LB-1996-3156
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-27 |
| Publisert: | LB-1996-03156 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sarpsborg byrett Nr. 96-00379 M - Borgarting lagmannsrett LB-1996-03156 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (Forsvarer: Adv. Janne Kristiansen). |
| Forfatter: | Ola Melheim, Rettens formann, Sissel Rydman Langseth, Christian Borchsenius |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §238, §279, §28a, §147, §162, §183, §228, §257, §258, §260, §263, §270, §280, §281, §282, §283, §284, §285, §286, §287, §288, §289, §290, §391a, §49, §52, §60, §62, §63, §64, Veitrafikkloven (1965) §10, §12, §22, §24, §31, §3, §5, §8, Straffeprosessloven (1981) §436, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Sarpsborg byrett avsa dom den 25. september 1996 med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.71, dømmes for overtredelse av straffeloven §238, §270 første ledd nr. 1, straffeloven §270, første ledd nr. 1, jfr. §49, straffeloven §162 første ledd, straffeloven §258, jfr. §257, straffeloven §260, første og fjerde ledd, straffeloven §260, første og fjerde ledd, jfr. §49, straffeloven §183, straffeloven §228 første ledd, straffeloven §147, første ledd, jfr. annet ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §391a første ledd, jfr. §257, legemiddelloven §31 annet ledd, jfr. §24 første ledd, vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd, vegtrafikkloven §31, jfr. §3, vegtrafikkloven §31, jfr. §5, jfr. skiltregler av 10. oktober 1980 §8, vegtrafikkloven §31, jfr. §12 første ledd 1. punktum, vegtrafikkloven §31, jfr. §10 første ledd 1 punktum og vegtrafikkloven §31, jfr. §24 første ledd 1. punktum, alt sammenholdt med straffeloven §62, §63, §64, §263 og §279, §280, §281, §282, §283, §284, §285, §286, §287, §288, §289 og §290 - tohundreognitti - timers samfunnstjeneste med tilsyn, jfr. straffeloven §28a, sammenholdt med §60 annet ledd. Gjennomføringstiden og tilsynstiden fastsettes til 10 - ti - måneder. Den subsidiære fengselsstraffen fastsettes til 10 - ti - måneder. I den subsidiære fengselsstraffen fragår 9 - ni - dager for utholdt varetekt, jfr. straffeloven §60, første og annet ledd. I tillegg idømmes A en bot til statskassen stor kr 5000,- - kronerfemtusen 00/100 -, subsidiært 15 - femten - dager fengsel.
2. A dømmes til å betale erstatning til NORDIA AS med kr 21840,- - kronertjueentusenåttehundreogførti 00/100 - og Paul Strøm Johansen med kr 736,50 - kronersjuhundreogtrettiseks 50/100 - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
Påtalemyndigheten har erklært anke over straffutmålingen. Lagmannsretten henviste anken til ankeforhandling ved beslutning av 12. november 1996.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus den 27. mai 1997. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Påtalemyndigheten har særlig fremhevet at det ikke er grunnlag for samfunnstjeneste, idet sterke generalpreventive hensyn taler for at det idømmes fengselsstraff. I tillegg til de overtredelser som byretten har ansett som de alvorligste, har påtalemyndigheten fremhevet de to tilfellene av kjøring i påvirket tilstand, jfr. tiltalens post XIV.
Påtalemyndigheten har vist til Rt-1991-568, Rt-1991-463 og Rt-1991-605.
Det er lagt ned slik påstand:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 10 måneder, hvorav 5 måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 år.
Forsvareren har vist til at det foreligger slike forhold at samfunnstjeneste kan idømmes, jfr. straffeloven §28a. Det alvorligste forhold i tiltalens post III er ca 1,5 år gammelt. Promillekjøringene ligger 21 måneder tilbake i tid og fartsoverskridelsen er 2 år gammel.
Dertil kommer at tiltalte nå er i en klar rehabiliteringssituasjon. Han er i fast arbeid, har brutt med sitt tidligere miljø og har etablert et nytt samboerforhold. Han har ikke brukt narkotika siden september måned 1995. Hvis tiltalte nå skal inn til soning, vil forholdene kunne endres i ugunstig retning på flere måter.
