tvisteloven § 34-2. Lovdata har påberopt sikringsgrunnen både i tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav a og b.

Spørsmålet om sikringsgrunn må avgjøres ut fra forholdene nå, og ikke da den første forføyningen ble avsagt (kjennelsen 31. mai 2018) eller kjennelsen etter den muntlige forhandlingen (kjennelsen av 21. september 2018). Hvis forholdene har endret seg fra forføyningsbegjæringen ble fremsatt og til retten skal avgjøre saken, er det forholdene på det sistnevnte tidspunkt som skal legges til grunn ved vurderingen av om sikringsgrunn foreligger, jf. Schei m.fl. Bind II s. 1234 og [[Rt-1999-523]] og Flock, Midlertidig sikring, Universitetsforlaget 2011, side 234.

Spørsmålet om sikringsgrunn må avgjøres ut fra forholdene nå, og ikke da den første forføyningen ble avsagt (kjennelsen 31. mai 2018) eller kjennelsen etter den muntlige forhandlingen (kjennelsen av 21. september 2018). Hvis forholdene har endret seg fra forføyningsbegjæringen ble fremsatt og til retten skal avgjøre saken, er det forholdene på det sistnevnte tidspunkt som skal legges til grunn ved vurderingen av om sikringsgrunn foreligger, jf. Schei m.fl. Bind II s. 1234 og [[HR-1999-165-K - Rt-1999-523|Rt-1999-523]] og Flock, Midlertidig sikring, Universitetsforlaget 2011, side 234.

Retten vurderer først om det foreligger sikringsgrunn etter tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav b. Etter den bestemmelsen kan midlertidig forføyning besluttes:

Linje 639:

Ved vurderingen av om det foreligger sikringsgrunn må det også vektlegges at saken gjelder brudd på databasevern og opphavsrett etter åndsverkloven, og således har en ikke-økonomisk side. Å fortsette og lagre og eventuelt også publisere materiale i strid med Lovdatas databasevern og opphavsretten til sammendragene, vil medføre en pågående krenkelse av slike immaterielle rettigheter. Det er ikke et krav for å få midlertidig forføyning at den krenkede må sannsynliggjøre et økonomisk tap ved den fortsatte krenkelsen.

I [[Rt-2002-108]] gir Høyesterett anvisning på at avgjørelsen av om midlertidig forføyning skal besluttes vil bero på en totalvurdering:

I [[HR-2001-1590-K - Rt-2002-108|Rt-2002-108]] gir Høyesterett anvisning på at avgjørelsen av om midlertidig forføyning skal besluttes vil bero på en totalvurdering:

:Bestemmelsen åpner for en sammensatt vurdering av hvor viktig det omtvistede rettsforhold er for saksøkeren, hvor stort behov saksøkeren har for midlertidig forføyning, hvor inngripende en midlertidig forføyning vil være, saksøktes adferd m.v.

Linje 659:

==== 5.7 Sakskostnader ====

Etter § 20-8 første ledd skal krav på sakskostnader avgjøres for hver instans i den avgjørelse som avslutter saken i instansen. Hvor en sak er anket skal det treffes særskilt avgjørelse om sakskostnadene ved hver instans, jf. blant annet [[Rt-2009-420]] avsnitt 17.

Etter § 20-8 første ledd skal krav på sakskostnader avgjøres for hver instans i den avgjørelse som avslutter saken i instansen. Hvor en sak er anket skal det treffes særskilt avgjørelse om sakskostnadene ved hver instans, jf. blant annet [[HR-2009-733-U - Rt-2009-420|Rt-2009-420]] avsnitt 17.

Dersom en part fullt ut eller i det vesentlige har vunnet saken, har han etter tvisteloven § 20-2 første, jf. andre ledd som hovedregel krav på full erstatning av sine sakskostnader fra motparten. Ved vurderingen av om en sak er vunnet fullt ut eller i det vesentlige må det tas utgangspunkt i påstanden i stevning og tilsvar ved saken for underinstansen, og ved anke må det tas utgangspunkt i påstandene i anken og anketilsvaret, jf. Schei m.fl., Tvisteloven kommentarutgave, 2. utgave, side 700.

