LE-1991-2341
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1991-11-08 |
| Publisert: | LE-1991-02341 |
| Stikkord: | Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1991-02341 |
| Parter: | Den kjærende part: Arts & Crafts v/B. Løitgaard og F. Titulaer (Prosessfullmektig: Advokat Carl Arthur Christiansen). Kjæremotpart: Carla Hjertaas (Prosessfullmektig: Advokat Thormod Bjerkholt). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Eva Nygaard Ottesen, formann 2. Lagdommer Odd Jarl Pedersen 3. Lagdommer Torolv Groseth |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §172, §176, §181, Tvistemålsloven (1915), Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, §3-6 |
Det ble avsagt slik kjennelse:
I sak om erstatning i forbindelse med oppsigelse avsa Drammen byrett 11. januar 1991 dom med slik domsslutning:
1. Arts & Crafts v/Birgit Løitgaard og Franz Titulaer dømmes til å betale oppreisning til Carla Hjertaas med kr 25000.
2. Firma Arts & Crafts v/Løitgaard og Titulaer dømmes til å betale saksomkostninger til Carla Hjertaas med kr 31700.
3. Oppfyllelsesfristen etter punkt 1 og 2 er 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne dom.
Om saksomkostningsspørsmålet uttalte retten:
"Saksomkostninger er påstått tilkjent. Saksøkte har tapt saken fullstendig, og bør i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd erstatte motpartens saksomkostninger.
Saksøkers prosessfullmektig har lagt frem oppgave i samsvar med tvistemålsloven §176 annet ledd, hvoretter salær til prosessfullmektigen er oppgitt til kr 29000 og omkostninger til kr 2700. Retten godtar oppgaven og fastsetter omkostningene til kr 31700."
Saksomkostningsavgjørelsen ble av firma Arts & Craft påkjært til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten traffødt xx.xx.1991 kjennelse med slik slutning:
1. Byrettens dom oppheves så langt den er påkjært og saken hjemvises til byretten for ny behandling av saksomkostningsspørsmålet.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten dømmes Carla Hjertaas til å betale til Arts & Crafts v/Birgit Løitgaard og Franz Titulaer 3600 - tretusensekshundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Lagmannsretten uttalte om saksomkostningsspørsmålet:
"Lagmannsretten er ikke enig med byretten i at Arts & Crafts v/Birgit Løitgaard og Franz Titulaer har tapt saken fullstendig. Carla Hjertaas krevde både erstatning for økonomisk tap og oppreisning for ikke økonomisk skade.
Etter en bevisvurdering kom byretten til at Carla Hjertaas ikke hadde lidt noe økonomisk tap som kunne tilskrives ærekrenkelsene, og hun fikk derfor ikke medhold i denne del av sitt krav. På denne bestemmelse skulle byretten anses saken dels vunnet og dels tapt, jfr. tvistemålsloven §174.
Den 27. august 1991 traff Drammen byrett ny avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet. Kjennelsen har slik slutning:
"Firma Arts & Crafts v/Birgit Løitgaard og Franz Titulaer dømmes til å betale saksomkostninger til Carla Hjertaas med kr 31700 innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne dom."
Firma Arts & Crafts v/Birgit Løitgaard og Franz Titulaer har ved sin prosessfullmektig, advokat Carl Arthur Christiansen, i rett tid påkjært kjennelsen til lagmannsretten. Det hevdes at byrettens kjennelse er vilkårlig, urimelig og i strid med loven. Det anføres at lagmannsretten etter tvistemålsloven §181 annet ledd alene er bundet av byrettens bevisbedømmelse, slik den fremgår av Drammen byretts dom, og at alle sider av kjennelsen kan prøves.
Det anføres videre at etter tvistemålsloven §174 er hovedregelen at hver av partene skal bære sine egne omkostninger. Retten har adgang til å gjøre unntak fra hovedregelen. Et slikt unntak må dog begrunnes i overensstemmelse med tvistemålsloven prinsipper og fremtre som rimelig og forsvarlig alle forhold tatt i betraktning.
I dette tilfelle er saken vunnet alene på et mindre punkt, som etter lagmannsrettens vurdering også ligger utenfor den påstand som ble nedlagt. Kravet om erstatning for skade av ikke økonomisk art ble for øvrig reist og drøftet under hovedforhandlingen, til tross for at saksøkte allerede fra tilsvaret hadde anmodet om en presisering av det erstatningskrav som ble reist.
De krav som Carla Hjertaas fremmet i stevningen og fastholdt under hele saksforberedelsen, ble under hovedforhandlingen dels frafalt (krav om provisjon), og dels ble saksøkte frifunnet (krav om erstatning for økonomisk tap). Det kan på denne bakgrunn vanskelig legges Arts & Crafts til last at sak ble reist eller at denne ikke ble løst før hovedforhandling. Både grunnlaget for saken og omfanget av denne må derfor i det alt vesentlige tilskrives Carla Hjertaas.
Den kjærende part antar at en anvendelse av tvistemålsloven §174 annet ledd slik byretten legger til grunn, vil være vilkårlig og grovt urimelig. Byrettens avgjørelse antas også å stride mot den rettsoppfatning som ligger til grunn for lagmannsrettens kjennelse av 24. april 1991.
Kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Prinsipalt
Saksomkostningsavgjørelse oppheves så langt den er påkjært, og hver av partene bærer sine omkostninger.
2. Susidiært
Saksomkostningsavgjørelsen hjemvises til ny behandling i byretten.
