LA-2001-859
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-11-13 |
| Publisert: | LA-2001-00859 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett Nr.: 00-01860 - Agder lagmannsrett LA-2001-00859 A. |
| Parter: | Ankende part: Åge Rui (Prosessfullmektig: Advokat Ole-Henrik Sætre). Ankemotpart: Thorleif Hals (Prosessfullmektig: Advokat Torkel Moen). |
| Forfatter: | Lagdommer Tore-Jarl Christensen, formann. Ekstraord. lagdommer Oluf Skarpnes. Sorenskriver Håvard Skjeldås |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180 |
Thorleif Hals er eier av boligeiendommen gnr. 43 bnr. 59 i Porsgrunn. Eiendommen ble utskilt fra gnr. 43 bnr. 25 i 1924 og solgt til Johan Aspås. I skjøtet ble det inntatt en bestemmelse om vegrett over gnr. 43 bnr. 25 sydover til jernbanelinjen, der det var en vegovergang. Denne overgangen ble stengt omkring 1976/77. Dette førte til at den eneste forbindelsen mellom bnr. 59 og offentlig veg i området, var en gårdsveg nordover over bnr. 148 (Morildeiendommen), som ble skilt ut fra bnr. 25 i 1963. Den var opprinnelig en industrieiendom, og er i dag ombygget til utleieleiligheter. Etter at denne vegen var blitt benyttet av forskjellige eiere av bnr. 59, gjorde Åge Rui i 2000 som eier av bnr. 148 forsøk på å stenge veien for Thorleif Hals som eier av bnr. 59. Det førte til at Hals 26. oktober 2000 anla søksmål for Skien og Porsgrunn byrett mot Rui for å få dom for at han har vegrett over Morildeiendommen. Byretten avsa 23. mars 2001 dom i saken med slik slutning:
«1. Gnr 43 bnr 59, Porsgrunn har veirett over gnr 43 bnr 148, Porsgrunn etter nåværende trase frem til egen eiendom.
2. Åge Rui dømmes til å betale sakens omkostninger med kr 37 600 - kronertrettisju- tusensekshundre 00/100 - hvorav salær til advokat Torkel Moen, Porsgrunn utgjør kr 32 500 - kronertrettitotusenfemhundre -.»
Når det gjelder saksforholdet forøvrig og byrettens vurderinger, vises det til byrettens avgjørelse.
Advokat Ole-Henrik Sætre har på vegne av Åge Rui anket dommen til lagmannsretten 27. april 2001. Anken retter seg mot bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Advokat Torger Moen har 22. mai 2001 avgitt tilsvar på vegne av Thorleif Hals. Hovedforhandling ble holdt 1. og 2. november 2001 i Tinghuset i Skien. Begge partene møtte med prosessfullmektig. Den ankende parten møtte ikke. Faren ga forklaring som vitne. Ankemotparten møtte personlig og ga partsforklaring.
For lagmannsretten står saken i det vesentlige i samme stilling som for byretten.
Åge Rui har ved sin prosessfullmektig i det vesentlige framkommet med de samme anførslene som for byretten, og som går fram av dommen. Hovedpunktene er følgende:
Det foreligger ingen vegrett over Morildeiendommen for Thorleif Hals; verken som følge av avtale, hevd eller alders tids bruk. Den bruken som er skjedd av eierne av bnr. 59 etter 1976/77, er skjedd etter særskilt tillatelse fra Håkon Nordby til Reidun Furuodden omkring 1977. Det har dreid seg om en såkalt tålt bruk, som kan bringes til opphør når som helst. I dette tilfellet har dessuten biltrafikken over Morildeiendommen etter hvert ført til adskillige ulemper, særlig sett i forhold til at bebyggelsen på eiendommen er ombygget til boligformål, og vegen går tett opp til bygningen. Rettserverv ved hevd eller alders tids bruk er utelukket på grunn av tålt bruk samt manglende hevdstid og god tro.
Det er for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
«1. Åge Rui frifinnes.
2. Åge Rui tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett.»