Lagmannsretten vurderer først sakskostnadene ved behandlingen ved byfogdembetet. Ved avgjørelsen av sakskostnadene for de lavere instanser skal ankeinstansen legge sitt resultat til grunn, jf. tvisteloven § 20-9 første og annet ledd. Det resultat som lagmannsretten er kommet til, må sammenholdes med de påstander som ble nedlagt for byfogdembetet, jf. [[Rt-2011-699]] med videre henvisninger. Ved midlertidig forføyning som først behandles uten muntlig forhandling og så etter en etterfølgende muntlig forhandling, så må det tas utgangspunkt i påstanden i den første begjæringen sammenholdt med det endelige resultatet, jf. Flock, Midlertidig sikring, Universitetsforlaget 2011, side 218-219. Her hvor saken er anket må derfor påstanden som Lovdata nedla for byfogdembetet i den første begjæringen (som ble avgjort uten muntlige forhandlinger) sammenholdes med lagmannsrettens resultat, som er å opprettholde avgjørelsen i kjennelsen etter muntlige forhandlinger (med unntak for sakskostnadsavgjørelse, jf. nedenfor).

Lagmannsretten vurderer først sakskostnadene ved behandlingen ved byfogdembetet. Ved avgjørelsen av sakskostnadene for de lavere instanser skal ankeinstansen legge sitt resultat til grunn, jf. tvisteloven § 20-9 første og annet ledd. Det resultat som lagmannsretten er kommet til, må sammenholdes med de påstander som ble nedlagt for byfogdembetet, jf. [[HR-2011-979-U - Rt-2011-699|Rt-2011-699]] med videre henvisninger. Ved midlertidig forføyning som først behandles uten muntlig forhandling og så etter en etterfølgende muntlig forhandling, så må det tas utgangspunkt i påstanden i den første begjæringen sammenholdt med det endelige resultatet, jf. Flock, Midlertidig sikring, Universitetsforlaget 2011, side 218-219. Her hvor saken er anket må derfor påstanden som Lovdata nedla for byfogdembetet i den første begjæringen (som ble avgjort uten muntlige forhandlinger) sammenholdes med lagmannsrettens resultat, som er å opprettholde avgjørelsen i kjennelsen etter muntlige forhandlinger (med unntak for sakskostnadsavgjørelse, jf. nedenfor).

I den opprinnelige påstanden, fremsatt i begjæring 31. mai 2018, nedla Lovdata påstand om at RP pålegges å fjerne og forbys å publisere «alle rettsavgjørelser på Rettspraksis.no som har sitt opphav fra Lovdatas database, samt slette enhver datafil på Rettspraksis.no som er lastet ned fra Lovdatas database». I kjennelsen avsagt etter den muntlige

Linje 675:

Etter dette er lagmannsretten kommet til at byfogdembetets sakskostnadsavgjørelse endres slik at sakskostnader ikke tilkjennes noen av partene for behandlingen ved byfogdembetet.

Når det gjelder sakskostnadene for ''lagmannsretten'' skal man, ved avgjørelsen om en sak er vunnet fullt ut eller i det vesentlige, sammenholde resultatet med de påstander som ble nedlagt i anken og anketilsvaret. Lovdata nedla påstand om at anken ble forkastet. Med unntak for sakskostnadsavgjørelsen for tingretten, jf. over, har Lovdata vunnet ankesaken. At Lovdata fikk endret sakskostnadsavgjørelsen for byfogdembetet i sin disfavør medfører ikke at Lovdata ikke anses å ha vunnet saken fullt ut eller i det vesentlige. Motparten i en ankesak anses for å ha vunnet saken selv om den ankende part oppnår en endring av sakskostnadsavgjørelsen i første instans i sin favør, dersom anken med hensyn til realiteten ikke fører frem. Dette gjelder uansett hvilket økonomisk omfang endringen har, jf. prinsippavgjørelsen i [[Rt-1997-288]], jf. også [[Rt-1999-1174]]., jf. Schei, Tvisteloven kommentarutgave (2. utgave) side 702. Lovdata skal derfor tilkjennes nødvendige kostnader for lagmannsretten. Lovdata har fremlagt kostnadsoppgave på kr 66.000 (eks. mva.) for lagmannsretten. Kostnadene anses nødvendige og tilkjennes, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd.

