HR-2008-1600-A - Rt-2008-1217

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	2008-09-19
Publisert:	HR-2008-01600-A - Rt-2008-1217
Stikkord:	(Wonderboy-saken), Strafferett, Narkotikaforbrytelser, Grovt heleri, Organisert kriminalitet, Straffutmåling
Sammendrag:	Saken gjaldt anvendelse av Straffeloven (1902) § 162 tredje ledd andre punktum om særdeles skjerpende omstendigheter ved narkotikaforbrytelser, utmåling av straff for grove narkotikaforbrytelser som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, jf. Straffeloven (1902) § 60 a, grove narkotikaforbrytelser og grove helerier. For to domfelte gjaldt saken også saksbehandlingen ved lagmannsretten. Høyesterett fant at fengsel i 12 år måtte være utgangspunktet ved profesjonell innførsel av så store kvanta som 700 til 800 kilo hasjisj. Organiseringen av den kriminelle virksomhet måtte komme tungt inn ved utmålingen av straff for flere av de domfelte, jf. straffeloven § 60 a. I den grad det forelå tilståelser hadde de begrenset vekt ved straffutmålingen i dette tilfellet. Tidsforløpet ble ikke tillagt nevneverdig betydning for så omfattende saker, hvor blant annet utlevering av en av hovedmennene til Norge først fant sted i september 2006. Ingen av de domfelte hadde bidratt i nevneverdig grad til sakens oppklaring fram til hovedforhandlingen i tingretten i april 2007.
Saksgang:	Oslo tingrett - Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-2008-01600-A (sak nr. 2008/703), straffesak, anke over dom
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Geri Evanger) mot A mfl. (advokat Berit Reiss-Andersen mfl.). Fullstendig partsliste nederst.
Forfatter:	Stang Lund, Matningsdal, Bårdsen, Tønder, Schei
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §34, §37d, §59, §60a, §62, §64, §162, §317, Straffeprosessloven (1981) §294, §343

(1) Dommer Stang Lund: Saken gjelder anvendelse av straffeloven § 162 tredje ledd andre punktum om særdeles skjerpende omstendigheter ved narkotikaforbrytelser, utmåling av straff for grove narkotikaforbrytelser som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, jf. straffeloven § 60 a, grove narkotikaforbrytelser og grove helerier. For to domfelte gjelder saken også saksbehandlingen ved lagmannsretten.

(2) Statsadvokatene i Oslo satte 28. desember 2006, rettet 11. juni 2007, A under tiltale for Oslo tingrett for overtredelse av straffeloven § 162 første ledd og tredje ledd første og andre punktum, jf. femte ledd, jf. § 60 a for som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, under særdeles skjerpende omstendigheter, ulovlig å ha ervervet eller innført narkotika, og overtredelsen gjelder et mege t betydelig kvantum, eller å ha medvirket til dette. Ifølge tiltalen hadde han orga nisert innkjøp og/eller innførsel ved hjelp av andre av til sammen ca. 760 kilo hasjisj 29. og 30. november 2004. A hadde blant annet besørget at det ble innsamlet til sammen 6,4 millioner kroner til formålet, hvorav ca. 4 millioner kroner ble formidlet til leverandør ene av narkotikaen.

(3) A ble også tiltalt for grov narkotikaforbrytelse og forsøk på slik forbrytelse. Grunnlaget var salg av ca. 20 kilo hasjisj våren/sommeren 2004, salg av 4 kilo hasjisj i august/september 2004 og forsøk på salg av 13 kilo hasjisj i september samme år. Det siste salget, og forsøket på salg, hadde ifølge til talen også skjedd som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe.

(4) I tillegg omfattet tiltalen grovt narkotikaheleri etter straffeloven § 317 første og tredje ledd slik bestemmelsen var før lovendring 30. juni 2006 nr. 49, som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe. Grunnlaget var overføring/transport fra september til og med november 2004 av vederlag for salg av narkotika på til sammen 2,1 millioner kroner eller en del av dette, mottakelse av en del av utbyttet fra NOKAS-ranet på ca. 4,3 millioner kroner til betaling av ca. 200 kilo hasjisj og overføring av ca. 1,96 millioner kroner til leverandørene av nark otikaen.

(5) Samme dag ble B, C, D, F og E tiltalt for overtredelse av straffeloven § 162 før ste ledd og tredje ledd første punktum, jf. femte ledd, jf. § 6 0 a for som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe ulovlig å ha ervervet, innført eller oppbevart narkotika, og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum, eller å ha medvirket til dette. Grunnlaget var organisert innførsel av samme parti hasjisj på til sammen ca. 760 kilo som også A var tiltalt for. Ifølge tiltalen skulle de b lant annet ha besørget innsamling av penger til formålet, hvorav ca. 4 millioner kroner ble formidlet til leverandørene av narkotika.

(6) E ble også tiltalt for grov narkotikaforbrytelse ved at han 23. november 2004 sammen med en annen sørget for transport og levering av ca . 2 kilo amfetamin, og for narkotikaforbrytelse ved at han 29. november 2004 på bopel oppbevarte ca. 2,5 gram hasjisj.

(7) C og F var medtiltalt med A for salg av 4 kilo hasjisj i august/september 2004. B, C og F var medtiltalt med A for forsøk på salg av 13 kilo hasjisj i september 2004. B, C, D, F og E var medtiltalt med A for grovt narkotikaheleri av 2,1 millioner kroner eller en del av dette som var vederlag etter salg av narkotika, mottakelse av en del av utbyttet fra NOKAS-ranet på ca. 4,3 millioner kroner til betaling av ca. 200 kilo hasjisj og overføring av ca. 1,96 millioner kroner til leverandørene av n arkotikaen. Ifølge tiltalen var de straffbare forhold ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe.

(8) G og H ble sammen med to andre tiltalt for overtredelse av straffeloven § 162 første og tredje ledd første punktum, jf. femte ledd, jf. § 6 0 a. Grunnlaget var at de som ledd i en organisert innførsel av ca. 760 kilo hasjisj hadde besørget at forholdene ble lagt til rette for mottak og omlasting av narkotikaen ved blant annet å møte kurØrleddet. G var også tiltalt for overtredelse av straffeloven § 162 førs te og andre ledd, jf. femte ledd, for medvirkning til erverv av ca. 1 kilo amfetamin.

(9) I ble tiltalt for overtredelse av straffeloven § 162 første og andre ledd, jf. femte ledd, jf. § 60 a for som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, ved to anledninger i september og november 2004 å ha vært delaktig i innsamling og transport av til sammen 380 000 kroner til utlandet, hvor pengene ble formidlet til leverandørene av narkotika. I ble også tiltalt for grovt narkotikaheleri etter § 317 første og tredje ledd slik bestemmelsen var før lovendring 30. juni 2006 nr. 4 9. Hun hadde 8. september 2004 oppbevart til sammen ca. 200 000 kroner, som hun leverte videre til F. Den 1. november 2004 leverte hun ca. 180 000 kroner til F. Begge beløp var vederlag for salg av narkotika. I var medtiltalt sammen med A, B, C og F for forsøk på salg av 13 kilo hasjisj i begynnelsen av september 2004.

(10) Tiltalen inneholder subsidiære poster, henvisninger til straffeloven §§ 61–64 og forbehold om å nedlegge påstand om inndragning/utvidet inndragning, som det nå ikke er nødvendig å gå nærmere inn på.

(11) Ved Oslo tingretts dom 7. september 2007 ble A, B, C, G og H domfelt etter tiltalen, dog slik at straffeloven § 60 a ikke ble anvendt for G og H. Straffene ble fastsatt til fengsel i 15 år for A, 13 år for B, 14 år for C som fellesstraff med dom 8. juni 2005, 6 år for G og 7 år for H.

(12) D ble domfelt for grovt narkotikaheleri som ledd i virksomheten til en organisert gruppe for en del av vederlaget på 2,1 millioner kroner etter salg av narkotika. Han ble frifunnet for mottakelse av en del av utbyttet fra NOKAS-ranet. For øvrig ble han domfelt etter tiltalen. Straffen ble satt til fengsel i 11 år som fellesstraff med to tidligere dommer av 30. juni og 19. oktober 2006.

(13) F ble frifunnet for salg av ca. 4 kilo hasjisj i august/september 2004. For øvrig ble hun domfelt etter tiltalen og straffen satt til fengsel i 5 år.

(14) E ble frifunnet for grovt narkotikaheleri av vederlaget på 2,1 millioner kroner etter salg av narkotika. For øvrig ble han domfelt etter tiltalen og straffen satt til fengsel i 10 år.

(15) I ble frifunnet for medvirkning til forsøk på å overdra 13 kilo hasjisj i begynnelsen av september 2004 og grovt narkotikaheleri av 180 000 kroner. For øvrig ble hun domfelt etter tiltalen og straffen satt til fengsel i 2 år og 6 måneder.

(16) Påtalemyndigheten anket over straffutmålingen for D, F, E, G, H og I og bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for G og H f or så vidt gjaldt manglende anvendelse av straffeloven § 60 a. Bortsett fra H anket de domfelte over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og herunder anvendelsen av straffeloven § 60 a.

(17) Den 25. mars 2008 avsa Borgarting lagmannsrett dom med slik domsslutning:

”1. A, født 2. juli 1976, dømmes for overtredelse av straffeloven § 162 første og tredje ledd første punktum jf. femte ledd, jf. § 60 a, § 162 første og annet ledd jf. femte ledd jf. § 49 jf § 60a, og § 317 første og tredje ledd (slik bestemmelsen lød før 30. juni 2006) jf. § 60a, alt sammenholdt m ed straffeloven § 62, til en straff av fengsel i 14 – fjorten – år. Til fradrag går 1085 dager i utholdt varetekt.