Forsvareren har vist til Rt-1990-524, Rt-1991-605, Rt-1991-1253, Rt-1992-lnr. 115/92, Rt-1992-1715 (lnr. 170B), Rt-1993-1248, Rt-1995-1758.
Det er lagt ned slik påstand:
Anken forkastes.
Lagmannsretten skal bemerke:
Tiltalte er en snart 26 år gammel mann, som tidligere er straffedømt, bl.a for forsøk på væpnet ran. De vises til dokumentert utskrift av strafferegisteret.
Tiltalte hadde en del problemer i sin barndom/ungdom, såvidt vites særlig med faren. Tiltalte flyttet hjemmefra i 1991 og etablerte senere et samboerforhold, hvorfra han har en datter, som nå er ca 7 år gammel. Tiltalte har etter det opplyste god kontakt med henne.
Fra 1991 har tiltalte vært misbruker av narkotika, hovedsakelig amfetamin. Han sluttet høsten 1995 i forbindelse med at han fikk tilbud om arbeid i snekkerbransjen, hvor han fortsatt er. Tiltalte har ikke kunnet gi noen nærmere forklaring på hvorfor han sluttet. Ifølge eget utsagn har han ikke senere brukt narkotika.
For ca 1 år siden etablerte han et nytt samboerforhold og er nå forlovet. Han skal ha brutt med sitt tidligere uheldige miljø og har god kontakt med familien.
Når det gjelder straffutmålingen, er lagmannsretten bundet av den faktiske beskrivelse under skyldspørsmålet, men står fritt når det gjelder de rene straffutmålingsmomenter. Det er kommet fram noen nye opplysninger for lagmannsretten hva angår tiltaltes personlige forhold. Det vises til fremlagt rapport av 13. februar 1997 med personundersøkelse. Rapporten konkluderer med at tiltalte er egnet for å utføre samfunnstjeneste. For byretten ble det ikke utarbeidet noen rapport, idet tiltalte ikke møtte til avtale. Ut over opplysningene i rapporten er det ikke kommet frem noe særlig nytt for lagmannsretten.
Det springende punkt i saken er om det er grunnlag for å gi dom for samfunnstjeneste. Det er ingen tvil om at de handlinger som tiltalte er funnet skyldig i, i utgangspunktet tilsier en straff av mer enn 1 års fengsel. Dersom samfunnstjeneste likevel skal idømmes, må det foreligge sterke grunner, jfr. straffeloven §28a. Det fremgår av loven at samfunnstjeneste bare kan idømmes når hensynet til den alminnelige lovlydighet gjør det forsvarlig.
Lagmannsretten finner at de mange lovovertredelser som tiltalte er funnet skyldig i, er så alvorlige at det av generalpreventive hensyn ikke kan idømmes samfunnstjeneste. I tillegg til de forhold som er fremhevet av byretten, vil man trekke frem de to tilfellene av kjøring i påvirket tilstand. Ett av tilfellene er karakterisert som villmannskjøring i bystrøk. Flere av de andre forholdene er også alvorlige, slik at generalpreventive hensyn gjør seg gjeldende, jfr. tiltalens post II, VI og VII.
Lagmannsretten har vurdert de forhold som er fremhevet av forsvareren. De kan som nevnt ikke ansees tilstrekkelige til dom for samfunnstjeneste. Man finner imidlertid at reaksjonen bør kunne dempes noe i forhold til aktors påstand.
Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering at straffen bør settes til fengsel i 10 måneder, hvorav 6 måneder betinget med 2 års prøvetid, jfr. straffeloven §52 følgende. Den av byretten fastsatte bot gjøres det ingen endring i, jfr. vegtrafikkloven §31.
Påtalemyndigheten har ikke lagt ned påstand om saksomkostninger. Retten plikter å vurdere dette av eget tiltak, jfr. straffeprosessloven §436. Tiltalte har fått uttale seg om spørsmålet. Saksomkostningene for lagmannsretten settes skjønnsmessig til kr 1000,-.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. I byrettens dom gjøres den endring at frihetsstraffen settes til fengsel i 10 - ti - måneder, hvorav 6 - seks - måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A 1.000 - ettusen - kroner.