TOSLO-2015-153804-5

Instans:	Oslo tingrett - Dom
Dato:	2017-09-18
Publisert:	TOSLO-2015-153804-5
Stikkord:	(Jensen-saken), Strafferett, Grov korrupsjon, Narkotika, Medvirkning
Sammendrag:	Saken gjelder innførsel av store mengder narkotika og grov korrupsjon. Gjermund Cappelen er tiltalt for innførsel av store mengder narkotika. Politimannen Eirik Jensen er tiltalt for medvirkning til innførsel av store mengder narkotika, samt brudd på Våpenloven. Sammen er de tiltalt for grov korrupsjon for sitt samarbeid. Cappelen ble dømt til 15 års fengsel og inndragning av 825 millioner kroner. Jensen ble dømt til 21 års fengsel, samt inndragning av 667 800 kroner og våpen/ammunisjon. Saken er anket til lagmannsretten. Deler av grunnlaget for denne saken er å finne i "oppbevaringssaken", se TAHER-2015-17700 og LB-2015-200845
Saksgang:	Oslo tingrett TOSLO-2015-153804-5 (sak nr. 15-153804MED-OTIRl05) - Borgarting lagmannsrett (sak nr. 17-170785AST-BORG)
Parter:	Oslo statsadvokatembeter, Spesialenheten for politisaker (Førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim, Ass.sjef Guro Glærum Kleppe, Juridisk rådgiver Kristine Schilling) mot Eirik Jensen (Advokat John Christian Elden, Advokat Arild Holden) og Gjermund Erik Cappelen (Advokat Benedict de Vibe, Advokat Kaja de Vibe Malling)
Forfatter:	Kim Heger, Sven Olav Solberg, Meddommere: Marit Dalen, Tor Erik Godager, Karen Eliassen
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §276b, Våpenloven (1961) §33

1. Innledning

1.1. Saken i et nøtteskall, hva retten skal avgjøre

Gjermund Erik Cappelen er tiltalt for innførsel av 16 769 kilo hasj (heretter ca. 16.7 tonn) i perioden 1993/1 994 - 14. november 2013. hvorav Eirik Jensen er tiltalt for medvirkning til innførsel av 13 969 kilo hasj (heretter ca. 13,9 tonn) i perioden 2004 - 14. november 2013, jfr. straffeloven 1902 § 162 tredje ledd annet straffalternativ. Av nevnte kvantum er de begge tiltalt for forsøk på innførsel av 186 kilo hasj, som 24. mai 2013 ble beslaglagt i Sverige, jfr. straffeloven 1902 § 162 j fr. § 49. Cappelen og Jensen er videre tiltalt for grov korrupsjon, jfr. straffeloven 1902 § 276 b jfr. § 276 a første ledd bokstav a og b, hvor Cappelen skal ha gitt Jensen, og Jensen skal ha mottatt fra ham, kontanter, klokker og oppusningstjenester for til sammen minst 2,1 millioner kroner. Ytelsene skal være gitt i perioden 2004 - 19. desember 2013 som betaling til Jensen for den påståtte bistanden til hasjimporten. I tillegg er Jensen tiltalt for brudd på våpenloven ved blant annet å ha innehatt flere rifler og én revolver uten de nødvendige tillatelser.

I mars 1993 ble Cappelen pågrepet av politiet utenfor Hotell Plaza i Oslo, siktet for befatning med amfetamin. Han var på dette tidspunkt nettopp frifunnet for innførsel av 100 kilo hasj ved Eidsivating lagmannsretts dom av 14. januar 1993, og var kjent av politiet i Oslo gjennom flere tidligere domfellelser for blant annet tyveri og narkotikavirksomhet. Han ble varetekstfengslet, og rundt 20. mars 1993 ble han oppsøkt av politibetjent xxxx, og vervet som informant. Imidlertid hadde ikke xxxx anledning til å følge opp Cappelen, og det endte med at Eirik Jensen i løpet av mars 1993 overtok som Cappelens informantbehandler. Jensen var på dette tidspunkt ansatt i narkotikaseksjonen i Oslo politidistrikt. Cappelen ble registrert som informant xxxx. På denne tiden fantes ikke et formelt informantregister, og registreringen skjedde på håndskrevne kartotekkort som ble oppbevart i et kartotek i en safe på politihuset.

Den 19. desember 2013 kl. 23:25 ble Cappelen pågrepet av politiet i Asker og Bærum hjemme i hans leide bolig i xxxx, siktet for oppbevaring av 109 kilo hasj i xxxx en garasje i i Oslo. I forbindelse med pågripelsen fant politiet kr 2 093 200 i kontanter i boligen, kr 3 400 000 gjemt i en leiebil som Cappelen disponerte, en pistol i en kommodeskuff, 532 gram hasj gjemt under sengen, 114 flasker metadon, 37 telefoner, en iPad, 39 sim-kort og et Munch-trykk til en verdi rundt kr 800 000. I første avhør etter pågripelsen benektet Cappelen enhver befatning med hasjen ut over den halve kiloen som ble funnet hjemme hos ham, men etter hvert som etterforskningen skred frem

Side:2

erkjente han til slutt "oppbevaring og salg av til sammen 1 389 kilo hasj" og "innførsel av til sammen ca. 25-30 tonn hasj fra 1990-tallet og frem til han ble pågrepet 19. desember 2013", jfr. Asker og Bærum tingretts dom av 19. november 2015. Denne erkjennelsen er opprettholdt også i herværende sak. Påtalemyndigheten mener Cappelen kan ha omsatt hasj for et sted mellom én og to milliarder kroner fra 1993 og frem til pågripelsen.

Jensen og Cappelen er enige om at de i disse tjue årene - fra mars 1993 til arrestasjonen av Cappelen 19. desember 2013 - har hatt hyppig og nær kontakt, i lange perioder flere ganger daglig, både gjennom sms, telefonsamtaler, møter, utenlandsreiser og besøk. Etterforskningen har avdekket 1399 sms mellom dem fra 2009 og frem til pågripelse av Jensen 24. februar 2014. Cappelen og Jensen er enige i at det vesentlige av meldingene består av kodespråk - det Jensen i saken har kalt "blomsterspråk". De er videre enige om at de i disse tjue årene har hatt et nært forhold - nærmest et godt vennskapsforhold - hvor blant annet Cappelen i en periode har bodd hos Jensen, og Jensen i perioder har hjulpet Cappelen med hans rusproblemer.

Imidlertid har Cappelen og Jensen vidt forskjellig forklaring om hva kontakten dem imellom reelt sett bestod i, og hva formålet med kontakten var. Cappelen har forklart at det vesentlige formålet med kontakten med Jensen var å drive hasjimport sammen, hvoretter Jensen fra 1993 til desember 2013 skal ha hjulpet Cappelen med å importere 25-30 tonn hasj. I følge Cappelen skal hjelpen ha beslått i at Jensen "holdt sin hånd over ham og hans hasjimportvirksomhet", ved å varsle ham om mulige tollkontroller, spaninger og andre forhold fra politiets side som kunne være relevant for hasjimporten. For dette skal Jensen, ifølge Cappelen, ha fått 500 kroner pr kilo importert hasj - "til sammen 12-15 millioner kroner". I tillegg har Cappelen gitt Jensen noen informantopplysninger. Jensen har forklart at formålet med kontakten med Cappelen utelukkende har vært seriøst og forsvarlig politiarbeid - Cappelen har vært hans informant eller kilde, og på den måten bidratt med mye viktig informasjon til etterforskning av en rekke saker og mot kriminelle personer. Jensen bestrider å ha kjent til Cappelens befatning med hasjimport, og benekter å ha mottatt noen økonomiske fordeler fra ham.

Basert på Cappelens forklaring og den senere etterforskning, herunder spaning og telefonavlytting fra 5. desember 2013 av en av Cappelens telefoner, ble Jensen pågrepet 24. februar 2014 i garasjeanlegget i politihuset i Oslo, siktet for grov korrupsjon. Ved ransaking hjemme hos ham og på kontoret i politihuset fant politiet blant annet syv telefoner, ti sim-kort, en rekke uregistrerte våpen og kr 34 300 i en plastboks gjemt i veggen i et uthus.

Tiltalebeslutningene harmonerer et stykke på vei med Cappelens historie. Statsadvokaten og Spesialenheten har i retten opplyst at de ikke betviler Cappelens historie og tilståelse, men har i tiltalebeslutningene ikke lagt Cappelens forklaring til grunn lenger enn hva aktoratet mener å kunne bevise ut over enhver rimelig tvil med støtte i andre bevis. Derfor

Side:3

er import- og korrupsjonstiltalen mot Cappelen og Jensen begrenset både i tid og omfang i forhold til Cappelens tilståelse.

De spørsmål retten skal avgjøre er om Cappelens forklaring om egen hasjimport etter tiltalen av 5. februar 2016 er bevist ut over enhver rimelig tvil. Videre skal retten avgjøre om Cappelens historie etter tiltalen av 6. februar 2016 om korrupsjon og Jensens medvirkning er bevist ut over enhver rimelig tvil, eller hvorvidt Jensens historie ikke kan utelukkes. I det siste tilfellet må i så fall Jensen og Cappelen bli å frifinne for korrupsjon, og Jensen frifinnes for medvirkning til Cappelens påståtte hasjimport.

1.2. Straffeloven av 2005, diverse forkortelser og tekstmeldinger

Straffeloven av 2005 trådte i kraft l. oktober 2015. Saken her gjelder forhold før ikrafttredelsen, og straffeloven av 1902 kommer derfor til anvendelse så langt den nye straffeloven ikke fører til et gunstigere resultat for de tiltalte, jfr. straffeloven 2005 § 3.

Tiltalte Gjermund Erik Cappelen het opprinnelig Gjermund Maack Thorud, men endret etternavn til Cappelen i juni 2009. I dommen brukes heretter kun Cappelen, selv om det omtales forhold før navneskiftet i 2009.

I dommen brukes heretter betegnelsen Spesialenheten for Spesialenheten for politisaker, Orgkrim for Oslo politidistrikts Seksjon for Organisert Kriminalitet, samt betegnelsen SO for Oslo politidistrikts avsnitt Spesielle Operasjoner. Nedenfor i punkt 9.3 er behandlet det såkalte PTO-kontoret eller bare PTO, som står for Politi Toll Oslo, og som er en form for operasjonssentral i Orgkrim.

I dommen er referert en rekke tekstmeldinger. Retten har forsøkt å referere dem ordrett med de skrivefeil, tegnsettinger og forkortelser slik de er fremlagt for retten.

1.3. Saken gjelder ikke oppbevaringssaken i Asker og Bærum tingretts dom av 19. november 2015 og Borgarting lagmannsretts dom av 18. april 2017

Saken her gjelder ikke oppbevaring og salg, kun innførsel av hasj. Som det fremgår ovenfor startet saken mot Cappelen ved at han 19. desember 2013 ble pågrepet av politiet i Asker og Bærum hjemme i sin bolig i Bærum, siktet for medvirkning til oppbevaring av 109 kilo hasj i en garasje i xxxx i Oslo. Saken ble etterforsket av politiet i Asker og Bærum, og etterforskningen endte med at statsadvokaten ved tiltale av 1. juli 2015 satte Cappelen, xxxx, xxxx og xxxx under tiltale for oppbevaring av 109 kilo hasj i xxxx i Oslo og 376 kilo hasj i xxxx i Asker. De fire tiltalte ble ansett som en organisert kriminell gruppe, jfr. straffeloven 1902 § 60a. I tillegg ble gruppen tiltalt for omsetning av et meget betydelig kvantum hasj.

Side:4

Ved Asker og Bærum tingretts dom av 19. november 2015 (sak 15-017700MED-AHER/2) ble hele gruppen funnet skyldig i overtredelse av straffeloven 1902 § 162 tredje ledd første punktum jfr. § 6Oa. Bortsett fra Cappelen, fikk medlemmene av gruppen straff av fengsel fra 13 til 16 år. I tillegg ble xxxx, xxxx og xxxx dømt til fengsel fra fem til ni år for kjøp av hasj fra Cappelen.

For Cappelens del ble det ikke utmålt straff. Om dette heter det i beslutning av 14. september 2015, inntatt i rettsboken fra Asker og Bærum tingrett side 17:

Retten har besluttet å dele forhandlingene etter straffeprosessloven § 288 for Gjermund Cappelen, slik at fastsettelse av straff og andre rettsfølger blir utsatt.

Cappelen er siktet av Asker og Bærum politidistrikt for innførsel av ca. 20 tonn hasj over en 20 års periode og av Spesialenheten for politisaker for korrupsjon. Disse forhold forventes å få sin påtalemessige avgjørelse innen kort tid, og hovedforhandling for Oslo tingrett vil søkes gjennomført i løpet av 2016. Det foreligger grunner som gjør det ønskelig at forhandlingene deles da Cappelen bare gjennom denne hovedforhandlingen kan få fremført sine synspunkter i forhold til straffeutmålingen på en fyllestgjørende måte.

For det tilfelle at straffeutmålingen i denne saken ikke behandles i forbindelse med den såkalte innførselssaken i Oslo fortsetter denne hovedforhandlingen 3. oktober 2016.

Cappelen godtok skyldavgjørelsen i Asker og Bærum tingretts dom, så for hans del er dette skyldspørsmålet rettskraftig avgjort. Også xxxx godtok dommen. De øvrige domfelte anket både skyldspørsmålet og straffutmålingen, og ved Borgarting lagmannsretts dom av 18. april 2017 (15-200845AST-BORG/02) ble samtlige domfelt. xxxx, xxxx og xxxx fikk fengsel i henholdsvis 11, 14 og et halvt og 11 og et halvt år, i tillegg til inndragning.

Asker og Bærum tingrett har i oppbevaringssaken ennå ikke avsagt straffedom mot Cappelen, og i herværende dom skal det ikke utmåles straff i oppbevaringssaken. Ei heller kan retten i herværende sak se hen til hva en straffedom i oppbevaringssaken kanskje vil gå ut på. Straffeloven 1902 § 64 kommer derfor ikke til anvendelse i saken her.

2. Tiltalebeslutningene og spørsmålet om konkurrens

2.1. Innledning

Det følger av straffeprosessloven § 65 første ledd nr. 2 at tiltalespørsmålet hører under riksadvokaten der lovbruddet kan straffes med fengsel inntil 21 år. I saken her er Cappelen og Jensen tiltalt for overtredelse av straffeloven 1902 § 162 tredje ledd annet straffalternativ for grov narkotikaforbrytelse under særdeles skjerpende omstendigheter, som har en strafferamme på fengsel inntil 21 år. De er videre sammen tiltalt for grov

Side:5

korrupsjon, jfr. straffeloven 1902 § 276 b jfr. § 276 a bokstav a og b, som har strafferamme på fengsel inntil 10 år.

Det følger av straffeprosessloven § 67 sjette ledd og påtaleinstruksen § 34-1 at Spesialenheten skal etterforske straffesaker mot embets- og tjenestemenn i politiet for mulige straffbare handlinger begått i tjenesten. Også i slike saker hører tiltalespørsmålet under riksadvokaten der strafferammen er fengsel inntil 21 år, jfr. straffeprosessloven § 67 sjette ledd jfr. § 65 første ledd nr. 2 og påtaleinstruksen § 34-3.

I riksadvokatens påtegning av 4. februar 2016 til Oslo statsadvokatembeter og Spesialenheten ble det gitt ordre til Spesialenheten om tiltale mot Jensen for medvirkning til grov narkotikainnførsel i perioden 2004 - 14. november 2013. I påtegningen opplyste riksadvokaten videre at Spesialenheten forutsettes å tiltale Cappelen og Jensen for grov korrupsjon. I samme påtegning ble gitt ordre til Oslo statsadvokatembeter om å tiltale Cappelen for grov narkotikainnførsel i perioden 1993/1994 - 14. november 2013.

2.2. Tiltalebeslutningene

Ved tiltalebeslutning av 5. februar 2016, utferdiget av Oslo statsadvokatembeter, er Gjermund Erik Cappelen satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av:

Straffeloven 1902 § 162 første ledd jf tredje ledd
for under særdeles skjerpende omstendigheter å ha innført eller forsøkt å innføre narkotika, og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum

Grunnlag:
I perioden fra 1993/94 til 14. november 2013, sto han bak og organiserte innførsel eller forsøk på innførsel av en særdeles stor mengde hasjisj til Norge, således:

1. I 1993 eller 1994, ca. 100 kilo fra Nederland
2. Fra 1995 til og med 2005, ved om lag 33 anledninger til sammen anslagsvis 3 300 kilo fra Nederland og Danmark, herunder:
- ca. 150 kilo fra Nederland i slutten av april 1995
- 82 kilo fra Danmark 1. april 1998, som ble avdekket ved tollkontroll på Svinesund og beslaglagt av politiet
3. Fra 2006 til og med 2009, ved om lag 24 anledninger til sammen anslagsvis 9 600 kilo fra Nederland, herunder ca . 400 kilo i desember 2009
4. I april 2010, ca. 400 kilo fra Nederland
5. I mai 2010, ca. 300 kilo fra Nederland
6. Kort forut for 11. mars 2011, ca. 200 kilo fra Nederland
7. Den 20. april 2011, ca. 200 kilo fra Nederland
8. I juli 2011. ca. 100 kilo fra Nederland
9. I november 2011, ca. 160 kilo fra Nederland
10. I desember 2011, ca. 200 kilo fra Nederland
11. I mars 2012, ca. 150 kilo fra Nederland
12. Den 6. juni 2012, 177 kilo fra Nederland, som ble avdekket ved tollkontroll på Svinesund og beslaglagt av politiet
13. Rundt 26. juni 2012, ca. 150 kilo fra Nederland

Side:6

14. Den 13. oktober 2012, ca. 150 kilo fra Nederland
15. I desember 2012, ca. 350 kilo fra Spania
16. I mars 2013, ca. 50 kilo fra Danmark
17. Den 24. mai 2013 forsøkte han å innføre 186 kilo fra Danmark, som ble beslaglagt av politiet i Sverige.
18. Mellom 16. og 18. juni 2013, ca. 438 kilo fra Spania
19. I juli 2013, ca. 50 kilo fra Danmark
20. I september 2013, ca. 50 kilo fra Danmark
21. Den 20. oktober 2013, ca. 136 kilo fra Nederland
22. Den 14. november 2013, ca. 322 kilo fra Spania

Cappelen erkjente straffeskyld for samtlige poster.

Ved tiltalebeslutning av 6. februar 2016, utferdiget av Spesialenheten for politisaker, er Eirik Jensen og Gjermund Cappelen satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av:

I I Straffeloven (1902) § 162 første ledd, jf. tredje ledd, jf. femte ledd
for under særdeles skjerpende omstendigheter å ha medvirket til ulovlig innførsel eller forsøk på innførsel av narkotika, og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum.

Grunnlag:

Gjelder Eirik Jensen
I tidsrommet 2004 til 14. november 2013, medvirket han til Gjermund Erik Cappelens innførsel og forsøk på innførsel av en særdeles stor mengde hasjisj til Norge. I egenskap av polititjenestemann ved Oslo politidistrikt hadde han tjenstlig kontakt med Cappelen fra våren 1993 og opparbeidet et tillitsforhold til ham. Fra 2004 var han villig til, mot betydelig godtgjørelse, å støtte Cappelen i hans innførselsvirksomhet, blant annet ved å varsle ham om ulike forhold som kunne være av betydning for virksomheten, og derigjennom kunne redusere risikoen for at denne ble avslørt; som hvorvidt Cappelen til ulike tider var i myndighetenes søkelys, om politiets arbeids- og ressurssituasjon i bestemte perioder, om narkotikatransporter var stanset av politi/tollvesen og lignende. Informasjon ble gitt i møter, ved e-post eller pr. telefon, ofte ved bruk av tekstmeldinger/e-post med tilsynelatende tilforlatelig innhold, som f.eks. "kontroll her", "stille", "solskinn", "stille og sol", "feriemodus over hele linja", "kontoret er tynt bemannet", "det er meldt knallvær", "en mann i grøfta, skal se på skadene på bilen" el.l., men som kunne være viktig informasjon for Cappelen. I forannevnte periode innførte Cappelen hasjisj således:

l. I 2004 og 2005, ved om lag 6 anledninger til sammen anslagsvis 600 kilo fra Nederland
2. Fra 2006 til og med 2009, ved om lag 24 anledninger til sammen anslagsvis 9 600 kilo fra Nederland, herunder ca. 400 kilo i desember 2009
3. I april 2010, ca. 400 kilo fra Nederland
4. I mai 2010, ca. 300 kilo fra Nederland
5. Kort forut for 11. mars 2011, ca. 200 kilo fra Nederland
6. Den 20. april 2011, ca. 200 kilo fra Nederland
7. I juli 2011, ca. 100 kilo fra Nederland
8. I november 2011, ca. 160 kilo fra Nederland
9. I desember 2011, ca. 200 kilo fra Nederland

Side:7

10. I mars 2012, ca. 150 kilo fra Nederland
11. Den 6. juni 2012, 177 kilo fra Nederland, som ble avdekket ved tollkontroll på Svinesund og beslaglagt av politiet
12. Rundt 26. juni 2012, ca. 150 kilo fra Nederland
13. Den 13. oktober 2012, ca. 150 kilo fra Nederland
14. I desember 2012, ca. 350 kilo fra Spania
15. I mars 2013, ca. 50 kilo fra Danmark
16. Den 24. mai 2013 forsøkte han å innføre 186 kilo fra Danmark, som ble beslaglagt av politiet i Sverige
17. Mellom 16. og 18. juni 2013, ca. 438 kilo fra Spania
18. I juli 2013, ca. 50 kilo fra Danmark
19. I september 2013, ca. 50 kilo fra Danmark
20. Den 20. oktober 2013, ca. 136 kilo fra Nederland
21. Den 14. november 2013, ca. 322 kilo fra Spania

Gjennom ovennevnte beskrevne handlemåte medvirket Jensen til den sammenhengende innførselsvirksomheten, eller en vesentlig del av denne, ved å styrke Cappelens forsett.

II :Straffeloven (1902) § 276 b, jf. § 276 a første ledd bokstav a

for å ha mottatt en utilbørlig fordel i anledning av stilling, og korrupsjonen er grov fordi handlingen er forøvd av en offentlig tjenestemann og har gitt betydelig økonomisk fordel.

Grunnlag:

Gjelder nr. 1 Eirik Jensen

En rekke ganger i perioden fra 2004 til 19. desember 2013 i Oslo-området, mottok han i anledning sin stilling som polititjenestemann ved Oslo politidistrikt, penger og andre økonomiske fordeler fra Gjermund Erik Cappelen til en samlet verdi av minst kr 2 100 000, herunder bidrag til oppussing av et bad i 2005/2006 på daværende bopel i xxxx til en verdi av kr 292 250.

III :Straffeloven (1902) § 276 b, jf. § 276 a første ledd bokstav b

for å ha gitt eller tilbudt noen en utilbørlig fordel i anledning av stilling og korrupsjonen er grov fordi den er forøvd overfor en offentlig tjenestemann og har gitt betydelig økonomisk fordel.

Grunnlag:

Gjelder nr. 2 Gjermund Erik Cappelen

En rekke ganger i perioden fra 2004 til 19. desember 2013 i Oslo-området, gav han Eirik Jensen i anledning hans stilling som polititjenestemann ved Oslo politidistrikt, penger og andre økonomiske fordeler til en samlet verdi av minst kr 2 100 000, herunder bidrag til oppussing av et bad i 2005/2006 på Eirik Jensens daværende bopel i xxxx til en verdi av kr 292 250

IV :Våpenloven § 33 første ledd annet punktum jf. § 8 første ledd

for å ha eiet eller innehatt skytevåpen uten tillatelse fra politimesteren (våpenkort).

Side:8

Grunnlag:

Gjelder nr. 1 Eirik Jensen

a)

Mandag 24. februar 2014 på bopel på Østlandet, hadde han en Krag Jørgensen rifle med våpennummer xxxx.

b)

Mandag 24. februar 2014 på sitt kontor i Grønlandsleiret 44 i Oslo, hadde han:

- en Krag Jørgensen rifle med våpennummer xxxx

- en Krag Jørgensen rifle med våpennummer xxxx

- en Haenel automatrifle med våpennummer xxxx

c)

Mandag 24. februar 2014 på fritidseiendom i Sverige, hadde han:

- en Walther pistol med våpennummer xxxx oppbevart i plastkasse på soverom

- en Brno rifle med våpennummer xxxx oppbevart innrullet i madrass på soverom

- en Colt revolver med våpennummer xxxx oppbevart innrullet i klær i skittentøyskurv på soverom

- en Brevet Nagant revolver med våpennummer xxxx i kjøkkenskap

d)

Mandag 3. mars 2014 på bopel på Østlandet, hadde han en St. Etienne rifle med våpennummer xxxx.

V :Våpenloven § 33 første ledd første punktum jf. § 27a første ledd

for å ha overtrådt bestemmelsen om at skytevåpen eller en vital våpendel samt ammunisjon skal oppbevares forsvarlig nedlåst, jf. våpenforskriften 25. juni 2009 nr. 904 § 79 første ledd, hvoretter alle registreringspliktige våpen eller vital del av våpen skal oppbevares i FG-godkjent sikkerhetsskap eller skap med høyere sikkerhetsnivå.

Grunnlag:

Gjelder nr. l Eirik Jensen

a)

Mandag 24. februar 2014 på bopel på Østlandet, hadde han:

- en Mauser pistol med våpennummer xxxx oppbevart i svart metallboks under klær i trådkurv i garderobe

- en Krag Jørgensen rifle med våpennummer xxxx hengende på vegg mot soverom med tilhørende sluttstykke merket xxxx i kommode i garderobe

- to glidestykker med pipe og rekylfjær tilhørende halvautomatisk pistol oppbevart i blått metallskrin i garderobe

b)

Mandag 24. februar 2014 på sin kontor i Grønlandsleiret 44 i Oslo, hadde han:

- en Krag Jørgensen rifle med våpennummer xxxx oppbevart i ulåst skap i reol med tilhørende sluttstykke merket xxxx i ulåst skuff i samme reol

- en Krag Jørgensen rifle med våpennummer xxxx oppbevart i ulåst skap i reol

Side:9

c)

Mandag 3. mars 2014 på bopel på Østlandet, hadde han en St. Etienne rifle med våpennummer xxxx bak trådkurv i garderoben

VI :Våpenloven § 33 første ledd første punktum jf. § 27a første ledd

for å ha overtrådt bestemmelsen om at ammunisjon skal oppbevares forsvarlig nedlåst, jf våpenforskriften 25. juni 2009 nr 904 § 80 første ledd annet punktum, hvoretter ammunisjon skal oppbevares nedlåst i særskilt skap, skuff eller tilsvarende låsbare innretning atskilt fra våpen.

Grunnlag:

Gjelder nr. l Eirik Jensen

a)

Mandag 24 . februar 2014 på bopel på Østlandet, oppbevarte han:

- 50 patroner kaliber 7,65 i svart metallboks under klær i trådkurv i garderobe

- tilsammen 3745 patroner i kommode i entre, skrivebord i stue, kommode i garderobe, skuff i nattbord på soverom, grønn kasse i bod, rød pappeske i bod, grønn bag i bod og i ammunisjonskasse i garasje.

b)

Mandag 24. februar 2014 på sitt kontor i Grønlandsleiret 44 i Oslo, hadde han tilsammen 94 patroner oppbevart i en ulåst skuff i reol.

Under prosedyren frafall Spesialenheten post IV c) første og fjerde strekpunkt og post V a) siste strekpunkt.

Cappelen erkjente straffeskyld for samtlige poster som angår ham.
Jensen erkjente ikke straffeskyld for noen av de poster som angår ham.

2.3. Spørsmålet om konkurrens

Som det fremgår av ovennevnte tiltalebeslutning av 5. februar 2016 mener påtalemyndigheten at Cappelen i en periode fra 1993/1994 til 2013 har innført, eller har forsøkt å innføre, ved 77 anledninger til sammen drøye 16,7 tonn hasj. Ved utformingen av tiltalen er innførslene utformet med 22 underposter, hvorav periodene 1995-2005 og 2006-2009 er samlet i hver sin post.

Tiltalen gjelder flere likeartede innførsler av samme type narkotika, foretatt jevnt og hyppig over mange år, med samme påståtte modus og forsett, og retten vil derfor betrakte den samlede innførselsvirksomheten som en sammenhengende straffbar handling, jfr. Rt-2006-964 avsnitt 15 og Andenæs, Alminnelig strafferett (2016), side 371. Retten vil likevel nedenfor i punkt 8 behandle de enkelte tiltalepunktene hver for seg, med en samlet bevisvurdering til slutt.

Side:10

Tiltalen av 6. februar 2016 fra Spesialenheten mot Jensen, post I, gjelder medvirkning til de samme innførsler som Cappelen er tiltalt for fra 2004 til 14. november 2013. Også for denne tiltalen vil derfor retten betrakte den påståtte medvirkning til Innførselsvirksomheten som et sammenhengende straffbart forhold.

Det som ovenfor er sagt gjelder tilsvarende for korrupsjonstiltalen mot Cappelen og Jensen etter tiltalebeslutningen av 6. februar 2016 post II og III. Også her er det påstått foretatt regelmessige og hyppige likeartede korrupsjonshandlinger over mange år, mellom de samme parter og med samme påståtte modus og forsett, hvoretter den påståtte løpende korrupsjonsvirksomheten anses som et sammenhengende straffbart forhold.

Slik som Cappelen og aktoratet har fremstilt forholdet mellom ham og Jensen, er den påståtte korrupsjonen og hasjimporten nært knyttet sammen i en felles straffbar virksomhet. Da det dreier seg om påstått overtredelse av to forskjellige straffebud, som tar sikte på to helt forskjellige forbrytelser (hasjimport og korrupsjon), skal de to straffereglene anvendes i konkurrens, jfr. straffeloven 1902 § 62 første ledd.

3. Hovedforhandlingen, lukkede dører, påstander

3.1 Hovedforhandlingen og lukkede dører

Hovedforhandlingen ble holdt fra 9. januar 2017 til 23. mai 2017 (68 rettsdager). Etter rettens beslutning 22. september 2016 var retten satt som forsterket rett, jfr. straffeprosessloven § 276 annet ledd. De tiltalte møtte og forklarte seg i tolv dager hver. Det ble ført 122 vitner og lest opp tre politiforklaringer fra nå avdøde vitner. Av et elektronisk dokumentutdrag på 6119 sider ble dokumentert det som der er markert. I tillegg ble fremlagt nær 2000 sider med hjelpedokumenter og tidslinjer. Retten beskriver tidslinjene nærmere nedenfor i punkt 6.2.

Det meste av hovedforhandlingen ble holdt for åpne dører. I noen korte partier gikk forhandlingene bak lukkede dører etter domstolloven § 125 første ledd bokstav b) og c), der de tiltalte forklarte seg nærmere om Cappelens informantvirksomhet, mulige resultater av denne virksomheten, Jensens eventuelle håndtering av den påståtte informantinformasjonen fra Cappelen, samt noen navn og hendelser relatert til informantvirksomheten. Også noen politivitner forklarte seg bak lukkede dører generelt om informantvirksomhet, og mer spesifikt om aktuelle føringer i politiets tidligere og nåværende etterretningssystem (Indicia). Hverken tidligere etterforskning mot Cappelen og Jensen, eller ytterligere spørsmål, ble behandlet i lukket rett.

Etter bevisførselen i åpen og lukket rett, finner retten grunn til å bemerke at intet av det som ble behandlet bak lukkede dører har hatt noen betydning for hverken skyld- eller straffespørsmålet for de to tiltalte.

Side:11

Spesialenheten har i retten opplyst at det foreligger en kjennelse fra Oslo tingrett etter straffeprosessloven § 242a, hvoretter opplysninger om et "hemmelig prosjekt", som Jensen har vært en del av, er unntatt fra saken her. Dette prosjektet er ikke behandlet i hverken åpen eller lukket rett, og retten er ikke kjent med dette.

3.2. Påstander

Førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim fra Oslo statsadvokatembeter prosederte saken mot Cappelen ener tiltalebeslutningen av 5. februar 20 16. Han nedla slik påstand:

1. Gjermund Cappelen, født xx.xx.1966, dømmes for overtredelse av straffeloven 1902 § 162 første ledd jfr. tredje ledd andre straffalternativ, jfr. § 49 på underpunkt 17, jfr. straffeloven § 276 a jfr. § 276 b, jfr. §§ 62 første ledd og 64 første ledd, til en straff av fengsel i 18 år. Til fradrag i straffen går 1260 dager for utholdt varetekt.

2. Gjermund Cappelen dømmes til å tåle inndragning etter straffeloven 1902 §§ 34, 34a og 35 av 825 000 000 kroner, herunder 5 533 509 kroner i kontanter, 14 498 aksjer i Alevo, klær, vesker mv til en verdi av 789 217 kroner, et Munch-maleri og datautstyr.

3. Saksomkostninger idømmes ikke.

Spesialenheten prosederte saken mot Cappelen og Jensen etter tiltalebeslutningen av 6. februar 2016. De møtte med assisterende sjef Guro Glærum Kleppe og juridisk rådgiver Kristine Schilling. Spesialenheten nedla slik påstand:

Eirik Jensen, født xx.xx.1957, dømmes for overtredelse av straffeloven 1902 § 162 første ledd jfr. tredje ledd andre straffalternativ jfr. femte ledd. § 49 for handlingen beskrevet i post I underpunkt 16, straffeloven 1902 § 276b jfr. § 276a første ledd bokstav a, våpenloven § 33 første ledd annet punktum jfr. § 8 første ledd, våpenloven § 33 første ledd første punktum jfr. § 27 a første ledd jfr. våpenforskriften § 79 første ledd, våpenloven § 33 første ledd første punktum jfr. § 27a jfr. våpenforskriften § 80 første ledd annet punktum, til

l. Fengsel i 21 år. Straffeloven § 62 første ledd og § 63 kommer til anvendelse. For utholdt frihetsberøvelse kommer 111 dager i fradrag i fengselsstraffen.

2. Inndragning i medhold av straffeloven 1902 § 34 av 2 450 000 kroner.

3. Inndragning i medhold av straffeloven § 35 av våpen og ammunisjon omfattet av tiltalens post IV-VI.

4. Saksomkostninger idømmes ikke.

Tiltalte Cappelen møtte med sine forsvarere advokat Benedict de Vibe og Kaja de Vibe Malling. Forsvarene nedla slik påstand:

Gjermund Erik Cappelen, født xx.xx.1966, frifinnes for inndragning av et Munch-trykk, og behandles for øvrig på mildeste måte.

Side:12

Tiltalte Jensen møtte med sine forsvarere John Christian Elden og Arild Holden. De nedla slik påstand:

Eirik Jensen, født xx.xx.1957, frifinnes.

4. De to tiltalte

4.1. Cappelen

Gjermund Erik Cappelen-- er født xx.xx.1966. Han het opprinnelig Gjermund Maack Thorud, men skiftet i juni 2009 navn til Gjermund Erik Cappelen. Dette blant annet for å ha samme etternavn som sin samboer xxxx. Han er norsk statsborger, født og oppvokst i Bærum. Han var ved pågripelsen i desember 2013 samboer med xxxx og sammen har de to mindreårig barn. Da han ble pågrepet 19. desember 2013 bodde han sammen med xxxx og barna i et leid hus i xxxx i Bærum. Han har siden pågripelsen sittet varetekstfengslet.

På tidspunkt for pågripelsen hadde Cappelen ingen lovlig inntekt eller formue, og han har i retten forklart at han så godt som aldri har hatt slik inntekt. Han har riktig nok etablert og vært deltager i diverse aksjeselskaper, men ingen av disse har kastet noe av seg av legal inntekt. Som retten kommer nærmere tilbake til nedenfor, har Cappelen i all hovedsak levd av kontanter og hvitvaskede bankinnskudd fra sin narkotikavirksomhet, men han har i en periode hatt leieinntekter fra utleie av xxxx og også noe arv. Han opplyser i retten å være uten formue.

Cappelen var fra rundt 1986 samboer med xxxx og sammen fikk de sønnen xxxx i 1988. De skilte lag i 1989, men holdt likevel nær kontakt frem til 2007.

Cappelen har i retten forklart at han vokste opp i xxxx i Bærum, men etter at hans mor og far ble skilt på begynnelsen av 70-tallet flyttet han sammen med mor til Hedmark. Han besøkte faren jevnlig i Bærum, og etter endt ungdomsskole - "som jeg knapt fullførte" - flyttet han til faren i xxxx. Der kom han i kontakt med det han kaller "Røa-gjengen", og ble god venn med blant annet xxxx. Han begynte å røyke hasj, det ble ikke mer skolegang, utdannelse eller jobb, og fra begynnelsen av 80-tallet begynte han å selge hasj fra parkeringsplassen utenfor xxxx skole. Rundt midten av 1980-tallet solgte han regelmessig hasj opp mot en kilo, og utover i 1980-tallet etablerte han kontakt med leverandører og nettverk med stadig større leveranser. I 1988 ble han tiltalt for å ha innført 15 kilo hasj til Norge, men ble ved Eidsivating lagmannsretts dom av 26. april 1989 frifunnet for dette. Imidlertid ble han i samme dom dømt til fengsel i to år og seks måneder for annen befatning med hasj. Han ble løslatt i 1991, og gjenopptok straks hasjomsetningen, hvoretter han i desember 1991 ble pågrepet, varetekstfengslet og senere tiltalt for innførsel av 100 kilo hasj fra Nederland eller Danmark. Ved Eidsivating lagmannsretts dom av 14. januar 1993 ble han frifunnet for denne innførselen.

Side:13

Cappelen har i retten videre forklart at etter frifinnelsen i 1993 begynte hans eget rusmisbruk å eskalere, med bruk av blant annet heroin og kokain. Samtidig fortsatte han kontakten med sine hasjleverandører og sitt nettverk. Som nevnt innledningsvis ble han pågrepet utenfor hotell Plaza i mars 1993 siktet for medvirkning i en amfetaminsak, og ble i den forbindelse vervet som politiets informant. Han ble ikke tiltalt i den amfetaminsaken. Han ble domfelt i 1994 og i 1995 for mindre alvorlige narkotikaforhold. Bortsett fra en promilledom i 2002 og et forelegg i 2004 har han senere hverken vært tiltalt eller domfelt i noen sak. før oppbevaringssaken ved Asker og Bærum tingretts dom av 19. november 2015.

4.2. Jensen

Eirik Jensen er født xx.xx.1957. Han er norsk statsborger, oppvokst på Nesodden. Han bor i dag på hemmelig adresse et sted på Østlandet. Han har fra 1979 arbeidet som polititjenestemann i flere forskjellige stillinger ved Oslo politidistrikt, og ble fra 1. desember 2016 pensjonist med ca. kr 550 000 i årlig pensjon før skatt. Han opplyser å være uten formue utover de verdier politiet har tatt heftelse og beslag i.

Jensen begynte i 1979 som politiaspirant ved Vika politistasjon, samtidig som han gikk på politiskolen. Etter fullført politiskole arbeidet han fra 1981 til 1987 ved Sentrum politistasjon i ordensavdelingen, med hospiteringer i blant annet Uro- patruljen. Fra 1987 arbeidet han i narkotikaseksjonen. Det var der han i 1993 ble Cappelens informantbehandler.