A frifinnes for tiltalens post V a) og IX a).

A dømmes til å tåle inndragning av 2 – to – million er kroner til fordel for statskassen, jf. straffeloven §§ 34 og 37d første l edd.

2. B, født 11. november 1971, dømmes for overtrede lse av straffeloven § 162 første og tredje ledd første punktum jf. femte ledd jf. § 60a, § 162 første og annet ledd jf. femte ledd jf. § 49 jf. § 60a, og § 317 første og tredje ledd (slik bestemmelsen lød før 30. juni 2006) jf. § 60a, alt sammenholdt med straffeloven § 62, til en straff av fengsel i 12 – tolv – år. Til fradrag i straffen går 234 dager for utholdt varetekt.

3. C, født 25. februar 1976, dømmes for overtredel se av straffeloven § 162 første og tredje ledd første punktum jf. femte ledd jf. § 60a, § 162 første og annet ledd jf. femte ledd jf. § 49 jf. § 60a, og § 317 fø rste og tredje ledd (slik bestemmelsen lød før 30. juni 2006) jf. § 60a, alt sammenholdt med straffeloven §§ 62 og 64, til en straff av fengsel i 12 – tolv – år. Straffen er felles med Borgarting lagmannsretts dom av 15. juni 2005. Til fradrag i straffen kommer 399 dager for utholdt varetekt.

C frifinnes for tiltalens post II a) nr. 2 og post V a).

4. D, født 16. mars 1972, dømmes for overtredelse av straffeloven § 162 første og tredje ledd første punktum jf. femte ledd jf. § 60a, § 162 første og annet ledd jf. femte ledd jf. § 60a og § 317 første og tredje ledd (slik bestemmelsen lød før 30. juni 2006) jf. § 60a, alt sammenholdt med straffeloven §§ 62 og 64, til en straff av fengsel i 10 – ti – år. Straffen er felles med Borgarting lagmannsretts dommer av 30. juni 2006 og 19. oktober 2006. Til fradrag i straffen kommer 962 dager for utholdt varetekt.

5. F, født 3. januar 1976, dømmes for overtredel se av straffeloven § 162 første og tredje ledd første punktum jf. femte ledd, jf. § 60 a, § 162 første og annet ledd jf. femte ledd jf. § 49, og § 317 første og tredje ledd (slik bestemmelsen lød før 30. juni 2006) jf. § 60a, alt sammenholdt med straffeloven § 62, til en straff av fengsel i 4 – fire – år og 9 – ni – måneder. Til fradrag i straffen kommer 210 dager for utholdt varetekt.

F frifinnes for tiltalens post II a nr. 2.

6. E, født 18. mars 1966, dømmes for overtredelse av straffeloven § 162 første og tredje ledd første punktum jf. femte ledd jf. § 60a, § 162 første og annet ledd jf. femte ledd, straffeloven § 162 første ledd og § 317 første og tredje ledd (slik bestemmelsen lød før 30. juni 2006) jf. § 60a, alt sammenholdt med straffeloven §§ 62, 63 annet ledd og 64 første ledd , til en straff av fengsel i 10 – ti – år. Til fradrag i straffen kommer 235 dager for utholdt varetekt.

E frifinnes for tiltalens post VII a.

7. G, født 22. november 1968, dømmes for overtred else av straffeloven § 162 første og tredje ledd første punktum jf. femte ledd og § 162 første og annet ledd jf. femte ledd, alt sammenholdt med straffeloven §§ 62 og 64, til en straff av fengsel i 6 – seks – år. Til fradrag i straffen kommer 8 dager for utholdt varetekt.

8. I Oslo tingretts dom av 7. september 2007, domsslutningens punkt 11, gjøres den endring at straffen for H, født 7. mai 1966, settes til fengsel i 6 – seks – år og 6 – seks – måneder. For øvrig forkastes påtalemyndighetens anke.

9. I, født 19. november 1979, dømmes for overtrede lse av straffeloven § 162 første og annet ledd jf femte ledd jf. § 60a, § 162 første og annet ledd jf. femte ledd, jf. § 49, og § 317 første og tredje ledd (sli k bestemmelsen lød før 30. juni 2006), alt sammenholdt med straffeloven § 62, til en straff av fengsel i 2 – to – år og 6 – seks – måneder. Til fradrag i straffen kommer 210 dager for utholdt varetekt.

I frifinnes for den delen av tiltalens post V b som knytter seg til forholdet i post I nr. 2. Hun frifinnes dessuten for tiltalens post VII c.”

(18) Fellesstraffen i domsslutningen punkt 3 gjelder Borgarting lagmannsretts dom 8. juni 2005.

(19) Ved utmåling av straffene vil jeg gjøre rede for hva hver enkelt ble domfelt for i lagmannsretten.

(20) Påtalemyndigheten har anket straffutmålingen for alle domfelte til Høyesterett. For A anføres at lagmannsrettens lovanvendelse er uriktig når retten kom til at hans organisering og ledelse av innførselen av 760 kilo hasjisj ikke gikk inn under straffeloven § 162 tredje ledd andre punktum om særdeles skjerpende omstendigheter. Bortsett fra H har de domfelte anket eller motanket over lovanvendelsen, saksbehandlingen, straffutmålingen og for A også over idømt inndragning.

(21) Ved beslutning av Høyesteretts ankeutvalg 12. juni 2008 ble påtalemyndighetens anke tillatt fremmet i sin helhet. De domfeltes anker over straffutmålingen, herunder Gs motanke, ble også tillatt fremmet. I tillegg ble Is anke over saksbehandlingen under straffutmålingen vedrørende mengde innført hasjisj hun svarer for og Es anke over saksbehandlingen vedrørende omfanget av heleriet ti llatt fremmet. For øvrig ble ankene ikke tillatt fremmet. Ankeutvalget har bestemt at straffutmålingen skal prøves på grunnlag av det faktum som er lagt til grunn av lagmannsretten med hensyn til straffbare forhold og hendelsesforløp.

(22) Jeg er kommet til at påtalemyndighetens anke over straffutmålingen og de domfeltes anker over saksbehandlingen delvis fører fram. Slik saken står for Høyesterett, må straffen for I nedsettes vesentlig.

(23) Innledningsvis gir jeg først en kort generell beskrivelse av den organiserte kriminelle gruppes oppbygging og virksomhet basert på hva lagmannsretten har funnet bevist under straffutmålingen. Deretter drøftes noen generelle s pørsmål av betydning for utmålingen av straffene. Under straffutmålingen behandles påtalemyndighetens anke over lovanvendelsen for A og hver enkelts straffbare forhold og rolle.

(24) Den kriminelle gruppe

(25) Under etterforskning av NOKAS-ranet spanet politiet på personer som kunne stå i kontakt med J. I slutten av august 2004 overvåket politiet en person som ringte fra en telefonkiosk til et spansk mobiltelefonnummer. Det viste seg at telefonen ble brukt av domfelte A. Ut fra informasjonen som politiet fikk gjennom avlyttingen, kom det etter hvert fram at A snakket med bestemte personer i Norge i mobiltelefoner som bare ble brukt til disse samtaler. Avlyttingen ble da utvidet til også å gjelde disse personer. I perioden fra slutten av august 2004 fram til siste beslag av hasjisj 30. november 2004 avlyttet politiet opp mot 16 000 logger som besto av telefonsamtaler og tekstmeldinger. Avlyttingen ble avsluttet etter at det var beslaglagt to partier på henholdsvis ca. 290 kilo hasjisj og ca. 470 kilo hasjisj den 29. og 30. november 2004. Flere av de impliserte i saken var da pågrepet.

(26) Kommunikasjonskontrollen avdekket en omfattende kontakt mellom de domfelte med sikte på innførsel av store mengder hasjisj til Nor ge. De impliserte brukte kodebetegnelser for personer, arten av narkotika, kvanta og penger. Eksempelvis brukte flere av de domfelte et system med bokstaver i stedet for tall når de omtalte kvantum narkotika eller ga videre telefonnumre. Denne systematiske bruk av koder, og hva samtalene egentlig gjaldt, ble etter hvert avdekket av etterforskerne.

(27) Gruppen var organisert slik at hver enkelt bare kjente til et begrenset antall av de øvrige deltakere. A skaffet leverandørene av narkotika, av talte vederlaget med disse og styrte virksomheten gjennom det lukkede nett av mobiltelefoner.

(28) B sto for organisering av mottaket av narkotikaen i Norge og forbindelsen med et nett av avtakere. Hans oppgave var også å samle inn penger fra omsetningen i Norge og formidle disse sørover i Europa. Cs og Ds roller var å skaff e avtakere til narkotikaen. De hadde nett med mulige avtakere, som alle kunne omsette større kvanta. D rapporterte til A om utsiktene for salg, prisnivå og avtakernes behov for kvalitetsprøver, og var den A rådførte seg med når det oppsto vanskeligheter. Fs rolle i gruppen var å motta og oppbevare penger fra kriminell virksomhet i Norge og deretter å bidra til at pengene ble transportert til A på avtalt måte. Hun formidlet også beskjeder fra A til andre i gruppen.

(29) B samarbeidet med E om opplegget på mottakersteder og hvor narkotikaen skulle oppbevares. E skaffet personell som skulle motta narkotika fra kurerer og bringe narkotikaen til stedet for oppbevaring. Han sørget for den informasjon de trengte for å utføre dette.