Når det gjelder sakskostnadene for ''lagmannsretten'' skal man, ved avgjørelsen om en sak er vunnet fullt ut eller i det vesentlige, sammenholde resultatet med de påstander som ble nedlagt i anken og anketilsvaret. Lovdata nedla påstand om at anken ble forkastet. Med unntak for sakskostnadsavgjørelsen for tingretten, jf. over, har Lovdata vunnet ankesaken. At Lovdata fikk endret sakskostnadsavgjørelsen for byfogdembetet i sin disfavør medfører ikke at Lovdata ikke anses å ha vunnet saken fullt ut eller i det vesentlige. Motparten i en ankesak anses for å ha vunnet saken selv om den ankende part oppnår en endring av sakskostnadsavgjørelsen i første instans i sin favør, dersom anken med hensyn til realiteten ikke fører frem. Dette gjelder uansett hvilket økonomisk omfang endringen har, jf. prinsippavgjørelsen i [[HR-1997-64-K - Rt-1997-288|Rt-1997-288]], jf. også [[HR-1999-386-K - Rt-1999-1174|Rt-1999-1174]]., jf. Schei, Tvisteloven kommentarutgave (2. utgave) side 702. Lovdata skal derfor tilkjennes nødvendige kostnader for lagmannsretten. Lovdata har fremlagt kostnadsoppgave på kr 66.000 (eks. mva.) for lagmannsretten. Kostnadene anses nødvendige og tilkjennes, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd.

Kjennelsen er enstemmig.