Fra 1994 til juli 2011 har Jensen arbeidet i - og også i lengre perioder vært leder av - forskjellige avdelinger, avsnitt og operasjoner tilknyttet Etterretningsseksjonen i Oslo politidistrikt, som fra 2004 gikk inn under Orgkrim, herunder som leder i avsnittene SO, Analyseavsnittet, informantprosjektet Omega og gjengprosjektet X-ray. Etter en personalkonflikt ble han fra våren 2011 overført til ledelsesstøtte på Seksjon for organisert kriminalitet, og fra sommeren 2013 overført til strategisk stab hos politimesteren.

Jensen har i retten forklart at hans arbeidsfelt i politiet fra 1993 til 2011 i det alt vesentlige har dreiet seg om alvorlig gjeng-, MC og narkotikakriminalitet, herunder ledelsesansvar og informantbehandling i tilknytning til dette. Han har beskrevet sin yrkeskarriere og sine metoder i boken På innsiden, historien om mitt politiliv (Kagge 2015). Deler av boken er dokumentert i retten, og flere politivitner har i retten forklart hva Jensens arbeidsoppgaver har vært.

Jensen har to voksne barn fra to tidligere forhold fra 1980- og begynnelsen av 1990-tallet. Han var deretter gift med xxxx fra 1997 til 2003, og sammen bodde de først på Nesodden og deretter i Sverige. I 2002 traff han politikollega xxxx og i 2003 ble de samboere i en leid leilighet på Skillebekk i Oslo, og fra 2004 i deres felles bolig i xxxx på Ski. I mai 2005 kjøpte xxxx og Jensen sammen xxxx på

Side:14

xxxx og igangsatte straks et forholdsvis omfattende oppussingsarbeid. Oppusningen av blant annet badet på xxxx er omfattet av tiltalebeslutningen om korrupsjon, og vil bli nærmere behandlet nedenfor (punkt 10.2.3.). xxxx ble solgt i 2010, og Jensen og xxxx flyttet da til felles bolig ved xxxx. Forholdet tok slutt i 2012, hvoretter Jensen kjøpte en bolig på Østlandet, hvor han fortsatt bor. I desember 2012 kjøpte Jensen en fritidseiendom i Sverige, som han fortsatt har.

Eirik Jensen er ikke tidligere straffet.

5. Pågripelse og den innledende etterforskning

5.1. Mistanke, pågripelse og avhør av Cappelen

Politivitnene Einar Aas, xxxx og xxxx, som alle har arbeidet ved Asker og Bærum politidistrikt, har i retten forklart at politiet i Asker og Bærum fra 1990-tallet har hatt mistanke om at Cappelen var en stor importør og omsetter av hasj. Mistanken var basert på blant annet kildeopplysninger og Cappelens livsstil. Etter tidligere mislykkede spaninger, hvor politiet i Asker og Bærum hadde mistanke om at Cappelen fikk informasjon og hjelp fra noen i Oslo politidistrikt, ble det høsten 2013 besluttet å danne en hemmelig operasjon ("Operasjon Silent"). Politivitner fra Asker og Bærum og fra Oslo har i retten forklart at det ble etablert en gruppe på ca. tjue utvalgte polititjenestemenn. Medlemmene av gruppen måtte undertegne en ekstraordinær taushetserklæring, og all informasjon ble holdt utenfor politiets ordinære saksbehandlings-, lagrings- og informasjonssystem. Daværende leder av SO. Torstein Holand, og nåværende leder av Orgkrim, Einar Aas, har i retten forklart at mistanken om "et usunt forhold" mellom Cappelen og Jensen var et sentralt tema for lukket etterforskning mot Cappelen.

I desember 2013 fikk Asker og Bærum politidistrikt rettens tillatelse til kommunikasjonskontroll mot Cappelen. Spaning mot ham ble igangsatt 3. desember 2013 og kommunikasjonskontroll fra 5. desember 2013. Raskt kartla spanerne mistenkelig kontakt mellom Cappelen og hans nettverk, og også et mulig hasjlager hos xxxx i xxxx ble avdekket. For å skape bevegelse og uro i nettverket, fortok politiet natt til onsdag 18. desember 2013 en hemmelig ransaking i garasjen til xxxx i xxxx. Der beslagla politiet 109 kilo hasj, en del våpen og rundt kr 67 000 i kontanter. Beslaget skapte den forventede bevegelse i Cappelens nettverk, hvoretter politiet registrerte at xxxx 18. desember 2013 kl. 08:38 i telefonsamtale med Cappelen fortalte ham at all hasjen var stjålet. Cappelen kontaktet straks to personer: xxxx og Eirik Jensen. Deretter registrerte og overvåket politiet en hektisk møte- og sms-aktivitet mellom Cappelen og hans nettverk, og også møte 19. desember 2013 kl. 10:40 mellom Cappelen og Jensen.

Gjermund og xxxx ble pågrepet hjemme på bopel 19. desember 2013 kl. 23:25, siktet for med virkning til oppbevaring av hasjen i xxxx. xxxx

Side:15

ble pågrepet samme dag, og de ble alle varetektsfengslene fra 20. desember 2013. I de påfølgende ukene ble resten av Cappelens nærmeste nettverk pågrepet.

Cappelen ble avhørt første gang 20. desember 2013 av politibetjent xxxx ved Asker og Bærum politidistrikt. I dette avhøret nekter han for enhver befatning med hasjlageret i xxxx, og ba om å få snakke med sin "kildefører" (informantbehandler) i Oslo politidistrikt. Han sa ikke hvem denne kildeføreren skulle være, og kravet ble avslått. Den 6. januar 2014 sa Cappelen til politibetjent xxxx at han ville "prate under bordet med noen informantbehandlere". Det fikk han ikke, men avhører rapporterte dette videre til sine overordnede xxxx og xxxx.

Dagen etter, den 7. januar 2014, besluttet xxxx og xxxx at to informantbehandlere ved Asker og Bærum politidistrikt skulle ha en samtale med Cappelen i varetektsfengselet på Ila. Samtalen ble tatt opp på bånd, uten at Cappelen var gjort kjent med dette. Informantbehandlerne har forklart seg som vitner, og samtalen er avspilt i retten. I denne samtalen nærmet politiet seg for første gang spørsmålet om Cappelen kan ha hatt en eller annen form for irregulært samarbeid med noen i politiet. Bakgrunnen for dette var mange års mistanke om at Cappelen kunne ha et slikt samarbeid med en bestemt politimann i Oslo. Fra samtalen refereres:

Politi: Du har aldri blitt tatt før nå

Cappelen: Nei

Politi: Og jeg lurer på hvorfor ikke

Cappelen: Ja. Jeg skjønner hva du sier (...) Skal vi inn på det temaet her, så skal jeg ut herfra

Politi: Mhm

Cappelen: Og da kan dere få det på papiret ja

Politi: Så du har noe der?

Cappelen: Det blir en bombe

Politi: Hvis vi snakker om det samme da, hvis vi skjønner hverandre, så må det være konkret

Cappelen: Helt hundre prosent

Politi: Det må være kontrollerbart

Cappelen: Det er det også

Politi: Og ikke hare rykter

Cappelen: Nei nei nei

Politi: For det forholder vi oss ikke til

Cappelen: Nei, men da får dere skaffe dere fullmakter først, så kan vi snakke sammen. Da skal jeg og kona mi ut, og så få tilbake del beslaglagte (utydelig) og så videre, og så blir saken sånn som den blir

Politi: Mhm, jeg skal ta det med meg tilbake

Dagen etter, den 8. januar 2014, varslet Asker og Bærum politidistrikt Spesialenheten om ovennevnte samtale. Det ble der besluttet å vente på ytterligere informasjon før man igangsatte formell etterforskning mot den mistenkte politimannen.

Side:16

Den 10. januar 2014 oppsøkte informantbehandlerne ved Asker og Bærum politidistrikt på ny Cappelen i varetektscellen. Også denne samtalen ble tatt opp på bånd uten at Cappelen ble gjort kjent med dette. I denne samtalen navngav Cappelen for første gang Jensen:

Politi: Vi kan jo begynne med det, hva er navnet på denne personen?

Cappelen: Eirik

Politi: Og etternavn?

Cappelen: Jensen

Politi: Og hvor jobber han?

Cappelen: Orgkrim

Senere i samtalen forklarte Cappelen at Jensen skulle ha fått 500 kroner pr kilo importert hasj, hvilken bistand Jensen skulle ha gitt Cappelen og hvordan samarbeidet mellom de to hadde vært ordnet.

Etter denne samtalen ble det samme dag, 10. januar 2014, holdt et møte hos riksadvokaten med Spesialenheten og politiledere fra Asker og Bærum politidistrikt. Det ble der foreløpig bestemt at Spesialenheten skulle ha ansvaret for den videre korrupsjonsetterforskning mot Jensen, mens Asker og Bærum politidistrikt skulle etterforske hasjsaken mot Cappelen og hans nettverk.

Den 12. januar 2014 oppsøkte informantbehandlerne ved Asker og Bærum politidistrikt på ny Cappelen i varetektscellen. Også denne samtalen ble tatt opp på bånd uten at Cappelen ble gjort kjent med dette. I denne samtalen fortalte Cappelen ytterligere om det påståtte samarbeidet med Jensen. Han var i denne samtalen også svært opptatt av garanti for betydelig strafferabatt for sine forklaringer og tilståelser.

De tre ovennevnte samtalene er i retten blitt kalt for Ila-samtalene.

Cappelen ble avhørt av Spesialenheten som vitne i korrupsjonssaken mot Jensen seks ganger i perioden 13. januar - 19. mars 2014. Riksadvokaten gav 22. september 2014 beskjed til Spesialenheten at Cappelen nå skulle siktes for korrupsjon, og hans status ble da endret fra vitne til medsiktet i korrupsjonssaken. Etter dette avgav han ytterligere tre avhør hos Spesialenheten som siktet. Samtidig etterforsket politiet i Asker og Bærum oppbevarings- og innførselssaken mot Cappelen og hans nettverk, og i den forbindelse har Cappelen avgitt mer enn 20 avhør fra 20. desember 2013 til 3. juni 2015.

Den 2. juli 2014 fikk Spesialenheten oversendt Ila-samtalene, og fikk da først full klarhet i hva som der kom frem.

5.2. Mistanke, pågripelse og avhør av Jensen

Som nevnt ovenfor igangsatte politiet i Asker og Bærum spaning mot Cappelen 3. desember 2013, og kommunikasjonskontroll fra 5. desember 2013. Den 10. desember 2013

Side:17

kl. 10:04 oppfattet politiet en sms-utveksling mellom Cappelen og et ukjent nummer, hvor del ble avtalt et møte samme dag utenfor Kiwi i Grønlandsleiret. Politiet fant ut at det ukjente nummeret i sin tid var registrert på en pakistaner, som var utvandret fra Norge. Spanerne tok skjult oppstilling rundt Kiwi, og kl. 10:30 observerte de at Cappelen plukket opp en person. Møtet ble fotografert, og ved granskning av fotografiet så politiet at det var Jensen som satte seg inn i Cappelens bil. To dager senere, den 12. desember 2013, varslet Asker og Bærum politidistrikt Spesialenheten om at de mistenkte en "usunn" forbindelse mellom Cappelen og Jensen. Det ble deretter avholdt et møte 18. desember 2013 mellom xxxx og politimester Ingrid Virum ved Asker og Bærum politidistrikt og representanter fra Spesialenheten, og Spesialenheten ble der nærmere informert om hasjbeslaget i xxxx og observasjonen mellom Cappelen og Jensen. Politiet i Asker og Bærum mistenkte at det var straffbar informasjonsutveksling mellom Cappelen og Jensen, men var ellers usikker på hva det nærmere forholdet mellom dem bestod i. I og med at det fortsatt pågikk en skjult etterforskning mot Cappelen og hans nettverk, valgte Spesialenheten ikke å starte etterforskning mot Jensen på dette tidspunkt - Spesialenheten mente de måtte vente til de kunne få ytterligere åpen informasjon fra politiet i Asker og Bærum.

Da sjef for SO, Torstein Holand, og sjef for Orgkrim, Einar Aas, ble kjent med møtet som hadde funnet sted 19. desember 2013 mellom Cappelen og Jensen, ble de svært bekymret. De foreslo at Jensen skulle romavlyttes, men etter samtaler med politiet i Asker og Bærum ble dette ikke igangsatt. Hvorvidt - og i tilfelle hvorledes - politimesteren og visepolitimestrene i Oslo reagerte på opplysningene om møtet mellom Cappelen og Jensen, er ikke kjent for retten.

Den 8. januar 2014 - dagen etter første Ila-samtale - ble Spesialenheten på nytt kontaktet av politiet i Asker og Bærum, som fortalte at Cappelen hadde forklart om sitt samarbeid med en politimann, og at Cappelen var villig til å møte hos Spesialenheten. Alle involverte var nå kjent med at en mulig mistanke gikk mot Jensen. Riksadvokaten ble underrettet, og i møte der 10. januar 2014 ble det som nevnt besluttet at Spesialenheten skulle åpne etterforskning mot Jensen, mens politiet i Asker og Bærum skulle ha ansvar for etterforskningen mot Cappelen og hans nettverk.

Spesialenheten etablerte fra 10. januar 2014 en strengt hemmelig og lukket etterforskning mot Jensen. Det var i oppstartfasen få personer i Spesialenheten, Oslo politidistrikt og Asker og Bærum politidistrikt som var kjent med etterforskningen. Politimesteren i Oslo har ikke forklart seg hverken for Spesialenheten eller for retten, og retten er ukjent med hva han var informert om. Imidlertid har visepolitimester Sveinung Sponheim ved Oslo politidistrikt i retten forklart at han, politimesteren og visepolitimesterne Roger Andresen og Hans Halvorsen var kjent med mistanken mot Jensen fra "en gang før jul 2013".

Side:18

Som nevnt ovenfor forklarte Cappelen seg første gang for Spesialenheten 13. januar 2014, og da som vitne i etterforskningen mot Jensen. Avhøret ble Tatt av politibetjent xxxx som i retten har forklart at han ikke hadde noe bakgrunnsinformasjon om saken. Cappelen forklarte seg fritt i første avhør, og forklarte da blant annet om sin påståtte samarbeid i 20 år med Jensen om "import av narkotika", om oppussing av Jensens bad og om korrupsjonsbetaling til Jensen. Etter Cappelens avhør hos Spesialenheten fikk Spesialenheten rettens kjennelse for telefonavlytting av Jensen fra og med 17. januar 2014.

Den 22. februar 2014 fikk Spesialenheten vite fra politiet i Oslo at det gikk rykter i det kriminelle miljøet om at Jensen var under etterforskning. Av hensyn til faren for bevisforspillelse ble det da besluttet å gå til en rask pågripelse, hvoretter Jensen ble pågrepet i garasjen i politihuset på Grønland tidlig om morgenen 24. februar 2014. Han ble da siktet for grov korrupsjon, og avga forklaring samme dag til Spesialenheten.

Jensen ble varetektsfengslet 25. februar 2014, siktet for grov korrupsjon. Han ble løslatt i begynnelsen av juni 2014. Han har i perioden 24. februar 2014 - 10. april 2014 blitt avhørt fem ganger av Spesialenheten. Han nekter deretter å avgi ytterligere forklaringer. Ved riksadvokatens beslutning av 22. september 2014 ble Cappelen siktet for korrupsjon, og Spesialenheten ble samtidig bedt om å etterforske Jensens mulige delaktighet i Cappelens hasjimport.

Etter at Jensen i april 2014 hadde meddelt Spesialenheten at han ikke ville forklare seg mer, forklarte han seg likevel på nytt en gang i juni 2015. I tillegg skrev han ned sin egen forklaring i et omfattende skriv av 25. februar 2015, samt utga boken "På innsiden - historien om mitt politiliv" (Kagge 2015) i mars 2015. Deler av boken er som nevnt dokumentert i retten.

6. Bevismidlene, bevisbyrde og grunnlaget for avgjørelsen; særlig om tidslinjene

6.1. Generelt

Etter at Jensen ble arrestert 24. februar 2014 har etterforskningen og hovedforhandlingen vært usedvanlig bredt og dypt dekket og diskutert i alle pressekanaler, sosiale medier og generelt i det offentlige rom. De tiltale og flere vitner har før hovedforhandlingen gitt intervjuer til pressen, det har vært laget radioserie om saken og Jensen har utgitt bok om sitt politiliv. Saken har i over tre år vekket stor allmenn interesse. På denne bakgrunn finner retten grunn til kort å si noe om sakens bevismidler, bevisbyrde og prinsippet for grunnlaget for avgjørelsen.

Det er kun de bevis som er ført i retten under hovedforhandlingen som retten tar i betraktning, jfr. straffeprosessloven § 305. Det som ellers måtte ha fremkommet i pressen, bøker og radioprogrammer er ikke noe retten ser hen til. Det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden. For domfellelse må aktoratet bevise utover enhver rimelig tvil at de tiltalte har gjort det de er tiltalt for, det vil si at enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode.

Side:19

Det er den samlede bevisførsel som i sum skal være overbevisende ut over enhver rimelig tvil, ikke nødvendigvis hvert enkelt bevis, jfr. Rt-2005-1353 avsnitt 14. Hver av de tiltalte skal bedømmes individuelt.

Bevismidlene i saken har vært de tiltaltes forklaringer, 122 vitneforklaringer. tekniske bevis (for eksempel fingeravtrykk og analyser av hasjbeslag), dokumentbevis, sms og annet teledata. Aktor- og forsvarersiden har dokumentert fra et elektronisk utdrag på 6119 sider. Det er videre dokumentert og gjennomgått blant annet omfattende økonomianalyser for både Cappelen og Jensen, hasj analyser og narkotikaregnskap for Cappelen og hans nettverk, oversikt over Cappelens reisevirksomhet, den såkalte "boligpermen" vedrørende oppusningen av badet på xxxx samt redegjørelse for politiets etterretningssystem Indicia og diverse aktuelle Indicia-føringer. En rekke politivitner har også forklart seg om informantregelverket og informantrutiner, og også om deres kjennskap til og samarbeid med Jensen.

De enkelte relevante bevis og vitne forklaringer vil bli nærmere behandlet nedenfor under de aktuelle tiltalepunkter. Imidlertid finner retten at det allerede her bør redegjøres kort om de såkalte "tidslinjer", da disse har vært et sentralt bevismiddel under hele hovedforhandlingen.

6.2. Tidslinjene

I løpet av etterforskningen ble det hos Jensen beslaglagt syv telefoner og ti sim-kort, og hos Cappelen 37 telefoner, 39 sim-kort og en iPad. Hos begge de tiltalte ble også beslaglagt PC eller Mac. Tømming av det beslaglagte tele-materialet har avdekket 1523 kommunikasjonshendelser mellom Jensen og Cappelen, hvorav 1399 sms mellom dem fra 2009 og frem til pågripelse av Jensen 24. februar 2014.

Påtalemyndigheten og de tiltalte er enige om at det finnes ytterligere telefoner og sms som ikke er avdekket. Blant annet har Jensen erkjent at da han fikk vite om arrestasjonen av Cappelen, knuste og kastet han den telefonen han hadde kommunisert mye med Cappelen på. Likeledes er det for 2013 avdekket svært lite kommunikasjon fra Cappelen til hans nettverk og til Jensen. Cappelen mener det skyldes at han i januar 2013 kjøpte ny iPhone som er mistet.

Etter hvert som Cappelens nettverk ble arrestert, ble også deres telefoner beslaglagt og tømt, jfr. nærmere om dette i Asker og Bærum tingretts dom av 19. november 2015 i oppbevaringssaken. Meldinger herfra er også brukt i tidslinjene.

Til bruk under hovedforhandlingen har Spesialenheten utarbeidet nær tusen sider med tidslinjer fra 2009 til begynnelsen av 2014. I tidslinjene er innarbeidet all sikret kommunikasjon mellom Cappelen og Jensen. Videre er inntatt alle sikre og antatt sikre møter mellom Cappelen og Jensen, de tiltaltes reisevirksomhet, alle Jensens kjente

Side:20

kontantinnskudd, bruk av bankkort, bompasseringer, teletrafikkdata og stedsplasseringer, bruk av inngangskort på politihuset, Jensens innlogginger i etterretningssystemet Indicia, samt diverse andre sentrale hendelser. I tillegg er innarbeidet Cappelens kommunikasjon med sitt nettverk, og deler av deres reisevirksomhet. Både sms og e-poster er inntatt med tekst der dette er funnet.

Tidslinjene er ordnet slik at hver aktør - Cappelen, Jensen og andre aktuelle i Cappelens nettverk - har fått sin linje, og linjene er ordnet under hverandre, slik at det fremgår hvem som kommuniserte med hvem, når meldingene ble sendt og innholdet i sms. På denne måten gir tidslinjene både et øyeblikksbilde, men også et bilde av aktørenes aktivitets-, bevegelses- og kommunikasjonsmønster over flere år. Retten er imidlertid klar over at tidslinjene bare gir et begrenset bilde av aktørenes gjøren og laden i denne perioden.

Oppsettet og riktigheten av det som fremgår i tidslinjene er ikke bestridt av de tiltalte. De tiltalte og aktoratet er enige om at tidslinjene har en forholdsvis tung bevisbetydning i saken, men Jensen og aktoratet er uenige om hvorledes innholdet i flere sms skal forstås. Dette gjelder særlig Jensens sms til Cappelen om blant annet "stille", "solskinn", "stille og sol" og "knallvær", hvor påtalemyndigheten og Cappelen mener disse er relatert til hasjimport, mens Jensen mener dette er enten reelle værmeldinger eller det han kaller "blomsterspråk" relatert til legal informantvirksomhet.

7. De tiltaltes frie forklaring i retten

Før behandlingen av skyldspørsmålet, finner retten det riktig og nyttig å gjengi et resyme av de tiltaltes frie forklaring i retten. Deres forklaring til enkeltpostene vil tas inn under de spesifikke tiltalepostene.

7.1. Kort resymé av Cappelens frie forklaring

Cappelen har i korte trekk forklart at etter at han ble vervet som Jensens informant i mars 1993, hjalp han Jensen i den såkalt "Flydroppsaken" høsten 1993. I saken måtte Cappelen foreta kriminelle handlinger, og han satt igjen med en ikke ubetydelig fortjeneste. Etter dette skjønte Jensen at han kunne gjøre politifaglig suksess ved bruk av Cappelen.

Cappelen har i retten videre forklart at Jensen skjønte hva Cappelen drev med. Jensen klaget over dårlig politilønn, og Cappelen spurte om Jensen trengte penger. Jensen sa først nei, men etter hvert sa han at det var greit. Cappelen satt da inn kr 10 000 på kontoen til Jensen senhøsten 1993. Politiet har ikke funnet bilag på dette, da innskuddet visstnok er for langt tilbake i tid. I følge Cappelen var dette skjæringspunktet for da de to involverte seg i en felles kriminell virksomhet.

Cappelen har videre forklart at han har imponert og solgt hasj hele tiden fra 80-tallet og frem til han ble pågrepet i desember 2013. Etter at han en periode hadde bodd i en husbåt i

Side:21

Amsterdam, hadde han gode kontakter i Amsterdams narkotikamiljø. Etter dette hadde han i Norge fra 90-tallet jevnlige innførsler på rundt 100 - 150 kilo ad gangen.

Den første innførselen Cappelen hadde som Jensen kjente til, var i november/desember 1993. Deretter utviklet forholdet seg mellom de to til et lettere vennskap. Cappelen hadde rusproblemer på 9O-tallet, og bodde hos Jensen ved tre anledninger. Cappelen er ikke i tvil om al Jensen oppriktig har forsøkt å hjelpe ham i hans rusproblemer. Blant annet ble Jensen med Cappelen til Spania for avrusning rundt 1997.

Cappelen har videre forklart at hasjvirksomheten fortsatte utover på 2000-tallet med store importlaster fra Nederland, og Jensen bidro som tidligere med beroligende politi- og tollopplysninger. Cappelen ga på sin side noe informasjon "om løst og fast" til Jensen, uten at det nødvendigvis var knyttet til spesifikke kriminelle forhold.

Hasjvirksomheten eskalerte fra 2005. Han tok inn større partier, og med høyere styrkegrad. Hans kontakter i Nederland leverte de beste varene, som hadde svært høy verdi på det norske markedet. Businessen gikk godt for ham og Jensen. I de siste årene før 2005 var det brukt spesialtilpassede personbiler, som kunne romme 100 - 150 kilo, men når det nå ble større laster brukte han trailere. De store lastene medførte mye arbeid for ham og nettverket, med koordinering av mottakerapparat og losseplasser, fordeling av stoffet til kunder, lagring av stoffet, innhenting av penger og frakt av penger til leverandørene. Innimellom her holdt han løpende kontakt med Jensen, og fikk beroligende meldinger om at hverken han eller andre i nettverket var i politiets eller tollernes søkelys.

I perioden 2005-2009 var det fortsatt mye kontakt mellom Cappelen og Jensen. De hadde hyppig møtekontakt, kontakt på registrerte mobiler og på flere uregistrerte norske og utenlandske telefoner - såkalte "sorte telefoner".

Cappelen har fra midten av 2000-tallet stiftet flere selskaper. Han etablerte seg med kontor på Fornebu, og drev derfra med hvitvasking av narkotikapenger. Han etablerte kontakter i Sveits og sendte penger dit, dels ved overføringer og dels ved å frakte kontanter med fly eller bil. Sommeren 2011 etablerte han xxxx sammen med to kompanjonger, som skulle drive med snusimport, men selskapet gikk konkurs i 2012. Noen "investorer" tapte penger på konkursen, og som følge av dette ble Cappelen i perioder truet på livet. Jensen var kjent med disse truslene, og gav ham noen råd i denne forbindelse.

I 2011 fikk Cappelen ny leverandør i Nederland, hvoretter det kom dårlige varer ved et par anledninger, som medførte behov for retur og ny leveranse. Jensen var vel kjent med leverandør- og kvalitetskomplikasjonene, samtidig som han "maste mye på penger".

Side:22

I 2012 byttet Cappelen til nok en ny leverandør i Nederland. Den første transporten derifra på 177 kilo hasj ble beslaglagt på Svinesund, men ca. tre uker senere kom en "vellykket" erstatningslast. Cappelen fortsatte med denne leverandøren utover i 2012, samtidig som han også etablerte kontakt med leverandør i Spania. Første transport fra Spania, på 350 kilo, kom i desember 2012.

Cappelen har forklart at han har drevet noe informantvirksomhet. Han har pratet med Jensen om "forskjellige ting han har sett og hørt", men fra år 2000 er det kun én straffesak som er basert på informasjon fra ham. Stort sett har samtalene mellom dem dreiet seg om narkotikalaster og penger.

Da en last på 186 kilo fra Danmark ble beslaglagt i Sverige i mai i 2013, ble Cappelen irritert over at Jensen ikke hadde hatt den oversikten som han hadde lovet. Cappelen fikk mistanke om at Jensen kanskje ikke hadde den kontroll som han gav uttrykk for, men samtidig slo Cappelen seg til ro med at han kun hadde mistet tre laster etter samarbeidet med Jensen fra 1993. Han har i retten forklart at han og Jensens felles virksomhet ga en "eventyrlig" gevinst.

Da Cappelen om morgenen 19. desember 2013 fikk beskjed om at lageret på 109 kilo hasj i xxxx var borte, tok han straks kontakt med Jensen og forklarte om "tyveriet" og hvem han mistenkte stod bak. Jensen kom med forskjellige forslag, som ikke var til hjelp. Da han senere samme dag ble arrestert, ba han straks om å få snakke med Jensen, men fikk ikke lov av politiet i Asker og Bærum. Etter hvert bestemte Cappelen seg for å tilstå alt, og å fortelle til politiet hvorledes det virkelig var. Han visste at politiet i Asker og Bærum hadde vært etter ham siden 90-tallet, og at ingen ville tro på en erkjennelse av kun fire-fem hundre kilo, Han besluttet da heller å si det som det var - både om hasjimporten og om samarbeidet med Jensen. Han bestrider ikke at utsikten til en betydelig strafferabatt var motiverende for å legge alle kortene på bordet, men tør ikke av hensyn til sitt og familiens liv å fortelle nærmere om leverandørnettverket i Nederland, Danmark og Spania.

Cappelen forklarte videre at han har betalt Jensen mye penger mange ganger - til sammen "opp mot femten millioner kroner" - og at de hadde en avtale om at Jensen fikk kr 500 per kilo importert hasj.

7.2. Kort resymé av Jensens frie forklaring

Jensen har i retten forklart at han i hele sitt politiliv, nesten i 40 år, har arbeidet i Oslo politidistrikt. Han har viet sitt yrkesliv til bekjempelse av alvorlig kriminalitet, og oppnådd gode resultater. Han har i hele denne tiden vært en ærlig og redelig politimann . Han var fra 1986 ledende med å bygge opp "Informantgruppa", og han var også med å etablere slike grupper i andre politidistrikt. Fra begynnelsen av 90-tallet arbeidet han mye med gjengprosjekter og MC-miljøet, og i den forbindelse utviklet han den såkalte

Side:23

"dialogmodellen". Dette arbeidet gav mange positive resultater, men det var også noen i politiet som var kritiske til hans metoder og til dialogmodellen.

Jensen har videre forklart at han har innehatt en rekke lederstillinger i politiet, men at han samtidig hele tiden har hatt kontakt med sine kilder "ute på gata". Dette har vært viktig for kriminalitetsbekjempelse, og har kommet alle i politidistriktet til gode. Han har ført opplysningene fra kildene inn etterretningsregistrene. Han kjenner godt til informantinstruksene, men etter at han nedgraderte alle sine informanter til kilder rundt 2010, falt ikke kontakten med dem inn under regelverket. Han nedgraderte Cappelen til kilde allerede rundt 1995 på grunn av Cappelens rusproblemer.

Cappelen har vært en av Jensens beste - kanskje den beste - kilde, med "unike kunnskaper" om blant annet narkotikamiljøer i Amsterdam, København og Spania, men også om andre kriminelle miljøer i Oslo. Han har bidratt med masse opplysninger om konkrete saker og navn, som har ført til pågripelser og straffesaker. Cappelens opplysninger er ført inn i de forskjellige etterretningsregistrene.

Jensen har i retten videre forklart at han fra 1993-94 har hatt den bestemte oppfatning av at Cappelen har livnært seg som forretningsmann, og at han fra 2006 drev en meget vellykket forretningsvirksomhet. Jensen mener det ikke var noen grunn til å tro noe annet, og det var ingen grunn for ham til å sjekke Cappelen nøyere.

I følge Jensen kunne Cappelen være utspekulert og kynisk, og dette viser seg nå - Cappelen er villig til å lyve på ham for å oppnå maksimal strafferabatt. Det er ikke ukjent at politikilder kan "slå contra" på denne måten, og det er her Spesialenheten har sviktet katastrofalt i etterforskningen. I tillegg kommer at noen i politiet opererer som et "moralpoliti", hvor Jensen har falt i unåde på grunn av sine metoder, kontakter, ledelsesstil og væremåte.

Jensen har med styrke fremholdt at han aldri har mottatt en krone fra Cappelen. Han har helt fra ungdommen hatt en utstrakt kontantøkonomi, men aldri spesielt god råd.

8. Skyldspørsmålet for Cappelen etter tiltalebeslutningen av 5. februar 2016

8.1. Innledning

Bevistemaet er om Cappelen har importert, eller forsøkt å importere, hasj i tråd med beskrivelsen i tiltalen.

Cappelen har i tidligere politiforklaringer og i retten avgitt en uforbeholden tilståelse. Retten har ikke lagt hans forklaring og tilståelse ukritisk til grunn som eneste bevis, men har vurdert hans forklaring som ett av flere bevis i saken. Retten vil ved drøftelsen av tiltalespørsmålet granske i hvilken grad Cappelens forklaring støttes av sakens øvrige

Side:24

bevis. Retten har derfor valgt først å gjengi det sentrale av Cappelens forklaring til hvert enkelt tiltalepunkt, deretter de øvrige bevis. Retten konkluderer ikke under hvert tiltalepunkt, men vil til slutt gi en oppsummerende og konkluderende bevisvurdering vedrørende samtlige tiltalepunkter.

Denne fremgangsmåten harmonerer etter rettens syn også best med det som ovenfor i punkt 2.3 er sagt om at forholdene i tiltalen må bedømmes som en sammenhengende straffbar handling.

Jensens forklaring er som nevnt at han ikke kjente til Cappelens påståtte narkotikavirksomhet i disse årene. Slik sett belyser ikke Jensens forklaring bevistemaet om hvorvidt Cappelen bedrev import av hasj.

Bevisene retten må vurdere er blant annet:

Tiltalte Cappelens forklaring.

Kommunikasjonshendelser, jfr. de tidligere omtalte tidslinjene.

Beslag gjort på Svinesund den l. april 1998 og 6. juni 2012. og beslag i Sverige den 24. mai 2013.

Beslag gjort i xxxx og i xxxx desember 2013.

Regnskapslapper funnet i tilknytning til beslagene i xxxx og ved ransaking hos Cappelen.

Cappelens pengeforbruk

Cappelens reisevirksomhet og kontakter i utlandet.

Domfellelser av personer i Cappelens nære nettverk.

Domfellelser av personer i anført kundekrets til Cappelen.

Tidligere saker mot Cappelen relatert til narkotika.

Etterretningsopplysninger fra Østfold politidistrikt fra 1997.

Etterretningsopplysninger/ informantopplysninger som lå til grunn for begjæring om kommunikasjonskontroll og spaning mot Cappelen i år 2000.

Øvrige etterretningsnotater fra politiet hvor Cappelen er omtalt.

Vitneforklaringer fra Cappelens familie og omgangskrets.

8.2. De enkelte underposter i tiltalebeslutningen

8.2.1. Underpunkt 1: 1993/1994, ca. 100 kilo fra Nederland

Cappelen har forklart at han ved denne anledningen mottok 100 kilo hasj fra Nederland i en tysk bil, som ble tatt imot av en venn av Cappelen ved Frognerseteren. Det var en blå Opel Rekord, og kureren var en høy slank mann, lasten var såkalt "French paper", pakket i franskspråklig avispapir, gladpack, tape og bivoks.

I følge Cappelen var dette den første innførselen hvor Jensen var involvert, derfor husker han den.

Side:25

Retten kan ikke se at det foreligger øvrige bevismomenter knyttet ti l denne posten.

8.2.2. Underpunkt 2: Samlepost 1995-2005

Denne posten gjelder om lag 33 innførsler over en periode på elleve år med samlet kvantum på ca. 3 300 kilo. Det vil i snitt si tre innførsler á 100 kilo per år. To innførsler er konkretisert med strekpunkter i tiltaleposten, som retten kommer tilbake til nedenfor.

Cappelen har om denne perioden forklart at transportene kom med ordinære personbiler, eller Jeep, med hemmelige rom. Hasjen kom stort sett fra nettverket i Nederland, og det kom laster hver tredje eller fjerde måned på ca. 100 kilo hver.

Cappelen har i retten forklart at i 1996 ble en xxxx tatt med 5,8 kilo hasj fra hans parti, og dette partiet var pakket på samme måte som Cappelens øvrige partier i "French paper". Aktor har dokumentert dom av 1997, hvor det fremgår at xxxx ble dømt for oppbevaring av slik hasj. xxxx har som vitne i herværende sak ikke villet hverken bekrefte eller avkrefte at han fikk hasjen fra Cappelen. Likeledes har Cappelen forklart at xxxx ved Indre Follo tingretts dom av 17. mars 2003 ble dømt for oppbevaring av 1180 gram hasj, som han hadde kjøpt av Cappelen. Aktor har dokumentert dommen, men xxxx har som vitne i herværende sak ikke villet si hvem han kjøpte stoffet av.

Videre har aktor dokumentert Jensens spaningsrapport av 12. desember 2000, hvor det fremgår at Cappelen 6. desember 2000 møtte xxxx i Oslo. I samme rapport skrev Jensen også at "Gjenmmd Maack Thorud er forøvrig godt kjent av Norsk politi for overtredelse av strl. § 162.2 og 3 ledd (grove narkotikaforbrytelser}." Aktor har også dokumentert rapport fra dansk politi av 22. mars 2004, om at xxxx inngår i en "større personkreds, som forestod indsmugling af hash fra Marokko, via Spanien til de nordiske lande." I den danske rapporten heter det videre at xxxx ble pågrepet av spansk politi 4. mai 2001, da han

sammen med andre var i færd med at placere/ompake 280 kilo hash i en lejlighed i Fuengirola/Spanien. De nærmere omstændigheder var, at der så vel via aflytninger som via observationer, kunne udledes, at xxxx sammen med blant annet (...) samt flere andre var i færd med indsmugling af 1.500 kilo hash fra Marokko via Spanien til Danmark.

Nedenfor under punkt 9.3 om Jensens eventuelle kunnskap om Cappelens hasjvirksomhet, er nærmere behandlet en spaningsepisode fra 2000, hvor politiet i Asker og Bærum måtte avbryte en pågående spaning av Cappelen. Der er også nærmere behandlet grunnlaget for igangsatt spaning og kommunikasjonskontroll. Under det punkt retten nå behandler, nøyer retten seg med å vise til at politiet i Asker og Bærum, og Asker og Bærum tingrett, i år 2000 mente det var skjellig grunn til mistanke (altså sannsynlighetsovervekt) for at Cappelen drev narkotikavirksomhet av større omfang.

Side:26

Strekpunkt 1 - ca. 150 kilo fra Nederland i slutten av april 1995.
Cappelen har i korte trekk forklart om dette at han skulle motta ca. 100 - 150 kilo fra Nederland, og at en konkurrent av ham skulle ha ca. 50 kilo av partiet. Cappelen og Jensen avtalte på forhånd at Cappelen skulle ta ut sin del av hasjen, deretter skulle Jensen sørge for at politiet ventet til Cappelen ga klarsignal om at de kunne pågripe kureren og den andre mottakeren. Cappelens hensikt var å få inn hasj, og samtidig ramme en konkurrent, mens Jensen på sin side kunne få faglig suksess ved å pågripe kurer og mottaker. Cappelen har videre forklart at en av hans medhjelpere henter ut mellom 100 og 150 kilo, og at Cappelen selv overleverte penger til kureren.

Aktor har dokumentert at den andre mottakeren og kureren, ved Borgarting lagmannsretts dom av 24. oktober 1996, ble dømt til fengsel i henholdsvis 6 og 5 år for dette.

Kriminalsjef Thue ved Asker og Bærum politidistrikt har som vitne i retten forklart at han var etterforsker på saken, og var også med på spaningen i saken. Thue har videre forklart at Jensen var informantbehandleren i saken, altså den som hadde kontakt med informanten, og at Jensen "styrte saken". Videre forklarte Thue at han hadde uttransporten av kureren etter endt soning, og under uttransporten sa kureren noe om at det skjedde en overlevering også før pågripelsen. Thue mener at kureren enten sa at det var Cappelen som stod bak denne overleveringen. eller at politiet - basert på kurerens opplysninger - fant ut at Cappelen stod bak det hele.