(30) Gs rolle var først og fremst å delta i mottake t av narkotikaen, lossingen og transporten til egnet oppbevaringssted. Han var Es hovedkontakt og skaffet andre hjelpere hvis det oppsto forsinkelser. H deltok sammen med andre i mottak, lossing og transport til egnet oppbevaringssted. De skjermet andre i gruppen i tilfelle politiet var på stedet for mottaket. I kodespråket var dette ”snekkerne”.

(31) Straffenivået

(32) Grov narkotikaforbrytelse som gjelder et meget betydelig kvantum, straffes med fengsel fra 3 inntil 15 år etter straffeloven § 162 tredje ledd første punktum. Gjelder overtredelsen et meget betydelig kvantum, er lengste straff 20 år når § 60 a får anvendelse, jf. § 17 første ledd bokstav a.

(33) Bortsett fra I er samtlige domfelte kjent skyldig i overtredelse av straffeloven § 162 første ledd og tredje ledd første punktum i forbindelse me d innførselen av 760 kilo hasjisj den 29. og 30. november 2004. Da Høyesterett ikke har h att saker om så store mengder hasjisj, kan det være grunn til å si noe mer generelt om nivået før jeg går inn på utmålingen av straffen for hver enkelt. Det er særlig avgjørelsene i Rt-2001-1408 og Rt-2005-923 sett i sammenheng med Rt-1995-1975 som gir veiledning om nivået.

(34) Rt-2005-923 gjaldt medvirkning til forsø k på innførsel av 92 kilo hasjisj og hvor omsetning typisk vil ha et profesjonelt preg. Domfelte hadde ikke noen sentral rolle i forsøket. Han hadde lånt bil, var sjåfør, testet gr ensekontroll og var med å diskutere alternative ruter og skilter på biler som skulle benyttes. Domfelte deltok også da narkotikaen ble levert til fortsatt oppbevaring i Danmark. Vederlaget var noe hasjisj til eget bruk. Høyesterett uttalte at straffen for dett e og for befatning med ca. 105 gram kokain som han tidligere var dømt for, normalt vill e ligge på noe over 5 års fengsel. Konkret ble anken over lagmannsrettens dom på fengsel i 4 år og 3 måneder forkastet.

(35) Rt-2001-1408 gjaldt medvirkning til innførsel av 201 kilo hasjisj. Opplegget var av lagmannsretten beskrevet som profesjonelt. Domfelte hadde hatt en aktiv rolle, men ikke sentral rolle som såkalt bakmann. Førstvoterende fa nt at en straff på fengsel i 8 år og 6 måneder ikke var i utakt med nivået som kunne utledes av en noe sparsom rettspraksis.

(36) Rt-1995-1975 gjaldt innførsel av 440 kil o hasjisj i løpet av 17 måneder og salg av 390 kilo i samme tidsrom. Lagmannsretten la til grunn at domfelte var hovedmann og hadde en sentral rolle i det profesjonelle opplegget, som var styrt av en eller flere utenlandske kriminelle grupper. Domfelte hadde ytet politiet vesentlig bistand til oppklaring av egne og andres alvorlige lovbrudd med til dels internasjonale forgreninger. Straffen ble i samsvar med påtalemyndighetens påstand satt til fengsel i 10 år.

Straffeloven § 64 ble anvendt da straffen var en tilleggstraff til tidligere idømt fengsel i 1 år og 6 måneder.

(37) Anken over straffutmålingen gjelder for noen av de domfelte tilnærmet den firedoblede mengde hasjisj sammenlignet med Rt-2001-1408. Straffen må etter min mening bli vesentlig strengere, men øker ikke proporsjonalt me d kvantum, jf. Rt-2006-1462 avsnitt 38, mindretallet. I Rt-2000-2072, som gjaldt transport av 9,8 kilo amfetamin og 47,5 kilo hasjisj fra Nederland til Norge, presiserer førstvoterende at det ikke skal foretas en summering av straffene for hvert stoff. Jeg er enig i dette.

(38) Under henvisning til blant annet Rt-2004-759 har forsvarerne gjort gjeldende at straffenivået også for større mengder hasjisj bør j usteres ned. Saken gjaldt i hovedsak erverv og omsetning av 8,2 kilo hasjisj. Høyesteret ts flertall foretok en forsiktig justering nedover av straffenivået for hasjisj med grunnlag i tilsvarende justeringer for andre narkotiske stoffer, og uttalte at straffen for narkotikaforbrytelsen isolert sett ville vært 2 år og 9 måneder. En tilsvarende anførsel i Rt-2005-923, som gjaldt 92 kilo hasjisj, førte ikke fram, jf. avsnittene 14 og 15. Høyesterett kom til at en nedjustering av straffenivået i saker om profesjonell innførsel av større mengder h asjisj av allmennpreventive grunner ikke er aktuelt. Jeg er enig i dette.

(39) Jeg konkluderer etter dette med at fengsel i 12 år må være utgangspunktet ved profesjonell innførsel av så store kvanta som 700–8 00 kilo hasjisj.

(40) Straffeloven § 60 a

(41) Straffeloven § 60 a om straffskjerpelse for straffbare handlinger som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe er anvendt for A, B, C, D, F, E og I. Dette innebærer at strafferammen for grov narkotikaforbrytelse som gjelder et meget betydelig kvantum, øker fra 15 år inntil 20 år fengsel, jf. straffelov en § 60 a jf. § 17 første ledd bokstav a.

(42) Ved utmåling av straffen har det normalt vesentlig betydning at domfelte er funnet skyldig i overtredelse av § 60 a, jf. eksempelvis Rt-2006-669 avsnitt 18 og Rt-2007-1056 avsnitt 79. Forsvarerne har gjort gjeldende at § 60 a får liten betydning ved overtredelse av straffeloven § 162 andre og tredje ledd. Det at virksomheten er organisert er reflektert i nivået for straffene etter disse bestemmelser slik dette er etablert i praksis.

(43) Rt-2007-399 gjaldt innførsel, oppbevarin g og salg av til sammen i underkant av 45 kilo amfetamin. Lagmannsretten hadde fastsatt straffen til fengsel i 16 år. Høyesterett tok utgangspunkt i at ved straffutmålingen skal det legges vekt på om det straffbare forhold er utøvd som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe. Hvorvidt det er behov for å skjerpe straffenivået i forhold til tidligere praksis, avhenger av hvilken rolle domfelte har hatt og hvor langt organiseringsmomentet er tillagt vekt i de tidligere avgjørelser som nyttes til sammenlikning, jf. Rt-2007-399 avsnitt 17. Selv om det er en forutsetning for å drive med innførsel og omsetn ing av narkotika at man har kriminelle kontakter, måtte den omstendighet at domfelte hadde ledet et organisert kriminelt nettverk få vesentlig vekt i skjerpende retning, jf. avsnitt 19. Domfeltes anke ble forkastet.

(44) Høyesteretts dom 19. august 2008 i sak HR-2008 -01415-A gjaldt befatning med 160 kilo amfetamin og 250 kilo hasjisj. Domfelte hadde hatt en rolle som formidler og fikk et meget begrenset utbytte. Han hadde avlagt en uforbeholden tilståelse som omfattet forhold politiet ikke kjente til, og gitt opplysninger av stor betydning for etterforskningen. I dom i september 2005 dømte lagmannsretten ham til fengsel i 8 år for overtredelse av § 162 første ledd og tredje ledd første punktum, jf . § 60 a. Domfeltes anke over straffutmålingen ble først ikke tillatt fremmet, me n dette ble omgjort i juni 2008. I samsvar med felles påstand opphevde Høyesterett dom fellelsen etter § 60 a. I tilslutning til lagmannsretten uttalte Høyesterett at opplegget s profesjonelle preg og den faktiske grad av organisering vil være av betydning også når § 60 a ikke kan anvendes. Opphevelsen sammen med at avslutningen av saken hadde trukket ut etter pådømmelsen i lagmannsretten uten at dette skyldtes denne domfelte, medførte at straffen ble satt ned til seks års fengsel.

(45) Betydningen av organiseringen av den kriminelle virksomhet kommer tungt inn ved utmålingen av straffen for flere av de domfelte.

(46) Straffeloven § 59 andre ledd

(47) Forsvarerne for flere av de domfelte har anfør t at erkjennelser under politiavhør eller i retten bør føre til nedsettelse av straffen i samsv ar med prinsippene i straffeloven § 59 andre ledd. For As del er det spesielt vist til hans forklaring i rettslig avhør 19. desember 2006, hvor han erkjente straffeskyld for innførsel av 300 kilo hasjisj.

(48) Lagmannsretten uttalte om dette:

”Ingen av de tiltalte har, slik lagmannsretten ser det, avgitt en uforbeholden tilståelse av vekt for straffespørsmålet, jf. straffeloven § 59 annet ledd. I den grad det foreligger tilståelser, gjelder det forhold som under enhver omstendighet må anses som ugjendrivelig bevist i påtalemyndighetens bevismateriale fra telefonavlyttingen.”

(49) Etter beslutningen om å tillate anken fremmet er Høyesterett bundet av dette. Jeg er enig med lagmannsretten i at i den grad det foreligger tilståelser har de begrenset vekt ved straffutmålingen.

