Rt-1989-566
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1989-05-26 |
| Publisert: | Rt-1989-566 (164-89) |
| Stikkord: | Promillekjøring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 67/1989, snr 74/1989 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (aktor: statsadvokat Kristian Nicolaisen) mot A (forsvarer: advokat Ole Jakob Bae) |
| Forfatter: | Skåre, Schei, Dolva, Holmøy, Michelsen |
| Lovhenvisninger: | Fengselsloven (1958) §12, Veitrafikkloven (1965) §22, LOV-1988-06-24-66, Straffeloven (1902) §52, §31, §3 |
Dommer Skåre: Fosen herredsrett avsa 27. januar 1989 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1960 dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første og annet ledd, jfr. §3, jfr. §22 første ledd, til fengsel i 36 - trettiseks - dager.
Fullbyrdelsen av straffen utestår med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn, jfr. straffeloven §52 flg. I medhold av straffeloven §52 nr. 3, idømmes han en bot på kr. 3.000,- -kronertretusen 00/100, eller hvis boten ikke betales/inndrives subsidiært fengsel i 5 - fem - dager.
I saksomkostninger til det offentlige dømmes han til å betale kr. 1.000,- -kronerettusen 00/100."
Om saksforholdet og den domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens domsgrunner. Kjøringen fant sted i juni 1988. Som også domsslutningen viser, er straffen utmålt etter de regler som gjaldt før vegtrafikkloven §31 ble endret ved lov 24. juni 1988 nr. 66. Påtalemyndigheten har anket over straffutmålingen. Det anføres at fengselsstraffen bør gjøres ubetinget.
Jeg er kommet til at herredsrettens dom bør bli stående med den endring at boten forhøyes.
Den bilkjøring saken gjelder, fant sted med meget høy promille - den ble målt til 2,03 ca 45 minutter etter at kjøringen ble avsluttet ved at vedkommende kjørte av veien. Herredsrettens begrunnelse for å gjøre straffen betinget, er at domfelte etter kjøringen frivillig tok opphold ved Borgestad-klinikken, og at det synes å foreligge en rehabiliteringssituasjon. Herredsretten har vist til avgjørelsene i Rt-1988-209 og Rt-1988-1061.
Jeg er enig i de synspunkter herredsretten her har lagt til grunn. Domfelte har i flere år hatt et alkoholproblem og erkjente etter ulykken at han hadde et behandlingsbehov. Han tok derfor selv initiativet til innleggelse ved Borgestadklinikken, som drives av offentlige midler og etter lignende prinsipper som den institusjon som er omtalt i Rt-1988-209. Oppholdet varte 7 1/2 uker. Etter de opplysninger som nå foreligger, er resultatet godt, og domfelte har fått nytt fast arbeid.
I begge de avgjørelser herredsretten har henvist til, skjedde innleggelsen ved private institusjoner, og vedkommende betalte selv vesentlige beløp for behandlingen. Jeg kan imidlertid ikke se at dette kan ha betydning for valget mellom betinget og ubetinget fengselsstraff. Allerede det å legge seg inn ved en institusjon som den foreliggende, representerer en betydelig personlig oppofrelse. Jeg kan heller ikke finne det avgjørende at det i det foreliggende tilfelle ikke er etablert noe ettervern som kan forstyrres ved eventuell soning, jfr. at situasjonen også for så vidt var annerledes i de to nevnte avgjørelser. Jeg antar at soning av fengselsstraff også i vårt tilfelle kan få uheldige virkninger.
Det inngår i min vurdering at Borgestad-klinikken brukes av fengselsmyndighetene som soningssted på grunnlag av vedtak etter fengselsloven §12.
På tidspunktet for herredsrettens dom var domfelte uten arbeid. Som nevnt har dette endret seg. Ut fra de foreliggende inntektsopplysninger mener jeg at boten bør forhøyes til 6.000 kroner.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at boten settes til 6.000 - sekstusen - kroner.