Thorleif Hals har ved sin prosessfullmektig som ny anførsel for lagmannsretten trukket inn virkningen av reguleringsplanen for området. Forøvrig har han i det vesentlige framkommet med de samme anførslene som for byretten, og som går fram av dommen. Hovedpunktene er etter dette følgende:
Etter at vegforbindelsen sydover til offentlig veg ble stengt i 1976/77, ble det avtalt mellom Håkon Nordby som eier av Morildeiendommen og Reidun Furuodden som eier av bnr. 59, at den gamle vegretten fra 1924 skulle avløses av en vegrett nordover. Dette er også lagt til grunn i reguleringsplanen for området, og som de berørte var enige om under planprosessen. En slik regulert vegrett kan ikke endres av oppsitterne, jf. Rt-1961-1326. Subsidiært er slik vegrett ervervet ved omlegging av den gamle servitutten uten annen hjemmel, jf. Rt-1973-229. Atter subsidiært er vegrett ervervet ved hevd eller alders tids bruk.
Det er lagt ned slik påstand:
«1. Byrettens dom stadfestes.
2. Thorleif Hals tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten.»
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten, men på et annet grunnlag.
Lagmannsretten har festet seg ved at begge partene har gjort gjeldende at Håkon Nordby omkring 1977, som eier av Morildeiendommen, ga tillatelse til Reidun Furuodden, som eier av bnr. 59, til å bruke veien over Morildeiendommen etter at veien sydover ble lagt ned i 1976/77. Denne veien har siden dengang vært den eneste forbindelsen mellom bnr. 59 og offentlig veg. Etter Nordbys tid har ingen av hans etter- følgere, heller ikke Åge Rui og hans far, som ble eiere av Morildeiendommen fra hhv. 1997 og 1989, hatt noen innsigelser til vegbruken før Åge Rui forsøkte å stenge den i 2000.
Lagmannsretten har videre festet seg ved det som skjedde forut for den reguleringsplanen som ble stadfestet 8. november 1976, og som dette området er en liten del av. I denne planen er vegen tatt med som eneste forbindelse mellom bnr. 59 og offentlig veg; Granatveien. Etter bevisførselen legges det til grunn at kommunen tok kontakt med partene under planprosessen, og at det ikke kom fram noen innsigelse mot bruken av vegen. Tvert i mot har vitnene Arne Fallberg og Einar Baraasen, som var sentrale personer i kommunen under planprosessen, forklart at det var enighet om vegbruken.
Endelig har lagmannsretten festet seg ved at det i 1989 ble vedtatt en reguleringsendring for de berørte eiendommene for å gi grunnlag for en større utnyttelse av Ruis eiendom. Også i den endrede planen er bruken av veien for bnr. 59 forutsatt som før. Det tilføyes at foranledningen var et privat endringsforslag fra Åge Ruis far. I dette forslaget var ikke bnr. 59 en del av planområdet, men vegen var opprettholdt som avkjørsel for de nye tomtene, og det ble ikke gjort noen innsigelse mot at bnr. 59 var bruker av vegen.
Lagmannsretten finner på denne bakgrunnen at det er mest sannsynlig at den tillatelsen Håkon Nordby i sin tid ga Reidun Furuodden til å benytte vegen over Morildeiendommen, ikke var en personlig rett begrenset til hennes levetid. Det følger av vegrettens opprinnelse - behovet for bnr. 59 til å ha forbindelse med offentlig veg etter at den opprinnelige vegen ble lagt ned i 1976/77 - og den bruken av vegen som fant sted etter dette, at vegretten for bnr. 59 påhviler Morildeiendommen som en reell servitutt.
Lagmannsretten finner å burde tilføye at den omstendighet at vegen på reguleringsplankartet er avtegnet som «felles avkjørsel» etter endringen i 1989, kan være et selvstendig grunnlag for vegretten, jf. Rt-1961-1326. Lagmannsretten har imidlertid ikke funnet grunn til å bygge sin avgjørelse på dette grunnlaget.
Byrettens dom blir å stadfeste.
Anken har vært forgjeves, og lagmannsretten finner at den ankende parten bør erstatte ankemotpartens omkostninger i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Advokat Moen har levert en omkostningsoppgave på kr 40.520. Av beløpet er kr 5.520 merverdiavgift; resten såvidt skjønnes salær. Det er ikke kommet innvendinger til oppgaven. Lagmannsretten fastsetter erstatningsbeløpet i samsvar med oppgaven.
Det er ikke grunnlag for å endre byrettens omkostningsavgjørelse.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Åge Rui kr 40.520 - førtitusenfemhundreogtyve - til Thorleif Hals ved advokat Torger Moen. Beløpet forfaller til betaling 2 - to - uker etter forkynnelsen av dommen.