(50) Tidsforløpet

(51) Forsvarerne har også anført at etterforskning og iretteføring av sakene har tatt urimelig lang tid. Hasjpartiene ble beslaglagt og de første pågripelser ble foretatt i slutten av november og begynnelsen av desember 2004. Sakene vil være endelig avsluttet når dommen i Høyesterett foreligger, hvilket betyr at e tterforskning og iretteføring har tatt om lag tre år og ti måneder fra de første pågripelsene . Det er ikke anført at selve iretteføringen har tatt urimelig lang tid. Påtalemyndigheten burde imidlertid etter forsvarernes mening underveis ha fremmet sakene for noen av de domfelte til særskilt pådømmelse.

(52) Lagmannsretten var ikke enig i at noen av sakene burde vært særskilt pådømt. Lagmannsretten fant ikke å kunne se bort fra at framdriften av enkelte av sakene kunne ha blitt noe forsinket som følge av NOKAS-saken. Denne forsinkelse var imidlertid ikke vesentlig. Sakene ble samlet sett meget omfattende, og spesielt bevismaterialet fra kommunikasjonskontrollen krevde tid for bearbeidelse før tiltale kunne tas ut. Ut fra dette er det ikke en forsinkelse av særlig omfang når tiltalen ble tatt ut 28. desember 2006 etter at A var blitt utlevert til Norge i september 2006. Tidsforbruket må også ses i sammenheng med at ingen av de tiltalte bidro i nevneverdig grad til sakens oppklaring i tiden fram til hovedforhandling i tingretten. Jeg er enig i dette.

(53) A

(54) Lagmannsretten la for straffutmålingen til grunn at A er skyldig som hovedmann ved innførsel av 290 kilo hasjisj og medvirker til innf ørsel av 470 kilo hasjisj. Av det siste partiet skulle han selv ha 100 kilo. Han er også skyldig i grove helerier av 1 588 000 kroner og ca. 4,3 millioner kroner av utbyttet av NOKAS-ranet og i forsøk på overdragelse av 13 kilo hasjisj. Samtlige forhold ble begått som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe. Om As forhold i forbindelse med innførsel av hasjisj uttalte lagmannsretten:

”A var den kriminelle gruppens leder. Han styrte virksomheten fra sine oppholdssteder i Sør-Spania og Sør-Frankrike. A skaffet leverandør ene av narkotika og avtalte prisene med disse. Han styrte gruppen i Norge fortløpende g jennom sitt lukkede nett av mobiltelefoner. Når bevismaterialet fra telefonavlyttingen og fra trafikkdata vurderes samlet, fremstår det som utvilsomt at A og hans gruppe over tid hadde drevet med narkotikavirksomhet av et betydelig omfang.

A visste når partiene med hasj ville ankomme landet og hvor lossingen skulle foregå. Før innførselen den 29. november 2004 hadde han for visset seg om at B, C og D sto klare med sine nett av kunder for videreomsetning av hasjen i Norge. Videre hadde han forvisset seg om at B og E hadde kontroll på lossestedene og ’snekker’-leddet, og sørget for sikkert oppbevaringssted (’låsesystem’) av hasjen.

A har erkjent for lagmannsretten at hasjen på traileren som kom til landet den 29. november 2004 var ’hans’. Når det derimot gjelder lasten som ankom dagen etter, har han forklart at han opprinnelig bare skulle ha 100 kilo av den, og at han ga beskjed til sine selgere om at han sa fra seg de 100 kiloene straks han forsto at det antakelig var gått feil med lasten den 29. november.

Etter en helhetlig bedømmelse av bevisene i saken f inner ikke lagmannsretten å kunne se bort fra at A bare skulle ha en slik begrenset mengde hasj fra den andre lasten, slik at han ikke på samme måte som for lasten på 290 kilo kan anses som en hovedmann i denne innførselen. Han innså likevel at han medvirk et til innførsel av hele lasten på 470 kilo ved at han stilte sin gruppe bak mottaket av, og den videre omsetningen i Norge av ’hans’ del.

...

A skal også straffes for forsøk på salg av ca. 13 kilo hasj til K. Det må legges til grunn, utenfor rimelig tvil, at A også for denne tiltaleposten utøvet en typisk lederrolle. Selv om han befant seg i utlandet, styrte han de i gruppen som hadde roller i forbindelse med handelen, nemlig B, C og F/I.”

(55) Vedrørende de grove heleriene uttales:

”Lagmannsretten finner bevist, utenfor rimelig tvil, at A ut fra sin lederrolle i gruppen hadde full kunnskap om hvilke penger som ble sendt når ut av Norge. Det var dessuten han som styrte og godkjente personene som skulle brukes som kurer.

Når det gjelder forholdet i post VIIIa, var A kjent med at J leverte ca. 4,3 millioner kroner til C gjennom L. Gjennom møtet i Barcelona v ar han gjort kjent med interessen i å investere beløpet i hasj i As gruppe. Selv om b are en del av beløpet ble tatt i bruk til dette formålet, må A utvilsomt anses å ha medvirket til heleri av hele beløpet. Tingrettens begrunnelse for det samme standpunkt, kan lagmannsretten i hovedsak slutte seg til.

Lagmannsretten legger videre til grunn, utenfor rimelig tvil, at As medvirkning til de grove heleriene i post VII a må anses å gjelde et samlet beløp på 1 588 000 kroner. Tingretten kom også til dette bevisresultatet. Det er sett hen til at beløp som må anses som As utbytte fra kriminell virksomhet, ikke også kan inngå som heleri under denne tiltaleposten.”

(56) Strafferammen for grove narkotikaforbrytelser som gjelder et meget betydelig kvantum, økes til lovens lengste straff 21 år når det foreli gger særdeles skjerpende omstendigheter. I tingretten ble A domfelt for overtredelse av straffeloven § 162 første ledd og tredje ledd andre punktum om særdeles skjerpende omstendigheter. Lagmannsretten kom til at bestemmelsen ikke fikk anvendelse. Påtalemyndigheten har anført at denne lovanvendelse under straffutmålingen er uriktig.

(57) I Straffelovrådets forslag til endring av § 162 var tredje ledd utformet slik at overtredelse medførte fengsel fra 3 til 15 år for befatning med meget betydelig kvantum av særlig farlig stoff, og inntil 21 år under særdeles skjerpende omstendigheter. Som særlig farlig stoff ble regnet heroin, morfin, amfetamin, kokain, LSD og andre stoffer som i farlighetsgrad kan sidestilles med noen av disse, jf. NOU 1982: 25 Narkotikalovbrudd, ran og heleri side 58. Bestemmelsen tok sikte på å ramme de aller alvorligste narkotikaforbrytelser, og en slik øking av straffer ammen ville etter Straffelovrådets mening også kunne ha en viss symbolverdi, jf. side 34. Det følger av ordlyden at forslaget til tredje ledd ikke skulle gjelde mindre farlige stoffer som eksempelvis hasjisj.

(58) Loven ble imidlertid ikke slik. Departementets utkast til tredje ledd, som ble lov, omfattet ikke bare handel med såkalte ”harde stoffer”. Bestemmelsen skulle imidlertid bare anvendes i særlig graverende tilfeller, hvilket framgår av tredje ledd første punktum som gjelder ”et meget betydelig kvantum”. I de aller alvorligste tilfeller skulle straffen kunne gå opp til lovens strengeste straff 21 år. Tredje ledd andre punktum om særdeles skjerpende omstendigheter tar sikte på ”de virkelig store bakmenn bak narkotikaomsetningen”. Jeg viser til Ot.prp. nr. 23 for 1983–84 side 29. JustiskomitØen understreket i likhet med departementet at denne øk ning av strafferammen ikke måtte føre til en heving av det alminnelige straffenivå for narkotika, jf. Innst. O. nr. 55 for 1983–84 side 4. Det følger av ordlyden og forarbeidene at t redje ledd andre punktum gjelder i alle tilfeller hvor det foreligger et meget betydelig kvantum narkotika. Når domfelte har hatt befatning med et betydelig kvantum hasjisj, kan således andre punktum anvendes om det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter. Dette kan være tilfelle når domfelte har organisert og ledet en kriminell gruppe.

(59) Rt-1995-471 gjelder innførsel av ca. 5,5 kilo heroin, 80 kilo marihuana og ca. 12 000 tabletter Captagon som svarer til ca. 300 gram amfetaminholdig stoffblanding. Lagmannsretten fant at omfanget av domfelte As virksomhet, hvor han fremsto som hjernen bak hele den profesjonelle virksomhet, var slik at han måtte anses som stor bakmann og organisator. Høyesterett fant at A måtte dømmes etter § 162 tredje ledd andre punktum.

(60) Rt-1998-604 gjelder innførsel ved fire a nledninger av samlet 3 kilo heroin. Domfelte hadde vært hovedmann og organisert virksomheten i Nederland og sørget for at en annen tok seg av det nødvendige apparat i Oslo og transpo rten av pengene til Nederland. Høyesterett uttalte at innførselen var foretatt ”på en svært ordinær måte”. Forholdet ble subsumert under § 162 tredje ledd første punktum, o g straffen satt til fengsel i 14 år.

(61) Rt-1998-2001 gjelder blant annet en mottaker i Norge av ca. 15 kilo heroin fra Frankrike. Under straffutmålingen anførte påtalemyndigheten at mengden var så stor at dette i seg selv var en særlig skjerpende omstendighet etter § 162 tredje ledd andre punktum. Høyesterett kom til at mengden bare avgjør om forholdet går inn under tredje ledd. Andre punktum kunne ikke anvendes selv om mengden var vesentlig større enn det som bringer forholdet inn under tredje ledd. Skal andre punktum anvendes, må lovbryter ha hatt en helt spesiell organisatorisk rolle i omsetningen av narkotika.