Strekpunkt 2 - 82 kilo fra Danmark 1. april 1998, omtalt som "Hotell Bastion":
Cappelen har forklart at dette var hans parti, og at han fikk varsling fra Jensen om at kureren var tatt, og at ingen måtte møte opp på avtalt mottagersted. Cappelen har videre forklart at han fikk vite av Jensen at kureren skulle til Bastion hotell. Dette var 125 plater av type såkalt "jødestjernehasj ".

Tollbetjent xxxx har som vitne i retten forklart at tollvesenet 1. april 1998 gjorde et hasjbeslag på Svinesund av 87 kilo hasj i en svenskregistrert Ford Sierra. Politiet overtok den videre håndteringen av saken, men vitnet ble gjort kjent med at partiet ble kjørt inn til Rådhusplassen etter kurerens anvisninger, men at det der ikke møtte opp noen mottagere.

Aktor har dokumentert Halden byretts dom av 12. oktober 1998, hvor det fremgår at kureren ble dømt til fengsel i 6 år og 6 måneder. I dommen beskrives beslaget, og at kureren var villig til å samarbeide ved å kjøre til avtalt møtested i Oslo, men at ingen dukket opp der.

I dokumentert oppdragslogg for Oslo politidistrikt av 1. april 1998 fremgår at PTO-kontoret ble varslet om dette beslaget. Det er videre loggført at kureren var samarbeidsvillig, at kureren skulle møte mottaker på Rådhusplassen, og at Uro-patruljen

Side:27

hadde to biler som fulgte kureren. Videre fremgår at kureren stoppet utenfor Hotell Bastion, og at oppdraget senere ble avsluttet uten resultat.

Politibetjent xxxx, som blant annet har gjennomgått Cappelens tilståelser opp mot andre bevis, har som vitne i retten forklart at Cappelen fritt forklarte seg i avhør om tre mislykkede innførsler: én på slutten av 9Q.-tallet, én sommeren 2012 og én i mai 2013. Cappelen forklarte, uten dokumentinnsyn, om "Hotell Bastion-beslaget" at dette stoffet kom fra Danmark, med svensk eller dansk kurer i personbil og over Svinesund. Videre at det var ca. 80 kilo, og at leverandøren var en stor "bodybuildertype". Cappelen antok at stoffet var såkalt "French paper" eller "Jødestjerne".

Aktor har dokumentert beslagsrapporten av 1. april 1988, som viser at det ble beslaglagt 82,44 kilo hasj og at noen av platene var såkalt "Jødestjerne". Det fremgår videre av rapporten at kureren var svensk, at bilen var Ford Sierra, at kureren fikk oppdraget av en xxxx og at xxxx var 185 høy, bredskuldret og trente en form for kampsport.

8.2.3. Underpunkt 3: Samlepost 2006-2009

Denne posten gjelder om lag 24 innførsler over en periode på fire år, og samlet kvantum er ca. 9 600 kilo. Det vil si i snitt seks innførsler á 400 kilo per år. Én innførsel er konkretisert i tiltalepunktet.

Cappelen har forklart generelt om denne perioden at rundt år 2005-2006 ble partiene større, og at han derfor gikk over til å bruke lastebil. Kvaliteten på stoffet var svært god med høy THC. Hyppigheten av innførslene var minst annenhver måned, og lastene kunne variere fra 400 kilo til 700 kilo. Han hadde jevnlige reiser til Nederland i denne perioden, blant annet for å teste og bestille varer, for å oppsummere leveranser og for å gjennomgå rutiner vedrørende losseplasser, varens kvalitet etc.

Aktor har dokumentert registrerte flyreiser for Cappelen hos SAS Eurobonus for perioden 2006 til 2009, hvor det er registrert mellom 19 og 26 reiser per år med hovedvekt av reiser til Nederland og Danmark.

Politirevisor xxxx har i retten dokumentert en utarbeidet privatforbruksberegning på Cappelen for perioden 2008-2013, som viser et samlet overforbruk på ca. 23 millioner kroner i hele perioden. For året 2008 er beregnet overforbruk ca. 7,1 millioner kroner, og for året 2009 er beregner overforbruk på ca. 5,5 millioner kroner. Forbruksberegningen viser at Cappelen har hatt mer penger tilgjengelig enn lovlige kilder kan forklare, og at forbruk dermed er finansiert med midler fra en "ukjent kilde". Økonomigjennomgangen viser også Cappelens betydelige aksjeinvesteringer gjennom sveitsiske banker, herunder blant annet kjøp av aksjer i Apple for 41 millioner kroner.

Side:28

Konkretisert innførsel: Ca. 400 kilo i desember 2009 Fra oktober 2009 er som nevnt sikret kommunikasjon og andre kjente ubestridte hendelser innarbeidet i tidslinjene. Det fremgår der at Cappelen reiste til Tyskland og Amsterdam 7. - 8. november 2009, og Cappelen har i retten forklart at reisen var ledd i forberedelsen til innførselen som kom i desember 2009. Cappelen har videre vist til sms 2. desember 2009 til Jensen om at "Mulig noen skulle se på byggeprosjektet før helgen", betyr at innførsel av hasj er nært forestående - før helgen.

Cappelen har videre forklarte at oppføringen av en "Mr. Good" i hans telefon er Jensen, og at meldingene med Mr. Good/Jensen den 3. til 7. desember 2009 er relatert til en ventet innførsel. Retten vil nedenfor under punkt 9.4.2 om Jensens eventuelle medvirkning, gjennomgå nærmere de såkalte "Mr. Good-meldingene".

I sms av 7. desember 2009 fra Cappelen til xxxx heter det "Tid til lunsj idag?", som Cappelen forklarte at betyr at lasten er kommet og at den nå skal fordeles. xxxx ble ved Borgarting lagmannsretts dom av 18. april 20 17 dømt til fengsel i syv år og seks måneder for kjøp av hasj fra Cappelen, og i dommen er lagt til grunn at "lunsj" er kode for hasj.

Cappelen har i tilknytning til dette forklart at innførselen kom ca. 7. desember 2009, og at den var på om lag 400 kilo.

8.2.4. Underpunkt 4: April 2010, ca. 400 kilo fra Nederland

Cappelen har forklart at hans reise til Nederland med bil i perioden 13. - 16. februar 2010 var for å bestille hasj. Han ventet transporten inn rundt midten av mars 2010. I følge Cappelens forklaring er sms med Jensen 20. - 21. mars 2010 relatert til venteperioden, hvor Jensen i sms av 21. mars 2010 skriver "Ok..4 helga m vakt...". Videre fremgår det i sms fra Cappelen til xxxx 22. mars 2010 at Cappelen avslutningsvis ber om fortsatt tålmodighet. Likeledes heter det i sms fra Cappelen til xxxx 13. mars 2010 at "Ventetiden begynner å få sin slutt. Jeg tar kontakt om noen dager. Hei så lenge!"

Cappelen har forklart at sms 3. og 4 . april til nettverket er avtaler om møter. I sms 4. april 2010 til xxxx skriver Cappelen "Hei, prisen på dekkene er 63. Vi sees!" Cappelen har forklart at det betyr at prisen på hasjen er kr 63 000 per kilo, og at slike prisopplysninger betyr at hasjen er kommet.

8.2.5. Underpunkt 5: Mai 2010, ca. 300 kilo fra Nederland

Cappelen har forklart at det kom en innførsel rett rundt 11. mai 2010 på 300 kilo fra Nederland. Han har videre forklart at sms fra Jensen 11. mai 2010, herunder sms om "Jada..solskinn.!" betød at det var greit for Cappelen å drive sin virksomhet.

Side:29

Den 12. juni 2010 sendte Cappelen sms til Jensen med slikt innhold: "Det er 50 til. 200 fra før og 100 fra ny" I følge Cappelen betød dette at Cappelen skyldte Jensen ytterligere kr 50 000 fra tidligere leveranser. Denne meldingen vil bli behandlet nærmere nedenfor under korrupsjons-tiltalen, men det nevnes allerede nå at Cappelen mener meldingen gir et regnskap for hva Jensen skal ha etter april- og mai-lastene.

8.2.6. Underpunkt 6: Forut for 11. mars 2011, ca. 200 kilo fra Nederland

Cappelen har forklart at det høsten 2010 gikk dårlig med innførslene på grunn av leverandørbytte. Den nye leverandøren maktet ikke å holde leveranseavtaler, noe Cappelen i retten har bekreftet at hans sms av 22. november 2010 til samarbeidspartneren xxxx i Danmark omhandler, hvor det heter: "Ikke kommet." xxx svarte straks at "Er på vej tossen har først gjort det igår". Cappelen har videre forklart at Jensen ble orientert om fremdriften ved flere sms 23. november 2010, og at Jensens sms av 4. desember 2010 om "Er det behov for folk i dag" er et spørsmål om det kommer en last denne dagen.

Cappelen har videre i retten forklart at han ventet et parti inn rundt 9. eller 10. februar 2011 fra ny leverandør i Nederland. I sms av 9. februar 2011 spør Jensen "Hvordan går det.?", og Cappelen svarer straks "Bra! Mulig det blir jobbing i huset i morgen." I følge Cappelen betyr dette at det er mulig det kommer en last i morgen. Jensen svarte i sms samme dag at "Det passer bra..det er meldt fine arb forhold.," I følge Cappelen betyr dette at det ikke er fare fra politi eller toll, og Cappelen svarte straks "supert!". I sms av 11. februar 2011 fra xxxx til Cappelen heter det "venter på svar fra komunen tar kontakt når jeg hører fra dem", noe Cappelen mener betyr at de fortsatt venter på bekreftelse fra leverandøren om at last er på vei.

Samme dag, 11. februar 2011, sendte Jensen sms til Cappelen om "EN MANN I GRØFTA,.SKAL se p skadene P BILEN," I følge Cappelen er dette relatert til hans virksomhet, og at det betyr at en transport er tatt mens de selv går og venter på en last, at Jensen skal sjekke om beslaglagt er relatert til Cappelen og at Cappelen skal trekke seg tilbake. Senere samme dag meldte Jensen til Cappelen at "Bil m 300 hk...gikk p både bensin og diesel..ikke noe jeg vil tro vi skal fikse opp.." Cappelen forklarte at dette betød at den beslaglagte transporten bestod av både hasj og marihuana, og at beslaget ikke var relatert til Cappelens last.

I følge Cappelen har innførselen ankommet 11. mars 2011, men den var av dårlig kvalitet. I sms av 11. mars 2011 fra Cappelen til xxxx heter det om dette: "God dag kamerat! Jeg jobber med å få papirene ferdig. Når det gjelder gaven så var det feil størrelse og må byttes, dessverre. Den skal være i butikken igjen til uken."

8.2.7. Underpunkt 7: 20. april 2011, ca. 200 kilo fra Nederland

Cappelen har forklart at han og hans nettverk i april 2011 ventet på ny last. I sms av 10. april 2011 fra xxxx til Cappelen heter det "Hei, blir det noe lunsj ....", og Cappelen svarte

Side:30

straks "Ja før påske!". I følge Cappelen betyr dette at han håper på ny last før påske. Det samme fremgår av sms 13. april 2011 fra Jensen til Cappelen: "Hei..vet d hvordan firma ligger an m det andre vh har pratet om..d er litt stress nå..håper d forstår.,", hvoretter Cappelen straks svarte "Jeg sjekket i går og det er snakk om den 19 eller 20. denne måneden, dessverre."

Fra 17. april 2011 var Cappelen på påskeferie med familien i Paris. Det fremgår av sms mellom xxxx og Cappelen 16. og 17. april 2011 at xxxx trenger å snakke med Cappelen, hvoretter xxxx dro til Paris og møtte Cappelen der onsdag 20. april 2011. Samme ettermiddag, 20. april 2011, mener Cappelen at innførselen kom, og viser til sms av 20. april 2011 fra xxxx til Cappelen: "Endelig fikk'en ut finger'n, alt i orden, kos deg, snakkes til fredag", hvoretter Cappelen straks svarte "Wow!!".

Etterforskningen har vist at Cappelen dagen etter, den 21. april 2011, sendte flere sms til personer i sitt nettverk, blant annet heter det i hans sms til xxxx at "Vi tar en lunsj i løpet av påska! Alt vel!", og til xxxx at "La oss ta en burger i morgen. Når?". I følge Cappelen er "lunsj" kodeord for hasj og utdeling av hasj. Dette er som nevnt også lagt til grunn av Borgartlng lagmannsrett i dom av 18. april 2017 mot Cappelens nettverk.

8.2.8. Underpunkt 8: Juli 201l, ca. 100 kilo fra Nederland

Etterforskningen har vist, og Cappelen har i retten forklart, at han 24. juli 2011 reiste med bil til Sverige for å møte "en person" som var relatert til hans hasjvirksomhet. Tema for møtet var hvor og når neste last skulle komme. Den Cappelen møtte er i hans sms av 21. juli 2011 omtalt som "my friend from paris", men Cappelen vil i retten ikke si hvem dette er.

Cappelen har i retten videre forklart at hans sms til xxx 28. juli 2011 er knyttet til innførsel. Cappelen skrev der til xxxx at "Bj kommer kl 1530.", og xxxx svarte to timer senere "ok". I følge Cappelen betyr dette at xxxx skal møte noen kl. 15.30 på vegne av Cappelen. Gjennom sms fremgår at Cappelen og xxxx avtalte et møte dagen etter, og Cappelen har i retten forklart at xxxx der fortalte at det hadde kommet inn en ny last.

Dagen etter, den 29. juli 2011, meldte Cappelen til xxxx "God dag! Det var visst byggemøte igår, har dere ikke avtalt? Kan du komme i dag evnt når så jeg kun gi beskjed videre. Jeg vil også invitere på godlunsj om ikke lenge! Mvh Gj". I følge Cappelen betyr "godlunsj" at det har kommet inn hasj av god kvalitet som nå er klar til utdeling. Cappelen mener at det kom ca. 100 kilo fra Nederland ved denne innførselen.

8.2.9. Underpunkt 9: November 2011, ca. 160 kilo fra Nederland

I sms av 10. november 2011 fra Jensen til Cappelen heter det: "Hei..vet du om d må bytte hele motoren..og hv de må det..hv lang tid tar en slik jobb..?", og Cappelen svarte samme dag at "Må bytte hele greia, skal besøke verkstedet om 2 uker." Cappelen har forklart at

Side:31

Jensen her spurte om han må bytte hele partiet som hadde kommet inn dagen før. Cappelen mener det dreide det seg om ca. 160 kilo hasj. I følge Cappelen har han fortalt Jensen at han har fått inn en dårlig last; det er ikke snakk om noe reelt motorbytte.

Den 14. november 2011 melder Cappelen til xxxx "Hei! Dekkene cil komme etterhvert. Håper de er her før snøen kommer. Det kon jo snø når som helst. Jeg holder deg informert. Mvh Gj". I følge Cappelens forklaring er "dekkene" kode for hasj.

8.2.10. Underpunkt lO: Desember 2011, ca. 200 kilo fra Nederland

I e-post av 12. desember 2011 fra Jensen til Cappelen heter det:

Hei!

Som jeg sa vil jeg være tilgjengelig på tlf i morgen. Kontoret er tynt bemannet, og vi har måtte prioritere å avhjelpe noen andre firmaer som sliter med folk før

jul. Ellers forstår jeg at været har rammet..og gir utsettelse. Vi så jo det samme på Gardermoen på morgenen i dag. Har de utsatt reisen..eller er det andre problemer..?

Hvis jeg ikke svarer på tlf..ringer du som vi tidligere avtalte på "hjemmetelefonen".. den er alltid på. Jeg har masse møter i morgen og er ikke på kontoret før 17 tiden antar jeg..

Cappelen har i retten forklart at han og Jensen forut for e-posten har hatt kommunikasjon om innførsel som er nært forestående. I følge Cappelen betyr "tynt bemannet" at det er andre prioriteringer på politihuset, og at Cappelen og hans nettverk kan jobbe i fred. Cappelen har videre forklart at med "hjemmetelefonen" menes tjenestetelefonen til Jensen.

Cappelen har forklart at selve innførselen kom kort forut for 21. desember 2011. Dette er knyttet til sms-korrespondanse 21. desember. Det er sikret en sms på xxxx sin telefon denne dagen fra Cappelen, hvor det fremgår: "Det blir endelig lunsj! Mulig kameraten ringer deg eller jeg gir beskjed senere! God jul!". Det er på det rene at "kameraten" er xxxx som samme dag meldte til xxxx og xxxx at "Har noen julegaver jeg skulle vært kvitt møte vanlig sted samme tid bra med svar med ja eller nei kamerat".

Cappelen har i retten forklart at "julegaver" er hasj, og at det var kommet inn en last på 200 kilo av god kvalitet. Han har videre forklart at han var i utlandet da lasten kom til Norge, og at han kommuniserte på et thailandsk nummer.

8.2.11. Underpunkt 11: mars 2012, ca. 150 kilo fra Nederland

Cappelen har forklart at det kom en last på ca. 150 kilo fra Nederland rundt 6. mars 2012. I e-post av 6. mars 2012 fra xxxx til xxxx heter det "Treff fredag kl 1215,kameraten". To minutter senere sender xxxx slik melding til xxxx "Treff fredag kl 1230, kameraten". I følge Cappelen betyr "treff" utlevering av hasj.

Side:32

I sms av 13. mars 2012 fra Cappelen til xxxx heter det: "Flott;-)! 80 cm er ok. Vi kan ta en prat i morgen? Kl14 burger?". Cappelen har forklart at dette betyr at prisen for hasj som er ankommer er kr 80 000 per kilo.

8.2.12. Underpunkt 12: 6. juni 2012, beslag 177 kilo på Svinesund

Cappelen har med støtte i tidslinjene forklart at han den 6. til 8. mai 2012 reiste fra Oslo til Amsterdam, og hjem via København, for å snakke med sin leverandør. I sms 11. mai 2012 fra Jensen til Cappelen heter del: "Har d peiling p når j m kalle inn ekstrahjelp.", og Cappelen svarer samme dag at "Det blir nok uker til. Slutten av mai eller begynnelsen av juni.". I følge Cappelen er dette en tidsangivelse til Jensen om når de kan forvente ny last.

Cappelen har videre forklart at han på ny reiste til Amsterdam fra 30. til 31. mai 2012 for der å avklare neste transport med leverandøren. Etter hjemkomst 31. mai 2012 meldte han til xxxx "Hei! Menyen blir all time high? Gled deg;-). Er hjemme igjen. Må ha en prat med deg imorgen. Mvh G". I følge Cappelen betyr dette at det nå vil komme forskjellige typer hasj av god kvalitet.

Cappelen har videre forklart at han 4. - 5. juni 2012 på ny reiste til Nederland i møte med leverandøren. Dagen etter, den 6. juni 2012, beslaglegges 177 kilo hasj på Svinesund. Det er på det rene at det i en nederlandsk trailer ble det funnet ni bagger med hasj i hulrom under gulvet på hengeren.

Den 7. juni 2012 sendte Cappelen sms til xxxx "Hørt noe fra kommunen?", hvoretter xxxx svarte "Nei". I følge Cappelen er "kommunen" kode for transportør eller leverandør.

Den 13. - 15. juni 2012 viser SAS bonusprogram og kortbruk at Cappelen er i Amsterdam. Cappelen har forklart at han dro for å møte leverandøren, og at de planla ny transport etter at den forrige ble tatt på Svinesund. Etter hjemkomst meldte Cappelen til xxxx 17. juni 2012: "Hei kamerat. Har hatt et par tøffe uker. ;-( Men prøver igjen ganske snart. Faen så uflaks! Vi holder kontakten og kan møtes til uken." Cappelen forklarte at dette relaterer seg til lasten som er tatt på Svinesund, og at han vil igangsette en ny transport.

Politibetjent xxxx som har særlig etterforsket Cappelens innførsler, har i retten forklart at Cappelen forklarte seg fritt om ovennevnte beslag i avhør uten å kjenne sakens dokumenter, og at hans forklaring var forholdsvis detaljert med hensyn til typer hasj som ble beslaglagt, hvordan bil hasjen ble funnet i, om bilens hulrom etc. Cappelens forklaring stemmer med de etterfølgende funn.

8.2.13. Underpunkt 13: Rundt 26. juni 2012, ca. 150 kilo fra Nederland

I sms av 24. juni 2012 fra Cappelen til xxxx heter det: "Hørt noe fra håndverkeren?", og xxxx svarte straks "Nei, du hører fra meg". I følge Cappelen ventet han på dette tidspunkt ny last, og "håndverker" er kode for leverandør eller transportør. Dagen etter

Side:33

meldte Cappelen til xxxx "Endelig!! Vær på nett!", og like etter meldte xxxx til xxxx "Endelig. Kan vi treffes 18.15 i dag kameraten" og til xxxx "Endelig. Kan vi treffes kl 18.30 idag kameraten". I følge Cappelen er dette en bekreftelse på at varene var på plass 25. juni 2012.

Cappelen har i retten forklart at han selv ikke har noe med den fysiske håndteringen av lasten å gjøre - han bruker andre i nettverket sitt til det. Imidlertid er det Cappelen som lager prisliste for partiet når det har kommet inn, hvis det ikke lå prisliste fra leverandør med lasten. I sms fra xxxx 28. juni 2012 kl. 14:19 og 14:20 til henholdsvis xxxx og xxxx heter det: "Dior ble grunnlagt i 63 mener jeg, håper det er til hjelp kameraten". Cappelen har forklart at dette vil si at prisen på hasjtypen "Dior" er kr 63 000 per kilo. Til dette svarte xxxx i sms samme dag at: "Hjalp ikke så mye det. hva med de 9 andre", og xxxx svarte straks at: "Småtteriet kommer så snart jeg vet 74 messi suha k". Cappelen har forklart at det var ni andre sorter i denne lasten, og at prisen for hasjtypene "Messi" og "Saha K" er kr 74 000 per kilo.

Den 29. juni 2012 kl. 11:09 sendte xxxx identiske meldinger til xxxx og xxxx om at "Grete Beate fyller 79 i dag gratulerer kameraten". Cappelen har forklart at "Grete Beate" er kode for "GB", som er en type hasj med pris kr 79 000 per kilo. Samme dag sendte xxxx melding til xxxx og xxxx om "Kan du treffes i morgen kl 15 vanlig sted så vil mannen ordne med de 9 slag kameraten". Innholdet til xxxx er identisk bortsett fra at tidspunktet var kl. 15.30. Cappelen har forklart at med "mannen" menes xxxx i nettverket. Cappelen har videre forklart at det kom ca. 150 kilo i denne leveransen.

8.2.14. Underpunkt 14: 13. oktober 2012, ca. 150 kilo fra Nederland

Den 3. oktober 2012 meldte Cappelen til Jensen om "Utsatt bygging i ca 2 uker." Cappelen har i retten forklart at dette betyr at en ventet leveranse er utsatt i to uker. Samme dag meldte Cappelen til xxxx at "Vi kan møtes i morgen utpå dagen, ved 15 tiden. Må dra og møte kommunen mandag neste uke. (...)". Cappelen dro deretter til Amsterdam 8. oktober, med retur 9. oktober 2012. Den 12. oktober 2012 meldte Cappelen til Jensen "Regner med ut du hører fra meg i morgen", og Jensen svarte "Fine greier..skal jobbe ute..da d er meldt knallvær."

Cappelen har forklart at han ved sine meldinger til Jensen gir hint om når lasten er ventet. Den 13. oktober 2012 meldte Cappelen til xxxx "Vi kan spise middag mellom 1730-19 tenker jeg. Kommer tilbake når jeg får barnevakt.", og xxxx svarte straks "Ok". Cappelen melder litt senere samme dag til xxxx at "Kl 18! Jeg betaler i dag, så du trenger ikke ta med penger!", og xxxx svarte "Ok". I sms senere samme dag spør Cappelen til xxxx om "Hvordan var maten?", og xxxx svarte "Nydelig".

Cappelen har forklart at det har kommet en innførsel 13. oktober 2012 i forbindelse med kommunikasjonen med xxxx og at xxxx var fornøyd med stofftypen. Han har videre

Side:34

forklart at også denne innførselen kom fra Nederland med lastebil. og var i samme størrelsesorden som sist, på 150 kilo.

8.2.15. Underpunkt 15: Desember 2012, ca. 350 kilo fra Spania

Cappelen har forklart at dette var første innførsel han hadde direkte fra Spania. Det fremgår av tidslinjene, og Cappelen har forklart, at han var i Malaga fra 2. til 5. november 2012 for å forberede en innførsel på 350 kilo.

I sms av 22. november 2012 til Jensen melder Cappelen at "Jeg skjønner, men er ikke noe klokere enn sist vi snakket sammen. Dvs at planen er å ta tak i tomta CA 1 uka i des. Når drar du til DK?". Cappelen mener dette er en tidsangivelse for når lasten er ventet inn til Norge, og at "tomta" er kode for hasj. Likeledes heter det i sms av 30. november 2012 til Jensen blant annet at "Forøvrig ser det positivt ut! Blir jobb på tomta i slutten av neste uke eller lika etter."

Som det fremgår nedenfor i punkt 9.4.2 til tiltalen mot Jensen, var det i begynnelsen av desember 2012 flere ytterligere sms mellom Jensen og Cappelen om "ser fint ut med helga" og lignende, som Cappelen har forklart at relaterte seg til ventede desember-last.

Søndag 16. desember 2012 kl. 19:13 sendte Cappelen e-post til xxxx hvor det heter.

Hei! Jeg skulle gjerne hatt en prat med deg i morgen formiddag. Har du noen nye tegneserier til jul hadde det vært hyggelig med julehefter. Håper du har tid, eller du Må ha tid..! kl 12? Gjermund E. Cappelen CEO

Til ovennevnte e-post har Cappelen i retten forklart at på dette tidspunkt har lasten kommet, og at e-posten handler om pengeinnsamling - "tegneserier" og "julehefter" er kode for kontanter. Cappelen har i retten videre forklart at denne lasten kom fra en ny leverandør med en ny kurer, og begge skulle ha betalt omgående. Vanligvis fikk kurerer fra Nederland ca. 2000 kroner per kilo, mens kureren fra Spania skulle ha 3000 kroner per kilo hasj.

Etterforskningen har vist, og Cappelen har i retten bekreftet, at han har hatt kortbruk på Statoil i Sverige 18. desember 2012, og på Hilton Hotel Kastrup og Statoil Danmark 19. desember 2012. Cappelen forklarte at han på dette tidspunkt kjørte til Danmark med første avdragsbetaling for Spania-lasten. Det var 3,7 millioner kroner, som var vakuumpakket og gjemt i bilen. I følge Cappelen var det xxxx som hadde pakket pengene, noe som xxxx melding av 18. desember 2012 til Cappelen kan tyde på, hvor det heter: "Ff glemte å ta de 75*?! Fa.."

Side:35

8.2.16. Underpunkt 16: mars 2013, ca. 50 kilo fra Danmark

Cappelen forklarte at han fra en kontakt i Danmark mottok et parti på 50 kilo. Dette var et mindre parti enn han pleide å motta, men denne leverandøren ønsket å få solgt dette partiet. Cappelen antar lasten kom like før hans registrerte tur til Danmark 18. mars 2012.

8.2.17. Underpunkt 17: beslag 24. mai 2013 av 186 kilo fra Danmark

Cappelen har i retten forklart at han ønsket ytterligere leveranser fra Danmark, da den tidligere transporten fra Spania var langt mer komplisert. Det er registrert at han reiste til København 8. - 9. mai 2012, og han har forklart at han der planla, sammen med leverandøren, en større innførsel. De snakket om pris, kvantum, og kvalitet. De avtalte også møtested i Oslo på Texburger ved Sjølyst, og Cappelen tegnet et kart med oversikt over bensinstasjon, BMW-forretning og Texburger med et markert "meeting point". Politiet fant senere dette kartet i lommen på sjåføren av lastens følgebil, og skriftpreve har konkludert med at kartet "sannsynligvis" er skrevet av Cappelen. Lasten skulle denne gangen komme i en personbil.

Den 24. mai 2013 gjorde svensk politi beslag av 186,2 kilo hasj i en danskregistrert personbil ved E45 i Sverige. Cappelen har forklart at han ventet samme dag på leveransen, og hadde kontakt med leverandøren på telefon. Da leveransen ikke dukket opp, reiste Cappelen til København for å høre nærmere, jfr. dokumentert flyreise til København 26. mai 2013, og han og leverandøren skjønte at lasten var blitt tatt.

Politivitnet xxxx har i retten forklart at Cappelen i sin frie forklaring til politiet fortalte at den tredje lasten som ble tatt, ble tatt i mai 2013, og at lasten var på vei med personbil som var eskortert av en følgebil.

8.2.18. Underpunkt 18: Juni 2013, ca. 438 kilo fra Spania

Cappelen har i retten forklart at han reiste til Spania 31. mai 2013 og bestilte 400-450 kilo hasj derifra. Lasten kom til Norge 18. juni 2013, og da sendte han tekstmelding med to smilefjes til xxxx. Cappelen har videre forklart at lasten var på 438 kilo, noe som fremgår av listen over partiet som ble funnet på lageret i xxxx. Han har i retten forklart de ulike symbolene som fremgår av beslaget og hasjregnskapet, og viste til at dette var en typisk spansk leveranse.

Det fremgår av tidslinjene at Cappelen reiste til Amsterdam 20. - 21. juni 2013, og han har i retten forklart at denne reisen var for å møte leverandøren og oppsummere den siste leveransen. Han har videre forklart at prisen på en slik leveranse er rundt kr 20 millioner i innkjøp.

Ved politiets ransaking i Cappelens lager i xxxx i Asker, ble det funnet en liste med opptegnelse over forskjellige typer hasj og kvantum. Listen er dokumentert i retten. Listen har to kolonner, og i venstre kolonne er satt inn bokstaver, tall og symboler,

Side:36

dels i kombinasjon, for eksempel LV, 13, L, O, B7. I høyre kolonne er det satt inn tall, som summert blir 438,5. Listen har likhetstrekk med en oversikt (det Cappelen i retten har beskrevet som en "pakkliste") som ble funnet med den beslaglagte lasten i underpost 12. Det fremstår nærliggende at også denne listen er en oppstilling over hasj typer og kvantum, og listen underbygger Cappelens forklaring.

8.2.19. Underpunkt 19: Juli 2013, ca. 50 kilo fra Danmark

Etterforskningen har vist at Cappelen var i København 15. juni 2013, og Cappelen har i retten forklart at reisen antagelig var i forbindelse med denne lasten. Den danske leverandøren ønsket å selge en mindre last, og Cappelen aksepterte dette noe motvillig. I følge Cappelen var denne lasten en del av en fellestransport, hvor Cappelen skulle ha 50 kilo av en større last.

Cappelen har videre forklart at det var xxxx som tok imot disse 50 kiloene. Hasjen lå da allerede i et depot et sted i Norge. xxxx hentet partiet antakelig søndag 28. juli 2013, og Cappelen har i den forbindelse vist til sin sms av 30. juli 2013 til xxxx "Heisan! Lurte bare på om det gikk bra på søndag med kjøreturen!". xxxx svarte senere samme dag: "Servanten henger på vegg, alt ok", og Cappelen svarte "Suverent!"

Cappelen forklarte at "Servanten henger på vegg, alt ok" betyr at xxxx har plukket opp de 50 kiloene, og at alt er ok. Cappelen har forklart at han selv var i Spania på dette tidspunkt, og at det var xxxx som foresto lagringen.

8.2.20. Underpunkt 20: September 2013, ca. 50 kilo fra Danmark

Etterforskningen har vist at Cappelen var i København 5. september 2013, og Cappelen har i retten forklart at formålet dels var å forberede innførsel, og dels å sjekke at betalingene til Spania gikk greit for seg.

Fra sikret teledata fremgår at det i perioden 10. - 12. september 2013 er mye kommunikasjon mellom xxxx og Cappelen, og også Cappelen og Jensen, men Cappelen kan ikke si konkret hva dette gjelder.

Cappelen har videre forklart at dette partiet ble hentet i Norge av xxxx, men han er usikker på når lasten kom til Norge. Det kom ca. 50 kilo hver gang fra Danmark, av type blant annet "DK" og "blomst", og det er under etterforskningen funnet lapper i hasjregnskapet med "blomst" fra denne lasten.

8.2.21. Underpunkt 21: 20. oktober 2013, ca. 136 kilo fra Nederland

Etterforskningen har vist, og Cappelen har i retten bekreftet, at han og xxxx var i København 19. september 2013 for å møte leverandøren. De skulle planlegge en forestående innførsel fra Nederland.

Side:37

Politiet har beslaglagt hos Cappelen en regnskapslapp, som ifølge politiet og Cappelen viser oversikt over hele partiet. Det fremgår av lappen at en "China" skal ha en del av partiet, og politiet mener dette er xxxx. Cappelen har i retten ikke villet si hvem "China" er.

Cappelen har videre forklart at lasten kom 20. oktober 2013 i en tyskregistrert personbil ved grenseovergang nær Trysil, og at det var xxxx som tok imot lasten ved Texburger på Sjølyst. Lasten var på 136 kilo. Etterforskningen har vist at xxxx har baseinnslag 20. oktober 2013 ved Drammensveien 211 kl. 19:08, som dekker Texburger på Sjølyst.

Samme dag, den 20. oktober 2013, kl. 15:07 sendte Jensen sms til Cappelen: "Ok..er i butikken...ikke s mye å gjøre...", og Cappelen svarte straks at "Bra! Håper å få gjort litt i kveldinga eller imorgen! Det blir bra!" Cappelen forklarte at meldingene er relatert til innførselen som kommer den kvelden, eller neste morgen. I melding samme kveld kl. 18:05 fra Jensen til Cappelen heter det at "Cruser oppover n f snøen kommer. Rolig kveld..", og Cappelen har forklart at dette betyr at det ikke har skjedd noe fra politiets side som kan forstyrre innførselen.

Etter at lasten var tatt imot av xxxx sendte Cappelen sms til Jensen kl. 20:29: "Ha en god kveld! Fikk gjort en del av hagearbeidet! Prates i slutten av uka!" Cappelen forklarte at første del av meldingen er en bekreftelse på at innførselen har gått greit. Det står igjen å få solgt og få inn penger, derfor sier han "en del av hagearbeidet". Siste del, "Prates i slutten av uka" betyr at Cappelen skal gi Jensen penger da. Cappelens melding forsinkes i telenettet, og kom frem til Jensen den 21. oktober 2013 kl. 08:10, hvor Jensen svarte kl. 08:11 "Ok..".

8.2.22. Underpunkt 22: 14. november 2013, ca. 322 kilo fra Spania

Etterforskningen har vist, og Cappelen har forklart, at han var i Malaga 30. oktober - 2. november 2013. Cappelen har i retten fortalt at hensikten med turen var å planlegge ny leveranse. Teledata har vist at Cappelen og xxxx hadde telefonsamtale 12. november 2013 kl. 12:51 , og Cappelen har forklart at xxxx her bekreftet at lasten var på vei til Norge. I sms samme dag kl. 13:02 melder Cappelen til Jensen at "Flyttingen blir ferdig før ventet! Regner med å få gjort alt ferdig i morgen eller torsdag! Ta en tur i morgen hvis du kan", og Cappelen har i retten forklart at dette relaterer seg til den nær forestående innførsel.

Ovennevnte sms ble forsinket i telenettet, og nådde frem til Jensens telefon først dagen etter, 13. november 2013 kl. 12:14. I mellomtiden skrev Cappelen to sms til Jensens tjenestetelefon om "Kontakt" og "???". Cappelen har forklart at han ville ha kontakt med Jensen fordi en last var på vei inn. Han purret Jensen på tjenestetelefonen fordi han ikke hørte noe fra ham på den andre telefonen. Straks Jensen mottok meldingen på sin andre telefon svarte han "Ok", og noe senere "Ok...alt.." Cappelen svarte "Takk!", og Jensen

Side:38

svarte deretter "Er alltid på...ser du p nr.2..hehe". Til dette svarte Cappelen samme dag "He he., Vær på fremover til i morgen ettermiddag!", hvoretter Jensen straks svarte "Jepp".

Samme ettermiddag, den 13. november 2013, meldte Jensen til Cappelen "Drar nå ok..!", og Cappelen svarte "Kom i morgen også!" Jensen svarte "Jepp". Dagen etter, torsdag 14. november 2013 kl. 09:21 sendte Jensen sms til Cappelen: "Helt ok..", og Cappelen svarte "Blir nok holdene på frem til i morgen.. Men tror helt sikkert å blir ferdige så vi kan ta helgen :-)". Jensen svarte "Ok". Samme dag kl. 12:42 er registrert at Cappelen hadde telefonsamtale med xxxx og kl. 12:45 meldte Cappelen til Jensen "Blir ferdig idag!! Går det bra hos deg?". Cappelen har i retten forklart at lasten nå er kommet, og at lossingen vil bli ferdig i løpet av dagen. Klokken 13:35 meldte Cappelen til Jensen "??", og Jensen svarte "Alt er topp".

Til ovennevnte sms har Cappelen i retten forklart at han holdt Jensen orientert om når lasten var ventet inn, når den var kommet inn og når den var ferdig losset, og at Jensen hele tiden meldte tilbake om at det ikke var noen politimessig hindringer.

Cappelen har forklart at denne lasten var på 322 kilo, at den kom inn 14. november 2013, at møtestedet med kureren var på Ramstadsletta, at lossingen foregikk ved Rud/Dønski og at den av xxxx eller xxxx ble kjørt til lageret i xxxx. Teledata har vist at Cappelen hadde flere telefonsamtaler med xxxx og xxxx ved 13:40-tiden, at xxxx hadde innslag på basestasjon Ramstadsletta kl. 14:19 og xxxx hadde innslag på basestasjon Dønskitoppen på samme tid. Samtidig er det registrert telefonsamtale mellom xxxx og xxxx og kl. 15:25 hadde også xxxx innslag på basestasjon Dønskitoppen.

I følge Cappelen kom det inn hasjtypene "Topp", "F12" og "Mex" i dette partiet. Det er under etterforskningen beslaglagt en lapp hos Cappelen, som viser hasjpartiet summert til 350 kilo. I følge Cappelen skal riktig sum være 322 kilo, da noen av pakkene kun var på 800 gram og ikke en kilo.

Teledata har vist at det var jevn telefonkontakt mellom Cappelen og xxxx i perioden 12. - 15. november. Riktig nok har Cappelen vært tilbakeholden med å forklare seg om andres rolle i nettverket, men har i retten bekreftet at xxxx har hatt en rolle i nettverket. I vurderingen av xxxx rolle, viser retten også til Borgarting lagmannsretts dom av 18. april 2 17, hvor lagmannsretten på s. 21 skriver:

Lagmannsretten er ikke i tvil om at xxxx har hatt en sentral rolle som nær samarbeidspartner med Cappelen i hans organiserte hasjvirksomhet.