@@ Linje 619: / Linje 619: @@
 I tillegg til å sannsynliggjøre et sikringskrav må saksøkeren, for å få medhold i en begjæring om midlertidig forføyning, sannsynliggjøre en sikringsgrunn, jf. tvisteloven § 34-2. Lovdata har påberopt sikringsgrunnen både i tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav a og b.
-Spørsmålet om sikringsgrunn må avgjøres ut fra forholdene nå, og ikke da den første forføyningen ble avsagt (kjennelsen 31. mai 2018) eller kjennelsen etter den muntlige forhandlingen (kjennelsen av 21. september 2018). Hvis forholdene har endret seg fra forføyningsbegjæringen ble fremsatt og til retten skal avgjøre saken, er det forholdene på det sistnevnte tidspunkt som skal legges til grunn ved vurderingen av om sikringsgrunn foreligger, jf. Schei m.fl. Bind II s. 1234 og [[Rt-1999-523]] og Flock, Midlertidig sikring, Universitetsforlaget 2011, side 234.
+Spørsmålet om sikringsgrunn må avgjøres ut fra forholdene nå, og ikke da den første forføyningen ble avsagt (kjennelsen 31. mai 2018) eller kjennelsen etter den muntlige forhandlingen (kjennelsen av 21. september 2018). Hvis forholdene har endret seg fra forføyningsbegjæringen ble fremsatt og til retten skal avgjøre saken, er det forholdene på det sistnevnte tidspunkt som skal legges til grunn ved vurderingen av om sikringsgrunn foreligger, jf. Schei m.fl. Bind II s. 1234 og [[HR-1999-165-K - Rt-1999-523|Rt-1999-523]] og Flock, Midlertidig sikring, Universitetsforlaget 2011, side 234.
 Retten vurderer først om det foreligger sikringsgrunn etter tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav b. Etter den bestemmelsen kan midlertidig forføyning besluttes:
@@ Linje 639: / Linje 639: @@
 Ved vurderingen av om det foreligger sikringsgrunn må det også vektlegges at saken gjelder brudd på databasevern og opphavsrett etter åndsverkloven, og således har en ikke-økonomisk side. Å fortsette og lagre og eventuelt også publisere materiale i strid med Lovdatas databasevern og opphavsretten til sammendragene, vil medføre en pågående krenkelse av slike immaterielle rettigheter. Det er ikke et krav for å få midlertidig forføyning at den krenkede må sannsynliggjøre et økonomisk tap ved den fortsatte krenkelsen.
-I [[Rt-2002-108]] gir Høyesterett anvisning på at avgjørelsen av om midlertidig forføyning skal besluttes vil bero på en totalvurdering:
+I [[HR-2001-1590-K - Rt-2002-108|Rt-2002-108]] gir Høyesterett anvisning på at avgjørelsen av om midlertidig forføyning skal besluttes vil bero på en totalvurdering:
 :Bestemmelsen åpner for en sammensatt vurdering av hvor viktig det omtvistede rettsforhold er for saksøkeren, hvor stort behov saksøkeren har for midlertidig forføyning, hvor inngripende en midlertidig forføyning vil være, saksøktes adferd m.v.
@@ Linje 659: / Linje 659: @@
 ==== 5.7 Sakskostnader ====
-Etter § 20-8 første ledd skal krav på sakskostnader avgjøres for hver instans i den avgjørelse som avslutter saken i instansen. Hvor en sak er anket skal det treffes særskilt avgjørelse om sakskostnadene ved hver instans, jf. blant annet [[Rt-2009-420]] avsnitt 17.
+Etter § 20-8 første ledd skal krav på sakskostnader avgjøres for hver instans i den avgjørelse som avslutter saken i instansen. Hvor en sak er anket skal det treffes særskilt avgjørelse om sakskostnadene ved hver instans, jf. blant annet [[HR-2009-733-U - Rt-2009-420|Rt-2009-420]] avsnitt 17.
 Dersom en part fullt ut eller i det vesentlige har vunnet saken, har han etter tvisteloven § 20-2 første, jf. andre ledd som hovedregel krav på full erstatning av sine sakskostnader fra motparten. Ved vurderingen av om en sak er vunnet fullt ut eller i det vesentlige må det tas utgangspunkt i påstanden i stevning og tilsvar ved saken for underinstansen, og ved anke må det tas utgangspunkt i påstandene i anken og anketilsvaret, jf. Schei m.fl., Tvisteloven kommentarutgave, 2. utgave, side 700.
-Lagmannsretten vurderer først sakskostnadene ved behandlingen ved byfogdembetet. Ved avgjørelsen av sakskostnadene for de lavere instanser skal ankeinstansen legge sitt resultat til grunn, jf. tvisteloven § 20-9 første og annet ledd. Det resultat som lagmannsretten er kommet til, må sammenholdes med de påstander som ble nedlagt for byfogdembetet, jf. [[Rt-2011-699]] med videre henvisninger. Ved midlertidig forføyning som først behandles uten muntlig forhandling og så etter en etterfølgende muntlig forhandling, så må det tas utgangspunkt i påstanden i den første begjæringen sammenholdt med det endelige resultatet, jf. Flock, Midlertidig sikring, Universitetsforlaget 2011, side 218-219. Her hvor saken er anket må derfor påstanden som Lovdata nedla for byfogdembetet i den første begjæringen (som ble avgjort uten muntlige forhandlinger) sammenholdes med lagmannsrettens resultat, som er å opprettholde avgjørelsen i kjennelsen etter muntlige forhandlinger (med unntak for sakskostnadsavgjørelse, jf. nedenfor).