(62) Rt-2002-160 gjelder medvirkning til innførsel av ca. 98 kilo fuktig amfetamin svarende til ca. 60 kilo tørr mengde med høy styrke grad. I saken er blant annet vist til Rt-1998-2001, hvor det på side 2005 uttales at tredje ledd andre straffalternativ anvendes hvor ”lovbryteren har hatt en helt spesiell organisatorisk rolle i narkotikaomsetningen”. Selv om mengden narkotika var av helt ekstraordinær størrelse, førte ikke mengden alene til at annet straffalterna tiv fikk anvendelse.

(63) Etter forarbeidene tar § 162 tredje ledd andre punktum sikte på å ramme de virkelig store bakmenn som har befatning med meget betydelige kvanta narkotika. Når det foreligger et meget betydelig kvantum narkotika, vil etter min mening lovbryterens organisatoriske rolle være avgjørende for om særdeles skjerpende om stendigheter foreligger. I Rt-1995-471 på side 472 er det vist til at domfelte var hjernen bak hele virksomheten og organiserte denne.

(64) A er dømt for ved to anledninger å ha innført betydelige kvanta hasjisj til Norge. Forholdene ligger så nær hverandre i tid at de i forhold til tredje ledd andre punktum må ses i sammenheng. Hans rolle har vært sentral, og han var den som skaffet leverandører og avtalte priser med disse. Han har også ledet og styrt salg av hasjisj i Norge og hatt full kontroll over pengestrømmen fra narkotikavirksomhet en tilbake til ham selv og hans selgere i utlandet.

(65) Når jeg likevel under noen tvil har kommet til at tredje ledd andre punktum ikke får anvendelse, skyldes dette at den virksomhet han ble dømt for fant sted over et begrenset tidsrom høsten 2004, at innførselen fant sted to på følgende dager, og at innførselen ikke gjelder et særlig farlig stoff. Jeg tilføyer at A e r dømt som medvirker til innførsel av det største partiet. Straffskjerpelsen på grunn av særd eles skjerpende omstendigheter tar som nevnt sikte på ”de virkelig store bakmenn bak narkotikaomsetningen” og skulle ikke medføre en hevning av det alminnelige straffenivå f or narkotika.

(66) Ved straffutmålingen må også tas i betraktning at de grove heleriene han er domfelt for, i seg selv ville medføre en lengre ubetinget fengsels straff, jf. eksempelvis Rt-2004-1287. I denne sammenheng vil jeg i skjerpende retning bemerke at 4,3 millioner kroner er en del av utbyttet av NOKAS-ranet. Straffen settes etter dette til fengsel i 15 år.

(67) B

(68) B er domfelt for grov narkotikaforbrytelse som gjelder et meget betydelig kvantum, ved å ha medvirket til innførsel av 760 kilo hasjisj, hvo rav han skulle ha 50 kilo sammen med E. I tillegg kommer to grove helerier på henholdsvis 1,98 og 1,5 millioner kroner og forsøk på overdragelse av 13 kilo hasjisj. De straf fbare handlinger er begått som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, jf. § 60 a.

(69) Lagmannsretten har beskrevet Bs virksomhet med narkotika slik:

”B har hatt en meget sentral posisjon i gruppen. Han sto for organiseringen av mottaket av narkotikaen i Norge. Han samarbeidet med E om opplegget for et mottakersted, at ’snekkerne’ var på plass på rett sted til rett tid med for anledningen anskaffet mobiltelefon, og at hasjen deretter ble fraktet til et egnet bestemmelsessted (egnet ’låsesystem’) for videre distribusjon derfra.

B hadde et nett med avtakere av hasjen. I ankesaken er særlig fremhevet K, jf. tiltalens post VI. B deltok også i arbeidet med å få samlet inn pengene fra omsetningen i Norge, herunder opplegget for hvorledes pengene skulle fraktes sørover i Europa til A.

Det må legges til grunn, utenfor rimelig tvil, at B (sammen med E) skulle ha 50 kilo av hasjen for videreomsetning i egen regi. Strafferettslig medvirket B uansett dette – utenfor rimelig tvil – både i subjektivt og objektivt henseende fullt ut til innførselen av begge lastene, på til sammen 760 kilo. Det er ikke tvil om at han var kjent med hvor meget hasj som ville ankomme med de to lastene. Gjennom E hadde han sørget for at ’snekkere’ sto klare og losset lasten som kom den 29. november 2004. Et tilsvarende opplegg sto klart for å ta imot hasj fra partiet som skulle komme dagen etter. Bestemmelsessted for lossing av last nr. 2 – i nærheten av X – hadde B og E plukket ut på forhånd etter oppdrag fra A. Særskilt mobiltelefon til ’snekkernes’ bruk i forbindelse med losseoperasjonen m.v., var anskaffet og levert til disse.

B hadde en helt sentral rolle også når det gjelder forsøket på salg av ca. 13 kilo hasj til K. K (’Sør’) inngikk i Bs nettverk av avtakere av h asj. Det var B som tok initiativet til handelen. Han klarerte med A at det kunne selges et slikt kvantum, og tid og sted for leveringen. B formidlet dette videre til K.”

(70) Vedrørende de grove heleriene uttalte lagmannsretten:

”Når det gjelder de såkalte NOKAS-pengene i post VIII a, skal Bs medvirkning begrenses til et beløp på ca. 1,98 millioner kroner . Dette er det samlede beløpet som ble plassert i reservehjulet som E kjørte ned til Amste rdam. B var den som avtalte med E at han skulle ta turen dit. E leverte dekket som skulle brukes til B, hvoretter B leverte dekket videre til C slik dette er beskrevet i tingrettens dom.

I forhold til beløpene i tiltalens post VII a, må B for det første straffes for medvirkning til forsendelsen av 1 million kroner til Nederland den 10. september 2004. Av beløpet utgjorde 668 000 kroner penger som B hadde kontroll om på vegne av A. B skaffet kureren som fraktet pengene til Nederland. Etter lagrettens svar på spørsmålene vedrørende andre av de tiltalte enn B når det gjeld er tiltalens post V a og IX a, må det imidlertid ut fra regelen om at det i tvilsituasjoner skal legges til grunn det for den tiltalte gunstigste bevisresultat, konkluderes med at beløpet på 1 million kroner ikke anses som utbytte fra narkotikaforbrytelse.

B holdes videre ansvarlig som medvirker i forbindelse med Ds frakt av ca 660 000 kroner til Antwerpen den 25. september 2004. Av beløpet kom ca 330 000 kroner fra Bs nettverk. Det må også her ut fra bevissituasjonen legges til grunn at det dreier seg om grovt heleri, slik at den straffskjerpende bestemmelsen for narkotikaheleri ikke kommer til anvendelse.”

(71) Ved utmåling av straffen bemerket lagmannsretten at B var As viktigste medhjelper i gruppen. Bortsett fra kontaktnettet av avtakere i nettverket til C og D, ble B orientert om det vesentlige arbeid med å skaffe narkotika til Norge, både hva angår kvantum og priser. Hans motiv for deltakelse i gruppen var utsikter til stor profitt.

(72) Jeg er enig i lagmannsrettens bemerkninger. Som nevnt må domfellelsen etter § 60 a medføre en skjerpelse av straffen. Også for B ville de grove heleriene i seg selv medføre en lengre ubetinget fengselsstraff. Straffen settes etter dette til fengsel i 13 år.

(73) C

(74) C er domfelt for grov narkotikaforbrytelse som gjelder et meget betydelig kvantum. Han har medvirket til innførsel av 290 kilo hasjisj og skulle selv ha 200 kilo. I tillegg kommer to grove helerier på henholdsvis 4,3 millioner kroner fra NOKAS-ranet og 410 000 kroner. C er også domfelt for forsøk på overdragels e av 13 kilo hasjisj. De straffbare handlinger er begått som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, jf. § 60 a.

(75) Lagmannsretten har beskrevet Cs virksomhet med narkotika slik:

”Cs rolle var å skaffe avtakere til narkotikaen. Bevisene levner ikke tvil om at C hadde et nett med mulige avtakere, som hver kunne avta større kvanta. C satte J og L i kontakt med A, noe som ledet til et møte mellom bl. a. J og A i Barcelona tidlig i oktober 2004. I dette møtet ble investeringen på 4,3 millioner kroner avtalt. Beløpet skulle leveres til C. Det er på det rene at det stammet fra NOKAS-ranet.

C mottok deretter beløpet på ca. 4,3 millioner fra L. C sørget selv for at ca. 2 millioner av beløpet ble ’pakket inn’ i bildekket som E, ette r avtale med B og A, fraktet til Amsterdam.

Det legges til grunn, utenfor rimelig tvil, at C skulle ha 200 kilo av den innførte hasjen for videresalg i egen regi. Strafferettslig må han imidlertid dømmes sommedvirker til hele lasten på ca. 290 kilo som ankom landet den 29. november 2004. Det legges til grunn, utenfor rimelig tvil, at han visste at det ville være betydelig mer hasj på denne lasten enn 200 kilo. Det foreligger et utvilsomt sannsynlighetsforsett for Cs del om at lasten kunne være på ca 290 kilo. Han samvirket gjennom sin hyppige kontakt med A om utsiktene for omsetning av hasj i sitt salgsnett, og styrket på denne måte As forsett å sørge for innførsel av hele partiet på ca. 290 kilo med hasj.

...

Cs straff skal inkludere hans medvirkning til forsø ket på salg av ca. 13 kilo hasj til K. C var den som hadde kontroll med hvor hasjen som skulle selges, var lagret (’nedlåst’). Han skulle således sørge for at de 13 kiloene kom f rem til leveringsstedet som var avtalt med K (’på ener’n’).”