I tillegg til ovennevnte fremgår det av sikret kommunikasjon at xxxx flere ganger hadde kontakt med "kommunen", som Cappelen har forklart er det mest brukte kodeordet for leverandøren. Videre har xxxx hatt flere reiser, herunder til Hamburg, København og

Side:39

Amsterdam, Dette for å møte leverandør eller representant for leverandørsiden ifølge Cappelens forklaring, og ved flere anledninger var xxxx ogsA på reise til samme tid og sted som Cappelen. Som eksempel vises til sms fra Cappelen til xxxx 3. oktober 2011: "Kommunen venter deg ved inngangen frem til kl 13. Hvis du ikke når det må du ringe dem. Vi snakkws". xxxx svarte straks "Ok", og reiste neste morgen til Hamburg. Etter hjemkomst fra Hamburg 7. oktober 2011 spurte Cappelen dagen etter i sms til xxxx "Har det gått bra hos kommunen? Jeg er hjemme på mandag", og xxxx svarte "Ja, snakkes mandag, kos dere".

Det fremstår for retten som klart at xxxx ikke skal ha møte med en reell kommune i Hamburg. Dette støtter opp under Cappelens forklaring om at "kommunen" er kode for leverandørsiden, og det tilsier at xxxx har en sentral rolle som nær samarbeidspartner med Cappelen i hans organiserte hasjvirksomhet, jf. også ovennevnte sitat fra lagmannsrettens dom i oppbevaringssaken.

8.3. Øvrige bevismomenter

Retten vil her omtale bevis som ikke naturlig hører inn under den kronologiske gjennomgangen av enkeltpostene i tiltalen over.

8.3.1. Beslag i desember 2013 og tilhørende domfellelser

Som nevnt beslagla politiet natt til 18. desember 2013 109 kilo hasj i xxxx og deretter 20. desember 367 kilo hasj i xxxx i Asker. Om Cappelens rolle i oppbevaringssaken heter det i Borgarting lagmannsretts dom av 18. april 2017 på side 20:

Det følger entydig av bevisførselen - og er uomtvistet - at den kriminelle gruppen var ledet av Cappelen.

I lagmannsrettens dom er "den kriminelle gruppen" også omtalt som "Cappelens gruppe", jfr. blant annet dommen s. 13. Lagmannsretten har i dommen side 46 oppsummert gruppens, og kjøperne xxxx og xxxx befatning med hasj slik:

Lagmannsretten er kommet til at xxxx domfelles for befatning med til sammen ca 1 063 kilo hasj. Han har medvirket til oppbevaring av 476 kilo og til salg av 587 kilo.

xxxx domfelles for befatning med totalt 867 kilo hasj. Av dette har xxxx oppbevart eller medvirket til oppbevaring av 476 kilo hasj og medvirket til salg av 391 kilo.

For xxxx omfatter domfellelsen ca 761 kilo hasj. Han har medvirket til oppbevaring av 367 kilo og til salg av 394 kilo hasj.

xxxx og xxxx dømmes for kjøp av henholdsvis 150 kilo og 70 kilo hasj.

Side:40

For Cappelen sin del er skyldspørsmålet om oppbevaring og salg rettskraftig avgjort ved tingrettens dom jf. ovenfor i punkt 1.3, hvor Cappelen er dømt for befatning med 1 389 kilo hasj.

I herværende sak viser retten til at ovennevnte er beskrivende for virksomheten som ble drevet av Cappelen og hans nettverk i tiden opp mot pågripelsene i desember 20 13.

8.3.2. Økonomi

Som nevnt ovenfor har politirevisor xxxx gjennomgått privatforbruksberegning for Cappelens økonomi i årene 2008 - 2013, som viser et beregnet totalt overforbruk på snaue 23 millioner kroner for denne tidsperioden. Dette fordeler seg med et overforbruk i 2008 på ca. kr 7,1 millioner, for 2009 på ca. kr 5,5 millioner, for 2010 på ca. kr 3,9 millioner, for 2011 på ca. kr 5,3 millioner og for 2012 på ca. kr 2,3 millioner. For 2013 er det et underforbruk med ca. 1,3 millioner.

8.3.3. Reiseaktivitet

I retten er dokumentert Cappelens reiseaktivitet med fly fra 1996 til 2013. Reisevirksomheten er hyppigst til Nederland, så følger Danmark, Tyskland og Spania. Aktiviteten er tiltagende, med unntak for årene 2010 og 2011 hvor den er avtagende, før den tiltar igjen fra 2012. Der et dokumentert til sammen 140 reiser til Nederland, 119 reiser til Danmark, 45 reiser til Tyskland og 24 reiser til Spania i den nevnte perioden. I tillegg fremgår av tidslinjene at Cappelen har flere reiser til Nederland, Danmark, Sverige og Tyskland med bil eller ferge.

8.3.4. Tidligere domfellelser mot Cappelen

Cappelens tidligere domfellelser vil bli nærmere gjennomgått nedenfor. Nå nøyer retten seg med å vise til at Cappelen er domfelt fire ganger for narkotikarelaterte forhold i perioden 1987 til 1995. Den mest alvorlige saken er Eidsivating lagmannsretts dom av 26. april 1989 som innbefattet fire overtredelser av narkotikalovgivningen, herav to grove jfr. straffeloven § 162 andre ledd. Cappelen ble der dømt til en straff av fengsel i 2 år og 6 måneder.

8.3.5. Vitneforklaringer fra Cappelens familie

Nedenfor i punkt 9.4.2 om Jensens eventuelle medvirkning, vil retten nærmere gjennomgå vitneforklaringene fra Cappelens familie og tidligere bekjente. Nå nøyer retten seg med å vise til at Cappelens tidligere samboer xxxx Cappelens mor xxxx Cappelens sønn xxxx og Cappelens tidligere venner xxxx og xxxx, alle i retten har forklart at de fra midten av 90-tallet var vel kjent med at Cappelen drev virksomhet som importør av store partier hasj.

Side:41

8.3.6. Cappelens innledende forklaringer til politiet

Ved pågripelsen 19. desember 2013 erkjente Cappelen kun befatning med ca. 500 gram hasj som politiet fant under sengen hans. Han erkjente i avhør 23. desember 2013 tilknytning til lageret i xxxx men forklarte samtidig at han var blitt truet til å ta inn et slikt parti for å gjøre opp gammel heroingjeld. I avhør 8. desember 2014 hos politiet i Asker og Bærum erkjente han befatning med 1,2 tonn hasj. Erkjennelsen kom etter politiets presentasjon av det narkotikaregnskap politiet hadde funnet. Etter fornyet gjennomgang av innførsler fra 2011 til 20 13 erkjente Cappelen i avhør med Asker og Bærum politidistrikt 27. mars 2015 befatning med 1 389 kilo hasj. Det er dette kvantumet Cappelen senere er domfelt for i Asker og Bærum tingretts dom av 19. november 2015.

Cappelen forklarte første gang om en total import på 20-30 tonn hasj i avhør med Spesialenheten 13. januar 2014, da med status som vitne i etterforskningen mot Jensen. Først i avhør med Asker og Bærum politidistrikt 15. april 2015 erkjente Cappelen straffeskyld for hele perioden fra 1993 og frem til pågripelsen, og forklarte om kontinuerlig innførselsvirksomhet omtrent annenhver måned i 20 år med partier fra 70-80 kilo opp til 7-800 kilo. Frem til denne erkjennelsen er det på det rene at Cappelen i politiforklaringene til politiet i Asker og Bærum har forklart seg forbeholdent, og ikke erkjent mer enn de bevis politiet har lagt frem for ham. Nå i retten har Cappelen erkjent at han i de første forklaringene holdt tilbake masse informasjon, og at de tidligste forklaringene var "bare tull og tøys".

8.4. Oppsummerende vurdering

Retten tar utgangspunkt i at Cappelen først benektet kjennskap til noe mer enn noen hundre gram hasj funnet hjemme hos ham. Cappelen ga også, i de første avhørene, til dels detaljerte forklaringer om forhold som etter Cappelens forklaring i retten bare var "tull og tøys". Slik sett har Cappelen evne og vilje til å forklare seg feilaktig, dersom han mener det ganger ham. I denne saken har Cappelens forklaring om egen narkotikavirksomhet betydning for Spesialenhetens tiltale mot Jensen, og situasjonen er ikke helt ulik det den var i den såkalte oppbevaringssaken. Der hadde Cappelen status som vitne da saken sto for Borgarting lagmannsrett, og hans forklaring ville være et sentralt bevis til potensielt ugunst for de tiltalte. Herværende tingrett tiltrer Borgarting lagmannsretts tilnærming til dette i dommen side 15:

Lagmannsretten har i sin vurdering av straffespørsmålet lagt vekt på Cappelens forklaring i den grad den stemmer med andre bevis - noe forklaringen i stor grad gjør - men har vært tilbakeholden med å legge forklaringen til grunn når den er eneste reelle beviset mot de tiltalte.

Retten vil så vurdere i hvilken grad den forklaring Cappelen har gitt i retten stemmer med andre bevis.

Side:42

Til tiltalens underpost l og 2, perioden 1993 til 2005, viser retten til at Cappelens forklaring om denne perioden støttes av etterretningsopplysninger av 1997 fra Østfold politidistrikt om at "Cappelen skal være en av Norges største på innførsel av hasj." Videre støttes Cappelens forklaring av at det ble igangsatt kommunikasjonskontroll og spaning mot ham høsten 2000, hvor det i begjæringen vises til at "to uavhengige kilder har opplyst til politiet at Thorud jevnlig får større partier med amfetamin og hasj". I begjæringen er også vist til et høyt pengeforbruk, ved at han blant annet disponerte en dyr bil og hadde tolldeklarert store pengesummer ved utreise til Amsterdam, samtidig som han var trygdet. Videre heter det i begjæringen at han hadde gullkort hos SAS Eurobonus, som betyr at han på det tidspunktet reiste for over 100 000 kroner per år. Det er som nevnt dokumentert en økende reisevirksomhet for Cappelen i perioden, hvor det i 2005 er registrert til sammen 28 reiser fordelt på Nederland, Danmark, Tyskland og Spania.

Tiltalens underpost 2 første strekpunkt, om 150 kilo fra Nederland i slutten av april 1995, er til dels støttet av forklaring fra kriminalsjef Ketil Thue. Han forklarte at kureren fortalte til ham at det hadde skjedd en overlevering før pågripelsene. Overleveringen skulle ha skjedd til Cappelen.

Til underpost 2 andre strekpunkt, 82 kilo fra Danmark l. april 1998, viser retten til ovennevnte vitneforklaring fra politietterforsker xxxx om at Cappelen i sin politiforklaring hadde forklart seg fritt om at han hadde mistet en last på slutten av 90-tallet, og forholdsvis detaljert om avsenderland, grensepassering, biltype, kvantum og hasjtyper. Basert på beslagsrapport og vitneforklaring fra toller xxxx finner retten at Cappelens forklaring stemmer med vesentlige faktum rundt dette beslaget.

Til tiltalen underpunkt 3, perioden 2006 til 2009, viser retten til at Cappelens forklaring støttes av dokumenterte flyreiser, hvor det er registrert mellom 19 og 26 reiser per år, med hovedvekt av reiser til Nederland, Danmark, Tyskland og Spania. Videre støttes Cappelens forklaring av privatforbruksberegning for 2008 og 2009, hvor det fremgår at han har hatt et beregnet overforbruk på drøye 7,1 millioner kroner i 2008, og 5,5 millioner kroner i 2009. Selv om det hefter usikkerhet ved slike beregninger, gir beregningene en klar indikasjon på at Cappelen i denne perioden hadde vesentlig mer penger tilgjengelig enn lovlige kilder kan forklare.

Videre viser retten til at det i denne perioden er konkretisert en innførsel på ca. 400 kilo i desember 2009, som er basert på blant annet en melding til xxxx 7. desember 2009 kl. 09:15 om "Tid til lunsj i dag?". Etter bevisførselen er retten ikke i tvil om at "lunsj" er kode for utdeling av hasj, som også Borgarting lagmannsrett har lagt til grunn i dommen av 18. april 2017 side 26.

Retten vil videre trekke frem de to neste lastene Cappelen forklarte han hadde mistet. Cappelen forklarte om én sommeren 2012, og én i mai 2013.

Side:43

Retten vil først omtale tiltalen underpunkt 12, 177 kilo beslaglagt 6. juni 20 12. Retten vil i forlengelsen av denne posten også omtale korrespondansen i Cappelens nettverk som går over i underpunkt 13, for å vise et eksempel på denne kommunikasjonen også her i den oppsummerende vurderingen.

Til underpunkt 12 viser retten til at Cappelen forklarte seg fritt og uten dokumentinnsyn til politiet om tidspunktet for beslaget, at det var en nederlandsk trailer med hemmelig rom som var tatt i skanner på Svinesund, at han var i Nederland forut for denne lasten og at lasten inneholdt ulike typer hasj av høy kvalitet. Cappelens forklaring stemmer med at det 6. juni 2012 ble gjort beslag på Svinesund av en nederlandsk trailer med hemmelig rom inneholdende 177 kilo hasj. Det fulgte en vareliste med partiet, som viste tjue ulike hasjprodukter, og stoffanalyse viser THC-innhold fra 16 til 33 %. Normalinnhold av THC i hasjbeslag i Norge ligger rundt 12 % ifølge vitnet xxxx.

Etterforskningen har vist at Cappelen vitterlig var i Nederland 6. og 30. - 31. mai 2012, altså forut for beslaget. Etter hjemkomst sendte han melding til xxxx "Hei! Menyen blir all time high? Gled deg;-). Er hjemme igjen. Må ha en prat med deg i morgen. Mvh G". Innholdet i meldingen støtter Cappelens forklaring om at han ventet en last inneholdende forskjellige hasjtyper av svært god kvalitet.

Videre viser retten til at Cappelen 7. juni 2012, dagen etter beslaget av 177 kilo på Svinesund, sendte melding til xxxx "Hørt noe fra kommunen?". I følge Cappelen er blant annet "kommunen" kode for transportør eller leverandør. Cappelens forklaring om dette støttes av at begrepet gjennomgående er bruk i sammenhenger hvor det ikke er naturlig at det er snakk noen kommune. Det vises for eksempel til Cappelens melding til xxxx 3. oktober 2011, rett før xxxx reiser til Hamburg, om at xxxx der skal møte "kommunen". Det fremstår klart at xxxx i Hamburg ikke skal ha noe møte med kommunen.

Til tiltalen underpunkt 13 viser retten til at Cappelen var i Amsterdam 13. - 15. juni 2012, og at han etter hjemkomst meldte til xxxx 17. juni: "Hei kamerat. Har hatt et par tøffe uker. ;-( Men prøver igjen ganske snart. Faen så uflaks! Vi holder kontakten og kan møtes til uken." Meldingen støtter Cappelens forklaring om at hans last er tatt på Svinesund, og at han vil prøve seg med ny last snart.

Kommunikasjonen i Cappelens nettverk fortsatte, og Cappelen spurte xxxx i sms 24. juni 2012 om han hadde "Hørt noe fra håndverkeren?".

Cappelen har forklart at "håndverkeren" er kode for leverandør eller transportør. Det samme med "kommunen", som nevnt. Videre at begreper som "byggeprosjektet", "ta tak på tomta", "jobbing i huset" og "hagearbeid" er koder for hasjvirksomheten jf. rettens

Side:44

gjennomgang av hvert enkelt tiltalepunkt over. Retten viser til sine betraktninger om bruken av begrepet "kommunen" over. Cappelens forklaring fremstår nærliggende.

Den 25. juni 2012 kl. 12:51 skrev Cappelen til Wiik "Endelig!! Vær på nett!". Minuttet senere, kl. 12:52 sendte Bråthen melding til Wiik: "Endelig. Kan vi treffes 18.15 i dag kameraten" og kl. 12:54 til Haugstad: "Endelig. Kan vi treffes kl 18.30 idag kameraten". I følge Cappelen er dette en bekreftelse på at varene er på plass. Sammenhengen i meldingsutvekslingen mellom Cappelen og hans nettverk, sammenholdt med det faktum at det ble gjort et hasjbeslag på Svinesund tidligere i juni, støtter klart Cappelens forklaring.

Tre dager senere, den 28. juni 2012, sendte Bråthen identiske meldinger til Wiik og Haugstad: "Dior ble grunnlagt i 63 mener jeg, håper det er til hjelp kameraten". Cappelen har forklart at prisen på hasjtypen Dior var kr 63 000 per kilo. Wiik svarte at "Hjalp ikke så mye det. hva med de 9 andre", og Bråthen svarte: "Småtteriet kommer så snart jeg vet 74 messi saha k". Cappelen har forklart at det er ni andre sorter som var med denne lasten, og at prisen for hasjtypene Messi og Saha K var kr 74 000 per kilo. Den 29. juni 2012 sendte Bråthen identiske meldinger til Wiik og Haugstad: "Grete Beate fyller 79 i dag gratulerer kameraten". Cappelen har forklart at "Grete Beate" er kode for "GB", som er en type hasj med pris kr 79 000 per kilo.

Retten viser til at betegnelsene "Dior", "GB" og "Messi" gjenfinnes i beslaglagt hasjregnskap, og også i vareliste som fulgte lasten tatt i beslag 6. juni 2012. Dette støtter klart Cappelens forklaring om at ovennevnte meldinger handler om hasjtyper og pris.

Til tiltalen underpunkt 17, beslag av 186 kilo hasj i Sverige den 24. mai 2013, viser retten til at Cappelen forklarte seg fritt og uten dokumentinnsyn til politiet om at han mistet en last i mai 2013, at lasten kom med personbil og at det var en følgebil. Cappelens forklaring stemmer med vitneforklaringen fra politietterforsker Dag Erik Ekeli om at lasten på 186,2 kilo hasj ble tatt 24. mai 2013 i en Ford personbil og at det var en Volvo som var følgebil. Videre vises til at det hos kureren ble funnet en lapp med beskrivelse av møtestedet i Norge. Cappelen har forklart at det var han som skrev denne lappen. Skriftanalyse har konkludert med at lappen sannsynligvis er skrevet av Cappelen. De objektive funn støtter etter dette Cappelens forklaring.

Til tiltalen underpunkt 18, 438 kilo fra Spania i juni 2013, viser retten til at det i Jacob Neumanns vei 5 ble beslaglagt en liste med oppstillinger av bokstaver, tall og symboler i venstre kolonne, og rene tallangivelser i høyre kolonne. Bokstaver, tall og symboler i venstre kolonne er angivelse av hasjtyper ifølge Cappelen, og tallangivelsene summert blir 438,5. Cappelen har forklart at dette er antall kilo som kom i forsendelsen. Retten kan ikke se noen annen rimelig forklaring på hvordan listen er å forstå. Listen støtter Cappelens forklaring.

Side:45

Til tiltalen underpunkt 21, 136 kilo fra Nederland i oktober 2013, viser retten til beslag av en regnskapslapp hjemme hos Cappelen. Cappelen har forklart at listens bokstaver og tall er betegnelse på hasjtype og mengde, som til sammen gir 136,5 kilo hasj. Retten kan heller ikke her se noen annen rimelig forklaring på hvordan listen er å forstå, og funnet av listen støtter Cappelens forklaring.

8.5. Konklusjon

Samlet sett er det rettens vurdering at Cappelens forklaring støttes av et så omfattende og overbevisende bevismateriale at retten finner det bevist utover enhver rimelig tvil at Cappelen snakker sant om sin egen import av hasj. Retten viser til at det er bevismateriale som støtter hans forklaring helt tilbake til 90-tallet, gjennom etterretningsopplysninger fra 1997, grunnlagsmateriale for kommunikasjonskontroll fra høsten 2000, samt kontrollerbare opplysninger som underbygger hans frie politiforklaring om beslaget 1. april 1998. Videre er det dokumentert jevnlige og hyppige reiser for Cappelen til Amsterdam, København, Spania og Tyskland i perioden fra 1996 til 2013, som alle er områder tilknyttet hans leverandører. Videre viser retten til et dokumentert betydelig økonomisk overforbruk fra 2008 og fremover, samt betydelige aksjeinvesteringer gjennom sveitsiske banker - den største på over 40 millioner kroner. Aksjeinvesteringene er gjort uten at Cappelen har hatt noen kjent kilde til inntekt som er i nærheten av slike størrelser, og retten kan ikke se noen annen forklaring enn at pengene stammer fra hans hasjvirksomhet. Sikret kommunikasjonen mellom Cappelen og hans nettverk støtter også opp under Cappelens forklaring om betydelig hasjimport. Herunder finnes bevist utover enhver rimelig tvil at begreper som "kommunen", "håndverkeren", "byggeprosjekt", "ta tak på tomta", "jobbing i huset" og "hagearbeid" brukes som koder relatert til hans hasjvirksomhet. Endelig vises til at Cappelens politiforklaring om hasjbeslagene 6. juni 2012 og 24. mai 2013, hvor han på det tidspunkt ikke var forelagt noen bevis, stemmer med det øvrige bevisbildet rundt beslagene som er fremkommet i retten.

Etter bevisførselen finner retten at kvantumet i tiltalen anses som en nøktern oppsummering av Cappelens forklaring, og legges til grunn som bevist utover enhver rimelig tvil. Videre finner retten bevist ut over enhver rimelig tvil at Cappelen i alle tiltalepunktene har handlet forsettlig.

Etter dette blir Cappelen å domfelle i overensstemmelse med tiltalen av 5. februar 2016 for forsettlig overtredelse av straffeloven 1902 § 162 første ledd jfr. tredje ledd og for straffeloven 1902 § 162 første ledd jfr. tredje ledd jfr. § 49 vedrørende tiltalen underpunkt 17. Det hører under straffutmålingen å avgjøre om det foreligger "særdeles skjerpende omstendigheter" etter straffeloven 1902 § 162 første ledd jfr. tredje ledd annet straffalternativ.

Side:46

9. Skyldspørsmålet for Jensen etter tiltalebeslutningen av 6. februar 2016 post I om medvirkning til narkotikainnførsel

9.1. Innledning

Dersom Jensen skal kunne dømmes for medvirkning til Cappelens hasjimport, må retten finne bevist ut over enhver rimelig tvil at Cappelen vitterlig har importert hasj (punkt 9.2), og at Jensen har visst om denne importen (nedenfor i punkt 9.3). Dersom disse to punktene er til stede, må retten deretter anvende det juridiske medvirkningsbegrepet og finne bevist ut over enhver rimelig tvil at dette er dekkende for Jensens situasjon, samt at Jensen har handlet med det nødvendige forsett (nedenfor i punkt 9.4).

Før retten går inn i bevisene og bevisvurderingen, finner retten det innledningsvis riktig og nødvendig først å si noe om Jensens anførsler om rykter og sammensvergelser. Jensen har i retten anført at han på mange måter har vært en "outsider" i politiet, og at han ikke har passet inn i det han kaller "moralpolitiet". Etter det retten forstår mener Jensen at mange i politiet kan ha vært ute etter ham, og at dette kan ha preget etterforskningen og iretteføringen.

Bevisførselen har vist at Jensen har rett i at det i politiet både i Oslo og i Asker og Bærum i mange år har versert rykter om at han har operert på siden av lov og retningslinjer. Bevisførselen har videre vist at det innad i politiet i mange år har vært kritiske røster mot Jensens ledelses- og arbeidsmetoder. Da noen av disse ryktene og mistankene har vært gjenstand for en mer omfattende bevisførsel, finner retten det riktig kort å gjengi noen av dem. En eventuell betydningen av de tidligere ryktene og mistankene kommer retten tilbake til i slutten av dette punktet, men også i punkt. 12.2.1.

Polititjenestemennene Trond Hægstad, Ketil Thue og Rolf Meyer fra Asker og Bærum politidistrikt har i retten forklart at de i hvert fall fra 2000 har hatt mistanke om et tvilsomt forhold mellom Cappelen og Jensen. Nåværende leder for Orgkrim, Einar Aas, har i retten forklart at det i 2003 ved politiet i Asker og Bærum ble laget en "bekymringsmelding" vedrørende en mulig "møkkete tjenestemann" i Oslo, og at Jensen der var nevnt. Aas tok dette opp med politimesteren i Asker og Bærum, og ba om at dette ble tatt opp med Oslo, men han er ikke kjent med hva som deretter skjedde. Aas har videre forklart at da han begynte i Oslo i 2009 "bestemte han seg for å få klarhet i dette med Jensen". Imidlertid gikk politilederne Iver Stensrud og Bård Henriksen god for Jensen, og saken døde ut.

Tidligere leder av SO, Torstein Holand, har i retten forklart at han var kjent med ryktene om et "tvilsomt forhold" mellom Cappelen og Jensen, og han var også svært skeptisk til at Jensen fortsatte sin kildekontakt etter at han sluttet i SO.

Politibetjent Bjørn Gunnar Pedersen arbeidet i 1998 i Uropatruljen, og var frem til 2010 teamleder på SO. Vitnet hadde da Jensen som nærmeste leder. Vitnet har i retten forklart at

Side:47

han i begynnelsen av 2001 var med å pågripe Jensens venn xxxx i en MC-klubb. Vitnet hadde fått et sikkert tips om at det der skulle finnes store mengder narkotika. Straks før pågripelsen hadde Jensen sagt til vitnet at han kunne få nøkler til lokalet av en bekjent som Jensen hadde i klubben. Da vitnet kom for å pågripe xxxx og ransake klubbhuset, viste det seg at lokalet var tømt for narkotika. Vitnet fikk mistanke om at Jensen hadde varslet om den forestående ransakingen. Senere fikk vitnet et tips om at xxxx skulle få inn 400 kilo hasj, men både Iver Stensrud og Jensen besluttet at det ikke skulle gås videre med dette tipset. Vitnet ble veldig forbauset og mistenksom over dette, og bestemte seg for å gå med saken til svensk politi og tollvesenet. Svensk politi og tollvesenet arbeidet videre med vitnets tips, og det endte med at xxxx ble tatt med 400 kilo hasj i Sverige på bakgrunn av blant annet Pedersens politiarbeid i saken. Vitnet fikk etter dette en "uggen følelse" vedrørende Jensen. Vitnet har i retten videre forklart at han fra en "troverdig informant" i 2009 hørte at Jensen solgte etterretningsopplysninger til kriminelle for kr 50 000. Han ble "rystet" over opplysningene, samtidig som han hadde hendelsene med xxxx "i bakhodet". Han tok saken opp med Einar Aas, men av hensyn til sikkerheten til vitnets informant, ble det besluttet ikke å gå videre med saken.

Jan-Petter Gausdal har i retten forklart at han på slutten av 1990-tallet drev en del med spritsmugling sammen med Jensens nære venn og forlover, xxxx, og at han på denne tiden også hadde truffet Cappelen. xxxx fortalte vitnet at han hadde forsøkt å få Jensen til å arbeide for ham, men at Jensen ikke ville det. Rundt år 2000 begynte vitnet med import av større partier hasj. Gjennom xxxx og andre kilder fikk vitnet det bestemte inntrykk av at Jensen "passet på Cappelen, og at de jobbet tett sammen". Utover i 2000-tallet fikk vitnet høre fra kilder i det kriminelle miljøet i Oslo detaljerte opplysninger om Jensen og Cappelens samarbeid, blant annet at Jensen fikk betalt 500 kr/kg av Cappelen. Vitnet synes det var "for jævlig at sjefen for narkotikapolitiet beskyttet Cappelen, samtidig som Cappelen tystet på sine konkurrenter". I 2007 fortalte vitnet det han visste til sin advokat, Reidar Andresen, og det endte med at de to gikk til Spesialenheten i 2011.

Advokat Paal Henrik Berle, som i 2011 var tilknyttet Spesialenheten i Bergen, har i retten forklart at han og en etterforsker 5. april 2011 hadde møte med Gausdal og hans advokat Andresen. Gausdal forklarte seg der forholdsvis detaljert om Cappelens virksomhet, hans hvitvasking, om xxxx og om Cappelens samarbeid med Jensen. Advokat Berle fant saken såpass troverdig, oppsiktsvekkende og foruroligende at han kontaktet Kripos for råd om videre behandling av saken. I møtet med Kripos 9. mai 2011 og 22. juni 2011 ble avtalt at Kripos skulle håndtere saken videre. Advokat Berle er ikke kjent med om – og i tilfelle hvordan – Kripos deretter behandlet saken, og han var overrasket over at han ikke fikk noen tilbakemelding fra Kripos. Retten er heller ikke kjent med om – og i tilfelle hvordan – Kripos etterforsket saken.

Side:48

Advokat Reidar Andresen har i retten bekreftet ovennevnte fremstilling. Vitnet har tidligere arbeidet som politiadvokat i Oslo og som kommuneadvokat, og var i begynnelsen svært skeptisk til sin klient Gausdals historie om Cappelen og Jensen. Imidlertid kom Gausdal med så mange detaljer om Cappelen og Jensen, og også om Cappelens navngitte hvitvaskings-medarbeidere, at det hele ble overbevisende og svært bekymringsfullt. Vitnet fikk overtalt Gausdal til å forklare seg for Spesialenheten i 2011.

Det er ikke under hovedforhandlingen fremkommet noe som svekker ovennevnte vitneforklaringer om at det har versert rykter og mistanker mot Jensen. Etter dette legger retten til grunn at det fra i hvert fall rundt 2000 i Asker og Bærum politidistrikt og i deler av Oslo politidistrikt har vært en uttalt mistanke om et "usunt" forhold mellom Cappelen og Jensen. Likeledes ser det for retten ut til at det i noen deler av det kriminelle miljøet i Oslo har versert rykter om at Jensen hjalp Cappelen med hasjimporten.

Bevisførselen har videre vist at Jensen kom i en arbeidskonflikt, som endte med at han i 2011 ble flyttet til ledelsesstøtte på Orgkrim, og deretter til politimesterens strategiske stab.

Retten er enig med Jensen i at tidligere rykter og arbeidskonflikter ikke må danne et forutinntatt bilde ved bevisbedømmelsen, og retten har hatt dette for øye i den videre bevisvurderingen. Imidlertid kan retten etter bevisførselen ikke se at saken her er foranlediget av en eller annen form for sammensvergelse eller hevn mot ham fra noen i politiet. Tvert imot ser det for retten ut til at Jensen – til tross for mange års rykter og mistanker – i alle år har nytt stor respekt hos mange av sine kollegaer og i ledelsen ved Oslo politidistrikt. Retten viser i den anledning til vitneforklaringer fra blant annet Morten Glavin, Øyvind Nordgaarden, Sveinung Sponheim, Iver Stensrud, Odd Berner Malme og Roger Andresen, som alle har forklart at de ikke har oppfattet noe annet enn at Jensen var en dyktig og pliktoppfyllende politimann og informantbehandler, og retten har merket seg dette.

9.2. Om Cappelen har importert hasj

Ovenfor i punkt 8.5 har retten funnet bevist ut over enhver rimelig tvil at Cappelen har innført til sammen ca. 16,7 tonn hasj (hvorav 186 kilo er forsøk på innførsel), i perioden 1993 – 14. november 2013. Jensen er tiltalt for medvirkning fra 2004 for til sammen ca. 13,9 tonn hasj (hvorav 186 kilo er forsøk på innførsel).

9.3. Om Jensen var kjent med Cappelens hasjimport

Spørsmålet er så om Jensen har visst om Cappelens hasjvirksomhet fra 2004 og fremover. Det er som nevnt ubestridt, og retten legger til grunn som bevist ut over enhver rimelig tvil, at Cappelen i 1993 ble Jensens informant, og at de to deretter hadde hyppig – i lange perioder nærmest daglig – telefon-, sms- eller møtekontakt i tjue år. De har begge i retten fortalt at de i disse tjue årene også har hatt en personlig relasjon, hvor Jensen blant annet

Side:49

har hjulpet Cappelen vedrørende hans rusproblem. Rundt 1996 bodde Cappelen en stund hos Jensen, og i 1997 reiste Jensen med Cappelen til en rusklinikk i Spania. Både Cappelen og Jensen har i retten forklart at de har hatt "flere hundre møter". Etterforskningen har vist – og det er ikke bestridt – at de to fra 2009 og frem til pågripelsen av Cappelen i desember 2013 med sikkerhet har møttes 37 ganger, og med stor sannsynlighet langt oftere.

Jensen har i retten med styrke fremhevet at han i disse tjue årene ikke hadde noen kjennskap til at Cappelen etter 1993 drev med innførsel og salg av hasj. Han har vist til at det ikke fremgikk av noen politiregistre eller andre kilder etter 1993 at Cappelen vitterlig drev med hasjimport, ei heller har noen – hverken politikollegaer eller andre – fortalt ham om Cappelens virksomhet. Han har videre forklart at det er mulig det verserte rykter om Cappelens virksomhet, men at han aldri fikk noen håndfaste signaler eller opplysninger som tilsa at Cappelen var involvert i hasjvirksomhet. Tvert imot trodde Jensen at Cappelen drev en vellykket legal forretningsvirksomhet i form av import av biler, kunst, klokker og snus.

Da Cappelen ble vervet som informant i avhør i mars 1993 med Jensen til stede, var han mistenkt i en narkotikasak og omtalt i strafferegisteret for befatning med hasj. Han var på dette tidspunkt nettopp løslatt etter å ha vært tiltalt for innførsel av 100 kilo hasj. Politivitnene Trond Hægstad, Per Christian Sørensen, Ketil Thue og Rolf Meyer fra Asker og Bærum politidistrikt har alle i retten forklart at de i politiet i Asker og Bærum fra 1990-tallet og frem til pågripelsen i desember 2013, var godt kjent med at Cappelen var en av de virkelig store innen hasjimport, og at politiet i Asker og Bærum i mange år hadde forsøkt å få tatt ham. Tidligere spaningsforsøk hadde aldri lyktes. Vitnene holder det for utenkelig at ikke også SO, den tidligere narkotika- og etterretningsseksjonen og spanere i Oslo var godt kjent med denne mistanken.

Ketil Thue har videre forklart om en spaning på Cappelen i år 2000. Ved begjæring av 16. august 2000 til Asker og Bærum tingrett ba politiet om kommunikasjonskontroll på Cappelen. I begjæringen heter det blant annet:

Når det gjelder skjellig grunn til mistanke opplyses at to uavhengige kilder har opplyst til politiet at Thorud jevnlig får større partier amfetamin og hasj. Narkotikaen skal angivelig komme til Norge ved benyttelse av kurér med spesialtilpassede biler. Hans opplyste omgangskrets er godt kjent av politiet og flere er straffedømt for overtredelse av straffeloven § 162 annet ledd.

I følge kildene skal han ha et stort pengeforbruk. (...) Til tollvesenet skal Thorud ha opplyst at han reiser til Nederland opptil tre ganger hver måned.

Til grunn for begjæringen lå kildeopplysninger, hvor det i kilderapporten heter blant annet:

Side:50

Thorud har vært kjent av politiet i Asker og Bærum i mange år. Thorud blir alltid omtalt som en av de store innen innførsel av først og fremst hasj, men også kokain og amfetamin. Thorud var i en periode på begynnelsen av 90-tallet etablert i en av de store nederlandske organisasjonene, som også benyttet spesialpreparerte biler ved innførsel av narkotika.

Bakgrunnen for ovennevnte opplysninger fremgår i en såkalt "hendelsesblankett", utferdiget av tidligere spaner ved Asker og Bærum politidistrikt, Steinar Slotte. Hendelsesblanketten inneholder nedtegnelsen av kildeopplysningene etter Slottes samtale med kilden 16. og 18. mai 2000, og gir mange og detaljerte opplysninger og navn om Cappelens narkotikainnførsel og hans nettverk. Blanketten er dokumentert i retten, og det heter her blant annet:

Kilden sier at Gjermund Thorud jevnlig får 50-70 kilo med amfetamin. Denne amfetaminen blir innført til Norge fra kontinentet – muligens fra Belgia med to tyskregistrerte Range Rovere. Disse to Roverne er spesialombygd av en sveiser nede i Tyskland (...), og det skal være bortimot umulig å oppdage stoffet ved vanlig ransakinger. (...).

Hasjen som stammer fra Holland kommer fra en hippie fra et sted rett utenfor Amsterdam som heter (...) På dette stedet har hippien bygget opp en indianerlignende landsby som han er viden kjent for – i alle fall i Amsterdamdistriktet. Sønnen til denne hippien er mannen som er hovedkontakten til Gjermund Thorud.

Steinar Slotte har i retten forklart at ovennevnte hendelsesblankett ble lagt inn i et datasystem hos politiet i Asker og Bærum, og – i overenstemmelse med vanlig praksis – sannsynligvis også sendt til etterretningsseksjonen i Oslo. Første kildesamtale var 16. mai 2000. To dager senere, den 18. mai 2000, ble Slotte plutselig og uventet oppsøkt av Jensen, som meddelte at han ville overta kilden. Det fremgår av en hendelsesblankett at Jensen 18. mai 2000 var til stede på møtet med kilden og Slotte, hvor kilden der fortsatte sin forklaring om Cappelen og hans nettverk. Det endte med at Jensen, mot Slottes ønske, overtok denne kilden, som altså satt på detaljerte og gode opplysninger om Cappelens narkotikavirksomhet.

Slotte har i retten forklart at Jensen fikk god informasjon om Cappelen og om en del andre personer fra denne kilden. Slotte hadde to eller tre møter med Jensen og kilden, og disse møtene handlet mest om Cappelen. Det samme fremgår av et notat som Jensen har skrevet i mai 2002 om sin kontakt med denne kilden, og som Spesialenheten fant ved ransaking av Jensens PC, hvor Jensen har notert "G. Thorud" under "saker" tilknyttet denne kilden.

Jensen har i retten forklart at han ikke merket seg Slottes hendelsesblankett, og at han og kilden ikke snakket om Cappelen, men at han og kilden straks konsentrerte seg om en annen sak. Retten finner Jensens forklaring ikke troverdig. Retten viser til at det i hendelsesblanketten er dokumentert at Jensen i 2000 var til stede på kildemøter sammen

Side:51

med Slotte, og at blanketten derfra inneholder mange og detaljerte opplysninger om Cappelens narkotikainnførsel, samt at det fremgår av Jensens eget notat av 2002 at "Thorud" var en av sakene som Jensen relaterte til denne kilden.

Ketil Thue og Rolf Meyer har forklart at de begge er overbevist om at ovennevnte opplysninger også var vel kjent for spanere og narkotikapolitiet i Oslo. De viser til at det i stor grad var samarbeid og utveksling av opplysninger mellom politidistriktene på Østlandet.

På bakgrunn av ovennevnte kildeopplysninger gav Asker og Bærum tingrett i august 2000 anledning til kommunikasjonskontroll av Cappelens telefon, samtidig som politiet igangsatte spaning. Det var Thue som da var spaningsleder i felten. Under spaningen fulgte politiet Cappelens bil inn til Oslo sentrum, hvor de så at Cappelen plukket opp Jensen på Grønland. Etter at Jensen gikk ut av bilen, ringte Cappelen direkte til Thues telefon og spurte om hvorfor han ble spanet på. Spaningsteamet skjønte da at de var avslørt, og spaningen ble derfor avbrutt. Thue har i retten forklart at han ble veldig overrasket over at Cappelen, som ble spanet på i Oslo, åpenbart visste at det var politiet i Asker og Bærum som stod for spaningen, samt at Cappelen hadde telefonnummer til vitnets spaningstelefon. Thue har videre forklart at han og politiet i Asker og Bærum var – og fortsatt er – overbevist om at det var Jensen som avslørte spaningen for Cappelen, og som gav Cappelen telefonnummeret til Thues telefon.