+Lagmannsretten vurderer først sakskostnadene ved behandlingen ved byfogdembetet. Ved avgjørelsen av sakskostnadene for de lavere instanser skal ankeinstansen legge sitt resultat til grunn, jf. tvisteloven § 20-9 første og annet ledd. Det resultat som lagmannsretten er kommet til, må sammenholdes med de påstander som ble nedlagt for byfogdembetet, jf. [[HR-2011-979-U - Rt-2011-699|Rt-2011-699]] med videre henvisninger. Ved midlertidig forføyning som først behandles uten muntlig forhandling og så etter en etterfølgende muntlig forhandling, så må det tas utgangspunkt i påstanden i den første begjæringen sammenholdt med det endelige resultatet, jf. Flock, Midlertidig sikring, Universitetsforlaget 2011, side 218-219. Her hvor saken er anket må derfor påstanden som Lovdata nedla for byfogdembetet i den første begjæringen (som ble avgjort uten muntlige forhandlinger) sammenholdes med lagmannsrettens resultat, som er å opprettholde avgjørelsen i kjennelsen etter muntlige forhandlinger (med unntak for sakskostnadsavgjørelse, jf. nedenfor).
 I den opprinnelige påstanden, fremsatt i begjæring 31. mai 2018, nedla Lovdata påstand om at RP pålegges å fjerne og forbys å publisere «alle rettsavgjørelser på Rettspraksis.no som har sitt opphav fra Lovdatas database, samt slette enhver datafil på Rettspraksis.no som er lastet ned fra Lovdatas database». I kjennelsen avsagt etter den muntlige
@@ Linje 675: / Linje 675: @@
 Etter dette er lagmannsretten kommet til at byfogdembetets sakskostnadsavgjørelse endres slik at sakskostnader ikke tilkjennes noen av partene for behandlingen ved byfogdembetet.
-Når det gjelder sakskostnadene for ''lagmannsretten'' skal man, ved avgjørelsen om en sak er vunnet fullt ut eller i det vesentlige, sammenholde resultatet med de påstander som ble nedlagt i anken og anketilsvaret. Lovdata nedla påstand om at anken ble forkastet. Med unntak for sakskostnadsavgjørelsen for tingretten, jf. over, har Lovdata vunnet ankesaken. At Lovdata fikk endret sakskostnadsavgjørelsen for byfogdembetet i sin disfavør medfører ikke at Lovdata ikke anses å ha vunnet saken fullt ut eller i det vesentlige. Motparten i en ankesak anses for å ha vunnet saken selv om den ankende part oppnår en endring av sakskostnadsavgjørelsen i første instans i sin favør, dersom anken med hensyn til realiteten ikke fører frem. Dette gjelder uansett hvilket økonomisk omfang endringen har, jf. prinsippavgjørelsen i [[Rt-1997-288]], jf. også [[Rt-1999-1174]]., jf. Schei, Tvisteloven kommentarutgave (2. utgave) side 702. Lovdata skal derfor tilkjennes nødvendige kostnader for lagmannsretten. Lovdata har fremlagt kostnadsoppgave på kr 66.000 (eks. mva.) for lagmannsretten. Kostnadene anses nødvendige og tilkjennes, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd.
+Når det gjelder sakskostnadene for ''lagmannsretten'' skal man, ved avgjørelsen om en sak er vunnet fullt ut eller i det vesentlige, sammenholde resultatet med de påstander som ble nedlagt i anken og anketilsvaret. Lovdata nedla påstand om at anken ble forkastet. Med unntak for sakskostnadsavgjørelsen for tingretten, jf. over, har Lovdata vunnet ankesaken. At Lovdata fikk endret sakskostnadsavgjørelsen for byfogdembetet i sin disfavør medfører ikke at Lovdata ikke anses å ha vunnet saken fullt ut eller i det vesentlige. Motparten i en ankesak anses for å ha vunnet saken selv om den ankende part oppnår en endring av sakskostnadsavgjørelsen i første instans i sin favør, dersom anken med hensyn til realiteten ikke fører frem. Dette gjelder uansett hvilket økonomisk omfang endringen har, jf. prinsippavgjørelsen i [[HR-1997-64-K - Rt-1997-288|Rt-1997-288]], jf. også [[HR-1999-386-K - Rt-1999-1174|Rt-1999-1174]]., jf. Schei, Tvisteloven kommentarutgave (2. utgave) side 702. Lovdata skal derfor tilkjennes nødvendige kostnader for lagmannsretten. Lovdata har fremlagt kostnadsoppgave på kr 66.000 (eks. mva.) for lagmannsretten. Kostnadene anses nødvendige og tilkjennes, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd.
 Kjennelsen er enstemmig.