(76) Vedrørende de grove heleriene uttalte lagmannsretten:

”Når det gjelder de grove heleriene i post VII a og VIII a, nevnes først at det var C som skaffet A kontakten med J, som førte til møtet i Ba rcelona og deretter ’investeringen’ av NOKAS-pengene på ca. 4,3 millioner kroner gjennom As kriminelle gruppe. Beløpet ble overlevert til C av L i begynnelsen av oktober 2004. Det er ikke tvil om at C var klar over hvor stort beløp det dreide seg om, og hvorfra pengene stammet. C tok senere ca 2 millioner av beløpet, som han sørget for at ble ’ pakket inn’ i bildekket som E deretter fraktet til Amsterdam.

Heleriet i post VII a hefter C ubestridt for med i alt 410 000 kroner. Det vesentligste av beløpet er penger fra Cs nett av avtakere. Ut fra l agrettens svar på spørsmålene vedrørende tiltalens post V a og IX a, kommer helle r ikke for C den skjerpende straffebestemmelsen om narkotikaheleri til anvendelse.”

(77) C er domfelt tre ganger tidligere, sist ved Borgarting lagmannsretts dom 8. juni 2005 til fengsel i 8 år og 6 måneder. Ved denne anledning ble han blant annet dømt for medvirkning til oppbevaring av ca. 291 kilo hasjisj og ca. 43 gram kokain, og for narkotikaheleri av ca. 600 000 kroner ved å ha medvirket til at beløpet ble fraktet til Nederland. Lagmannsretten utmålte en fellesstraff med denne dommen på fengsel i 12 år.

(78) Cs forhold kan ikke bedømmes så strengt som As og Bs. Han var imidlertid sentral ved heleriet av 4,3 millioner kroner fra NOKAS-ranet. Når forholdene nå i samsvar med straffeloven § 64 ses i sammenheng med de grove narkotikaforbrytelser han ble domfelt for i juni 2005, må likevel fellesstraffen bli av betydelig lengde. Den samlede straff må imidlertid ikke bli strengere enn den ville ha blitt om alle handlingene hadde blitt pådømt samtidig, jf. eksempelvis Rt-2000-1843 på side 1845. Jeg er kommet til at fellesstraffen må skjerpes til fengsel i 13 år.

(79) D

(80) Også D er domfelt for grov narkotikaforbrytelse som gjelder et meget betydelig kvantum. Han medvirket til innførsel av 290 kilo hasjisj og til innførsel av 80 kilo hasjisj i siste parti på 470 kilo. I tillegg kommer medvirkning til grovt heleri av 660 000 kroner. De straffbare forhold er begått som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe.

(81) Lagmannsretten har beskrevet Ds virksomhet med narkotika slik:

”Ds rolle har likhetstrekk med Cs. Bevismaterialet fra telefonavlyttingen viser at D hadde et betydelig nettverk av potensielle store avtakere av narkotika. Ds kontaktnett omfattet også personer i utlandet som var involvert i narkotikaomsetning. D hadde regelmessig kontakt med sitt nettverk, og rapporterte til A om utsiktene for salg, herunder om prisnivå og – i den forbindelse – avtakernes behov for kvalitetsprøver (’nøkler’). D hadde dessuten forbindelser som kunne fremstille falske pass. Det er ikke omstridt at J via C skaffet seg falskt pass gjennom Ds forbindelse.

D var den som A rådførte seg med når det hadde opps tått vanskeligheter i hans del. Derfor var det naturlig at A ba D komme til Amsterdam den 17. november 2004, etter vanskene som hadde oppstått fordi E var blitt spanet på da han den 10. – 11. november 2004, sammen med en annen, kjørte til Amsterdam for å overlevere dekket med ca. 2 milioner kroner til A. Bare få dager etter at D var tilbake i Norge gikk trekkvognen med ca. 290 kilo hasj fra Tyskland og traileren med ca. 470 kilo fra Nederland.”

(82) Vedrørende det grove heleriet uttalte lagmannsretten:

”Som nevnt tidligere, var det D som fraktet beløpet på ca. 660 000 kroner til Antwerpen i september 2004. Det er i den foreliggende bevissituasjonen ikke tilstrekkelig grunnlag for å kunne slutte hvor meget av dette beløp som ut fra Ds kunnskap – og dermed kravet om forsett her – kan anses som narkotikaheleri. Konklusjonen blir derfor også for D at den straffskjerpende bestemmelsen om narkotikaheleri ikke får anvendelse.”

(83) Ved utmålingen av straffen bemerket lagmannsretten at også for D måtte straffen skjerpes betydelig etter straffeloven § 60 a.

(84) D er domfelt for medvirkning til innførsel av i alt 370 kilo hasjisj. Sammenhengen er at lagretten svarte ja på spørsmålet om D også var sky ldig i å ha medvirket til innførsel av hasjisj 30. november 2004. Den svarte nei på tilleggsspørsmålet om overtredelsen gjaldt et meget betydelig kvantum, og på nytt spørsmål om overtredelsen var grov svarte lagretten ja. Lagmannsretten fant bevist at Ds forsett omfattet et kvantum på opp til 80 kilo hasjisj, som er grensen mellom annet og tredje ledd i § 162. Lagmannsretten fant også at han hadde vært bevisst uaktsom grensende opp mot forsett for så vidt angår 390 kilo, som var resten av det beslaglagte kvantum på 470 kilo.

(85) D er tidligere straffet tre ganger. To av dommene avsagt av Borgarting lagmannsrett i 2006 gjelder alvorlig narkotikakriminalitet. I dom 30. juni 2006 ble straffen fastsatt til fengsel i 2 år og 8 måneder for forsøk på oppbevari ng av ca. 3 kilo kokain i mai 2002. I dom 19. oktober 2006 ble straffen 4 år og 6 måneder for oppbevaring av ca. 70 kilo hasjisj og overlevering av 9,5 kilo hasjisj våren 2003. Lagmannsretten utmålte en fellesstraff for forholdene nå sammen med de forhold han ble dømt for i 2006.

(86) D hadde en sentral rolle i gruppen og er også domfelt for grovt heleri. Jeg finner at fellesstraffen bør skjerpes til fengsel i 11 år.

(87) E

(88) E er domfelt for grov narkotikaforbrytelse som gjelder et meget betydelig kvantum, ved å ha medvirket til innførsel av 760 kilo hasjisj, hvo rav han skulle ha 50 kilo sammen med B. Han er også dømt for forsettlig grovt heleri av 1 980 000 kroner, hvor det er anket over saksbehandlingen. De straffbare handlinger er begått som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe. Han ble i tingretten domfelt for medvirkning til overlevering av 2 kilo amfetamin og oppbevaring av 2,5 gram hasjisj. Disse forhold var ikke begått som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe.

(89) Lagmannsretten har beskrevet Es virksomhet med narkotika slik:

”Es rolle i gruppen var først og fremst å utøve sentra le deler av Bs ansvar; å sørge for at hasjen ble tatt i mot og losset, for deretter å bli brakt til dets oppbevaringssted (’låsestedet’). E skaffet alle ’snekkerne’ og sørge t for informasjonen osv som disse trengte for å gjøre jobben. Av partene i ankesaken er det G og H som hadde ’snekker’-roller. Det går frem av tingrettens dom at de tiltalte M, N og O også hadde slike roller. Alle ’snekkere’ unntatt O var bosatt i Trøndelag. E n gang i august 2004 sørget E for leie av en leilighet i Y i Østfold, som ’snekkerne’ deretter disponerte ved behov. E var den som informerte og instruerte ’snekkerne’. Han påviste mottakerstedet ved X når det gjelder lasten som skulle komme den 30. november 2004.”

(90) Vedrørende heleriet uttalte lagmannsretten:

”E ble dømt i tingretten for medvirkning til grovt heleri av ca 1,98 millioner kroner, tilsvarende beløpet i bildekket som han fraktet til Nederland. Dette skyldspørsmålet er rettskraftig avgjort. Lagretten har svart ja på spø rsmål om Es medvirkning skjedde som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, jf straffeloven § 60a. Straffen for E skal fastsettes i lys av dette.”

(91) E har anket over saksbehandlingen ved lagmannsretten. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten uriktig har unnlatt å ta stilling til omfanget av det grove heleriet vedrørende utbyttet av NOKAS-ranet. Påtalemyndighet en er enig i at det er begått en saksbehandlingsfeil.

(92) Lagmannsretten har uten videre lagt til grunn at E hadde medvirket til grovt heleri av 1,98 millioner som var ”pakket” inn i et bildekk han transporterte til Nederland. Han hadde imidlertid bare erkjent å ha kjennskap til at dekket inneholdt 200 000 kroner, slik at lagmannsretten skulle ha gått inn på omfanget. Det er enighet mellom aktor og forsvarer at Es erkjennelse kan legges til grunn. Han skal da dømmes for forsettlig grovt heleri av 200 000 kroner av NOKAS-utbyttet. Ut fra de opplysninger som foreligger finner jeg ikke å kunne legge til grunn at E er skyldig i uaktsomt heleri av det gjenstående beløp på 1 780 000 kroner.

(93) Under straffutmålingen bemerket lagmannsretten at E først og fremst var den i gruppen som hadde utøvende ansvar for mottakelse av hasjisj en fra utlandet, lossingen og frakting og plassering på et for gruppen egnet sikkert sted. Hans rolle i gruppen var meget viktig. Lagmannsretten fant at også for E måtte straffen klart skjerpes med hjemmel i straffeloven § 60 a.