I begge tilfeller:
Carla Hjertaas bærer omkostninger ved kjæremålet med kr 3000.
Carla Hjertaas har ved sin prosessfullmektig, advokat Thormod Bjerkholt, tatt til gjenmæle. Det anføres at Drammen byretts kjennelse av 27. august 1991 er korrekt. Det vises til at oppregningen i tvistemålsloven §174 annet ledd annet punktum ikke er uttømmende, jfr. loven ordlyd "særlig gjelder dette" og Rt-1986-907, Rt-1978-1136 og Tore Schei: Tvistemålsloven med kommentarer, side 358. I sistnevnte anføres det at rammen for hvilke hensyn det kan legges vekt på i medhold av tvistemålsloven §174 annet ledd er meget vid. Retten står således fritt til å foreta en bred rimelighetsvurdering basert på partenes forhold og hvorvidt saken har hatt prinsipielle sider som ikke har gitt seg utslag i domsbeløpet.
Saken gjelder en arbeidstakers krav mot en arbeidsgiver. Arbeidstakeren gikk til søksmål fordi hun var beskyldt for straffbare forhold og fordi arbeidsgiveren i betydelig grad hadde svertet henne ved å spre negative opplysninger i bransjen. Denne er relativt liten og nyheter sprer seg svært fort, særskilt de negative som nærværende. Arbeidsgiverens forhold har derfor hatt katastrofale følger for kjæremotparten som har forsøkt å etablere seg i bransjen på ny.
Når det gjelder sakens prinsipielle sider var det viktigste for Carla Hjertaas å få oppreisning for beskyldningene for straffbare handlinger, slik byretten korrekt har lagt til grunn. Hvor stort beløpet blir vil alltid være skjønnsmessig, og er ikke det sentrale ved påstand om oppreisning. At ikke større økonomisk tap ble bevist, fratar ikke saken dens prinsipielle karakter, idet det var prinsippet og ikke pengene som var det sentrale.
Det er den kjærende part med sine påstander om straffbare forhold og spredning av negative opplysninger i bransjen som har fremprovosert saken.
Lagmannsretten bemerker:
Kjæremål over en saksomkostningsavgjørelse kan bare erklæres på det grunnlag at avgjørelsen er avgjort i strid med loven, jfr. tvistemålsloven §181 annet ledd. Den skjønnsmessige adgang retten har til å fravike loven hovedregler, kan ikke overprøves av kjæremålsinstansen. I praksis har en imidlertid gått ut fra at avgjørelsen har vært i strid med loven hvis det skjønn som har vært utøvet ikke har vært forsvarlig. Om de rettslige vilkår for å anvende en unntaksregel er oppfylt, kan overprøves av kjæremålsinstansen. Ved avgjørelsen er lagmannsretten bundet av underinstansens bevisbedømmelse, jfr. tvistemålsloven §181 annet ledd 2. pkt.
Byretten har avgjort saksomkostningsspørsmålet i henhold til tvistemålsloven §174 slik lagmannsretten ga anvisning på i kjennelsen av 24. april 1991, idet saken må anses som dels vunnet og dels tapt. Hovedregelen er da at hver av partene skal bære sine omkostninger. Byretten har imidlertid anvendt §174 annet ledd og har pålagt den kjærende part å erstatte kjæremotparten saksomkostningene. Byretten har begrunnet sin avgjørelse slik:
"Av byrettens dom fremgår det at påstand med krav på manglende provisjon, etterprovisjon, ble frafalt.
Saksøker fikk imidlertid oppreisning med kr 25000 i henhold til skadeserstatningsloven §3-5. Påstand om erstatning etter §3-6 for ærekrenkelse med inntil kr 200000 førte ikke frem, fordi intet økonomisk tap var påvist.
Retten finner å burde legge avgjørende vekt på at saken i all hovedsak må antas å ha blitt foranlediget av arbeidsgivers beskyldninger om kriminell adferd. Det vises til vurderinger i byrettens dom, særlig nest siste side.
Retten tar følgelig saksøkers krav på saksomkostninger for byretten til følge."
Lagmannsretten viser til at tvistemålsloven §174 annet ledd åpner en vid adgang til å fravike loven hovedregel. De eksempler som nevnes i annet ledd hvor unntak er særlig begrunnet, er ikke uttømmende.
Lagmannsretten kan ikke se at byretten har avgjort omkostningsspørsmålet i strid med loven når den ved anvendelse av tvistemålsloven §174 annet ledd har lagt vekt på at saken i hovedsak må antas å ha blitt foranlediget av arbeidsgivers beskyldning om kriminell adferd. Lagmannsretten kan heller ikke se at det skjønn som er utøvet av byretten ikke har vært forsvarlig, og viser til at kjæremotparten i byrettens dom fikk medhold i at hun hadde krav på oppreisning. Det tilkjente beløp må da antas å ha vært av mindre betydning.
Byrettens saksomkostningsavgjørelse blir etter dette å stadfeste.
Kjæremålet har vært forgjeves og den kjærende part må dekke Carla Hjertaas' omkostninger for lagmannsretten. Disse settes til kr 3000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Drammen byretts kjennelse av 27. august 1991 stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes Arts & Crafts v/Birgit Løitgaard og Franz Titulaer å betale til Carla Hjertaas 3000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.
Eva Nygaard Ottesen Odd Jarl Pedersen Torolv Groseth
Bekreftes for førstelagmannen: V