Cappelen har i retten forklart at det var Jensen som fortalte ham om spaningen, og som gav ham telefonnummeret til Thue. Jensen har benektet at han visste noe om spaningen, men har i retten forklart at Cappelen noe senere fortalte at han selv hadde avdekket spaningen, og at Jensen da "lo litt av det hele". Jensen har forklart at han ikke reflekterte noe mer over denne hendelsen.

Selv om retten langt på vei er enig med Spesialenheten i at svært mye tyder på at Jensen fortalte Cappelen om spaningen, er det for retten ikke nødvendig å ta stilling til det spørsmålet. Imidlertid finner retten det svært underlig at Jensen ikke fant grunn til å reagere på det Cappelen fortalte ham om spaningen. Asker og Bærum politidistrikts spaning og kildeopplysningene var et klart signal om at politiet mente Cappelen kunne mistenkes for alvorlig narkotikakriminalitet. Som spaner i etterretningsseksjonen visste Jensen godt at spaning var et omfattende og ressurskrevende apparat, som ikke ble iverksatt uten et forholdsvis solid mistankegrunnlag. Jensen har i retten forklart at han til tross for dette ikke spurte Cappelen – eller gjorde noen andre adekvate undersøkelser – om hvorfor Cappelen ble spanet på.

Tidligere stasjonssjef ved Asker og Bærum politidistrikt, Rolf Meyer, har i retten forklart at de der fra begynnelsen av 1990-tallet brukte mye tid på å få tatt Cappelen, og at politiet i Oslo var vel kjent med mistanken mot Cappelen. Han har videre i retten forklart seg

Side:52

overensstemmende med Slotte, om at det både før og etter 2000 ble benyttet såkalte hendelsesblanketter vedrørende blant annet narkotikamistenkte, som ble sendt til Oslo for registrering, og vitnet finner det derfor "utenkelig" at ikke Jensen og andre på etterretningsseksjonen i Oslo var godt kjent med mistanken mot Cappelen. Det var Meyer som ledet ovennevnte spaningsaksjon i 2000 mot Cappelen. Etter at spaningen var avslørt og mistanken mot Jensen var etablert, tok Meyer saken opp med politimesteren i Asker og Bærum. Senere var vitnet i møte med politiet i Oslo, hvor han der tok saken opp med daværende leder for kildegruppen. Meyer fikk da det bestemte inntrykk av at Cappelen var godt kjent for etterretningsseksjonen i Oslo som en betydelig importør av hasj.

Også flere politivitner fra Oslo politidistrikt har i retten forklart at de fra 1990-tallet og utover i 2000-tallet var kjent med at Cappelen skulle være innblandet i betydelig hasjimport. Tor Paulsen, som rundt midten av 2000-taller jobbet i både Uropatruljen, gjengprosjektet og Orgkrim, har i retten forklart at det på den tiden var "alminnelig kjent i politikretser at Cappelen drev stort med hasjimport". Bjørn Gunnar Pedersen, som i 1998 arbeidet i uropatruljen og deretter som teamleder i SO frem til 2010, har i retten forklart at han hadde "hørt at Cappelen var stor på hasj fra midten av 90-tallet, og hans navn dukket også opp av og til utover 2000-tallet som hasjimportør". Tidligere leder for SO, Torstein Holand, har i retten forklart at han har jobbet med informanter siden slutten av 80-tallet. Han har i mange år vært nær kollega av Jensen, og visste fra 90-tallet at Cappelen var "stor" på hasjimport. Jensens mangeårige sjef i etterretningsseksjonen, Iver Stensrud, har i retten forklart at han i hvert fall fra 2000 var kjent med at Cappelen var "et omtalt objekt" i forbindelse med narkotikainnførsel. Synnøve Labråten, som var Jensens kollega fra 2007 til 2013, har forklart at "de hadde mistanke om at Cappelen mange år før 2013 hadde vært importør av hasj". Politioverbetjent Ørjan Tombre var Jensens kollega på Orgkrim fra 2004 til 2014. Han har i retten forklart at han var godt kjent med Cappelen, og at "mange omtalte Cappelen som stor på innførsel – i 100 kilos-klassen".

Det såkalte PTO-kontoret har vært mye omtalt i bevisførselen vedrørende spørsmålet om Jensens kunnskap om Cappelens hasjvirksomhet. "PTO" (Politi Toll Oslo) er et koordinerende kontor i Orgkrim, og fungerer som en liten operasjonssentral for seksjonen. Her samles og koordineres opplysninger som i løpet av døgnet kommer inn til Orgkrim fra spanerne, annet politi og tollvesenet, og vaktleder på PTO fører aktuelle hendelser, beslutninger og tiltak inn i en PTO-logg. Ut fra PTO-loggen kan politiet lese spaningsopplysninger om at f.eks. en mulig narkotikalast er på vei mot Norge, og vaktleder kan da foreslå hvorledes dagens mannskapsressurser skal benyttes, varsle andre politidistrikt, koordinere en operasjon med tollstasjonen etc. For eksempel heter det i en PTO-logg fra februar 2013 at xxxx er observert i Oslo, og at "xxxx er kjent for svært god kontakt med Cappelen", og vaktleder kan da foreslå at det iverksettes spaning og andre tiltak rundt xxxx og Cappelen.

Side:53

Vaktleder på PTO fra 2006 til i dag, Hilde Bergan, har i retten forklart at hver morgen er det morgenmøte i Orgkrim med vaktleder i PTO, avsnittsledere og gruppeledere. Her deles informasjon om døgnets hendelser, PTO-loggen gjennomgås og eventuelle operasjoner planlegges og besluttes iverksatt. Det er på det rene – og det er ikke bestridt av Jensen – at han i kraft av sine forskjellige stillinger i Orgkrim, og særlig som sjef for SO, hadde full tilgang til alle PTO-opplysninger.

Førstekonsulent ved Orgkrim, Tone Kristiansen, har fra 1984 arbeidet i etterretningsseksjonen og det som senere ble til Orgkrim. Hennes arbeidsoppgaver var tilknyttet PTO-kontoret og dets forløper "Registeret", hvor hun kontrollerte og ajourførte logger og registre. Hun knyttet også relevante opplysninger fra tidligere politiregistre inn i det nåværende etterretningsregisteret Indicia. Jensen har i perioder vært hennes sjef, og hun har mange ganger lagt inn opplysninger i registrene for Jensen, og gitt ham opplysninger derfra. Hun har i retten forklart at "det var allment kjent at Thorud/Cappelen var Jensens superkilde og at Cappelen var en kriminell innen narkotika". Til en Indiciamelding 7. februar 2013 noterte hun at "dette dreier seg om Cappelen, som i Lotus 1997 ble omtalt som den største i innførsel av hasj".

Tollbetjenten på PTO har også tilgang til tollvesenets digitale etterretnings- og journalsystem (PUS), og legger relevant informasjon derfra over i politiets elektroniske etterretningssystem (Indicia). I et spaningsnotat i PUS fra februar 2012 heter det at "Cappelen/Thorud er fra tidligere godt kjent for større partier hasj, og skal ha gode kontakter i Nederland". I et PUS-notat fra juni 2012 heter det blant annet at "xxxx og Cappelen er begge kjent i forbindelse med innførsel av større mengder narkotika".

Også øvrige tolltjenestemenn har i retten forklart seg om politiets, tollvesenets og PTO-kontorets kjennskap til Cappelens virksomhet. Nåværende seksjonssjef i tollregionen Oslo og Akershus, Paul Ask, arbeidet på PTO fra 1989 til 1996. Han har i retten forklart at Cappelen på den tiden var godt kjent for alle i etterretnings- og narkotikaseksjonen som en storimportør av hasj.

Nåværende kontorsjef i Tollregionen Oslo og Akershus, Lars Teigen, arbeidet i narkotikaseksjonen i Oslo politidistrikt fra 2001 til 2011, og deretter på PTO til 2015. Han har i retten forklart at han fra 2001 kjente godt til Cappelen og hans narkotikavirksomhet – "slikt vet man når man jobber i toll og politi; det var allment kjent."

Odd Løkken, Reidar Loftsnes og Arnstein Lien, som alle har arbeidet med spaning og etterretning i tollvesenet i Oslo og Akershus, har i retten forklart at Cappelen i mange år har vært et kjent navn for politi og tollvesenet som en sannsynlig storimportør av hasj.

Kriminolog Roger Stubberud har vært en av Jensens nærmeste kollegaer fra 1999 til 2013 på Orgkrim, i gjengprosjektet og i strategisk stab. Han har i retten forklart at han har møtt

Side:54

Cappelen én gang, 12. mars 2012, i møte sammen med Jensen i forbindelse med prosjektet "Oslo 2022". Prosjektet handlet om kriminalitetsutviklingen i Oslo, og både Stubberud og Jensen satt i prosjektets arbeidsgruppe. Det var Jensen som tok Cappelen med til møtet, og Jensen presenterte ham som en person med stor kunnskap om hasjimport til Norge. I notat fra møtet, som er dokumentert i retten, heter det blant annet at Cappelen "har en karriere som omsetter av store mengder hasj fra Nederland til Norge. Han har vært leddet mellom produsenter og mottagere i Norge. Holdt på med sin virksomhet frem til ca. år 2000". Det er således ikke tvilsomt at Jensen var klar over at Cappelen omsatte "store mengder hasj" i hvert fall frem til 2000.

Politiinspektør Ole Jørgen Arvesen arbeidet som informantbehandler i SO fra 2001 til 2006, og hadde Jensen som sjef. Vitnet har i retten forklart at det var Jensen som fordelte informanter, han var "fullt orientert og visste alt". Vitnet hadde hørt om Cappelen og hans virksomhet.

Politioverbetjent Espen Lutnæs ved Kripos har gjennomgått politiets tidligere og nåværende etterretningsregistre, for å finne ut hva som der måtte være registrert om Cappelen. Fra 2006 heter det nasjonale etterretningsregisteret Indicia, og dette inneholder også informasjon fra de tidligere registrene Lotus, Narksys, Krimsys og Smartsys. Indicia og de tidligere registrene er en viktig del av arbeidsverktøyet til blant annet informantbehandlerne, analytikerne og annet politi i Orgkrim, og det er på det rene at også Jensen brukte disse registrene. Gjennom Indicia kan politiet søke på person og hendelser i alle tidligere og nåværende etterretningsregistre i hele landet.

Lutnæs har i retten vist at det i etterretningssystemene før Indicia er ført 19 hendelser om Cappelen. I føring 3. april 1985 heter det om Cappelen at han "er kjent i narkotikaseksjonen i Oslo fra 1984". I notater av 2. november 1991, 19. april 1994, 10. februar 1995, 28. april 1995 og 12. november 1996 knyttes Cappelen til narkotikavirksomhet. I notat av 23. oktober 1997 omtales Cappelen som "en av Norges største på innførsel av hasj". I notater av 29. desember 1997 og 29. juni 1999 knyttes Cappelen til narkotikavirksomhet. I notat av 15. mai 2000 er innført et tips om at Cappelen har planer om å innføre store mengder narkotika. I notat av 24. juni 2000 er Cappelen beskrevet som "godt kjent i narkotikamiljøet". I tillegg er ført observasjoner fra tollvesenet 11. november 2005, 9. mars 2006 og 9. februar 2012 om Cappelen, hvor den siste handler om at tollere "spaner på Cappelen". I notat av 13. mai 2013 knyttes Cappelens telefon til en annen narkotikasak.

Jensen har i retten forklart at han i sine forskjellige stillinger i narkotikaseksjonen, etterretningsseksjonen og som leder av SO var godt kjent med de tidligere etterretningssystemene og Indicia, og brukte disse, i tillegg til opplysningene fra PTO.

Side:55

Etter dette kan retten ikke legge annet til grunn enn at bevisførselen klart har vist at Cappelen var et kjent navn for de av Jensens kollegaer i Orgkrim, politiet Asker og Bærum og i tollvesenet som arbeidet med spaning og narkotikakriminalitet. Cappelens navn var fra begynnelsen av 1990-tallet og frem til pågripelsen i desember 2013 knyttet til begrunnet mistanke om import av store mengder narkotika, en mistanke som åpenbart var vel kjent for politiet og tollvesenet.

Dersom Jensens forklaring skal kunne legges til grunn – om at han etter 1993 trodde at Cappelen kun drev med legal forretningsvirksomhet – kan retten ikke se annen rimelig forklaringsmodell enn at Jensen må ha vært bemerkelsesverdig utenfor det som vitterlig var hans ansvarsområde og arbeidsfelt. Retten har vurdert denne forklaringsmodellen. Imidlertid vises til at Jensen selv i retten har forklart og vektlagt sin omfattende politierfaring, spaningserfaring, ledelseserfaring fra gjenprosjekter og SO, samt oversikt i det kriminelle miljø i Oslo. Det samme fremgår i Jensens bok, På innsiden - historien om mitt politiliv (Kagge 2015), hvor deler er dokumentert i retten. Fra boken er dokumentert blant annet fra side 141 om Jensens sentrale rolle i oppbygging av SO i 1999/2000, som han senere ble leder av i flere år:

De viktigste egenskapene jeg så etter, var evnen til å prate, bygge tillit og vise at du kunne lirke deg innunder huden på kriminelle. Dette var helt avgjørende. Vi var ute i felt, i arresten, og i fengslene – prata med alle. Vi hadde tett dialog med etterforskere som satt med saker der folk fikk lange straffer. Det var ofte mye å hente på å slå av en prat med personer som satt på soning. Vi skulle bygge opp en solid kriminell kompetanse, vi skulle vite hvordan gutta tenkte og hvordan de gjennomførte kriminaliteten sin. Vi skulle danne oss en modusforståelse – få innblikk i oppførsel, metode og framgangsmåte. Jeg gjentok for alle det jeg alltid gjentar når jeg snakker om politiarbeid: For å bekjempe et miljø, må du vite hvordan miljøet tenker og hvordan de utfører kriminalitet i praksis. Du skal kjenne kodekser, normer og verdigrunnlag hos alle som utfordrer oss.

Etter dette fremstår det for retten som helt usannsynlig at Jensen ikke skulle ha fått med seg at Cappelen drev med betydelig narkotikaimport. Retten viser til at Jensen var den politimann i Norge som hadde hyppigst og tettest kontakt med Cappelen fra 1993 og frem til desember 2013, samtidig som han av mange ble regnet som en av landets mest erfarne informantbehandlere. Flere kollegaer av Jensen har i retten beskrevet ham som en med utrolig kildetilfang og oversikt over det kriminelle nettverk. Iver Stensrud har forklart at Jensen hadde et "vanvittig nettverk". I denne perioden innehadde han flere ledende stillinger i Orgkrim, blant annet som leder av SO fra 2000 til 2005 og fra 2009 til 2011, hvor han deltok på avdelingens ledelsesmøter og fikk utdelt daglige oppdateringer fra PTO. Einar Aas har i retten uttalt om SO at "SO er det stedet det er mest informasjon samlet; de som sitter her vet alt". Jensen har da også selv i en politirapport av 12. desember 2000 til bruk for dansk politi omtalt Cappelen som "godt kjent av norsk politi for overtredelse av straffeloven § 162 2. og 3. ledd (grove narkotikaforbrytelser)".

Side:56

Etter dette konkluderer retten med at det er bevist ut over enhver rimelig tvil at Jensen i hele tiltaleperioden, fra 2004 til 14. november 2013, var godt kjent med Cappelens virksomhet som importør av en meget betydelig mengde hasj.

Som retten kommer tilbake til viser også de mange sms mellom Jensen og Cappelen at Jensen var godt kjent med hva Cappelen drev med. Disse meldingene viser også at Jensen var kjent med omfanget av importen.

9.4. Om Jensens har medvirket til Cappelens hasjimport

9.4.1. Passiv medvirkning

Så langt har retten funnet bevist ut over enhver rimelig tvil at Cappelen fra 2004 til november 2013 har importert 13,9 tonn hasj, og at Jensen i samme periode har vært vel kjent med denne importen. Spørsmålet er så om Jensen har medvirket til denne importen.

Det følger av straffeloven 1902 § 162 femte ledd at medvirkning til narkotikaforbrytelser er straffbart. Det samme følger nå av straffeloven 2005 § 15. Innholdet i medvirkningsbegrepet – det vil si hvilke handlinger medvirkningsbegrepet omfatter – er ikke endret fra gammel til ny straffelov, jfr. Ot.prp nr. 90 (2003-2004) side 410 og Matningsdal, Straffeloven kommentarutgave (2015), side 103.

Straffbar medvirkning kjennetegnes ved at straffeansvaret utvides ved at også handlinger som ikke rammes direkte av straffebudets gjerningsinnhold likevel kan omfattes av straffansvaret. Dette gjelder selv om lovteksten ikke sier noe om hvilke handlinger som medvirkningsbegrepet omfatter. Typisk kan den som skaffer smuglerbilen med kunnskap om den planlagte smuglerturen, dømmes for medvirkning, selv om bistanden ikke direkte rammes av ordlyden i for eksempel straffeloven 1902 § 162 om innførsel av narkotika.

Innledningsvis bemerker retten at det som hovedregel ikke er nok for medvirkeransvar at medvirker kun har kjent til det straffbare forhold. Det må foreligge en eller annen form for aktivitet fra medvirkers side, i det minste en atferd som bidrar til å styrke hovedmannens forsett. Imidlertid kan unntaksvis også den rene passivitet begrunne straff for medvirkning. Særlig gjelder dette der stillingens art og tilknytning til det aktuelle saksforhold oppstiller en plikt til å gripe inn. I Andenæs, Alminnelig strafferett (2016), side 332 heter det om dette:

For den som har en slik særlig plikt til å gripe inn, kan det ikke kreves en positiv tilskyndelse som vilkår for medvirkningsansvar; det må være nok til å gjøre ham ansvarlig at han overfor den skyldige gir uttrykk for at han ikke har noe imot handlingen. (...) Et stilltiende eller uttrykkelig samtykke fra den som har en særlig plikt til å hindre den straffbare handling, betyr at en av de normale hindringer for forbrytelsen er ryddet bort, og kan derfor ikke betraktes på samme måte som et tilsvarende samtykke fra en utenforstående.

Side:57

Det samme fremgår i Matningsdal, Straffeloven kommentarutgave (2015), side 113, hvor han understreker at den passive medvirker må ha en eller annen "særlig tilknytning til det aktuelle saksforhold" for å komme i et medvirkeransvar – "vedkommende må på et eller annet grunnlag ha en særlig plikt til å forhindre overtredelsen".

Jensen har i retten erkjent at det fra hans side, som polititjenestemann, ville ha utløst en reaksjonsplikt dersom han hadde visst om Cappelens virksomhet. Jensens oppfatning er i overenstemmelse med gjeldende rett, jfr. ovennevnte uttalelse fra Andenæs og Matningsdal om straffbar passiv medvirkning. Det er ikke tvilsomt at en polititjenestemann har plikt til å arrestere en storimportør av hasj. Denne plikten gjelder selv om det skulle være slik at Cappelen samtidig var en viktig kilde for Jensen. Det er ikke tvilsomt at Jensen var i en posisjon til å gripe inn, og at hans inngripen ville ha forhindret videre hasjimport.

På bakgrunn av ovennevnte finner retten det ikke tvilsomt at Jensen som polititjenestemann, med ledende stillinger innen narkotikabekjempelse, hadde en særlig tilknytning til det aktuelle saksforhold, og en særlig plikt til å gripe inn mot en kjent importør av mange tonn hasj. Jensen er i denne sammenheng ikke en hvilken som helst borger, han er ikke engang en hvilken som helst polititjenestemann. Han var fra 1994 til 2000 spesialmedarbeider i politiets etterretningsseksjon og leder for informantgruppen, fra 2000 til 2005 leder for SO, fra 2005 til 2009 leder for politiets analyseavsnitt og fra 2009 til 2011 igjen leder for SO. Alle hans stillinger har som oppgave å bekjempe alvorlig kriminalitet, herunder alvorlig narkotikakriminalitet.

På bakgrunn av ovennevnte mener retten at allerede ved Jensens kunnskap om Cappelens hasjimport, og den forsettlige unnlatelsen av å gripe inn mot denne, har Jensen trådt inn i sirkelen for straffbar medvirkning. Jensen har med åpne øyne blitt med på ferden og solidarisert seg med Cappelens kriminalitet, og hans manglende inngripen har medført at Cappelen kunne fortsette hasjimporten, jfr. også Husabø; Straffansvarets periferi (1999), side 184.

9.4.2. Aktiv psykisk medvirkning

Selv om retten så langt har konkludert med at Jensen ved sin stilling, kunnskap om Cappelens hasjimport og unnlatelsen av å gripe inn har kommet i et medvirkeransvar, finner retten det riktig og nødvendig å gå videre, og å se om det også foreligger en eller annen form for aktiv psykisk straffbar medvirkning fra Jensens side. Dette kan ha betydning for straffutmålingen.

Medvirkningshandlingene deles tradisjonelt inn i fysisk og psykisk medvirkning. Fysisk medvirkning kan foreligge der medvirker på en eller annen måte fysisk bistår til den straffbare handlingen – han gir f.eks. pistolen til drapsmannen eller han holder stigen under innbruddet eller han står vakt ved en hasjimport. Det kreves ikke nødvendigvis mye aktiv fysisk handling for å konstatere fysisk medvirkning – hjelperen må på en eller annen måte

Side:58

ha positivt bidratt til forbrytelsen. Psykisk medvirkning kan foreligge der medvirker støtter, oppmuntrer, oppfordrer, eller overtaler hovedmannen til å utføre handlingen, og på den måten styrker hovedmannens mot og vilje til å begå forbrytelsen. Ofte vil det samtidig foreligge fysisk og psykisk medvirkning - dersom for eksempel en smugler er kjent med at en medhjelper vil holde vakt mens smuglingen utføres, vil dette også kunne øke motivasjonen til å utføre smuglingen, jfr. Andenæs; Alminnelig strafferett (2016) side 330 og Matningsdal, Straffeloven kommentarutgave (2015), side 105.

Det kreves ikke til straffbarhet at medvirkningen har vært nødvendig for resultatet – straffbar medvirkning kan foreligge selv om for eksempel en hasjimport ville ha skjedd på samme måte uten medvirkers bistand. I en slik situasjon kan altså ikke hjelper høres med at bistanden var unødvendig. Det samme kan være tilfelle ved psykisk medvirkning: Der hovedmannen ikke har fulgt et råd, kan likevel rådet ha styrket hans mot og forsett til å gjennomføre for eksempel en hasjimport. Men der rådet eller opplysningene på alle måter har vært helt unyttig for hovedmannen, og der rådet eller opplysningene ikke på noen måte har styrket hovedmannens forsett, vil det neppe foreligge straffbar medvirkning, jfr. Andenæs; Alminnelig strafferett (2016), side 329 og Matningsdal; Straffeloven kommentarutgave (2015), side 107.

I den videre drøftelse vil retten først se på spørsmålet om forholdet mellom Cappelen og Jensen kun har vært av tjenestemessig art, det vil si om kontakten dem imellom bare har vært som lovlig kilde – informantbehandler. Jensen har anført at hans kontakt med Cappelen har vært ordinært og saklig politiarbeid i henhold til lover og regler, hvor Cappelen har vært Jensens informant og kilde. Da Jensen har anført at regelverket for informantbehandling ikke gjaldt for forholdet mellom ham og Cappelen, finner retten det nødvendig å behandle det til enhver tid gjeldende regelverk forholdsvis utførlig.

Jensens forhold til Informantinstruksen og Indicia
Politiets informantbehandling har fra i hvert fall 1996 og frem til i dag vært underlagt et detaljert regelverk. Det som hele tiden har gjennomsyret regelverket er at all informantbehandling skal være legal, transparent og kontrollerbar.

Visepolitimester Sveinung Sponheim og sjefen for Orgkrim, Einar Aas, har begge i retten forklart at Cappelen var registrert som informant i politiets registre fra 1993 til 2010. Etter 2010 er Cappelen ikke registrert som politiets informant eller kilde. I følge vitnene er det intet som knytter Cappelen og Jensen sammen i Indicia og i de tidligere registrene, ei heller er det noe i registrene som klart gir uttrykk for at informantopplysninger der stammer fra Cappelen. Det er heller ikke funnet PTO-logger eller andre logger og journalnotater hvor det klart fremgår at Jensen har hatt kilde- eller informantmøter med Cappelen, eller fått opplysninger fra Cappelen.

Både Cappelen og Jensen har i retten forklart at de har hatt "flere hundre møter". Etterforskningen har vist – og det er ikke bestridt – at de fra 2009 til pågripelsen av

Side:59

Cappelen i desember 2013 med sikkerhet har møttes 37 ganger, og med stor sannsynlighet langt flere ganger. Ingen av møtene etter 1995 har skjedd i overenstemmelse med gjeldende regelverk for informantbehandling, ei heller er møtene registrert i noen registre eller journaler.

Det er ikke tvilsomt at Jensen var godt kjent med det til enhver tid gjeldende instruksverk for informantbehandling. I 1993 – det året Cappelen ble vervet som informant – var Jensen med å utarbeide et forslag til "Grunnleggende regler for kildebehandling", hvor det heter om bruk og behandling av "kilder":

En kilde kan ikke under noen omstendigheter tillates å begå straffbare handlinger på vegne av seg selv eller andre.

Ettersom kilden kommer med opplysninger, må disse verifiseres/kontrolleres fortløpende. Godta aldri uten videre de opplysninger som kilden gir.

NB! Vær oppmerksom på at langvarig kontakt med kilden kan utvikle en forståelse og et vennskapsforhold som ikke er ønskelig eller tilrådelig.

Ovennevnte forslag fra 1993 ble fulgt opp med en veileder i 1996 for Etterretningsseksjonen ved Oslo politidistrikt, hvor Jensen arbeidet. Den 4. oktober 2000 kom det formelle Informantreglement for Oslo politidistrikt ("Oslo-instruksen"), hvor det heter blant annet:

1.1 En informant er en person som frivillig gir politiet opplysninger om person eller virksomhet som er eller kan mistenkes å være av kriminell karakter.

1.3 Den informasjon som mottas fra informanter er Oslo politidistrikts eiendom.

1.4 Denne instruksen gjelder for Oslo politidistrikts håndtering av informanter som mer enn én gang gir opplysninger til tjenestemenn/-kvinner ved Oslo politidistrikt.

3.1 Den som mottar opplysninger fra eller har kontakt/møte med informant, skal etter hver kontakt eller møte skrive rapport/notat om dette. (...). Rapporten/notatet skal minimum inneholde:

- Tid, sted og bakgrunn for kontakten/møtet

- Hvem som var til stede

- Detaljert beskrivelse av de opplysninger som mottas eller avtaler som inngås.

4.8 Møte med informant skal meldes til nærmeste overordnet før møtet foretas.

4.9 Det skal alltid være to tjenestemenn/-kvinner til stede ved møte med informanten.

Side:60

Ovennevnte "Oslo-instruks" ble videreført i Nasjonal instruks ("Normalinstruksen") av 2. desember 2003 fra Politidirektoratet, og også i "Hovedinstruks for behandling av informanter ved Oslo politidistrikt" av 10. oktober 2011. I Hovedinstruksen poengteres i punkt 2.2. at "en kilde er en person som gir informasjon ved engangstilfeller".

Jensen har i retten forklart at han har god kunnskap om ovennevnte regelverk, og at han også har undervist på Politihøgskolen om dette. I et notat av 9. desember 1998 fra Jensen til Iver Stensrud, skriver han blant annet at "notoritet og kontroll vil være meget viktige momenter ved en eventuell vurdering av kildevirksomheten". I et innspill til Oslo-instruksen skrev Jensen et forslag 19. april 1999, hvor han blant annet foreslår:

En informant som aktivt kan brukes til oppklaring av alvorlig kriminalitet, må være registrert i informantregisteret.

Bruk av ikke registrert informant i sak, vil medføre disiplinær forføyning

Informanter skal/bør behandles av to polititjenestemenn

I et notat om informantbehandling som Jensen skrev i 2002 heter det at

Informantbehandling er ikke

- En uregulert virksomhet

- En virksomhet som drives av "en" person med "min" informant

- En virksomhet som ikke er "stueren", og derfor må drives i det skjulte

Jensen har i retten forklart at han i 1995 "nedgraderte" Cappelen fra informant til kilde, og at han i 2010 nedgraderte alle sine informanter til kilder. Jensen mener at hans kontakt med Cappelen dermed var utenfor instruksene for informantbehandling. Retten er ikke enig i denne forståelsen av regelverket. Jensens forståelse strider med ovennevnte grunntanke bak forsvarlig informantbehandling, om at all kontakt med kilder og informanter skal være legal, transparent og kontrollerbar. For øvrig følger det allerede av Oslo-instruksen av 2000 at "instruksen gjelder for Oslo politidistrikts håndtering av informanter som mer enn én gang gir opplysninger til tjenestemenn/-kvinner ved Oslo politidistrikt". Det samme følger av Hovedinstruksen av 2011 om at "en kilde er en person som gir informasjon ved engangstilfeller". Når Jensen omtaler Cappelen som en av de beste og mest informative kontakter han har hatt, med "flere hundre møter", er det - dersom Jensens kontakt med Cappelen kun er av legal tjenestemessig art - vanskelig å se det annerledes enn at denne kontakten klart faller inn under det til enhver tid gjeldende instruksverk for informantbehandling.

Etter bevisførselen er det videre på det rene at kontakten mellom Jensen og Cappelen savner notoritet i politiets registre. Hverken når de møttes, hvor de møttes, hvorfor de møttes og resultat av møtene er notert i journaler, rapporter, Indicia eller i tidligere etterretningssystemer.

Side:61

Også flere vitner har i retten forklart at det var noe fordekt og diffust over Jensens arbeidshverdag og hans kontakt med Cappelen. Politioverbetjent Synnøve Labråten, som arbeidet sammen med Jensen fra 2007 til 2011, har i retten forklar at hun hadde inntrykk av at "Jensen gikk sine egne veier og opererte alene". Hun "skjønte ikke helt hva han holdt på med – han var veldig mye ute, vi fikk aldri vite hva han hadde gjort og hvem han hadde møtt". Hun kan ikke huske å ha sett noen notater i Indicia fra disse møtene. Hun kan ikke nevne noen saker Jensen har bidratt i, bortsett fra én sak i 2010.

Torstein Holand har i mange år arbeidet sammen med Jensen, og overtok som leder av SO 1. januar 2012. Han har i retten forklart at det i SO var stor frustrasjon over Jensens manglende etterlevelse av informantregelverket og manglende notatskriving, og at medarbeidere på SO derfor var forsiktig med å dele informasjon med Jensen.

Tidligere kollega av Jensen fra 1987 til 2014 på narkotikaseksjonen, uropatruljen og i Orgkrim, Egil Farstad har i retten forklart at "det var en jevn bekymring som lå der om at ingen egentlig visste hva Jensen holdt på med".

Etter dette sitter retten igjen med den klare og bestemte oppfatning av at Jensen i sin kontakt med Cappelen systematisk og bevisst ikke har forholdt seg til ovennevnte instruksverk. Dette til tross for at Jensen selv i blant annet ovennevnte notater betonet viktigheten av å følge regelverket og at informantbehandling ikke må "drives i det skjulte".

Retten kan etter dette ikke se det annerledes enn at Jensens kontakt med Cappelen bevisst ble holdt skjult for politiet og omverden.

Vitner om forholdet Cappelen - Jensen
Flere vitner har i retten forklart at de var kjent med at Cappelen i sin hasjvirksomhet fikk beskyttelse og hjelp av Jensen.

Cappelens mor, xxxx, har i retten forklart om Cappelens barndom og oppvekst, og hans vei inn i et liv med hasj og heroin på Oslos vestkant. Hun arbeidet som lærer og faren arbeidet som overingeniør i vegvesenet i Bærum, og familien har vært fortvilet over sønnens stoffmisbruk og hasjimport. Vitnet har videre forklart at familien fra begynnelsen av 90-tallet har vært kjent med at han levde av hasjimport. En gang på midten av 90-tallet fortalte Cappelen til henne at han hadde en politimann "med hestehale" som beskyttet ham, og at denne politimannen var Eirik Jensen. Cappelen ga henne telefonnummeret til Jensen, slik at hun kunne ringe ham "hvis noe skjedde". Hun konfronterte sønnen av og til med hans hasjvirksomhet, og da svarte han at det ikke var noe å bekymre seg om fordi "Jensen beskyttet ham". Hun oppfattet Jensen som sønnens venn og farsfigur, og "en beskyttende faktor for Gjermund". Hun har i retten videre forklart at både hun, Cappelens far, Cappelens daværende samboer xxxx og deres sønn xxxx alle visste om Jensen og hans beskyttende rolle over Cappelens hasjvirksomhet, og at de

Side:62

fra midten av 90-tallet har snakket sammen om dette. Vitnet har i retten beskrevet denne kunnskapen som "en absurd situasjon - familien bar på en stor sorg og en grusom hemmelighet, samtidig som vi forsøkte å leve et normalt familieliv".

Cappelens tidligere samboer xxxx, har i retten forklart at hun og Cappelen bodde sammen fra rundt 1986 til 1989, og at de i 1988 fikk sønnen xxxx. De gikk fra hverandre på grunn av Cappelens rusproblemer, men på grunn av sønnen holdt de god og hyppig kontakt frem til 2007. Hun visste fra en gang på 90-tallet at Cappelen importerte store mengder hasj, og også om forholdet mellom Jensen og Cappelen. Hun har truffet Jensen noen ganger, og han har vært en støttespiller for henne og Cappelen i forbindelse med Cappelens rusproblemer. Hun har en gang sittet i bilen sammen med Cappelen og Jensen, og hørt at de snakket i koder, blant annet om "klar bane", og hun skjønte at det dreiet seg om hasjimport. Hun har videre i retten forklart at "Gjermund har vært helt åpen overfor henne om at Jensen beskyttet hans hasjvirksomhet". En gang rundt 2000 "tilbød" Cappelen henne å kjøre en bil over Svinesund, og for det skulle hun få kr 100 000. Cappelen sa at "det var helt ufarlig, fordi Jensen ville fortelle når det var klar bane". Vitnet har flere ganger tenkt at hun måtte anmelde Jensen, men hverken turt eller skjønt hvordan hun skulle gjøre det. Vitnet er lettet over at "dette med Cappelen og Jensen nå er slutt", og at hun ikke lenger må sitte på denne hemmeligheten.

Etter at xxxx hadde gjort det slutt med Cappelen i 1989, giftet hun seg med xxxx. Han har i retten forklart at han og Cappelen kjente hverandre godt fra 1993/94, og at de hadde kontakt frem til rundt 2011. xxxx har videre i retten forklart at han fra slutten av 1990-tallet visste at Cappelen importerte store mengder hasj, og i denne sammenheng fortalte Cappelen til ham at "han hadde en politimann som beskyttet ham, og at en Eirik stod på lønningslista". En gang før 2000 fortalte Cappelen til xxxx at han "betalte politimannen masse penger når det brant, og at han fungerte som en spaner for politimannen". Cappelen fortalte at denne politimannen "var litt over loven – det er bare å ta en telefon til mannen så ordner alt seg". Cappelen har også fortalt til vitnet at han var "beskyttet av Eirik, og at han tipset Eirik, og Eirik hjalp ham med innførsel". Av hensyn til Cappelens sønn, xxxx, valgte xxxx og xxxx ikke å fortelle om Cappelen og Jensen til politiet.

xxxx er sønnen til Cappelen og xxxx. Han har i retten vist til sin politiforklaring av 26. februar 2014, hvor han forklarte at han fra 10 års-alderen har visst om "hele historien med far, at far i flere år har hatt kontakt med en politimann som hjelper ham med businessen". Cappelen har fortalt til xxxx om Jensen, om Jensens arbeid og hvor han arbeidet. I voksen alder fikk vitnet full klarhet i at Jensen beskyttet Cappelen, og dette var bakgrunnen for at vitnet ble med på "opplegget" om å frakte penger. Han ble i Asker og Bærum tingretts dom av 15. juni 2016 dømt til fengsel i ett år og seks måneder for denne transporten. Vitnet har videre forklart at han visste at Jensen passet på farens virksomhet, og at han "varslet dersom det var fare på ferde". Cappelen har fortalt til

Side:63

sønnen at Jensen fikk penger for dette. Vitnet var kjent med noen av farens innførsler, og at Jensen hadde hjulpet faren med dette. xxxx har i retten forklart at han, farmor, moren og stefaren visste alt om Cappelen-Jensen, og at dette var en familiehemmelighet.

xxxx har i retten forklart at han var ungdomsvenn med Cappelen, men at de utover på 1990-tallet så hverandre lite. Fra slutten av 1990-tallet og frem til 2002 gjenopptok de kontakten. Vitnet har i retten forklart at han visste at Cappelen solgte hasj "i bøtter og spann" på 90-tallet. Vitnet spurte Cappelen en gang rundt 2000 hvor mye han importerte, og da svarte Cappelen "ca. 400 kilo ad gangen i rammer på lastebiler". Vitnet sa da til Cappelen at "du må jo bli tatt", og til det fortalte Cappelen at "jeg får vite alt, jeg kjenner en snut – Eirik – som er leder for narkosnuten, han er kul, vi er venner og jeg ser ham mye, og vi jobber sammen". Cappelen fortalte også at "jeg får vite når det er kontroller". Vitnet har i retten forklart at han etter hvert trodde fullt og fast på det Cappelen forklarte.

xxxx, xxxx, xxxx og xxxx har alle i retten forklart seg i overenstemmelse med sin politiforklaring. Deres politiforklaring er avgitt samme dag, eller noen dager etter, at Jensen ble pågrepet, og mens Cappelen satt i isolasjon. Det er i saken ikke fremkommet noen opplysninger som svekker innholdet i deres forklaring. xxxx har avgitt to forklaringer til Spesialenheten, hvorav hun i siste forklaring i mars 2015 ga en utfyllende forklaring om sitt kjennskap til forholdet mellom Cappelen og Jensen.

Cappelens samboer, xxxx, har nektet å forklare seg for politi og i retten. Som nevnt var Cappelens telefon underlagt kommunikasjonskontroll fra 5. desember 2013. Etter at politiet hadde tatt beslag i 109 kilo hasj i Cappelens lager i xxxxveien 179 natt til onsdag 18. desember 2013, møttes Cappelen og Jensen på Grønland 19. desember 2013 ved 11-tiden. Etter dette møtet heter det i telefonsamtale kl. 14:15 mellom xxxx og Cappelen blant annet:

xxxx: Nei, jeg bare lurte på om det ordna seg noe?

Cappelen: Nei

xxxx: Etter den praten? Ingenting?

Cappelen: Nei

xxxx: Ikke noe hjelp å få?

Cappelen: Ikke mye

xxxx: Fa

Cappelen: Nei

xxxx: Han gidder ikke å hjelpe deg?

Cappelen: Joa, det er ikke det, men det er steinaldernivå det, ikke sant. Asså, det er utrolig vanskelig

xxxx: Jo, men må jo prøve å bare...

Cappelen: På egen hånd er dette vanskelig, men vi får se

xxxx: Ja, men vet en noen å spørre om hjelp da

Side:64

Cappelen: Nei asså, det får bli opp til han. Det kan jo ikke jeg regulere

xxxx: Herregud da. Trodde han skulle hjelpe deg jeg

Cappelen: Jeg håpet det da

(...)