(94) E er tidligere straffet 11 ganger, sist ved Frostating lagmannsretts dom 5. september 2005 for narkotikaforbrytelser og heleri begått i 2003. Han ble idømt 42 timer samfunnsstraff, som er sonet. De tidligere dommer ligger et stykke tilbake i tid og har begrenset betydning i straffskjerpende retning. Lagmannsretten la ikke vekt på Es tilståelse i tingretten for så vidt angår innførslene av hasjisj , da tilståelsen ble ansett trukket etter Es anke.

(95) Ved utmålingen av straffen for E bemerkes at domfellelsen for befatning med to kilo amfetamin i seg selv ville medført en lengre ubetin get fengselsstraff, jf. eksempelvis Rt-1997-1667. Hans rolle i As gruppe har også vært meget viktig. Jeg finner at straffen for E bør skjerpes til fengsel i 11 år.

(96) F

(97) F er domfelt for grov narkotikaforbrytelse som gjelder et meget betydelig kvantum, ved å ha medvirket til innførsel av 290 kilo hasjisj. Hun er også domfelt for medvirkning til grovt heleri av 1,98 millioner kroner av NOKAS-utbyttet og i tillegg ca. 1 million kroner.

Partene er for Høyesterett enige om at det siste be løp skal reduseres med 180 000 kroner. De straffbare handlinger er begått som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, jf. straffeloven § 60 a. I tillegg er hun dømt for medvirkning til forsøk på overdragelse av 13 kilo hasjisj.

(98) Lagmannsretten har beskrevet Fs virksomhet i forbindelse med narkotikaen slik:

”Fs rolle i gruppen har vært å motta og oppbevare pengene fra narkotikaomsetningen i Norge (’pappmann’), for deretter å bidra til at pengene ble transportert ned til A i Europa på avtalt måte. I tillegg formidlet hun etter behov beskjeder fra A til andre av deltakerne i gruppen. Hun bisto enkelte i gruppen med anskaffelse av mobiltelefoner. Det er nevnt foran at hun i en periode brukte en mobiltelefon som hun hadde registrert på en tidligere kollega av seg. F startet høsten 20 04 egen frisørsalong. På denne tiden var hun ukjent for politiet og, ut fra et oppdagelsesrisikosynspunkt, velegnet for oppgavene hun var tildelt av A.

...

Lagrettens svar på spørsmålene vedrørende F innebær er videre at hennes samvirkerrolle ved forsøket på å selge ca. 13 kilo hasj til K i september 2004, ikke er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kr iminell gruppe. Lagmannsretten finner bevist, utenfor rimelig tvil, at F ved en anledning formidlet beskjeder fra A om tid og sted for overleveringen.”

(99) Vedrørende de grove heleriene uttalte lagmannsretten:

”Når det gjelder forholdet i post VIII a, finner lagmannsretten bevist – utenfor rimelig tvil – at F visste at et pengebeløp skulle besørges pakket inn i et bildekk, og hvem som skulle stå for dette. En telefonsamtale hun hadde med A så tidlig som 24. september 2004, viser at hun også da var kjent med bruken av bildekk for frakt av større pengebeløp ned til A, og hvem som gruppen hadde bru kt for å gjøre en slik pakking. Lagmannsretten er enig i tingrettens bevisvurdering at F i alle fall må ha tenkt seg tanken at det kunne dreie seg om et beløp på ca. 2 millioner kroner, og at hun ut fra denne erkjennelsen deretter valgte å medvirke ved sine samtaler med P og C om tidspunkt osv. om når pakkingen av dekket skulle finne sted.

...

Lagmannsretten er ikke i tvil om at F hadde innsett at deler av beløpene under denne tiltaleposten stammet fra narkotikavirksomhet i As gruppe. Det er imidlertid heller ikke for hennes del, særlig ut fra lagrettens svar på spørsmålene når det gjelder tiltalens post VI og IX, mulig å slutte utenfor rimelig tvil om hvor meget av heleriet som kan henføres til narkotikavirksomhet. I den foreliggende bevissituasjon må det derfor også i forhold til F konkluderes med at det skal utmåles straff for grovt heleri.”

(100) Forsvareren har for Høyesterett anført at pol itiet gjennomførte en ulovlig ransaking i Fs frisørsalong 29. november 2004, som var samme dag r ansaking fant sted på hennes egen bopel. Påtalemyndigheten har vist til at det forelå skjellig grunn til å iverksette ransaking. Beslutning om dette er imidlertid ikke formalisert etter straffeprosesslovens bestemmelser. Forholdet ble kjent for F under lagmannsrettens behandling av saken.

(101) Jeg er enig med forsvarer i at det foreligger en krenkelse etter EMK artikkel 8 da ransakingen ikke har foregått på lovlig måte. Den ulovlige ransaking har imidlertid ikke medført noe som tilsier at straffen skal settes ned . Det må være tilstrekkelig i denne sammenheng å konkludere med at det foreligger en krenkelse av artikkel 8, jf. Rt-2006-582 avsnitt 31.

(102) Under straffutmålingen bemerket lagmannsretten at Fs rolle først og fremst var å samle inn og oppbevare As penger og bistå ved forsendelse av penger fra Norge. Utover dette har hun opptrådt som formidler av beskjeder og ved en anledning skaffet en mobiltelefon.

Lagmannsretten fant at hennes medvirkning til innfø rsel av 290 kilo hasjisj 29. november 2004 ikke kunne bedømmes som like straffverdig som de øvrige som ble domfelt for forholdet. Forsettet for denne innførsel fant lagma nnsretten måtte bedømmes etter læren om dolus eventualis. Hun var imidlertid klar over at pengene hun mottok, oppbevarte og videreformidlet var ledd i en operasjon som ledet til en senere innførsel av et meget betydelig kvantum hasjisj. I tillegg var Fs motiv ikke i samme grad preget av utsiktene til profitt. Hun mottok nærmest en form for lønn for si n bistand etter nærmere avtale med A. Fs medvirkning til forsøk på salg av 13 kilo hasjis j var begrenset til formidling av en beskjed. Hennes rolle har vært viktig for gruppen, og straffeloven § 60 a måtte tilsi skjerping av straffen også for henne.

(103) Jeg bedømmer hennes rolle i organisasjonen og hennes medvirkning til å være mer vesentlig enn det lagmannsretten synes å ha lagt til grunn. Selv om hun ikke konkret visste hvilke mengder hasjisj som skulle innføres t il landet, var hun klar over at de betydelige pengebeløp hun mottok, oppbevarte og for midlet videre var et ledd i en operasjon som ledet til en senere innførsel av et m eget betydelig kvantum hasjisj. Det at Fs forsett måtte bedømmes etter læren om dolus even tualis, kan ikke tillegges vekt ved utmåling av straffen, jf. Rt-2000-2072 på side 2073. Hennes rolle som forbindelsesledd mellom de forskjellige aktørene i gruppen var også av betydning. Jeg finner at straffen bør skjerpes til fengsel i 6 år.

(104) G

(105) G er domfelt for medvirkning til innførsel av 760 kilo hasjisj og for erverv av 1 kilo amfetamin. Sammen med E fant han egnete steder for mottak og oppbevaring av hasjisj og skulle etter planen vært med på mottak av partiene 29. og 30. november 2004.

Lagretten svarte nei på om overtredelsen var skjedd som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe.

(106) Lagmannsretten bemerket under straffutmålingen at G var den av de som deltok ved overlevering av narkotikaen og lagring av denne, som E hadde hovedkontakten med. G skaffet på forespørsel fra E nye personer til å ta imot hasjisj og transportere narkotika til stedet for oppbevaring. Dette ble aktuelt på grunn av forsinkelsene. Opprinnelig var planen at han skulle ta imot begge lastene sammen med H og andre. Imidlertid skulle G i helgen 26.–29. november på en reise til Paris. Etter å ha inspisert mottakerstedet for siste last ved X sammen med E og H, dro han tilbake til Trondheim. Han var ikke til stede da partiene ankom 29. og 30. november 2004.

(107) G er domfelt 26. mars 2007 for blant annet kjøp av 200 gram amfetamin i november– desember 2005. Straffen ble fastsatt til samfunnsstraff i 320 timer. Lagmannsretten fastsatte straffen til fengsel i 6 år som særskilt straff i forhold til dommen fra 2007.

(108) Det følger av lagmannsrettens bemerkninger un der straffutmålingen at G har hatt en sentral funksjon i forbindelse med mottak og plassering av narkotikaen. Han var med på og gjennomførte planleggingen på mottaksstedet i sa marbeid med E. Det at han ikke var til stede da narkotikaen kom til Norge har en viss, men ikke vesentlig betydning for utmåling av straffen. Straffeloven § 60 a kommer ikke til anvendelse i forhold til G. Han er som nevnt også domfelt for erverv av en kilo amfetamin som i seg selv ville ført til en lengre fengselsstraff.

(109) Jeg finner at straffen bør skjerpes til fengs el i 7 år.

(110) H

(111) H er dømt for medvirkning til innførsel av 59 0 kilo hasjisj. Lagretten svarte nei på om H hadde medvirket til innførslene som ledd i virksomh eten til en organisert kriminell gruppe. H har ikke brukt rettsmidler overfor tingrettens og lagmannsrettens dommer.

(112) Lagmannsretten uttalte om Hs forhold:

”Hs rolle var, sammen med andre, å losse partiene med hasj på mottakerstedene og frakte stoffet til et oppbevaringssted. Han var allerede sommeren 2004 gjort kjent med mottakerstedet utenfor Z, slik at han var den av de tre ’snekkerne’ i laget som losset partiet den 29. november 2004 som kjente og viste vei dit. H skulle også delta i forbindelse med lossingen av hasj som skulle komme dagen etter.”

(113) Tingretten fant at Hs forsett ved partiet som kom 30. november 2004, var begrenset til 300 kilo. Denne bevisbedømmelsen har lagmannsretten etter omstendighetene ikke funnet grunn til å sette til side. Jeg har heller ikke grunnlag for å fravike bedømmelsen av Hs forsett under straffutmålingen, jf. også rammene for Høyesteretts behandling som følger av ankeutvalgets tillatelse til å fremme ankene.

(114) Selv om H var til stede og tok imot begge hasjpartiene, finner jeg hans rolle i forhold til G såpass underordnet at det ikke er grunnlag for så streng straff. Tidligere dommer som blant annet gjaldt narkotikaforbrytelser, ligger så langt tilbake i tid at de ikke kan tillegges særlig betydning for straffastsettelsen. Jeg finner etter dette at straffen for H bør nedsettes til fengsel i 6 år.

(115) I

(116) I er domfelt for medvirkning til innførsel av ca. 80 kilo hasjisj som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe. Hun er også dømt fo r grovt heleri av 200 000 kroner og forsøk på overdragelse av 13 kilo hasjisj.

(117) Lagmannsretten bemerket at Is rolle var å motta og bringe videre utbyttet av kriminell virksomhet. Denne oppgave overtas i løpet av høsten 2004 i økende grad av F. Medvirkningen til forsøket på salg av 13 kilo hasji sj besto i ved en anledning å formidle videre beskjed om tidspunktet for overlevering. Det grove heleriet gjaldt oppbevaring av 200 000 kroner for A.

(118) I har anket over saksbehandlingen. Anken gjelder at lagmannsretten under straffutmålingen fant at hennes medvirkning bidro til en senere innførsel av rundt 80 kilo hasjisj, som er i grenseområdet for anvendelse av § 162 tredje ledd. Partene er enige om at påtalemyndigheten for lagmannsretten anførte at medvirkningen gjaldt om lag 20 kilo hasjisj og forsvarer anførte ca. 13 kilo hasjisj, b egge med grunnlag i oppbevaringen av 200 000 kroner for A. Ingen av partene fikk anledning til å uttale seg om medvirkning til innførsel av et vesentlig større kvantum.

(119) Jeg finner det klart at lagmannsretten av eget tiltak skulle ha gjort partene kjent med at det kunne være aktuelt å firedoble stoffmengden i forhold til hva påtalemyndigheten anførte. Når dette ikke er gjort, har retten etter min mening ikke sørget for sakens fullstendige opplysning, jf. straffeprosessloven § 294. Mengden av narkotisk stoff er vesentlig ved straffutmålingen, og rimelig tvil skal komme tiltalte til gode på samme måte som når det er spørsmål om det er begått en straffbar handling, jf. Rt-2005-1064 avsnitt 13 og Rt-1998-1945 på side 1948. Partene skulle således fått anledning til å uttale seg og eventuelt fortsette bevisførselen. Den manglende op plysning av saken er en feil ved saksbehandlingen som kan ha innvirket på avgjørelse ns innhold, jf. straffeprosessloven § 343 første ledd.

(120) Møtende statsadvokat har foreslått at Høyeste rett avsier ny dom selv om Høyesterett skulle finne det riktig å legge til grunn ca. 1 kilo hasjisj, som er nedre grense for grov narkotikaforbrytelse. Statsadvokaten har imidlertid anført at det bør legges til grunn ca. 13 kilo basert på domfeltes forsvarers anførsler fo r lagmannsretten. Jeg bemerker at ut fra domsgrunnene kan det ikke sluttes noe om grunnlaget for å konstatere den mengde hasjisj som Is medvirkning omfatter. Lagretten har imidlertid svart ja på spørsmål om narkotikaforbrytelsen var grov. Dette innebærer at lagretten har funnet bevist at forsettet iallfall må omfatte et kvantum på om lag 1 kilo hasjisj eller mer. Ved avsigelse av ny dom for overtredelse av § 162 første og andre ledd må d et for domfelte gunstigste alternativet velges. Ut fra lagrettens svar blir dette i tilfelle en mengde på om lag 1 kilo hasjisj.

(121) Slik saken står for Høyesterett, må Is straff vesentlig settes ned. Hun skal nå dømmes for medvirkning til innførsel av 1 kilo hasjisj, grovt heleri av 200 000 kroner og forsøk på overdragelse av 13 kilo hasjisj ved at hun ved en anledning formidlet en beskjed om tidspunkt for overlevering. Jeg finner at straffen på dette grunnlag kan settes til fengsel i 1 år og 3 måneder, hvorav 5 måneder gjøres betinget . Hun har utholdt varetekt i 210 dager og bør ikke gjeninnsettes så lenge etter at d e straffbare forhold ble begått.

(122) Jeg stemmer for denne

D O M:

I lagmannsrettens dom gjøres følgende endringer:

1. Straffen for A, født 2. juli 1976, settes til fe ngsel i 15 – femten – år. I straffen fragår 1263 – ettusentohundreogsekstitre – dager for utholdt varetekt.

2. Straffen for B, født 11. november 1971, settes t il fengsel i 13 – tretten – år.

3. Straffen for C, født 25. februar 1976, settes ti l fengsel i 13 – tretten – år. Straffen er en fellesstraff med Borgarting lagmannsretts dom av 8. juni 2005, jf. straffeloven § 64.

4. Straffen for D, født 16. mars 1972, settes til f engsel i 11 – elleve – år. Straffen er en fellesstraff med Borgarting lagmannsretts dommer 30. juni 2006 og 19. oktober 2006, jf. straffeloven § 64.

5. Straffen for E, født 18. mars 1966, settes til f engsel i 11 – elleve – år.

6. Straffen for F, født 3. januar 1976, settes til fengsel i 6 – seks – år.

7. Straffen for G, født 22. november 1968, settes t il fengsel i 7 – sju – år. 22

8. Straffen for H, født 7. mai 1966, settes til fen gsel i 6 – seks – år.

9. Straffen for I, født 19. november 1979, settes t il fengsel i 1 – ett – år og 3 – tre – måneder, hvorav fullbyrdelse av 5 – fem – måneder utsettes etter straffeloven §§ 52–54 med en prøvetid på 2 – to – år. I den ubetingede del av straffen fragår varetektsfengsel i 210 – tohundreogti – dager.

(123) Dommer Matningsdal: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

(124) Dommer Bårdsen: Likeså.

(125) Dommer Tønder: Likeså.

(126) Justitiarius Schei: Likeså.

(127) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne

D O M :

I lagmannsrettens dom gjøres følgende endringer:

1. Straffen for A, født 2. juli 1976, settes til fe ngsel i 15 – femten – år. I straffen fragår 1263 – ettusentohundreogsekstitre – dager for utholdt varetekt.

2. Straffen for B, født 11. november 1971, settes t il fengsel i 13 – tretten – år.

3. Straffen for C, født 25. februar 1976, settes ti l fengsel i 13 – tretten – år. Straffen er en fellesstraff med Borgarting lagmannsretts dom av 8. juni 2005, jf. straffeloven § 64.

4. Straffen for D, født 16. mars 1972, settes til f engsel i 11 – elleve – år. Straffen er en fellesstraff med Borgarting lagmannsretts dommer 30. juni 2006 og 19. oktober 2006, jf. straffeloven § 64.

5. Straffen for E, født 18. mars 1966, settes til f engsel i 11 – elleve – år.

6. Straffen for F, født 3. januar 1976, settes til fengsel i 6 – seks – år.

7. Straffen for G, født 22. november 1968, settes t il fengsel i 7 – sju – år.

8. Straffen for H, født 7. mai 1966, settes til fen gsel i 6 – seks – år.

9. Straffen for I, født 19. november 1979, settes t il fengsel i 1 – ett – år og 3 – tre – måneder, hvorav fullbyrdelse av 5 – fem – måneder utsettes etter straffeloven §§ 52–54 med en prøvetid på 2 – to – år. I den ubet ingede del av straffen fragår varetektsfengsel i 210 – tohundreogti – dager.

Partsliste:
I.
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Geir Evanger – til prøve)
mot
1. A (advokat Berit Reiss-Andersen)
2. B (advokat Martin Hay – til prøve)
3. C (advokat John Christian Elden)
4. D (advokat Per Sjong Larsen – til prøve)
5. E (advokat Aase Karine Sigmond – til prøve)
6. F (advokat Jan Erik Teigum – til prøve)
7. G (advokat Arve Opdahl)
8. H (advokat John Christian Elden)
9. I (advokat Erling O. Lyngtveit)

II.
F (advokat Jan Erik Teigum – til prøve)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Geir Evanger – til prøve)

III.
C (advokat John Christian Elden)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Geir Evanger – til prøve)

IV.
D (advokat Per Sjong Larsen – til prøve)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Geir Evanger – til prøve)

V.
B (advokat Martin Hay – til prøve)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Geir Evanger – til prøve)

VI.
A (advokat Berit Reiss-Andersen)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Geir Evanger – til prøve)

VII.
I (advokat Erling O. Lyngtveit)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Geir Evanger – til prøve)

VIII.
E (advokat Aase Karine Sigmond – til prøve)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Geir Evanger – til prøve)