Cappelen har forklart at ovennevnte telefonsamtale handler om at xxxx ville vite hvordan det gikk da han ba Jensen om hjelp til å finne ut hvem som stod bak innbruddet i xxxxveien 179.

Jensen har i retten erkjent at Cappelen på møtet 19. desember 2013 fortalte om innbruddet, men at han oppfattet det som at det handlet om "en venn" av Cappelen. Jensen har videre forklart at han ikke spurte mer om denne "vennen", ei heller at han noterte i Indicia eller andre steder noe om at en venn av en politikilde skulle ha mistet 109 kilo hasj.

Jensens forklaring om at han trodde Cappelen fortalte om "en venns" hasjlager, finner retten ikke troverdig. Etter rettens mening viser Jensens egen forklaring om dette at han nettopp ikke har benyttet Cappelen kun som ordinær politikilde; han har ikke spurt sin kilde noe som helst om denne vennen og hans hasjlager, ei heller notert i Indicia eller andre steder at kilden har opplyst at en venn i Oslo har mistet 109 kilo hasj.

Etter bevisførselen finner retten det klart at Cappelen på møtet med Jensen 19. desember 2013 fortalte om innbruddet i sitt lager, at Cappelen fortalte hvem han mistenkte at stod bak innbruddet og at Cappelen deretter fortalte xxxx om resultatet av møtet med Jensen. I sms samme dag fra Cappelen til Jensen heter det at "NN (anonymisert av retten) burde feire jul et visst sted...Nok er nok", og i senere melding samme dag skrev Cappelen at Jensen "må sørge for at svinet blir bort i julrn" (trykkfeil for "julen"). Til dette svarte Jensen dagen etter:

Kunne d ikke f sjekket hans vare og dele utvalg via en som har hatt motorras.? Du vet jo om d er originaldeler når du ser dem...

Retten kan ikke lese ovennevnte sms-utveksling annerledes enn at Jensen gav Cappelen råd om hvordan han skal finne ut om en bestemt navngitt person sto bak innbruddet i Cappelens hasjlager i xxxxveien.

Etter ovennevnte bevisførsel konkluderer retten så langt med at det finnes bevist ut over enhver rimelig tvil at forholdet mellom Cappelen og Jensen fra rundt midten av 1990-tallet aldri har vært et ordinært informant- eller kildeforhold. Tvert imot finner retten bevist ut over enhver rimelig tvil at Jensen ikke bare stilltiende har sett gjennom fingrene med Cappelens virksomhet, men bevisst har gitt Cappelen den oppfatning at han kan drive sin omfattende hasjvirksomhet med beskyttelse og oppmuntring fra Jensen. Han har også gitt råd til Cappelen om hvorledes han skal finne ut av "hasjtyveriet" i xxxxveien 179. På denne måten har Jensen aktivt styrket Cappelens forsett.

Side:65

Etter rettens mening viser også de mange sms mellom Cappelen og Jensen hvorledes Jensen har styrket Cappelens forsett, og aktivt bidratt til Cappelens overbevisning i at han trygt kan fortsette med hasjimporten uten å bli tatt av politiet, jfr. nedenfor.

Elektroniske bevis
De mange sms og møter mellom Cappelen og Jensen, sammenholdt med samtidige sms mellom Cappelen og nettverket og reisene Cappelen og xxxx foretok til leverandørene i København og Amsterdam, danner etter rettens mening et klart bilde av aktiv psykisk medvirkning fra Jensens side i Cappelens importvirksomhet. Tidslinjene avdekker et mønster i kommunikasjonen mellom Jensen og Cappelen fra 2009 til desember 2013, hvor Cappelen ser ut til å holde Jensen underrettet om ventet og innkommet last, og Jensen ser ut til å skjønne hva Cappelen snakker om. Jensen svarer ofte med "stille", "sol" eller andre korte fordekte kodemeldinger. Til dette har Jensen forklart at f.eks. "stille" og "sol" er en kodet melding til Cappelen om at Cappelen kan nærme seg ham eller et interessant objekt, og at dette er vanlige koder mellom Jensen og hans kilder og informanter.

Retten har forsøkt å se sms-utvekslingen mellom Cappelen og Jensen i lys av Jensens forklaring, men kan ikke se noen rimelig og logisk mulighet for å kunne legge Jensens forklaring til grunn. Etterforskningen og bevisførselen har vist at det ikke er noen sammenheng mellom "stille og sol"-meldinger fra Jensen til Cappelen og eventuelle saker som Jensen holdt på med, informantobjekter Cappelen skulle snakke med eller meldinger i Indicia. Politibetjent Vidar Sæther fra Kripos har i retten forklart at på Jensens telefoner er det funnet til sammen 4607 sms, hvorav noen kan relatere seg til meldinger til og fra andre mulige kilder. I disse meldingene et det intet kodespråk og solskinns-meldinger; meldingene til andre mulige kilder er selvforklarende og ikke fordekte. Det er kun med Cappelen at Jensen benyttet det såkalte "blomsterspråk". Dette står i kontrast til Jensens forklaring i retten om at det var vanlig å benytte blomsterspråk med hans kilder.

Som eksempel viser retten til en meldingsutveksling i 2009, da Jensen var leder i SO. Jensen og Cappelen er enige om at Cappelen hadde kjøpt ett par Nokia N73 krypteringstelefoner, og at Cappelen ga den ene til Jensen. All sikret kommunikasjon mellom Cappelen og Jensen for 2009 er på denne krypterte telefonen, og det er avdekket 133 sms mellom dem. Det er videre avdekket at Cappelen kun har brukt denne telefonen til tre nummer på hans telefonliste: Jensen, en "Mr. Good" og en leverandør i Nederland. Cappelen har forklart at Jensen er "Mr. Good". Jensen har nektet for dette.

Onsdag 2. desember 2009 kl. 14:34, mens Cappelen var i Thailand, sendte han melding til Jensen på den krypterte N73: "Hallo hvordan går det? Er fortsatt på tur. Hjemme mandag. Mulig noen skulle se på byggeprosjektet før helgen. Kan du ringe på denne? Ellers helt vanlig". Til dette svarer Jensen samme dag kl. 18:06: "Ok. alt ok.! ".

Side:66

Cappelen har forklart at uttrykket "byggeprosjektet" er kode for innførsel av hasj. Det fremstår for retten som åpenbart at Jensen forstår hva Cappelen viser til, og at Jensen ikke skal se på hans byggeprosjekt eller blir varslet om at noen skal se på Cappelens eventuelle byggeprosjekter. Det vises i denne sammenheng også til det som er behandlet ovenfor i tiltalen mot Cappelen om rettens forståelse av nettverkets bruk av begrepene "kommunen", "håndverker", "tomta" og "byggeprosjekt".

Dagen etter sendte Cappelen melding til Mr. Good om "I løpet av helgen. Kanskje allerede i morgen", hvoretter Mr. Good straks svarte "Kontroll her.!", og noe senere "Stille.". Fredag 4. desember sendte Mr. Good fire meldinger til Cappelen om "stille" og "stille som i graven", og en melding på lørdag 5. desember 2009 om "stille som i graven". Søndag 6. desember sendte Cappelen melding til Mr. Good om "Hjemme. Tror de er på plass", og Mr. Good svarte straks "Ok.!". Mandag 7. desember 2009 kl. 06:32 spurte Cappelen om Mr. Good var "Våken?", hvoretter Jensen – ikke "Mr. Good" – svarte til samme telefon kl. 07:07 "veldig bra dag". Straks etter sendte Cappelen salgsmeldinger til sitt nettverk om "Tid til lunsj i dag?". Det er ikke tvilsomt at "lunsj" er en kode mellom Cappelen og hans nettverk for utdeling av hasj, jfr. også det som er lagt til grunn om dette i Borgarting lagmannsretts dom av 18. april 2017 i oppbevaringssaken.

Som vist ovenfor har retten funnet bevist ut over enhver rimelig tvil at Cappelen natt til mandag 7. desember 2009 mottok en last på 400 kilo hasj.

Etter dette er retten ikke i tvil om at "Mr. Good" er Jensen, og at Jensen er innforstått med Cappelens kodespråk om innførsel av hasj. Jensen har, i likhet med "Mr. Good", sendt flere meldinger om "stille" til Cappelen, og bevisførselen har ikke avdekket at andre som Cappelen kommuniserer sender slike korte "stille"-meldinger. I tillegg vises til at ovennevnte kommunikasjonen fløt sømløst mellom Cappelen, "Mr. Good" og Jensen, uten at Cappelen og Jensen mistet tråden i samtalen som følge av mellomspillet med "Mr. Good".

Cappelen var i Thailand da han mottok ovennevnte stille-meldinger, og "stille" kan derfor ikke bety at Cappelen som politikilde skal nærme seg Jensen eller andre objekter Jensen er interessert i, slik Jensen har forklart sitt bruk av "stille". Retten kan ikke se annen forklaring på ovennevnte sms-samtale enn at Cappelen varslet Jensen om en nær forestående last, og at Jensen deretter ga Cappelen beskjed om at det ikke var noen politihindringer for innførsel og distribusjon av hasj.

Videre viser retten til sms-utveksling i februar 2011. Den 12. februar 2011 meldte Jensen til Cappelen at "ok, er p jobb. Her er det varmt og godt... tror det blir sol i hele dag", og Cappelen svarte at "Bra! Skal prøve å få info i dag". To minutter senere sendte Cappelen melding til sin leverandør i Danmark, og spurte om han "kommer på besøk snart". Samtidig sendte Jensen melding til Cappelen om at "ok..jeg har ringt alle..og det går som

Side:67

vanlig..sitter her litt utover". Den 13. februar meldte Jensen til Cappelen "Intet, sol". Den 14. februar meldte Cappelen til Jensen at "håper i dag", og Jensen svarte "ok". Senere på dagen meldte Jensen til Cappelen at "ok..her er d som før", og Cappelen svarte "her og. På vent". Samme dag kl. 16:10 meldte Jensen "Nå..?", og Cappelen svarte "går på vent som vanlig". Dagen etter kl. 09:41 spurte Jensen "nå?", og Cappelen svarte "det er forsinket". Den 16. februar 2011 reiste Cappelen tur/ retur Amsterdam og møtte sin leverandør.

Ovennevnte meldinger kan ikke forstås annerledes enn at Cappelen gav Jensen informasjon om når lasten var ventet. Det er ikke noe annet Cappelen ventet på, ei heller har etterforskningen avdekket politiarbeid som Jensen ventet relevant informasjon om fra Cappelen. Jensen har i retten ikke kunnet gi en troverdig forklaring på hva som var "forsinket", hvorfor Cappelen skulle vite at det var "varmt og godt" på kontoret, at det ble "sol i hele dag", at Jensen "har ringt alle" eller at det "går som vanlig".

Videre viser retten til Jensens sms av 13. april 2011 til Cappelen, hvor han der spurte om "Hei..vet d hvordan firma ligger an m det andre v h har pratet om..d er litt stress nå..håper du forstår", og Cappelen svarte straks at "Jeg sjekket i går og det er snakk om den 19 eller 20 denne måneden, dessverre". Den 20. april 2011 kom det 200 kilo hasj fra Nederland til Cappelen. Etter at lasten var kommet til Norge sendte Jensen melding til Cappelen om at "lite å gjøre i påsken, kun å sole seg, og d er trygt med rett solfaktor. Til b p jobb mandag". Hverken Jensens forklaring eller den øvrige bevisførselen har vist noe annet som skulle skje den 19. eller 20. april som Jensen og Cappelen arbeidet med. Retten kan ikke se det annerledes enn at Cappelen her ga Jensen beskjed om når lasten var ventet.

I melding av 7. oktober 2011 til Cappelen spurte Jensen om det er "lys i tunnelen", og Cappelen svarte at "det kommer ikke noe lys før i slutten av måneden". Den 31. oktober meldte Cappelen til Jensen at "Venter på tilbakemelding i morgen. Da hører du fra meg etter dette", og Jensen svarte "OK..stille her". Hverken Jensens forklaring eller den øvrige bevisførselen har vist noe annet som skulle skje i slutten av måneden som Jensen og Cappelen arbeidet med. Retten kan ikke se det annerledes enn at Cappelen her ga Jensen beskjed om når lasten var ventet. Som omtalt ovenfor kom det en last 9. november 2011, men denne inneholdt så dårlig hasj at Cappelen bestemte seg for å bytte lasten. Den 10. november spurte Jensen i melding til Cappelen om "vet du om d må bytte hele motoren", og Cappelen svarte at "må bytte hele greia, skal besøke verkstedet om 2 uker". Det er på det rene at Cappelen på denne tiden ikke hadde motorproblemer på sine biler.

Den 11. mai 2012 spurte Jensen i sms til Cappelen om "Har d peiling p når j m kalle inn ekstrahjelp", og Cappelen svarte "det blir nok uker til. Slutten av mai begynnelsen av juni". Hverken Jensens forklaring eller den øvrige bevisførselen har vist noe annet som skulle skje i begynnelsen av juni som Jensen og Cappelen arbeidet med. For øvrig har Jensen i retten ikke kunnet gi noe svar på hvorfor en politileder spør sin kilde om når politiet skal

Side:68

kalle inn ekstrahjelp. Retten kan ikke se det annerledes enn at Cappelen nok en gang holder Jensen orientert om når neste last er ventet.

Den 24. september 2012 spurte Jensen Cappelen om "Når blir det gravestart, jeg har forberedt m lenge nå". Cappelen svarte samme dag at "Regner med gravestart i slutten av uken". Den 29. september 2012 meldte Jensen til Cappelen om "Fine forhold i skogen nå..", og den 30. september 2012 skrev Jensen "Topp her.,", hvoretter Cappelen straks svarte "Fint, ikke hørt noe. Gir beskjed når det blir aktuelt å jobbe."

Den 3. oktober 2012 meldte Cappelen til Jensen at "jeg venter fortsatt på svar. Gir beskjed når vi skal sette i gang på tomta. Du får melding i god tid så du kan planlegge tiden din". Senere samme dag meldte Cappelen til Jensen om "Utsatt bygging i ca 2 uker", og i samtidig melding til xxxx het det at "Må dra å møte kommunen mandag neste uke. Vi må ordne flere alternative tegninger fra arkitekt før vi kan gå videre med tomten". Mandag 8. oktober reiste Cappelen til Amsterdam og møtte leverandøren, og 12. oktober meldte han til Jensen at "Regner med at du hører fra meg i morgen". Jensen svarte samme dag at "Fine greier, skal jobbe ute, da er d meldt knallvær". Dagen etter mottok Cappelen en last fra Nederland på 150 kilo hasj.

Jensen har i retten ikke kunnet gi noen troverdig forklaring på hva han er "forberedt på" vedrørende det angivelige "gravearbeidet", og hva dette skulle gå ut på. Etter rettens mening viser ovennevnte at Cappelen holder Jensen orientert om når lasten antas å komme, samtidig som han bruker samme kode på hasj ("tomten") både til Jensen og xxxx. Både Jensen og xxxx ser ut til å skjønne hva Cappelen snakker om. Etter bevisførselen kan retten ikke se noen annen rimelig og logisk forklaring på meldingene enn at Cappelen, Jensen og xxxx snakket om den nært forestående importen.

Torsdag 22. november 2012 meldte Cappelen til Jensen at "Planen er å ta tak på tomta ca 1 uke i des. Når drar du til DK?". Den 30. november 2012 var Cappelen i Nederland sammen med xxxx, og meldte til Jensen at "Blir jobb på tomta i slutten av neste uke eller uka etter", og Jensen svarte 7. desember at "Ser ok ut i helga...stabil temperatur". Mandag 10. desember meldte Jensen til Cappelen "Ser bra ut", og Cappelen svarte "Joda. Prates mot helgen..fredag". Den 12. desember meldte Jensen at "Ok her, ser fint ut med helga og...er d på eller?", og Cappelen svarte "ja!". Lørdag 15. desember 2012 mottok Cappelen 350 kilo hasj fra Spania.

Som det fremgår ovenfor svarte Jensen nok en gang med en fint vær-melding til en melding om jobbing på Cappelens "tomt", og retten kan ikke se andre forklaringer enn at de snakket om den nært forestående importen. Retten viser til det som er sagt ovenfor om Cappelens og nettverkets bruk av begrepet "tomt", for hasj.

Side:69

I forbindelse med innførselen av 18. juni 2013 av 438 kilo hasj fra Spania, har Cappelen forklart at han hadde jevnlig kontakt med Jensen hele tiden, selv om det ikke er sikret kommunikasjon for hele perioden. Det fremgår av sikret teledata at Cappelen hadde baseinnslag i Danmark mens han var der den 15. juni 2013 for samtale med leverandøren, som viser at det er sendt sms mellom Cappelen og Jensen denne dagen. I følge Cappelen har Jensen hatt samme rolle hele tiden – sørge for at Cappelen ikke blir tatt.

Søndag 20. oktober 2013 ventet Cappelen inn en last på 136 kilo hasj fra Nederland. Jensen arbeidet på denne tiden i strategisk stab hos politimesteren. Denne dagen sendte han melding til Cappelen kl. 15:07 om "Ok, er i butikken, ikke s mye å gjøre", og Cappelen svarte "Bra! Håper å få gjort litt i kveldinga, evnt. litt i morra! Det blir bra!". Cappelen har forklart at han her varslet om en last som skulle komme om kvelden. Jensen har i retten ikke kunnet svare på hvorfor Cappelen, som Jensens eventuelle kilde, syntes det var "bra" at Jensen ikke hadde mye å gjøre, og hvordan han oppfattet meldingen om at Cappelen syntes det var bra å få kveldsarbeid. Samme dag kl. 18:05 meldte Jensen til Cappelen om "Cruser oppover n f snøen kommer. Rolig kveld". Etterforskningen av kommunikasjonen mellom Cappelen og hans nettverk har vist at xxxx samme dag kl. 19:20 mottok lasten ved Maritim på Sjølyst, og Cappelen meldte kl. 20:29 til Jensen at "Ha en god kveld! Fikk gjort en del av hagearbeidet! Prates i slutten av uka!". Cappelen har forklart at "hagearbeid" er en kode mellom ham og hans nettverk, og også mellom ham Jensen, om at lasten er kommet. Jensen har i retten ikke kunnet forklare hvordan han oppfattet "hagearbeid", eller hvorfor Cappelen, som Jensens kilde, skulle meddele ham om at han har arbeidet i hagen. Retten kan ikke se annen forklaring enn at Jensen og Cappelen er innforstått med begrepsbruken, og at Cappelen holdt Jensen orientert om at lasten var trygt i havn.

Den 14. november 2013 ventet Cappelen last fra Spania på 322 kilo hasj. Dagen før meldte Cappelen til Jensen om "kontakt", og Jensen svarte "ok", Cappelen svarte "takk" og Jensen meldte deretter "Er alltid på...ser du p nr. 2..hehe". Deretter byttet Jensen telefon, og Cappelen meldte "he he, vær på fremover til i morgen ettermiddag!", og Jensen svarte straks "jepp". Dersom Jensens forklaring skal legges til grunn, om at Cappelen kun er hans ordinære politikilde, fremstår det for retten som underlig at kilden gav politiet ordre om å være "på til i morgen ettermiddag". Cappelen gav også Jensen beskjed om "Kom i morgen ettermiddag også". Dagen etter, den 14. november kl. 09:21, meldte Jensen til Cappelen "helt ok". Etterforskningen har avdekket at samme dag kl. 12:42 snakket Cappelen og xxxx på telefon om den innkomne lasten og om lossearbeidet, hvoretter Cappelen tre minutter senere meldte til Jensen at "Blir ferdig i dag! Går det bra hos deg?" Jensen svarte noen timer senere "alt er topp". Retten kan ikke se annen forklaring enn at Jensen og Cappelen er innforstått med begrepsbruken, og at Cappelen holdt Jensen orientert om at lasten er trygt i havn.

Etter bevisførselen, herunder Jensens forklaring, finner retten at de ovennevnte sms åpenbart dreier seg om innførsel av hasj. Det er et gjennomgående mønster i meldingene,

Side:70

der Cappelen, xxxx og Jensen snakker i forholdsvis enkle koder om når lasten er ventet, og der Jensen gir Cappelen beroligende meldinger om at alt er "stille" og "solskinn". Retten finner det klart at Jensens stille- og solskinnsmeldinger ikke handler om annet enn å signalisere til Cappelen at han ikke er i politiets søkelys, og at han trygt kan ta inn og håndtere lasten.

Jensens forklaring om at stille- og solskinnsmeldingene betyr at Cappelen kan nærme seg ham eller andre, finner retten oppkonstruert. Det vises til at det fra 2009 til Cappelen ble arrestert i 2013 er avdekket minst 37 møter som med sikkerhet har funnet sted. Etterforskningen har vist – og Cappelen og Jensen har i retten bekreftet – at møtene stort sett har funnet sted ved vaskehallen i Konows gate, på Ekebergsletta, i området Gardermoen eller i området Grønlandsleiret, uten at Jensen noen gang har benyttet stille- og solskinnsmeldinger i forbindelse med avtale om disse møtene. Tvert imot er møtetidspunkt og møtested avtalt med klokkeslett og uten slike koder.

Etterfølgende opptreden Også Jensens opptreden etter at Cappelen ble arrestert 19. desember 2013, viser etter rettens mening at Jensen var klar over at han hadde hatt en straffbar medvirkerrolle. Jensen har i retten forklart at da han ble kjent med at Cappelen var arrestert, knuste og kastet han sim-kortet og telefonen han fra 2011 hadde kommunisert mye med Cappelen på. Han gjorde dette bevisst, uten først å ha sikret innholdet. Han har i retten fremholdt at han mener dette var i overenstemmelse med vanlig praksis, men etter bevisførselen kan retten ikke se at dette var praksis. Tvert imot har fagleder for informantbehandlere i Kripos, politiinspektør Ole Jørgen Arvesen, i retten forklart at all informasjon på informanttelefonen skal sikres før en spaningstelefon eventuelt blir destruert. Retten viser til at politiets oppgave er å sikre spor, ikke ødelegge spor, og kan ikke se Jensens handling som annet enn et forsøk på å skjule sin medvirkerrolle i Cappelens virksomhet.

9.4.3. Konklusjon

Hvorvidt Jensen vitterlig hadde faktisk grunnlag for å melde til Cappelen at det var trygt å ta inn lasten, spiller ingen rolle i spørsmålet om Jensen har medvirket. Ei heller er det avgjørende for medvirkningsansvaret hvorvidt Jensens bistand var nødvendig for en vellykket innførsel, jfr. Rt-1989-1004 og Andenæs; Alminnelig strafferett (2016) side 329.

Det er heller ikke avgjørende for skyldspørsmålet om Jensen har ytet bistand ved hver enkelt innførsel. Som nevnt (ovenfor i punkt 2.3) må Cappelens virksomhet betraktes som én sammenhengende forbrytelse. Det kreves ikke da at Jensen for hver innførsel har gitt positiv tilskyndelse, jfr. Rt-2015-149 avsnitt 14 om at

Ved vedvarande brotsverk som her, kan det ikkje krevjast at C skal ha gitt positiv tilskunding kvar gong det har vore omsett narkotika, men det må stillast

Side:71

krav til at den psykiske medverkinga vert knytt opp til konkrete omstende ved den strafflagde handlinga.

Det avgjørende for skyldspørsmålet er at Jensen ved sin løpende støtte og bistand, herunder alle stille- og solskinnsmeldingene, bevisst og sammenhengende har gitt Cappelen inntrykk av at han og hans hasjvirksomhet hele tiden er under beskyttelse. Som vist ovenfor har Cappelen fra midten av 1990-tallet oppfattet det slik at hans løpende hasjimport vitterlig er beskyttet av Jensen, og Jensen har blant annet ved stille- og solskinnsmeldingene nærmest kontinuerlig – frem til Cappelen ble arrestert 19. desember 2013 – bevisst styrket Cappelen i denne troen. Retten finner det videre bevist ut over enhver rimelig tvil at Jensens forsett også dekker omfanget av Cappelens innførsler – at de var i "100 kilos-klassen", jfr. ovennevnte gjennomgang av politi- og tollvitneforklaringer og registrerte opplysninger om Cappelens virksomhet.

Etter dette finner retten bevist ut over enhver rimelig tvil at Jensen forsettlig og systematisk har medvirket til Cappelens hasjimport, ved i hele tiltaleperioden å styrke Cappelens forsett, og aktivt støttet opp om hans sammenhengende import av en meget betydelig mengde hasj. Han blir således å domfelle i overenstemmelse med tiltalebeslutningen av 6. februar 2016 post I for medvirkning til overtredelse av straffeloven 1902 § 162 første ledd jfr. tredje ledd. Hvorvidt det foreligger "særdeles skjerpende omstendigheter" etter tredje ledd annet straffalternativ, kommer retten tilbake til under straffutmålingen.

10. Tiltalen av 6. februar 2016 post II og III; skyldspørsmålet for Jensen og Cappelen om henholdsvis passiv og aktiv korrupsjon

10.1. Innledning

Straffeloven 1902 § 276a første ledd bokstav a og b lyder:

For korrupsjon straffes den som

a) for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag, eller

b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag.

I tiltalen er Jensen og Cappelen tiltalt for henholdsvis passiv og aktiv korrupsjon i perioden 2004 til 19. desember 2013. Passiv korrupsjon foreligger når man krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning sin stilling, jfr. paragrafen bokstav a. Paragrafen bokstav b angår den aktive korrupsjon, og gjerningsmannen her er den som gir fordelen. Som det fremgår speiler bokstav a og b hverandre – den ene mottar og den andre gir, og begge kan straffes for korrupsjon, forutsatt at alle vilkår er oppfylt.

Lovens vilkår for å falle inn under straffbar korrupsjon er at det må være gitt en "fordel". Dette kan typisk være penger, ting eller tjenester. Videre må fordelen være mottatt "i anledning" mottagers "stilling". Dette gjelder enhver type stilling – offentlig eller privat –

Side:72

og det må være sammenheng mellom fordelen og stillingen. Det typiske er at fordelen fremstår som en motytelse for noe mottaker skal gjøre eller unnlate, eller som takk for en handling eller unnlatelse som har funnet sted. Imidlertid kreves ikke at ytelsen kan knyttes til en bestemt handling eller unnlatelse, også såkalt "smøring" over tid vil kunne falle inn under paragrafen.

Endelig må fordelen må være "utilbørlig". Med det menes at ytelsen må være "klart klanderverdig", jfr. Ot.prp. nr. 78 (2002-2003) side 34.

I tillegg kreves det alminnelige vilkår om forsett, jfr. straffeloven 1902 § 40.

Cappelen har i politiforklaringer og i retten forklart at han har gitt Jensen kr 500 pr kilo importert hasj, i tillegg til to klokker og et oppusset bad. Cappelen mener Jensen har fått kontanter for opp mot 15 millioner kroner fra 1993 til arrestasjonen 19. desember 2013. Cappelen har forklart at godene er gitt som betaling for at Jensen skulle passe på at hasjimporten, distribusjonen og nettverket kunne operere uforstyrret av politi og toll.

Spesialenheten avviser ikke Cappelens forklaring om korrupsjonsbeløpet. Imidlertid mener Spesialenheten kun å kunne føre tilstrekkelig bevis for at Cappelen har gitt, og Jensen har mottatt, kontanter, klokker og verdien av et oppusset bad på til sammen minst 2,1 millioner kroner i perioden 1. januar 2004 – 19. desember 2013. Det er fra 2004 politiet har fått tilgang til bankopplysninger vedrørende Jensen, og tiltalen løper derfor først fra dette tidspunkt.

Jensen har i retten benektet å ha mottatt noen som helst kontanter eller andre økonomiske goder fra Cappelen.

Det omtvistede spørsmål i saken er om Jensen overhodet har mottatt noen økonomiske fordeler fra Cappelen (punkt 10.2 og 10.3). Dersom retten kommer til at Jensen har mottatt en eller flere slike goder, blir neste spørsmål om de er mottatt i kraft av hans stilling (punkt 10.4), og dernest om godene er utilbørlige og om det foreligger forsett (punkt 10.5).

10.2. Har Jensen mottatt noen økonomiske fordeler fra Cappelen?

10.2.1. Økonomiske analyser

Spesialenheten har utarbeidet og i retten gjennomgått en privatforbruksberegning og en kontantstrømanalyse for Jensen i perioden 1. januar 2004 til 1. mars 2014. Beregningene konkluderer med et merforbruk i perioden på kr 1 662 961, som Spesialenheten mener ikke kan forklares på annen måte enn korrupsjonsbetaling fra Cappelen.

I tillegg er dokumentert oppstillinger over Jensens kontantinnskudd i norske og svenske banker i perioden 1. januar 2004 til 1. mars 2014 på til sammen kr 1 383 500, hvor det fremgår at Jensen har hatt en betydelig kontantøkonomi med hyppige innskudd fra rundt kr

Side:73

4000 til kr 30 000. Samlet kontantinnskudd pr år varierer, men ligger stort sett mellom 100 000 og 200 000 kroner. For eksempel har Jensen i 2009 samlet kontantinnskudd på kr 230 885, i 2010 på kr 61 859, i 2011 på kr 167 288, i 2012 på kr 83 600 og i 2013 på kr 125 388. Etter at Cappelen ble pågrepet 19. desember 2013 er det registrert kun ett kontantinnskudd, kr 14 000 i Handelsbanken i Sverige den 16. januar 2014.

Kontantinnskuddsoversikten viser at Jensen samme dag ofte har satt inn mindre beløp i samme bank like etter hverandre, for eksempel er det 30. oktober 2007 kl. 09:18 satt inn kr 36 000 i bank på Grønland, og kl. 09:22 samme sted satt inn kr 23 000. Likeledes er det 5. oktober 2011 satt inn kr 4 300 i bank på Jessheim, og like etterpå kr 29 000. Andre ganger er det kontantinnskudd samme dag, men i forskjellige banker. For eksempel er det 6. oktober 2011 satt inn kr 9 500 på Råholt, og kr 10 000 i Elverum, mens det dagen etter er satt inn kr 10 000 på Fenstad. Den 3. desember 2012 er satt inn kr 5000 i DnB på Råholt, og like etter kr 5000 i Posten på Råholt. Dagen etterpå har Jensen satt inn kr 2 500 i bank på Vormsund. Likeledes er det 15. november 2013 satt inn kr 5000 i bank på Skarnes, og samme dag kr 5000 i bank på Vormsund.

Jensen har i retten erkjent at ovennevnte innskuddsmønster ser underlig ut, men har ikke kunnet gi en nærmere forklaring på dette enn at det skriver seg fra en form for "tvangsmønster". Han har videre forklart at han alltid har hatt en "kontantøkonomi", og har ofte hatt liggende så mye som kr 300 000 hjemme i blant annet en safe eller "hulrom" i vegger og tak. Han har ikke fortalt sine samboere om disse pengene, ei heller oppgav han dem på selvangivelsen.

Jensens sakkyndige vitne, statsautorisert revisor xxxx, har i retten lagt Spesialenhetens tall til grunn, og har således i utgangspunktet ikke bestridt ovennevnte privatforbruksberegning, kontantstrømanalyse og oppstillinger over kontantinnskudd. Imidlertid mener han at analysene må korrigeres noe, blant annet ved å legge til grunn at Jensen og hans samboer hadde adskilt økonomi. xxxx ender etter dette med et overforbruk – "en ukjent kilde" – på ca. kr 700 000 for perioden 1. januar 2004 – 1. mars 2014.

I tilknytning til forklaringen fra statsautorisert revisor xxxx har Jensen ført vitnet xxxx. Vitnet har i retten forklart at han i en tid før år 2000 lot Jensen få kjøpe ni Harley Davidson til "selvkost", hvoretter Jensen skal ha tjent til sammen ca. kr 700 000 på videresalg. Retten bemerker at disse ni motorsyklene ikke var registrert på Jensen på noe tidspunkt, og forklaringen fremstår under enhver omstendighet som udokumentert. Hvorvidt Jensen skulle ha tjent noe på et slikt sykkelsalg, er uansett ikke avgjørende for rettens vurdering, jfr. drøftelsen nedenfor.

Etter bevisførselen er retten langt på vei enig med Spesialenheten i at det er vanskelig å forklare finansieringen av Jensens antatte merforbruk og kontantøkonomi med annet enn

Side:74

en ukjent kilde. Retten betviler for så vidt ikke Jensens forklaring om at han har hatt liggende store kontantsummer hjemme, men han har ikke kunnet gi noen overbevisende forklaring på hvor han har fått pengene fra. For retten ser det ut til at Jensens kontantbeholdning stadig har fått påfyll fra en ukjent kilde, og at han således i mange år har vært i stand til å sette inn betydelige summer i banken og finansiere et overforbruk. Både i privatforbruksberegningen og i kontantstrømanalysen er hensyntatt Jensens forklaringer om påståtte inntekter fra blant annet salg av biler, båter, miniatyrbiler, skog, møbler, forsikringsutbetalinger, leieinntekter, tilbakebetaling av depositum, overføringer fra samboere og pengegaver fra foreldrene, uten at dette kan fullt ut kan forklare de store bankinnskudd og merforbruket.

Retten er videre enig med Spesialenheten i at Jensens kontantøkonomi og mønster med kontantinnskudd synes påfallende.

Retten mener at mye tyder på at den ukjente kilden må ha vært Cappelen. Det vises til at det ikke er fremkommet andre plausible kilder ut over de det allerede er tatt hensyn til i analysene. Videre vises til at pengestrømmen ser ut til å ha stoppet helt opp i det samme Cappelen ble arrestert, samt at det av og til er kontantinnskudd eller kontantbruk straks etter møtene med Cappelen.

Imidlertid viser retten til at samlet "omsetning" (lønn, gjeld, arv etc.) hos Jensen i perioden 1. januar 2004 – 1. mars 2014 er på over 17 millioner kroner. Jensen har naturlig nok ikke ført nøyaktige regnskaper, og det er således ikke helt sikkert at det er funnet frem til alle mulige kilder, posteringer og revisorspor. Ved et samlet avvik på rundt 1,6 millioner over ti år, med en omsetning på over 17 millioner i samme periode, mener retten det ikke kan konkluderes ut over enhver rimelig tvil at det har foreligget en ekstern illegal kapitalkilde.

Etter dette legger retten ikke avgjørende selvstendig vekt på privatforbruksberegning, kontantstrømanalyse og oppstillinger over kontantinnskudd ved avgjørelsen av tiltalespørsmålet om korrupsjon.

Spørsmålet er så om det er andre bevis for tiltalespørsmålet om korrupsjon.

10.2.2. Klokker

Tag Heuer-klokke
Under etterforskningen fant politiet hos Jensen en kvittering av 16. mars 2009 fra urmaker Bjerke i Oslo vedrørende et Tag Heuer armbåndsur til kr 17 000. Kvitteringen er utstedt til Eirik Jensen. Politiet gjorde undersøkelser hos urmaker Bjerke, og det viste seg at klokken var kjøpt og betalt av Cappelen. Cappelen har i retten forklart at han kjøpte klokken som gave til Jensen, og at Jensen tok imot klokken og kvitteringen.

Side:75

I politiavhør benektet Jensen enhver befatning med denne klokken, men etter at politiet fant hans fingeravtrykk på kvitteringen erkjente Jensen i retten at han hadde tatt i mot klokken som gave fra Cappelen. Imidlertid har Jensen videre forklart at han ga klokken tilbake til Cappelen dagen etter – han skjønte da at han ikke kunne motta slike gaver fra en kilde.

Cappelen har benektet å ha fått klokken tilbake, og politiet har ikke funnet klokken hverken hos Cappelen eller Jensen.

Tag Heuer-klokken er ikke gjort til et selvstendig punkt i tiltalen, men bakt inn i privatforbruksberegningen, kontantstrømanalysen og tiltalens korrupsjonsbeløp på kr 2,1 millioner.

Retten finner Jensens forklaring ikke troverdig. Retten viser til at han i tidligere politiforklaringer benektet å ha noe befatning med denne klokken, for så i retten å erkjenne at han hadde mottatt klokken i gave fra Cappelen. Videre vises til at han også mottok fra Cappelen en kvittering på klokken, som ga uttrykk for at Jensen hadde kjøpt og betalt for klokken.

Uansett er overrekkelsen og mottagelsen av klokken en fullbyrdet korrupsjonshandling fra Cappelen og Jensens side, og dette gjelder selv om Jensen skulle ha levert klokken tilbake dagen etter. At Jensen, som leder av SO og vel kjent med informantreglementet, trengte et døgn på å skjønne at han ikke kunne motta en slik gave fra en kilde eller informant, er ikke troverdig.

Retten finner det videre bevist ut over enhver rimelig tvil at mottagelsen av klokken er klart klanderverdig. Det vises til klokkens verdi på kr 17 000, at gaven er gitt fra en kriminell informant til en offentlig tjenestemann som er informantbehandler og politileder, samt at gaven er holdt skjult for Jensens kollegaer og ledelse.

Bvlgariklokke
I politiavhør 13. august 2014 fortalte Cappelens sønn, xxxx, at han en gang i 2010 fikk en Bvlgariklokke av faren. Cappelen skal da til sønnen ha forklart noe sånt som at "denne klokken fikk Eirik Jensen av meg en gang rundt 1997, men jeg kjøpte den senere tilbake fra ham ". xxxx skal senere ha solgt klokken.

Cappelen har i retten forklart at han rundt 1997 kjøpte en Bvlgariklokke for ca. kr 30 000, og ga den til Jensen som gave. Klokken ble overlevert i original boks med sertifikater og kvittering. Han kjøpte klokken tilbake fra Jensen i 2008 for ca. kr 20 000, og ga den videre til sønnen xxxx.

Side:76

Under etterforskningen har politiet funnet et bilde av Jensen fra slutten av 90-tallet med en Bvlgariklokke på armen, og Cappelen har i retten forklart at dette er den angjeldende klokken. Under ransaking på Jensens hytte i Sverige fant politiet sertifikater på en Bvlgariklokke. Jensen har i retten forklart at bildet viser en "fake" Bvlgari som han kjøpte av en nå avdød politimann, samt at sertifikatene tok han fra Cappelen en gang på 90-tallet. Han har videre forklart at han tok sertifikatene uten at Cappelen visste om det, "fordi han ville undersøke om Cappelen hadde gjort noe kriminelt i tilknytning til sertifikatene". Politiet har ikke funnet hverken den originale eller den påstått falske Bvlgariklokken.

Retten finner Jensens forklaring ikke troverdig. Retten viser til at Jensen er avbildet med en Bvlgariklokke som stemmer med Cappelen og xxxx forklaring. Det er under bevisførselen ikke fremkommet noe som bør trekke xxxx forklaring i tvil. Videre vises til at Jensens forklaring om hvordan han fikk tak i sertifikatene fremstår som påfallende og oppkonstruert. Han skal i tilfellet ha tatt vare på sertifikatene i rundt 20 år, tatt dem med seg gjennom alle flyttingene og til hytta i Sverige, for å undersøke om Cappelen en gang på 90-tallet hadde gjort noe kriminelt i tilknytning til dem – en undersøkelse han for øvrig ikke kan redegjøre noe om.

Etter dette finner retten bevist ut over enhver rimelig tvil at Jensen i 1997 mottok fra Cappelen en Bvlgariklokke i gave.

Cappelen har opplyst at han opprinnelig kjøpte klokken for kr 30 000 etter rabatt, men kjøpte den tilbake av Jensen for kr 20 000 i 2008. Gavetidspunktet i 1997 ligger forut for tiltalen, mens gjenkjøpet i 2008 ligger innenfor tiltaleperioden. Retten kan ikke se det annerledes enn at det må være gavetidspunktet i 1997 som er avgjørende for spørsmålet om korrupsjon. Tilbakekjøpet er kun en ombytting av verdien som allerede er gitt. Dermed faller denne gaven utenfor tiltaleperioden.

Reparasjonskostnader ved en TW Steel-klokke Både Cappelen og Jensen har i retten forklart at Cappelen i 2013 betalte ca. kr 800 for en reparasjon av Jensens TW Steel-klokke. Beløpet er isolert sett ikke stort, men er tatt med av aktor for blant annet å belyse korrupsjons- og samarbeidsforholdet mellom Cappelen og Jensen. Retten er enig med aktor i at Cappelens betaling viser at det ikke foreligger noe ordinært kilde-politiforhold. Sett hen til at Jensen er en offentlig ansatt tjenestemann og en betrodd politileder med ansvar for korrekt kilde- og informantbehandling, er det ikke tvilsomt at det må anses som klart klanderverdig å la en kilde besørge og betale for politimannens private klokkereparasjon. Fordelen er derfor utilbørlig, og faller således utvilsomt inn under korrupsjonsbestemmelsen.

Side:77

10.2.3. Badet på xxxx på xxxx

Spesialenheten mener at Cappelen har betalt for oppbyggingen av Jensens bad på xxxx på xxxx, og at denne betalingen faller inn under tiltalen om korrupsjon. Spesialenheten mener verdien på oppusningen er på ca. kr 290 000.

Både Jensen og hans daværende samboer, xxxx, har forklart at de høsten 2005 sammen kjøpte xxxx på xxxx for 3,6 millioner kroner. De har videre forklart at de straks etter overtagelsen gikk i gang med oppusning, herunder fullstendig oppbygging av nytt bad.

xxxx har i sin politiforklaring forklart at oppusningen av gården og oppbyggingen av nytt bad var et omfattende arbeid. Hun og Jensen hadde ikke noe budsjett for arbeidet. De delte på utgiftene, og hun hadde midler fra salg av en leilighet på Sauda. Hun er usikker på hvordan Jensen finansierte sin del. Hun har videre forklart at badet ble gjort av noen "fagfolk", og at det var Jensen som skaffet folkene og avtalte arbeidet med dem. Hun vet ikke hvorfra disse folkene kom eller hvordan de ble betalt. Hun har til politiet forklart at hun aldri har møtt Cappelen, ei heller visste hun om relasjonen mellom Cappelen og Jensen.

Jensen har i retten forklart at Cappelen formidlet kontakt med en håndverker, xxxx, som var ansvarlig for oppusningen av badet. Jensen avtalte med xxxx at han skulle bygge opp badet for kr 120 000 inklusive rørleggerarbeidet, og at xxxx skulle skaffe snekker, flislegger og rørlegger. Han har videre forklart at xxxx "forsvant", og at han aldri fikk betalt ham de avtalte kr 120 000.

Retten forstår Jensen dit hen at han i retten har erkjent at rørleggerarbeidet sannsynligvis ble utført av xxxx, og at han ikke har betalt xxxx noe som helst. xxxx er som nevnt ovenfor en av Cappelens nærmeste medarbeidere i hasjimport og -omsetning, og ble ved Borgarting lagmannsretts dom av 18. april 2017 i oppbevaringssaken dømt til fengsel i elleve år.

Ved politiets ransaking hos xxxx fant politiet den såkalte "boligpermen" vedrørende xxxx, inneholdende kvitteringer, regnskap og bilder av oppusningen av blant annet badet. I permen finnes en håndskrevet kvittering fra en "Frank Olsen" på kr 32 500, vedlagt fakturaer på diverse rørlegger-materiell. Cappelen har i tidlig politiforklaring og i retten forklart at "Frank Olsen-kvitteringen" er falsk og utarbeidet av ham, for at Jensen kunne gi denne til xxxx for innarbeidelse i boligpermen. Jensen har i tidligere politiforklaring avvist kjennskapet til "Frank Olsen-kvitteringen", men har i senere politiforklaring og i retten erkjent at han fikk denne av Cappelen. Forklaringen ble endret etter at han ble kjent med at Cappelens og xxxx fingeravtrykk, i tillegg til Jensens

Side:78

egne fingeravtrykk, var funnet på enkelte av underlagsfakturaene. Skriftanalyse fra Kripos har konkludert med at "Frank Olsen-kvitteringen" sannsynligvis er skrevet av Cappelen.

Cappelen har i tidligere politiforklaringer og i retten forklart at han avtalte med Jensen at han skulle bekoste hele oppusningen av badet, som gjenytelse for Jensens bistand i hasjimporten. Han skaffet og betalte xxxx og xxxx, samt betalte for fliser med kr 56 132. Han kjøpte og betalte gipsplater fra sin kontakt xxxx på Sem bruk, som Cappelen har forklart at han også hadde kontakt med i forbindelse med hasjimporten. Cappelen kjørte selv gipsplatene opp til xxxx. I boligpermen er funnet kvittering fra Sem Bruk for gipsplatene, med Cappelens fingeravtrykk på. Flislegger xxxx har i retten forklart at han kjente både Cappelen, xxxx og xxxx fra før, og at det var Cappelen som spurte om han kunne legge fliser på xxxx.

xxxx døde før etterforskningen mot Jensen startet. Det har vært en omfattende etterforskning og bevisførsel om oppusningen av badet på xxxx, hvor en rekke involverte håndverkere og enken etter xxxx har forklart seg til politiet og i retten. Etter bevisførselen finner retten følgende bevist ut over enhver rimelig tvil:

xxxx stod for en omfattende oppusning av xxxx, med blant annet å rive ned og bygge opp nye rom og vegger i andre etasje, utskifting og flytting av vinduer, oppbygging av nytt bad inklusive flislegging og rørleggerarbeidet, delvis nytt panel på yttervegger og maling av huset utvendig. Det var Cappelen som skaffet og betalte xxxx. Videre er både rørleggerarbeidet og innkjøp av gipsplater formidlet og betalt av Cappelen gjennom kontakter i hans hasjvirksomhet. Det er ikke bestridt at rørleggerarbeidet ble gjort av Cappelens nære hasj-medarbeider xxxx, og at Cappelen har utarbeidet – og Jensen har mottatt – en falsk kvittering for betalt rørleggerarbeid. Ei heller er det bestridt at hverken Jensen eller xxxx har betalt noe som helst til xxxx, xxxx og for blant annet fliser og gipsplater.

Det er ikke avgjørende for skyldspørsmålet om – og i tilfellet med hva slags midler – xxxx og xxxx har fått betaling av Cappelen. Det avgjørende for retten er om Jensen visste at han fikk en betydelig verdi gjennom Cappelen.

Etter bevisførselen finner retten bevist ut over enhver rimelig tvil at Jensen fullt ut var innforstått med at Cappelen skulle besørge og betale for blant annet baderomsfliser, gipsplater, rørleggerarbeidet og det alt vesentlige av nytt bad på xxxx. Retten fester ikke lit til Jensens forklaring om at han ikke fikk tak i xxxx for å betale ham. xxxx døde i 2012 – rundt seks år etter arbeidet på xxxx – og hans enke har forklart at han ikke var vanskelig å få tak i. Hun har videre forklart at hun oppfattet det slik den gang at "xxxx arbeidet for Cappelen på gården", at han

Side:79

"sannsynligvis fikk betalt svart" og at hun "aldri har hørt at noen skylte ham kr 120 000". Videre vises til at Jensen har endret sin forklaring fra at han ikke visste noe om "Frank Olsen-kvitteringen" til erkjennelse av at han fikk denne fra Cappelen. Forklaringen ble endret etter at Jensen ble kjent med at politiet hadde funnet Cappelens fingeravtrykk på kvitteringen. Likeledes kom det frem i retten at det ikke lenger er bestridt at det var xxxx som utførte rørleggerarbeidet, og retten legger dette til grunn.

Retten kan ikke se det annerledes enn at Jensen ønsket å holde det skjult for omverdenen at badet ble pusset opp av Cappelens kontakter – xxxx og xxxx. Det vises til at han i egenerklæringsskjema i forbindelse med salg av gården i 2009 har skrevet at badet er "bygget av xxxx AS", noe som han visste ikke var riktig.

Aktor har innhentet og dokumentert takst over verdien av arbeidet gjort av xxxx og xxxx. Taksten er utarbeidet av takstmann Hans Vangen, som også har forklart seg i retten. Taksten konkluderer med at det utførte arbeidet normalt ville kostet rundt kr 290 000 inkludert fliser betalt av Cappelen med kr 56 132. Det er altså denne verdien aktor mener er mottatt av Jensen fra Cappelen som en utilbørlig fordel (korrupsjon), og som er innarbeidet i tiltalebeløpet. Jensens forsvarer har anført at beløpet uansett er for høyt. Forsvarer har vist til vitneforklaring fra byggmester Harald Langemyr, som konkluderte med at "han hadde tatt jobben for kr 120 000 og tjent godt på det". Imidlertid fremla Langemyr takst i retten, hvor han der estimerte arbeidets verdi til kr 142 000, eksklusiv fliser. Retten kan ikke se at det hefter vesentlige svakheter ved takstmann Vangens takst, men justerer summen likevel ned til kr 200 000 inklusive fliser, som et forsiktig estimat. Beløpet anses bevist ut over enhver rimelig tvil.

Etter rettens mening er det ikke tvilsomt at Cappelens rolle i oppusningen av Jensens bad klart faller utenfor forsvarlig, adekvat og godt kilde- og politiarbeid, og inn i korrupsjonsbestemmelsen. Verdien av det gode Jensen har fått via Cappelen, forholdet mellom Cappelen og Jensen, Jensens rolle som politileder og at han bevisst har holdt forholdet rundt oppusningen av badet skjult gjennom blant annet uriktig opplysninger på egenerklæringsskjemaet og ved "Frank Olsen-kvitteringen", tilsier at fordelen klart er utilbørlig.

10.2.4. Kontanter

Den 24. februar 2014 ble Jensen arrestert og avhørt samme dag. I avhøret benektet Jensen enhver pengetransaksjon med Cappelen. Den 24. og 25. februar 2014 ble boligen hans ransaket uten at politiet fant noen penger. I avhør 2. mars 2014 fortalte Jensen at Cappelen i desember 2013 hadde tilbakebetalt et lån på kr 30 000, at pengene lå et sted hjemme hos Jensen, men at han ikke ville fortelle hvor pengene lå gjemt. Den 3. mars 2014 fortalte Jensens daværende forsvarer til politiet at pengene lå gjemt i et hulrom i veggen i uthuset på Jensens bopel, og ved ransaking samme dag fant politiet kr 34 300 i en liten boks skjult i veggen.

Side:80

Til ovennevnte beløp har Jensen forklart at Cappelen i november 2013 hadde lånt av ham kr 30 000 i kontanter til reparasjon av en bil. Cappelen har forklart at han i møtet 10. desember 2013 ga Jensen opp til kr 30 000, og deretter kr 10 000 i møtet den 19. desember 2013. Cappelen har videre forklart at dette var en del av den ordinære korrupsjonsbetalingen til Jensen, og at han aldri har lånt – eller trengt å låne – kontanter fra Jensen.

Møtet 19. desember 2013 utenfor Kiwi ble filmet av politiet, og politiet mener man kan se Jensen forlate Cappelens bil med noe som kan være en hvit konvolutt i hånden. Jensen har i retten forklart at "det er mulig" at det var på dette møtet at Cappelen ga ham konvolutten med kr 30 000 som tilbakebetaling av lån.

Etter bevisførselen kan retten ikke se at Jensens forklaring er troverdig. Dersom dette dreide seg om et ordinært låneforhold, er det påfallende at Jensen gjemte pengene i veggen og ikke ville fortelle politiet om pengene da han ble spurt om det. Videre vises til at da Cappelen ble arrestert om kvelden 19. desember 2013, etter ovennevnte møte med Jensen samme dag, fant politiet kr 2 093 200 i kontanter i boligen hans og kr 3 400 000 gjemt i en leiebil som han disponerte. På arrestasjonstidspunktet eide Cappelen to BMW til en samlet verdi på over tre millioner, og hjemme hos Cappelen fant politiet lett omsettelige verdier, blant annet klokker for over 2,5 millioner, smykker for over 1,3 millioner, et Munch-litografi til rundt kr 800 000 og dyre klær og vesker for nær 800 000 kroner. Han eide aksjer for over 6 millioner kroner i Alevo, og hadde tidligere kjøpt og solgt aksjer i Apple for over 41 millioner kroner. Retten kan således ikke se at Cappelen skulle ha behov for å låne kr 30 000 fra Jensen for å betale en bilreparasjon – en reparasjon som det for øvrig ikke er betalt noe for.

Etter dette finner retten bevist ut over enhver rimelig tvil at Cappelen i desember 2013 har gitt – og Jensen har mottatt – kr 30 000, og at pengene må anses som en utilbørlig fordel for Jensen.

10.2.5. Ytterligere kontanter; SMS

Ved gjennomgangen av alle sms mellom Cappelen og Jensen, mener aktor det er funnet tre sms som konkret handler om betaling av korrupsjonsbeløp. Riktig nok er også disse sms holdt i kodespråk, men ut fra konteksten mener aktor det ikke er tvilsom hva meldingene handler om. Cappelen har i retten forklart at de tre sms handler om betaling av korrupsjonsbeløp fra ham til Jensen.

I flere sms av 9. desember 2009 fra Jensen til Cappelen heter det "Hei! Av 100 påmeldte møtte kun 90...?". Meldingene er sendt etter et møte samme dag mellom Cappelen og Jensen, og to dager etter at Cappelen mottok en last på 400 kilo hasj. Cappelen har i retten forklart at han på dette møtet mente å gi Jensen kr 100 000, men at Jensen i meldingen tydeligvis mener kun å ha fått kr 90 000. Jensen har i politiforklaringene om dette sagt at

Side:81

meldingene "sier ham ingenting". I retten har han forklart at meldingene er en kode for datoen 10. september, og at dette hadde med pågripelser i Sverige å gjøre tilknyttet en smugleroperasjon Cappelen skulle ha gitt informasjon om.

Etterforskningen har vist at det ikke har skjedd noe i politiet eller andre steder, herunder Sverige, den 10. september 2009 som Jensen og Cappelen var involvert i. Ei heller er det avdekket at Jensen hverken før eller senere har utvekslet dato-koder med Cappelen.

I sms av 12. juni 2010 fra Cappelen til Jensen heter det: "Det er 50 til. 200 fra før og 100 fra ny". Cappelen har i retten forklart at dette relaterer seg til betaling til Jensen for innførsel av 400 kilo i april 2010 og 300 kilo rundt 14. mai 2010, hvoretter Jensen til sammen skulle få kr 350 000. Jensen har i retten forklart at meldingen sannsynligvis relaterer seg til et hasjbeslag som han og Cappelen har samarbeidet om. Etterforskningen har ikke avdekket noen beslag som står i naturlig sammenheng med tallangivelsene i meldingen. Den 10. juni 2010 satte Jensen inn kr 16 000 i bank i Sverige, den 14. juni 2010 kr 16 800 i bank i Norge og den 15. juni 2010 kr 15 700 i bank i Sverige. Jensen har i retten ikke kunnet svare spesifikt på hvorfra disse kontantene stammer.

I e-post av 29. januar 2012 fra Jensen til Cappelen heter det blant annet: "Måtte bruke 20 av de 30 flammesikrede platene til brannsikring i en leilighet ute på øya sist uke...ble derfor litt stress i opplegget mitt videre...Håper vi kan prates i slutten av uka, hvis du er på beina". Aktor og Cappelen mener e-posten betyr at Jensen har brukt opp kr 20 000 av kr 30 000 han tidligere har fått av Cappelen. Jensen har i retten forklart at hans melding relaterte seg til oppusning av garasjen der han bor nå. Etter å ha blitt konfrontert med at hans nåværende bolig først ble kjøpt høsten 2012, endret han forklaring til at meldingen gjaldt oppusning av klubblokalet til MC-klubben Iron Pigs. Det er på det rene at klubbhuset ikke ble pusset opp på denne tiden, og Jensen har i retten ikke kunnet svare på hvorfor Cappelen, som politiets kilde eller informant, skulle informeres om Jensens eventuelle bruk av flammesikrede plater ved oppusning av en MC-klubb.

Etter dette finner retten bevist ut over enhver rimelig tvil at meldingene gjelder korrupsjonspenger fra Cappelen til Jensen. Meldingene viser at Jensen i det minste har mottatt kr 90 000 (meldingen av 9. desember 2009), kr 300 000 (meldingen av 12. juni 2010) og kr 30 000 (meldingen av 29. januar 2012). Jensen har i retten ikke kunnet gi noen fornuftig og troverdig forklaring knyttet til meldingene, og det er heller intet i bevismaterialet som kan forklare meldingene på annen måte enn at de gjelder betaling fra Cappelen til Jensen. Ingen av meldingene harmonerer med det Cappelen og Jensen i åpen og lukket rett har forklart seg om vedrørende deres kildearbeid. Retten kan ikke se det annerledes enn at meldingen av 9. desember 2009 viser at Jensen mottok kr 90 000 av forventet kr 100 000, at meldingen av 12. juni 2010 er et korrupsjonsregnskap vedrørende innførslene av april og mai 2010, samt at i meldingen av 29. januar 2012 henviser "flammesikrede plater" til penger.

Side:82

10.3. Konklusjon

Etter dette finner retten bevist ut over enhver rimelig tvil at Jensen har mottatt fordeler fra Cappelen med kr 247 800. Beløpet gjelder de ovennevnte verdier av en Tag Heuerklokke (kr 17 000), reparasjon av en TW Steelklokke (kr 800), oppusningen av badet til en verdi av kr 200 000 og kr 30 000 gjemt i veggen. I tillegg finner retten bevist ut over enhver rimelig tvil at det også foreligger betaling fra Cappelen til Jensen med kr 420 000, jfr. meldingene av 9. desember 2009, 12. juni 2010 og 29. januar 2012, til sammen kr 667 800.

10.4. Er fordelen mottatt av Jensen i anledning av hans stilling?

Etter bevisførselen er retten ikke i tvil om at fordelene er gitt av Cappelen til Jensen i anledning Jensens stilling som politi. Det er i denne egenskap Jensen har medvirket til hasjimporten og mottatt korrupsjonsbeløpet, ved at han har benyttet sin kompetanse og stilling til å medvirke til hasjimporten ved å gi Cappelen beroligende meldinger, jfr. ovenfor i punkt 9.4.3. Alle ovennevnte goder fra Cappelen til Jensen har direkte sammenheng med Jensens stilling som politi, jfr. Rt- 2011-1495 avsnitt 26-27 om vilkåret "i anledning av stilling".

10.5. Krav om at ytelsen er utilbørlig og at det foreligger forsett

Som nevnt heter det i Ot.prp. nr. 78 (2002-2003) side 34 at med "utilbørlig" menes at ytelsen må være "klart klanderverdig", jfr. Ot.prp. nr. 78 (2002-2003) side 34. På side 29 i proposisjonen heter det til utilbørlighetsstandarden:

Ved vurderingen av hva som er "utilbørlig", må det foretas en totalvurdering av situasjonen, hvor en rekke momenter vil spille inn, slik som formålet med ytelsen, ytelsens art og verdi, hvilken grad av åpenhet som foreligger, hvilket regelsett som eksisterer i bedriften eller bransjen, om forholdet gjelder offentlige tjenestemenn eller privat næringsliv, og også ellers hvilken posisjon henholdsvis giver og mottaker til ytelsen har.

Høyesterett har til utilbørlighetsstandarden fremholdt at det må stilles særlig strenge krav til offentlig tjenestemann, jfr. Rt- 2014-786 avsnitt 20:

At det må stilles særlige krav til offentlige tjenestemenn fremgår indirekte av straffeloven § 276b andre ledd - vilkårene for at en korrupsjonshandling skal anses som grov korrupsjon. De samme hensyn må også ha betydning ved vurderingen av om straffelovens bestemmelse om korrupsjon i det hele tatt kommer til anvendelse.

Det heter også i Rt-2011-1495 avsnitt 38 til utilbørlighetsvilkåret:

Når en korrupsjonshandling begås av en offentlig tjenestemann blir vederlagets størrelse av mindre betydning, jf. Ot.prp.nr.78 (2002-2003) side 58. Vurderingstemaet er om forholdet - alle relevante omstendigheter tatt i betraktning - innebærer et «markert avvik fra det tilbørlige».

Side:83

På bakgrunn av ovennevnte rettskilder finner retten det utvilsomt at det samlede korrupsjonsbeløpet på kr 667 800, men også hver enkel korrupsjonsfordel, åpenbart er utilbørlig i lovens forstand.

Retten finner det videre bevist ut over enhver rimelig tvil at både Cappelen og Jensen har handlet forsettlig, jfr. straffeloven 1902 § 40 første ledd. Cappelen og Jensen har henholdsvis gitt og mottatt fordelene, vel vitende om at forholdet utgjør en utilbørlig fordel til Jensen som polititjenestemann.

10.6. Grov korrupsjon

Retten finner det videre bevist ut over enhver rimelig tvil at korrupsjonsbetalingen på kr 667 800 åpenbart må betegnes som grov, jfr. straffeloven 1902 § 276 b om "brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling, verv eller oppdrag, om den har gitt betydelig økonomisk fordel". Det vises til beløpets størrelse, Jensens stilling som offentlig tjenestemann og politileder, samt formålet bak og omstendighetene ved korrupsjonshandlingene. Retten finner det utvilsomt at de tiltaltes forsett også dekker vilkårene om grov korrupsjon.

10.7. Konklusjon

Etter dette blir Jensen å domfelle i overenstemmelse med tiltalebeslutningen av 6. februar 2016 post II for forsettlig overtredelse av straffeloven 1902 § 276b jfr. § 276a første ledd bokstav a. Cappelen blir å domfelle i overenstemmelse med tiltalebeslutningen av 6. februar 2016 post III for forsettlig overtredelse av straffeloven 1902 § 276b jfr. § 276a første ledd bokstav b.

11. Skyldspørsmålet for Jensen etter tiltalebeslutningen av 6. februar 2016 post IV-VI; brudd på våpenloven

Post IV gjelder å inneha våpen uten tillatelse fra politimesteren (våpenkort). Jensen hadde våpenkort for åtte våpen ved pågripelse, og de våpnene som omhandles i post IV er våpen som kommer i tillegg til disse åtte våpnene.

11.1. Post IV a

I følge tiltaleposten hadde Jensen en Krag Jørgensen rifle med våpennummer xxxx på bopel på Østlandet, og Jensen har i retten ikke bestridt dette.

Jensen har i retten forklart at han fikk våpenet som et minne av en tidligere milorg-mann, at det har hengt på veggen til Jensen i mange år, at våpenet skal ha vært plombert og at sluttstykket er fjernet og gjemt. Han har aldri sjekket våpenet, og tenkte ikke på registrering. Politioverbetjent Egil Singelstad i Kripos har som vitne forklart at hovedspørsmålet etter våpenforskriften av 2009 (FOR-2009-06-25-904) og rundskriv nr. 9/2009 (RPOD-2009-9)

Side:84

er hvorvidt våpenet er deaktivert eller gjort varig ubrukbart – i så fall er det ikke omfattet av loven. Han har videre forklart at våpenet manglet riktig nok sluttstykke, men at det ikke var spor av gjennomboring av kammer, hvoretter våpenet ikke var å anse som gjort varig ubrukbart etter regelverket. Videre forklarte Singelstad at det ble funnet sluttstykke i en kommode, men antok at våpenet ikke ville virke selv med sluttstykket i.

Retten bemerker at et skytevåpen ikke går inn under våpenlovens bestemmelser dersom det er "gjort varig ubrukbart" jfr. våpenloven § 1 andre ledd første punktum. Det samme gjelder dersom våpenet grunnet alder eller konstruksjon ikke kan brukes som skytevåpen, dersom det "ikke forholdsvis lett kan utbedres eller gjøres om slik at det kan brukes til å skyte med" jf. våpenloven § 1 annet ledd annet punktum.

Etter forskrift om skytevåpen § 1 er det gitt nærmere retningslinjer for når et våpen anses varig ubrukbart. Ytterligere detaljer fremgår av politidirektoratets rundskriv nr. 9/2009. Det fremgår av forskriften § 1 fjerde ledd at

Våpen som før forskriftens ikrafttredelse er lovlig deaktivert etter tidligere krav, skal fortsatt anses som deaktivert etter våpenloven § 1 annet ledd.

Det er usikkert når våpenet er modifisert/deaktivert, og retten forholder seg derfor til lovens ordlyd om at våpenet må være gjort "varig ubrukbart". Etter lovteksten er det sentrale moment at våpenet "ikke forholdsvis lett kan utbedres" slik at det igjen er funksjonsdyktig. Kravet om "varig ubrukbart" har vært i lovteksten siden loven kom i 1961, og formuleringen om at det "ikke forholdsvis lett kan utbedres" kom inn ved endringslov av 23. juni 1978 nr. 69, og er i forarbeidene til endringsloven omtalt som en presisering av lovens § 1, jfr. Ot.prp. nr. 3 (1977-78) punkt 2.6 og 4.

Retten sammenholder så lovens krav med vitnet Singelstad sin forklaring, og vurderer saken ut fra det.

Etter Singelstads forklaring legger retten til grunn at nevnte Krag Jørgensen rifle er komplett når det er satt i sluttstykke. Kammeret var ikke gjennomboret, og løpet var åpent. Om man da setter i et sluttstykke uten mangler, er våpenet funksjonsdyktig. Retten finner det da klart at våpenet ikke er gjort varig ubrukbart, og at det forholdsvis lett kan utbedres.

Våpenet omfattes etter dette av våpenloven § 1, og da Jensen ikke hadde våpenkort etter våpenloven § 8 for dette våpenet, foreligger objektivt sett en overtredelse av våpenloven.

Skyldkravet etter våpenloven § 33 er forsett eller grov uaktsomhet. For at det skal anses å foreligge grov uaktsomhet, må det foreligge "en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet" jf. blant annet Rt–1970-1235.

Side:85

Det er i praksis stilt strenge krav til kunnskap om regelverket på området hos de som besitter våpen, jfr. for eksempel Borgarting lagmannsretts dom av 29. juni 2015 (LB-2015-11251). Våpenet er etter rettens syn klart ikke gjort varig ubrukbart, og det fremstår da sterkt klanderverdig å oppbevare våpenet uten våpenkort. Retten er etter dette kommet til at Jensen har utvist grov uaktsomhet.

Jensen blir etter dette å domfelle i henhold til tiltalen post IV a).

11.2. Post IV b

I følge tiltaleposten oppbevarte Jensen tre våpen på sitt kontor i Politihuset i Oslo, og Jensen har i retten ikke bestridt dette.

11.2.1. Krag Jørgensen rifle med våpennummer xxxxx

Jensen har forklart om dette og neste underpunkt (Krag Jørgensen rifle med våpennummer xxxxx) at det sto to "Krag-løp" fra 1898 på kontoret, og at de var fulle av rust. Han har videre forklart at han kjøpte disse på en antikkmesse for mange år siden. Han anser dette som våpendeler, og ikke funksjonelle våpen, og de er derfor ikke registrert.

Politioverbetjent Egil Singelstad i Kripos har som vitne forklart at våpenet ikke er komplett, men består av pipe, låskasse og avtrekker. Sluttstykket mangler, men det er funnet sluttstykke merket med de tre siste siffer i våpennummeret, som passer i våpenet. Pipen er åpen, og det er ikke spor etter deaktivering av våpenet. Våpenet er ikke brukbart slik det ble funnet, men dersom man setter i sluttstykket vil våpenet kunne avfyres.

Retten bemerker at våpenet mangler skjefte, og således bare består av stålet. Når ståldelene er intakte, og kan avfyres om det settes i sluttstykke, er det imidlertid etter rettens syn klart at våpenet ikke er gjort "varig ubrukbart" etter lovens krav.

Våpenet omfattes etter dette av våpenloven § 1, og da Jensen ikke hadde våpenkort etter våpenloven § 8 for dette våpenet, foreligger objektivt sett en overtredelse av våpenloven.

Retten finner at Jensen ved overtredelsen har opptrådt grovt uaktsomt, og det vises til vurderingen over i punkt 11.1 som gjelder tilsvarende også for denne posten.

11.2.2. Krag Jørgensen rifle med våpennummer xxxxx

Vitnet Singelstad har forklart at våpenet ikke er komplett, da det mangler blant annet skjefte. Imidlertid er de nødvendige delene for å få avfyring til stede, inkludert sluttstykke som sitter i. Han har videre forklart at det ikke er spor av deaktivering av våpenet, men at så lenge det ikke er skjefte vil våpenet oppleves som upraktisk og ubehagelig å skyte med.

Side:86

Retten bemerker at når de delene som er nødvendige for å avfyre våpenet er intakte, og våpenet her også kan avfyres som det står, er det klart at våpenet ikke er "varig ubrukbart" i lovens forstand.

Etter dette finner retten at våpenet omfattes av våpenloven § 1. Videre finner retten det utvilsomt at det objektivt sett foreligger en overtredelse av våpenloven da Jensen ikke hadde våpenkort etter våpenloven § 8.

Retten finner også her at Jensen ved overtredelsen har opptrådt grovt uaktsomt, og det vises til vurderingen over i punkt 11.1, som er tilsvarende også for denne posten.

11.3. Haenel automatrifle med våpennummer xxxxx/xx

Jensen har i retten forklart at våpenet ble levert inn til politiet av en ukjent person under et våpenamnesti på 2000-tallet, og at det en gang på 2000-tallet ble kvittert ut til ham av en teamleder på SO. Jensen tror at det kanskje var Håvar Johansen som ukvitterte våpenet til ham. Han har videre forklart at det ble brukt under taktisk trening på Kongsvinger, og at han siden har oppbevart det i sitt garderobeskap. Det er på det rene at det ikke er Jensens våpen.

Retten bemerker at det er uklart hvem som kvitterte ut våpenet. Håvar Johansen har som vitne i retten forklart at han ikke kan huske å ha kvittert ut våpenet. Han har videre forklart at han aldri har kvittert ut våpen fra våpenkontoret til bruk i øvelse.

Etter våpenloven § 8 kan ingen "eie eller inneha" skytevåpen uten tillatelse. I Ot.prp. nr. 66 (1959-60) side 9 heter det om dette:

Enhver eier av skytevåpen må ha våpenkort. Videre enhver som har slike våpen i sin besittelse med mindre det dreier seg om overlatelse for et tidsrom av inntil 2 måneder, jfr. § 11 og § 12.

Etter nåværende ordlyd i § 11 er tidsrommet redusert til fire uker. Det er ubestridt at Jensen har hatt dette våpenet i sin besittelse mye lengre enn to måneder, også om man regner fra tiden da den tjenstlige bruken av våpenet opphørte. Retten mener derfor Jensen må anses å "inneha" våpenet i våpenlovens forstand.

Videre er det et spørsmål om det her foreligger en form for "tillatelse fra politimesteren" jfr. våpenloven § 8. I lovteksten er det presisert at det med slik tillatelse menes "våpenkort".

Det er på det rene at Jensen ikke har våpenkort for våpenet. Han har imidlertid anført at siden våpenet er kvittert ut på politihuset, foreligger reelt sett "tillatelse fra politimesteren".

Side:87

Retten bemerker til dette at så lenge våpenet er oppbevart på Jensens kontor i flere år utover den tiden det er tjenstlig behov for å ha våpenet utkvittert, er våpenet etter rettens syn oppbevart uten tillatelse fra politimesteren.

Vitnet Singelstad har i retten forklart at våpenet ikke var intakt ved at det manglet sikringsfløy og sluttstykkehode. Det lot seg ikke avfyre slik det stod. Singelstad forklarte at han har prøveskutt våpenet med sluttstykke fra et annet tilsvarende våpen, og at det da fungerte.

Retten bemerker at så lenge våpenet fungerte ved å sette i et sluttstykkehode fra et tilsvarende våpen, er våpenet ikke gjort "varig ubrukbart". Våpenet omfattes da av våpenloven § 1, og da Jensen ikke hadde våpenkort etter våpenloven § 8 for dette våpenet, foreligger objektivt sett en overtredelse av våpenloven.

Retten finner også her at Jensen ved overtredelsen har opptrådt grovt uaktsomt, ved å inneha et utkvittert våpen i lang tid uten tjenstlig behov for våpenet, og uten å avklare om besittelsen var i strid med våpenloven. Jensen hadde et klart handlingsalternativ i å levere våpenet tilbake til våpenkontoret.

Jensen blir etter dette å domfelle i henhold til tiltalen post IV b).

11.4. Post IV c)

Denne posten omhandler en Brno rifle med våpennummer xxxxx og en Colt revolver med våpennummer xxxxxx, som Jensen oppbevarte på sin fritidseiendom i Sverige. Tiltaleposten omhandlet opprinnelig fire våpen, men er rettet av møtende aktor. Det er ikke omtvistet at våpnene er funksjonsdyktige.

Jensen har forklart at han hadde papirvåpenkort fra gamle Follo politidistrikt på Brno rifle, men at han mistet sitt samlekort i 2008. Om Colt-revolveren har Jensen forklart at han kjøpte denne av kollega xxxx på 80-tallet. Jensen var "99,9 % sikker" på at papirene ble signert og sendt Follo politidistrikt, og han regnet derfor med at Colten var registrert på ham. Det er på det rene at revolveren fortsatt er registret i registeret på xxxx.

Gjerningsbeskrivelsen i tiltaleposten knytter seg til Jensens fritidseiendom i Sverige. Det er anført fra Jensen sin side at det ikke kreves tillatelse fra politimesteren i Oslo for å oppbevare våpen i Sverige. Fra Spesialenhetens side er det anført at våpnene er ervervet i Norge uten tillatelse etter våpenloven § 8, og at det er dette som er det straffbare forholdet.

Retten bemerker at det fremstår som uklart hvorvidt Brno rifla var ervervet i Norge uten tillatelse, da Jensen hadde våpenkort på dette våpenet i Norge tidligere. Hva gjelder Colt- revolveren, er denne fortsatt registrert på xxxx. Slik sett kan det være at

Side:88

Jensen har vært i besittelse av revolveren i Norge i strid med våpenloven § 8, men nærmere angivelse av tid og sted er uklart. Tidspunkt og andre omstendigheter rundt erverv og besittelse i Norge er ikke belyst under hovedforhandlingen.

Retten finner uansett at slik tiltalen er utformet, er vurderingstemaet for retten om oppbevaringen i Sverige er ulovlig. Utgangspunktet etter straffeloven 1902 § 12 nr. 3 bokstav c) er at handlinger begått av en nordmann i utlandet kan straffes her i landet når handlingen er straffbar både etter gjeldende rett i gjerningslandet og i Norge. Dette gjelder i prinsippet også på særlovgivningens område, jfr. Matningsdal/ Bratholm, Straffeloven kommentarutgave (2003), side 49 og 59.

Det er ikke ført bevis om de svenske reglene for oppbevaring av våpen, hvoretter retten ikke har grunnlag for å domfelle for oppbevaring av våpnene i Sverige.

Jensen blir etter dette å frifinne for forholdene i tiltalen post IV c).

11.5. Post IV d)

Posten gjelder oppbevaring av en St. Etienne rifle med våpennummer 3133 på Jensens bopel på Østlandet. Jensen har forklart at denne antakelig er fra første verdenskrig, at den er kjøpt på antikkmesse tidlig på 2000-tallet og at den antagelig ikke fungerer. Han har videre forklart at det mangler magasin, og at det finnes ikke ammunisjon til den her i landet.

Vitnet Singelstad har forklart at våpenet har produksjonsår 1916, og at det ikke er avfyringsdyktig slik det i dag fremstår. I kammeret er det en metallplugg på 3-4 cm, men for øvrig er våpenet komplett og intakt. Vitnet mener våpenet er avfyringsklart om metallpluggen fjernes, og at det således ikke er deaktivert i henhold til våpenforskriften av 2009 og rundskriv nr. 9/2009.

Retten er kommet til at en ikke fastsveiset metallplugg i kammeret ikke er tilstrekkelig til å anse våpenet "varig ubrukbart" i våpenlovens forstand. Det vises til vitnets forklaring om at metallpluggen ikke var sveiset inn, og at våpenet ellers var komplett og intakt.

Retten finner også her at Jensen ved overtredelsen har opptrådt grovt uaktsomt. Det vises til rettens vurdering ovenfor til post IV a), som blir tilsvarende også for denne posten.

11.6. Post V a)

Post V gjelder oppbevaring av våpen, eller vital våpendel, i strid med våpenforskriften § 79 om oppbevaring i såkalt "FG-godkjent sikkerhetsskap".

I post V a) har møtende aktor frafalt siste strekpunkt, hvoretter posten nå omhandler to strekpunkter. Første strekpunkt gjelder en Mauser pistol med våpennummer xxxxxxx, og

Side:89

andre strekpunkt en Krag Jørgensen rifle med våpennummer xxxx. Sistnevnte våpen er også omtalt i post IV a). Disse to våpnene ble oppbevart på Jensens bopel på Østlandet.

11.6.1. Mauser pistol

I følge tiltalen ble denne pistolen oppbevart i en "svart metallboks". Jensen har forklart at dette våpenet er registrert, og at han oppbevarte det i en mini-våpensafe som han har importert fra USA. Jensen har også forklart at han var trusselutsatt som følge av sin jobb i politiet, og at han derfor hadde våpenet tilgjengelig.

Oppbevaring av våpen er regulert i forskrift om skytevåpen av 2009 § 79, som lyder:

Alle registreringspliktige våpen eller en vital del av våpnene skal oppbevares i FG-godkjent sikkerhetsskap (Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnemnd) eller i skap med et høyere sikkerhetsnivå,

Retten legger til grunn som uomtvistet at metallboksen ikke var FG-godkjent, ei heller festet til gulv eller vegg. Etter dette foreligger det objektivt sett en overtredelse av våpenloven § 27a første ledd jfr. forskriften § 79, som er straffbart etter våpenloven § 33 første ledd.

Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet. Aktsomhetsnormen er streng på våpenlovens område, se som eksempel tidligere nevnte LB-2015-11251, og dette må også gjelde ved oppbevaring av våpen. Reglene om oppbevaring er strenge for å hindre at våpen kommer på avveie, og slik sett er Jensens oppbevaring i strid med dette formålet.

Retten finner etter dette at Jensen er sterkt å bebreide for oppbevaring i strid med våpenforskriften § 79, og at han dermed har opptrådt grovt uaktsomt.

11.6.2. Krag Jørgensen rifle, våpennummer xxxx

Retten har ovenfor i punkt 11. til tiltalepost IV a) kommet til at våpenet er å anse som skytevåpen etter våpenloven § 1. Våpenet er oppbevart hengende på en vegg, med tilhørende sluttstykke i en kommode i samme hus. Oppbevaringen er utvilsomt i strid med våpenforskriften § 79 objektivt sett.

Retten finner også her at Jensen ved overtredelsen har opptrådt grovt uaktsomt. Det vises til rettens vurdering av dette i punktet ovenfor, som blir tilsvarende også for denne posten.

Jensen blir etter dette å domfelle for begge strekpunktene i tiltalen post V a).

11.7. Post V b)

Posten omfatter to Krag Jørgensen-rifler, uten skjefte, funnet på Jensens kontor i ulåst skap. Disse våpnene er også behandlet ovenfor i post IV b), hvor retten der kom til at våpnene er å anse som skytevåpen etter våpenloven § 1.

Side:90

Det er ubestridt at våpnene var oppbevart i ulåst skap på Jensens kontor. Kontoret var i politihuset, og selv om det legges til grunn at kontoret var i låst sone i politihuset, finner retten det klart at dette ikke oppfyller regelverkets krav til nedlåsing i FG-godkjent sikkerhetsskap. Etter dette foreligger det en overtredelse av våpenforskriften § 79.

Retten finner også her at Jensen ved overtredelsen har opptrådt grovt uaktsomt. Det vises til rettens vurdering av dette ovenfor, som er styrende også for denne posten. Riktignok var våpnene i låst sone på politihuset, og risikoen for at de skulle komme på avveie vil da være liten. Bruddet på oppbevaringsreglene er likevel klart, og med den strenge aktsomhetsnormen som er lagt til grunn mener retten det var sterkt klanderverdig, og grovt uaktsomt, av Jensen å oppbevare disse i ulåst skap på sitt kontor.

Jensen blir etter dette å domfelle etter post V b).

11.8. Post V c)

Posten omfatter St. Etienne rifle som omtalt ovenfor under post IV d).

Retten har ovenfor kommet til at våpenet er å anse som skytevåpen etter våpenloven § 1. Våpenet var ikke nedlåst og dermed oppbevart i strid med våpenforskriften § 79.

Retten finner også her at Jensen ved overtredelsen har opptrådt grovt uaktsomt. Det vises til rettens vurdering av dette ovenfor i post V a, som blir tilsvarende også for denne posten.

Jensen blir etter dette å domfelle etter post V c).

11.9. Post VI

Post VI a) og b) omhandler oppbevaring av ammunisjon i strid med våpenforskriften § 80 første ledd andre punktum. Det følger av bestemmelsen at:

Ammunisjonen skal oppbevares nedlåst i særskilt skap, skuff eller tilsvarende låsbare innretninger, atskilt fra våpen.

11.9.1. Post VI a)

Post VI a) gjelder to forhold om oppbevaring av patroner på forskjellige steder i Jensens bolig på Østlandet.

Post VI a) første strekpunkt omhandler 50 patroner kaliber 7,65 som var oppbevart i samme metallboks som Mauser pistolen i post V a). Ammunisjonen var da ikke oppbevart atskilt fra våpenet. Dette er i strid med våpenforskriften § 80 om at "Ammunisjonen skal oppbevares nedlåst i særskilt skap, skuff eller tilsvarende låsbare innretninger, atskilt fra våpen".

Side:91

Retten finner at Jensen er sterkt å bebreide for oppbevaring i strid med forskriften § 80. Det vises til at det gjelder en streng aktsomhetsnorm, og at risikoen for farlige og utilsiktede hendelser øker ved oppbevaring av ammunisjon sammen med våpenet.

Post VI a) andre strekpunkt omhandler til sammen 3745 patroner oppbevart på forskjellige steder i Jensens hus. Jensen har forklart at han kanskje hadde 1000 patroner i safe med kodelås, at huset ellers var låst og at han har hund som går løs. Spesialenheten har anført at den ammunisjonen som er med i tiltalen, er den som ikke var nedlåst.

Jensen har erkjent at en del av patronene han oppbevarte på bopel ikke var nedlåst i henhold til våpenforskriften § 80. Retten legger videre til grunn som bevist utover enhver rimelig tvil at Spesialenheten har talt opp antall patroner som ikke var nedlåst riktig, og at dette utgjør de 3745 patronene som nevnt i tiltalen post VI a) andre strekpunkt.

Risikoen for at ammunisjon kommer på avveie øker når den ikke er nedlåst i henhold til våpenforskriften § 80. Retten finner at Jensen også her har opptrådt grovt uaktsomt, og det vises til vurderingen av dette ovenfor som gjelder tilsvarende.

Jensen blir etter dette å domfelle i henhold til tiltalen post VI a).

11.9.2. Post VI b)

Posten gjelder oppbevaring av 94 patroner i ulåst skuff i reol på Jensens kontor på politihuset.

Jensen har forklart at han hadde blant annet patroner i ulåst skuff på kontoret, og at disse var til undervisningsbruk. Han har i den sammenheng også forklart at han hadde liggende noe små mengder narkotika på kontoret til undervisningsøyemed. Han har i retten fremholdt at politihuset har sikre låste soner og er bevoktet, samt at det ikke er uvanlig at det ligger "både det ene og det andre" på kontorene i politihuset.

Det er ikke bestridt at patronene lå i en ulåst skuff, hvoretter retten da legger til grunn at de ikke var nedlåst i "særskilt skap, skuff eller tilsvarende låsbare innretning", slik som bestemt i våpenforskriften § 80. Det foreligger således brudd på forskriftens krav om riktig oppbevaring.

Retten finner at Jensen også her har opptrådt grovt uaktsomt. Det er etter rettens syn sterkt klanderverdig ikke å forholde seg til reglene om nedlåsing av ammunisjon, selv om ammunisjonen ligger på et kontor i politihuset.

Jensen blir etter dette å domfelle i henhold til post VI b).

Side:92

11.10. Konklusjon

Som det fremgår ovenfor i punkt 2.2 frafalt aktor tiltalepost IV c) første og fjerde strekpunkt. Når retten nå finner at Jensen ikke kan dømmes i overenstemmelse med tiltalen post IV c) annet og tredje strekpunkt (besittelse av Brno rifle og Colt revolver i Sverige), finner retten det riktig å avsi frifinnelsesdom for tiltalen post IV c). For øvrig dømmes han i overenstemmelse med tiltalen for brudd på våpenloven.

12. Straffutmåling

12.1. Straffutmåling for Cappelen

12.1.1. Fengselsstraff

Cappelen er tidligere domfelt syv ganger, i det vesentlige for brudd på narkotikalovgivningen. Han ble første gang dømt ved Strømmen forhørsretts dom av 27. april 1987 til betinget fengsel i 25 dager for kjøp og bruk av et mindre kvantum hasj. Han ble neste gang dømt ved Asker og Bærum herredsretts dom av 23. desember 1987 til fengsel i ett år og seks måneder for grovt tyveri av blant annet en rekke dyre dunjakker. Dommen var en fellesstraff med dommen fra Strømmen forhørsrett, jfr. straffeloven 1902 § 54 nr. 3. Ved Asker og Bærum forhørsretts dom av 8. september 1988 ble han dømt til betinget fengsel i 20 dager for brudd på veitrafikkloven, og ved dom av 26. april 1989 fra Eidsivating lagmannsrett ble han dømt til fengsel i to år og seks måneder for brudd på narkotikalovgivningen. Ved dom av 7. april 1994 fra Eidsivating lagmannsrett ble han dømt til fengsel i 120 dager, hvorav 90 dager ble gjort betinget, for brudd på narkotikalovgivningen. Den ubetingede del av straffen ble ansett utholdt i varetekt. Ved Oslo byretts dom av 6. desember 1995 ble han dømt til betinget fengsel og bot for kjøp og bruk av små mengder heroin. Han ble ved Oslo tingretts dom av 11. mars 2002 dømt til fengsel i 24 dager og bot på kr 10 000 for promillekjøring. Han er i tillegg bøtelagt én gang ved vedtatt forelegg av 26. april 2004 på kr 7 000 for brudd på luftfartsloven (plagsom opptreden på fly).

Han ble ved Eidsivating lagmannsretts dom av 14. januar 1993 frifunnet for befatning med rundt 100 kilo hasj.

Cappelen dømmes nå for forsettlig overtredelse av straffeloven 1902 § 162 første ledd jfr. tredje ledd for å ha innført, og forsøkt å innføre, til sammen ca. 16,7 tonn hasj, samt for grov korrupsjon etter straffeloven 1902 § 276 b jfr. § 276 a første ledd bokstav b.

Strafferammen for grov korrupsjon er fengsel i ti år. Isolert sett er ikke selve korrupsjonsbeløpet Cappelen nå dømmes for av det groveste slaget i rettspraksis. Imidlertid må omstendighetene rundt korrupsjonen – hvor Cappelen over mange år har gitt utilbørlige fordeler til en polititjenestemann som ledd i narkotikavirksomheten – bringe forholdet nær opp til lovens maksimumsstraff.

Side:93

For de mest graverende tilfeller av narkotikakriminalitet, hvor det foreligger "en meget betydelig mengde" og "særdeles skjerpende omstendigheter", er maksimumsstraffen 21 år, jfr. straffeloven 1902 § 162 tredje ledd annet straffalternativ. Det fremgår av Ot.prp nr. 23 (1983-1984) side 29 at bestemmelsen "tar primært sikte på det tilfellet at man skulle komme over en av de virkelige store bakmenn bak narkotikaomsetningen". For at maksimumsstraffen skal kunne komme til anvendelse er det således ikke nok å se hen til mengden narkotika som er innført, men også til de tiltaltes organisatoriske rolle, jfr. Rt-2008-1217 og Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) side 410.

Spørsmålet er så om det for Cappelens del foreligger slike "særdeles skjerpende omstendigheter" som gjør at forholdet faller inn under straffeloven 1902 § 162 tredje ledd annet straffalternativ.

I herværende sak dreier det seg om en sammenhengende velorganisert innførsel av ca. 16,7 tonn hasj fra 1993 til siste innførsel 14. november 2013, hvor Cappelen utvilsomt er hovedmann og organisator bak innførslene. Han har hatt den avgjørende og dominerende rolle ved kjøp, import og salg av stoffet i hele tiltaleperioden. Han har selv hatt utstrakt kontakt med leverandørene i Danmark, Nederland og Spania, og koordinert transport, mottagelse, lossing og distribusjon av stoffet, jfr. også uttalelse i Borgarting lagmannsretts dom av 18. april 2017 i oppbevaringssaken om at "det er imidlertid ubestridt at gruppen var ledet av Cappelen, som i alle henseender var hovedmannen". Han har i denne sammenheng også hatt den dominerende rolle i finansieringen og betalingsformidlingen.

Hasjimporten, finansieringen og hvitvasking av fortjeneste har vært Cappelens daglige arbeid i 20 år, hvor han har styrt sin forbryterske virksomhet profesjonelt og systematisk. Han har drevet virksomheten ved ustrakt reisevirksomhet til sine leverandører, og med møter, telefonsamtaler, sms og mail med sitt nettverk og sine medhjelpere i Norge og i utlandet. Han bygget opp to lagre i Norge, og sørget for en effektiv logistikk rundt disse.

Det er ubestridt at Cappelens hasjvirksomhet har hatt en omsetning i hele tiltaleperioden på godt over en milliard kroner. Hvitvasking av store deler av beløpet synes å ha hatt et profesjonelt preg, med sannsynligvis benyttelse av anerkjente advokat-, bank- og meglerhus i Norge og i utlandet, samt konti i sveitsiske banker. Det er ikke bestridt at han for narkotikapengene har kjøpt blant annet aksjer for 41 millioner kroner i Apple, aksjer for seks millioner kroner i Alevo, aksjer for ni millioner kroner i NVIDIA Corp og aksjer for tretten millioner kroner i Private Media Group.

På bakgrunn av ovennevnte, hvor det også ses hen til at Cappelen nå også dømmes for grov korrupsjon i forbindelse med sin hasjvirksomhet, kan retten ikke se det annerledes enn at herværende sak treffer lovgivers intensjon bak den strengeste strafferammen i straffeloven 1902 § 162, hvoretter straffen i utgangspunktet må bli fengsel i 21 år. Dette

Side:94

ville også blitt resultatet om forholdet ble bedømt etter straffeloven 2005 § 232 annet ledd, jfr. § 3.

Spørsmålet er så om det foreligger noen straffreduserende faktorer. Det er særlig to forhold som kan medføre fradrag i straffen for Cappelen, nemlig hans tilståelse i egen korrupsjon- og narkotikasak og hans forklaring om Jensen.

Retten behandler først Cappelens tilståelse i sin egen narkotikasak, jfr. tiltalen av 5. februar 2016.

Det er på det rene at Cappelen i retten og i tidligere politiforklaring har avgitt en uforbeholden tilståelse. Det følger da av straffeloven 1902 § 59 annet ledd at retten ved straffutmålingen skal "ta i betraktning" at tiltalte har avgitt en uforbeholden tilståelse. Om hvilken betydning tilståelsen skal ha i straffutmålingen, heter det i Ot.prp nr. 81 (1999-2000) side 44 at retten skal se hen til blant annet "hvor stor prosessøkonomisk gevinst" tilståelsen har medført, hvilket "stadium av saken tilståelsen kommer" og "hvilken betydning tilståelsen har for oppklaring av saken".

Cappelen har etter arrestasjonen 19. desember 2013 gradvis gitt tilståelser i egen narkotikasak. I første politiavhør og fengslingsmøte 20. desember 2013 vedrørende oppbevaring av 109 kilo hasj i xxxxveien 179, nektet han for enhver befatning med stoffet. Etter hvert som etterforskningen skred fremover ved Asker og Bærum politidistrikt erkjente han ut over våren og sommeren 2014 mer og mer, men det er først rundt våren 2015 at det kom en full erkjennelse for alle innførslene fra 1993 og frem til arrestasjonen i desember 2013. Denne forklaringen omfatter også innførsler politiet ikke hadde kunnskap om.

Etter hvert som politiet har etterforsket og avdekket bevis har Cappelen vært samarbeidsvillig, og forklart seg så utfyllende som han har husket om sin egen rolle. Dette har han også gjort i retten. Hans tilståelse har hatt noe prosessøkonomisk betydning.

Regelen om strafferabatt i straffeloven 1902 § 59 annet ledd gjelder bare egen tilståelse om egne forhold, ikke forklaring om andres rolle. Imidlertid følger det av rettspraksis at det også kan gis fradrag i straffen for den som gir opplysninger om andres forhold, jfr. Rt-2007-1056 avsnitt 94. Cappelen har under etterforskningen og i retten i svært liten grad villet forklare seg om sine leverandører i utlandet. Likeledes har han til politiet og i retten vært svært forbeholden hva gjelder nettverkets og øvrige medarbeideres rolle. Bortsett fra om Jensen, har Cappelen forklart seg i liten eller i ingen grad om andre i nettverket ut over det de allerede har tilstått. Sånn sett har han ikke i nevneverdig grad hjulpet politiet i etterforskningen mot leverandører og andre i nettverket, noe som i tilfellet kunne gitt ham ytterligere strafferabatt av betydning.

Side:95

Så langt mener retten at en tilståelsesrabatt på rundt fire år (ca. 20 prosent) ville være passende, jfr. Rt-2010-1562 avsnitt 19.

Spørsmålet er så om det skal gis ytterligere strafferabatt for at Cappelen har forklart om Jensen. Som nevnt er det i rettspraksis flere eksempler på at det også gis fradrag i straffen for den som gir opplysninger om andres straffbare forhold, jfr. Matningsdal, Straffeloven med kommentarer (2003) side 536. Allerede fra tidlig i januar 2014 var Cappelen mer enn villig til å forklare seg for politiet i Asker og Bærum og for Spesialenheten om Jensens rolle. Det er ikke tvilsomt at en vesentlig motivasjon for Cappelen var utsikt til en betydelig straffereduksjon. At motivet for en slik forklaring var utsikt til egen strafferabatt, spiller ingen rolle, jfr. Ot.prp nr. 81 (1999-2000) side 37:

I flere typer saker - hvor etterforskningen støter på særlige problemer - vil det kunne ha vesentlig betydning for muligheten til oppklaring og iretteføring at en siktet kan motiveres til å bidra med opplysninger. Siktedes bistand kan gjelde egen sak, andre saker som behandles samtidig med siktedes egen sak, eller helt andre saker - også saker i andre land. Den beste motivasjonen vil være en begrunnet utsikt til å få en reduksjon i egen straff. Særlig aktuelt er dette i narkotikasaker og ved annen organisert eller grenseoverskridende kriminalitet.

Det er på det rene at Spesialenheten hadde undersøkelser mot Jensen i 2005 og i 2008, som begge ble henlagt. Likeledes er det på det rene at Spesialenheten i Bergen i 2011 brakte konkrete og foruroligende opplysninger om forholdet mellom Jensen og Cappelen videre til Kripos for etterforskning der, jfr. ovenfor i punkt 9.1. Hvorvidt – og i tilfelle hvordan – Kripos etterforsket disse opplysningene er det ikke redegjort for i retten, men uansett endte heller ikke saken fra 2011 med noen dypere etterforskning av forholdet mellom Cappelen og Jensen. Videre vises til ovennevnte vitneforklaringer fra Ketil Thue, Rolf Meyer og Einar Aas (punkt 5.1) om begrunnet mistanke om et usunt forhold mellom Cappelen og Jensen, uten at heller ikke dette førte til noen nærmere undersøkelser fra politiledelsens side.

Etter bevisførselen er retten ikke i tvil om at Spesialenhetens etterforskning av Jensen i herværende sak, hovedforhandlingen og nå domfellelse, ikke hadde kommet i stand uten Cappelens forklaring. Det er Cappelens vilje fra og med 7. januar 2014 til selvinkriminering og å fortelle om samarbeidet med Jensen som var den helt avgjørende innfallsporten i etterforskningen mot Jensen. Også Cappelens senere forklaringer til Spesialenheten om samarbeidet og korrupsjonen har vært avgjørende for korrupsjonsetterforskningen og fremdriften i sakskomplekset.

Ovennevnte medfører i utgangspunktet en ikke ubetydelig strafferabatt, jfr. f.eks. Rt-2007-1056 avsnitt 95 (NOKAS) og Rt-2005-1453 avsnitt 31. I disse dommene ble det gitt samlet fradrag for tilståelse og vesentlige opplysninger om andre straffbare forhold på rundt 40 prosent.

Side:96

Hvor omfattende det samlede fradraget skal være avhenger imidlertid av en konkret vurdering, hvor også sakens alvorlighetsgrad vil ha betydning for fradragets omfang, jfr. Ot.prp. nr. 81 (1999-2000) side 39. I Rt-2007-1677 avsnitt 30 (Finance Credit) ble fradraget begrenset til 22 prosent ved at saken "Savner sidestykke i norsk rettshistorie. Bedrageriene var systematiske, utspekulerte og pågikk over flere år...". Cappelens forklaring om Jensen har vært avgjørende for avsløringen av en ytterst alvorlig og samfunnsskadelig korrupsjon. De avslørte handlingene i saken her er mer alvorlige enn forholdene i nevnte Rt-2007-1677 (Finance Credit). Slik sett mener retten at samlet fradrag i utgangspunktet skal settes noe høyere enn i Rt-2007-1677 (Finance Credit). På den annen side har Cappelens hasjimport og hans delaktighet i korrupsjonshandlingen vært systematisk, kynisk, utspekulert og pågått i mange år, og savner i sidestykke i norsk rettspreksis. Fradraget kan dermed ikke bli fullt så stort som i ovennevnte Rt-2005-1453.

Retten kan ikke se at det foreligger andre formildende omstendigheter som kan tilsi ytterligere fradrag i straffen.

På bakgrunn av ovennevnte finner retten at samlet fradrag passende kan settes til rundt 30 prosent, hvoretter Cappelen dømmes til en straff av fengsel i 15 år, jfr. straffeloven 1902 § 62 første ledd.

Aktor har i påstandsskriftet henvist til straffeloven 1902 § 64 første ledd. Da det ikke er avsagt noen straffedom mot Cappelen i oppbevaringssaken, kun kjennelse som stadfester straffeskyld, kommer denne paragrafen ikke til anvendelse i herværende sak.

For ordens skyld bemerkes at det ikke kan ses at straffutmålingsregler i straffeloven 2005 § 79 ville gi et annet og gunstigere resultat for Cappelen.

12.1.2. Varetektsfradrag for Cappelen

Cappelen ble første gang varetektsfengslet ved Asker og Bærum tingretts kjennelse av 20. desember 2013 siktet for oppbevaringen av 109 kilo hasj i xxxxveien 179, og har siden sittet varetektsfengslet. Oppbevaringssaken ble som nevnt pådømt i Asker og Bærum tingrett 19. november 2015, uten at det der ble utmålt straff og varetektsfradrag for Cappelen.

Aktor har nedlagt påstand om at varetektsfradraget skal være 1260 dager, som gjelder fra første fengsling 20. desember 2013 frem til aktor nedla påstand i herværende sak, 19. mai 2017. I saken her kan det ikke tas hensyn til den varetektstiden som kun har tilknytning til oppbevaringssaken ved Asker og Bærum tingrett, jfr. straffeloven 1902 § 60 om at det bare kan gis fradrag for varetekt "i anledning saken". Det samme følger av straffeloven 2005 § 83 første ledd. Det er på det rene at fengslingsgrunnlaget fra og med 16. januar 2015 også gjelder de forhold han nå er tiltalt for, noe som gir et varetektsfradrag i saken her på 851 dager per dagen for aktors nedleggelse av påstand, 19. mai 2017.

Side:97

12.1.3. Inndragning hos Cappelen

Under henvisning til straffeloven 1902 §§ 34, 34a og 35 har aktor lagt ned påstand om inndragning av 825 millioner kroner, herunder 5 533 509 kroner i kontanter, 14 498 aksjer i Alevo, klær, vesker, klokker og smykker til en samlet verdi av 789 217 kroner, samt datautstyr.

Beløpet på 825 millioner kroner er beregnet utbytte av den narkotikainnførselen Cappelen nå dømmes for, jfr. straffeloven 1902 § 34 annet ledd siste punktum. Beløpet er basert på en kilopris på hasj på kr 50 000, som er opplyst å være et forsiktig estimat av de priser Cappelen opererte med i tiltaleperioden. Retten finner bevist, og det er heller ikke bestridt fra Cappelens side, at slikt utbytte faktisk er oppnådd ved narkotikainnførselen, og det spiller da ingen rolle for inndragningen at utbytte eventuelt er forbrukt, på annen måte ikke lenger er i behold eller ikke lar seg finne. Det er bruttoutbytte som skal inndras, jfr. straffeloven 1902 § 34 annet ledd annet punktum og Matningsdal, Straffeloven med kommentarer (2003), side 224.

For penger som stammer fra den ulovlige narkotikainnførselen som Cappelen nå dømmes for, har han blant annet kjøpt 14 498 aksjer i Alevo. Da aksjekjøpet står i direkte sammenheng med hvitvasking av Cappelens narkotikapenger, blir alle aksjene å inndra, jfr. straffeloven 1902 § 34 og § 34a.

Politiet har hos Cappelen tatt beslag i klær, vesker, klokker og smykker til en samlet verdi av 789 217 kroner. Dette er gjenstander som er kjøpt for penger som stammer fra den ulovlige narkotikainnførselen som Cappelen nå dømmes for, og det er ikke gjenstander som er nødvendig for Cappelen og hans familie for å opprettholde en normal og nødvendig livsførsel. Politivitner har i retten forklart at de beslaglagte gjenstandene er "mengder av dyre luksusgjenstander og merkeklær". Etter dette blir aktors påstand å ta til følge, jfr. straffeloven 1902 § 34 og § 34a.

Politiet har videre tatt beslag i 5 533 509 kroner i kontanter, som dels er funnet i Cappelens bolig, og dels i den leiebilen han disponerte på tidspunktet for pågripelsen. Som det fremgår ovenfor er dette penger som utvilsomt stammer fra den ulovlige hasj-virksomheten Cappelen nå dømmes for, og retten finner at vilkårene for inndragning etter straffeloven 1902 § 34 og § 34 a er til stede.

Ved ransakingen av Cappelens bolig ble det funnet en del datautstyr som har vært benyttet i den straffbare virksomheten Cappelen nå dømmes for. Cappelen har ikke motsatt seg inndragning av dette, og retten finner at utstyret må bli å inndra i henhold til straffeloven 1902 § 35 annet ledd, jfr. første ledd, da inndragning er nødvendig av hensynet til en effektiv håndhevelse av de paragrafer Cappelen dømmes for.

Side:98

Det fremgår av statsadvokatens påstandsskrift at det også kreves inndragning av det Munch-bildet som ble funnet i Cappelens bolig på pågripelsestidspunktet, jfr. ovenfor i punkt 1.1. Imidlertid har aktor i prosedyren opplyst at det for tiden verserer sivil sak ved domstolen om eierskapet til dette bildet, og aktor har derfor frafalt inndragning av bildet inntil den saken har funnet sin løsning.

Det er i saken ikke fremkommet opplysninger om at ovennevnte inndragning vil fremstå som klart urimelig. For ordens skyld bemerker retten at det ikke kan ses at reglene om inndragning i straffeloven 2005 ville gi et annet og gunstigere resultat for Cappelen. Videre bemerkes at retten ikke kan se at den samlede reaksjon – fengselsstraff og inndragning – ikke står i et rimelig forhold til lovbruddet, jfr. prinsippet i straffeloven 2005 § 29 annet ledd.

12.2. Straffutmåling for Jensen

12.2.1. Fengselsstraff

Jensen er ikke tidligere straffedømt. Han blir nå å domfelle for forsettlig brudd på straffeloven 1902 § 162 første ledd jfr. tredje ledd jfr. femte ledd for medvirkning til innførsel av ca. 13,9 tonn hasj. Han blir videre å domfelle for grov korrupsjon ved mottagelse av utilbørlige fordeler for minst kr 667 800, jfr. straffeloven 1902 § 276b jfr. § 276a første ledd bokstav a. Han dømmes også etter tiltalen post IV – VI for flere overtredelser av våpenloven, dog blir han å frifinne etter tiltalen post IV c) vedrørende en Brno rifle og en Colt revolver oppbevart i Sverige.

Under post IV skal det utmåles straff for å inneha fem våpen uten våpenkort, jfr. våpenloven § 33 første ledd annet punktum jfr. § 8 første ledd. Under post V skal det utmåles straff for å oppbevare fem våpen i strid med reglene om oppbevaring i godkjent sikkerhetsskap, jfr. våpenloven § 33 første ledd første punktum jfr. § 27a første ledd. Under post VI skal det utmåles straff for oppbevaring av ammunisjon i strid med reglene jfr. våpenloven § 33 første ledd første punktum jfr. § 27a første ledd.

Til den ulovlige våpenbesittelse bemerker retten at det er alvorlig at en automatrifle, innlevert under våpenamnestiet, gjenfinnes på kontoret til Jensen flere år etter at det er utkvittert fra våpenkontoret. For øvrig er det ikke spesielle skjerpende omstendigheter knyttet til den ulovlige våpenbesittelsen og oppbevaringen. Retten mener etter dette at forholdene i post IV, ulovlig våpenbesittelse, i utgangspunktet ville vært straffet med en kortere betinget fengselsstraff. Postene V og VI er isolert sett bøteforhold.

Ved den samlede straffutmåling for Jensen har de brudd på våpenloven han nå dømmes for ingen betydning. Prosessuelt kommer likevel straffeloven 1902 §§ 62 første ledd og 63 annet ledd til anvendelse.

Side:99

Sammen med medvirkningen til hasjimporten har Jensen begått grov korrupsjon. Han har fra Cappelen mottatt kontanter, en klokke og oppussingsarbeid som ledd i hans medvirkning i hasjimporten. Som nevnt ovenfor har retten kommet til at korrupsjonen er å anse som grov, hvoretter strafferammen for forholdene omhandlet i post II er ti år, jfr. straffeloven 1902 § 276b jfr. § 276a første ledd bokstav a. På samme måte som for Cappelen ligger korrupsjonsforholdet Jensen nå dømmes for nær opp til lovens maksimumsstraff på ti års fengsel.

For de mest graverende tilfeller av narkotikakriminalitet, hvor det foreligger "en meget betydelig mengde" og "særdeles skjerpende omstendigheter" er maksimumsstraffen fengsel i 21 år, jfr. straffeloven 1902 § 162 tredje ledd. Om når dette straffalternativet kommer til anvendelse, vises til det som ovenfor er sagt under straffeutmålingen for Cappelen. Når det – som i herværende sak – dreier seg om en sammenhengende velorganisert innførsel av nær 14 tonn hasj, hvor Jensens rolle som politimann har vært av stor betydning for Cappelens virksomhet, kan retten ikke se det annerledes enn at forholdet i tiltalen av 6. februar 2016 post I må falle inn under lovens strengeste straffalternativ.

Til den samlede straffutmålingen bemerker retten at Jensens medvirkning til hasjimporten ikke kan betegnes som perifer eller beskjeden. Tvert imot må hans medvirkning anses som en sentral og viktig del av Cappelens hasjvirksomhet. Jensen har gjennom sin medvirkning ikke bare aktivt styrket Cappelens forsett, men også engasjert seg i Cappelens kriminelle virksomhet. Han har holdt seg orientert, og latt seg bli holdt orientert av Cappelen, om konkrete innførsler og den generelle innførselsvirksomheten, og i den forbindelse gitt Cappelen beroligende informasjon og råd. Jensen har bevisst og aktivt latt Cappelen i ti år være i den tro at han og hans hasjvirksomhet er beskyttet av Jensen, og således at en av de viktigste hindringene for kriminalitet er ryddet av veien. Cappelen og hans nærmeste nettverk er ved Borgarting lagmannsretts dom av 18. april 2017 bedømt som en organisert kriminell gruppe etter straffeloven 1902 § 60a, hvor Cappelen er beskrevet som gruppens leder. Jensen har således aktivt og forsettlig psykisk medvirket i en velorganisert, profesjonell og sammenhengende hasjimport, i et omfang som savner sidestykke i norsk rettspraksis.

Ved straffutmålingen må retten i skjerpende retning se hen til at Jensen hadde en rekke ledende stillinger i politiet, samtidig som han medvirket til betydelig hasjimport og begikk grov korrupsjon. Jensens handlinger er et alvorlig anslag mot den tillit som vårt politi og vår rettsstat er avhengig av, og det må derfor være et sentralt og tungtveiende moment i straffutmålingen at narkotikaforbrytelsen og korrupsjonen er forøvet av en i Jensens posisjon. Det heter om dette i Rt-2011-477 avsnitt 27:

Polititjenestemenn står etter min mening i så måte i en særstilling. De utøver inngripende myndighet på vegne av det offentlige, og det er nødvendig at de nyter alminnelig tillit i samfunnet. Korrupsjon forøvet av polititjenestemenn undergraver tilliten til rettsapparatet, og slike forbrytelser representerer en

Side:100

trussel mot viktige prinsipper som vårt samfunn bygger på, ikke minst prinsippet om likhet for loven. Dersom det fester seg et inntrykk av at man med tilstrekkelig ressurser eller kontakter kan kjøpe seg fri fra plikter som er pålagt i lov eller avgjørelser av offentlige myndigheter, vil det ramme tilliten til rettsstaten.

Det er enestående i norsk strafferett at en polititjenestemann med de ledende stillinger i politiet som Jensen har hatt, med ansvar for å drive etterforskning mot blant annet narkotikaforbrytere, i en årrekke selv har gått tungt inn i forbrytersk virksomhet, og forsettlig medvirket til den største narkotikaforbrytelsen i norsk rettspraksis. Noen direkte veiledende rettspraksis er således vanskelig å finne.

Cappelen har i retten forklart at det fra midten av 90-tallet "utviklet seg et usunt og samfunnsskadelig" forhold mellom ham og Jensen, men dette forklarer ikke fullt ut for retten hvorledes det kunne utvikle seg slik at Jensen gikk inn i slik forbrytersk virksomhet som han nå dømmes for. Heller ikke har vitneforklaringene fra Jensens kollegaer og ledere gitt retten svar på hvorledes det var mulig for Jensen å operere slik han gjorde i mange år – helt på siden av informantreglene, og uten tilsynelatende tilstrekkelig korrektiver og kontroll – uten at noen grep inn. Imidlertid har Jensens motiv ingen betydning for skyld- eller straffespørsmålet.

Cappelens forsvarer har i prosedyren fremholdt at det straffbare forholdet mellom Cappelen og Jensen burde vært avdekket på et langt tidligere tidspunkt, og at saken således kanskje kunne og burde vært stoppet før den utviklet dit den står i dag. Imidlertid kan retten ikke se at det har betydning for straffutmålingen at ledelsen i Oslo politidistrikt ikke tidligere grep inn og undersøkte forholdene enda nærmere enn det de kanskje faktisk gjorde, til tross for de alvorlige rykter og mistanker som i mange år hadde versert om Jensen.

Etter dette kan retten ikke se noen formildende omstendigheter. Det er ubestridt at Cappelen i noen grad også har vært Jensens kilde, men dette er ingen formildende omstendighet. Det er heller ikke opplyst om andre forhold i Jensens arbeids- eller livssituasjon som kan ha betydning i formildende retning.

På bakgrunn av ovennevnte kan retten ikke se det annerledes enn at saken her treffer lovgivers intensjon om lovens strengeste straff, hvoretter straffen fastsettes til fengsel i 21 år. Straffeloven 1902 § 62 første ledd kommer til anvendelse, jfr. også ovenfor i punkt 2.3.

Til fradrag i straffen kommer 111 dager for utholdt varetekt, jfr. straffeloven1902 § 60.

For ordens skyld bemerker retten at straffenivået ikke ville blitt mildere etter straffeloven 2005, jfr. straffeloven 2005 § 3.

Side:101

12.2.2. Inndragning hos Jensen

Aktor har påstått inndragning i medhold av straffeloven 1902 § 35 av våpen og ammunisjon omfattet av tiltalens post IV – VI, slik den lyder etter at aktor rettet grunnlaget i post IV c og V a. Straffeloven 1902 § 35 bestemmer at

Ting som er frembrakt ved eller har vært gjenstand for en straffbar handling, kan inndras såframt det finnes påkrevd av hensyn til formålet med den bestemmelse som setter straff for handlingen.

Adgangen er fakultativ, jfr. ordet "kan" i lovteksten, hvoretter det må finne sted en "avveining mellom hensynet til effektiv håndhevelse av denne lovbestemmelse og rimeligheten av at inndragning blir foretatt", jfr. Matningsdal/Bratholm, Straffeloven (2003), side 261.

Skytevåpen som innehaver ikke har våpenkort for er i kjerneområdet for inndragningsbestemmelsen. Retten mener også ammunisjon som ikke er oppbevart forskriftsmessig er i samme kategori.

Saken stiller seg noe annerledes for våpenet omtalt i post V a) første strekpunkt, da Jensen har våpenkort for dette våpenet. Våpenet var imidlertid ikke nedlåst på rett måte, og i tillegg var det oppbevart sammen med ammunisjon. Samlet sett mener derfor retten at også dette våpenet skal inndras.

Retten tar etter dette inndragningspåstanden til følge så langt Jensen domfelles i henhold til våpenloven. Våpnene omhandlet i post IV c) inndras således ikke.

Aktor har videre påstått inndragning etter straffeloven 1902 § 34 av korrupsjonsbeløpet omfattet av tiltalen post II. Straffeloven 1902 § 34 første ledd første og annet punktum lyder

Utbytte av en straffbar handling skal inndras. Ansvaret kan likevel reduseres eller falle bort i den grad retten mener at inndragning vil være klart urimelig

Som det fremgår av paragrafen "skal" utbytte inndras. Ovenfor har retten funnet bevist ut over enhver rimelig tvil at Jensen har mottatt fordeler og verdier for minst kr 667 800 ved passiv korrupsjon. Det er således relevant årsakssammenheng mellom den straffbare handling og det oppnådde utbyttet. At utbyttet kanskje ikke lenger er i behold, er forbrukt, tapt eller gitt bort, spiller ingen rolle for inndragning.

Det er ikke fremkommet noen opplysninger som skulle tilsi at inndragning av korrupsjonsbeløpet fremstår som urimelig, hvoretter aktors påstand tas til følge med et justert inndragningsbeløp på kr 667 800. For ordens skyld bemerker retten at det ikke kan

Side:102

ses at reglene om inndragning i straffeloven 2005 ville gi et annet og gunstigere resultat for Jensen.

12.3. Sakskostnader

Sakskostnader er ikke påstått for noen av de tiltale, og under henvisning til straffeprosessloven § 437 siste ledd blir sakskostnader heller ikke å ilegge.

Side:103

Dommen er enstemmig.

DOMSSLUTNING

Gjermund Erik Cappelen
1. Gjermund Erik Cappelen, født xx.xx.1966, dømmes for overtredelse av straffeloven 1902 § 162 første ledd jfr. tredje ledd annet straffalternativ, jfr. § 49 på tiltalen av 5. februar 2016 underpunkt 17, og for overtredelse av straffeloven 1902 § 276 a jfr. § 276 b, sammenholdt med straffeloven 1902 § 62 første ledd, til en straff av fengsel i 15 – femten – år. Til fradrag i straffen går 851 – åttehundreogfemtien – dager (pr. 19. mai 2017) for utholdt varetekt, jfr. straffeloven 1902 § 60.

2. Gjermund Erik Cappelen dømmes til å tåle inndragning etter straffeloven 1902 §§ 34, 34a og 35 av 825 millioner kroner, herunder 5 533 509 kroner i kontanter, 14 498 aksjer i Alevo, klær, vesker mv til en verdi av 789 217 kroner, og beslaglagt datautstyr.

Eirik Jensen
1. Eirik Jensen, født xx.xx.1957, dømmes for overtredelse av straffeloven 1902 § 162 første ledd jfr. tredje ledd annet straffalternativ jfr. femte ledd, jfr. § 49 på tiltalen av 6. februar post I underpunkt 16, straffeloven 1902 § 276b jfr. § 276a første ledd bokstav a, våpenloven § 33 første ledd annet punktum jfr. § 8 første ledd, våpenloven § 33 første ledd første punktum jfr. § 27 a første ledd jfr. våpenforskriften § 79 første ledd, våpenloven § 33 første ledd første punktum jfr. § 27a jfr. våpenforskriften § 80 første ledd annet punktum, sammenholdt med straffeloven 1902 § 62 første ledd og § 63 annet ledd, til fengsel 21 – tjueen – år. Til fradrag i straffen går 111 – etthundreogelleve – dager for utholdt varetekt, jfr. straffeloven 1902 § 60.

2. Eirik Jensen, født xx.xx.1957, dømmes til å tåle inndragning etter straffeloven 1902 § 34 av 667 800 kroner.

3. Eirik Jensen, født xx.xx.1957, dømmes til å tåle inndragning i medhold av straffeloven § 35 av våpen og ammunisjon omfattet av tiltalens post IV-VI, bortsett fra våpnene i tiltalen post IV c).

4. Eirik Jensen, født xx.xx.1957, frifinnes for tiltalen post IV c).